Ultralyd – fare for ny prematur fødsel..

Jeg føler jeg svikter, jeg er ikke skapt for å lage barn, men jeg ber deg innstendig lille venn – Hold deg inne litt til, vær så snill.. 

Jeg gleder meg til alt er over, til den dagen jeg sitter hjemme i stuen med et nytt barn i armene. På den andre siden gleder jeg meg over hver ekstra dag jeg får gå gravid. Jeg er åpenbart svært mottagelig for å bli gravid, denne gangen satt lille spire allerede uken etter at spiralen var fjernet – det er veien til mål som er litt mer krunglete for kroppen min. 

Jeg er 29 uker og 3 dager inn i mitt andre svangerskap. I dag var vi til ny ultralydkontroll på sykehuset – på grunn av kompliksjoner med morkaken og blødninger har jeg hatt en tett oppfølging. De siste syv ukene har jeg vært blødningsfri, jeg har følt energien komme tilbake, og sykehusbesøkene har vært sjeldnere. I dag skulle jeg bare til en vekstkontroll av lille på grunn morkakens unormale oppførsel. Morkaken var helt fin den, for enda den har skapt mange nok problemer for meg, vokser den lille jenta akkurat som hun skal der inne. I dag kunne jordmor fastslå at morkaken er avskrevet som et problem. Helt fantastiske nyheter. 

Nå skulle behovet mitt for flere ultralyder være over

“skal ikke livmorhalsen min sjekkes i dag” spurte jeg, for livmorhalsen er en vaginal ultralydundersøkelse som bare legene gjør, i dag hadde vi jordmor. Det var notert i mine papirer at jeg ikke trengte videre kontroll av livmorhalsen, for den var både lang og lukket da den sist ble sjekket i uke 24. 

Men jeg vet at livmorhalsen min var like lang og lukket i uke 24 under mitt føste svangerskap, da jeg bar fram tvillinger. Det betydde ikke at den var like lang og lukket i uke 26, da livmorhalsen hadde begynt å åpne seg og jeg fikk en streng beskjed om å unngå all form for fysisk aktivitet, sex og annet som kunne fremprovosere en fødsel. Det gikk bra i 6 verdifulle uker til, men 32 uker inn i svangerskapet fødte jeg, enda jeg var innlagt på sykehuset før fødselen startet, enda jeg ble satt på riestoppende medisiener da riene begynte. 

Jordmor viste full forståelse da jeg la fram min forhistorie, hun mente det i alle fall var helt unødvendig at jeg skulle gå å være bekymret for livmorhalsen, så hun forsvant fra undersøkelsesrommet og kom tilbake med en gynekolog som kunne gjøre den lille ekstra sjekken. 

“Det er rart hvordan mødre og gravide ofte har en magefølelse som stemmer” sa hun etter undersøkelsen. 

Livmorhalsen svikter 

Livmorhalsen har begynt å svikte, akkurat på samme måte som den sviktet for fem år siden da to små skjønnheter lå og kjempet om plassen der inne. Så fra ett problem har jeg hoppet rett over i ett annet. De siste ukene har livmorhalsen blitt over 2 centimeter kortere, det betyr at jeg nå står i en ny fare for å få premature rier, og enda et barn født fortidlig. 

Jeg er takknemlig for at dette skjedde tre uker senere enn sist, og at det denne gangen bare befinner seg én og ikke to av alt der inne. Jeg håper det gir lille spire en litt bedre sjanse.. 

Jeg har visst en ny date med sofaen de kommende ukene..


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Tredje trimester

Til min kjære lille mageboer

Jeg begynner å forstå at du inni der, begynner å bli stor nå. Du kicksparker til ribbeina så jeg virkelig hopper til. Bak navelen min, der huden er tynnest, kan jeg, når du sparker, kjenne hele din lille fot som om det bare var en tynn tynn hinne i mellom deg og meg. Jeg skal innrømme at det er på kanten til ekkelt når du turner på ditt beste, men det er rart hvordan noe som er litt ekkelt på samme tid er så fantastisk vakkert. 

Jeg har ikke helt vendt meg til at du opptar så mye plass, jeg kan til tider helt glemme å spise, for magen er alltid så full. Når jeg spiser, så glemmer jeg at det ikke lengre er plass til all den maten jeg pleide å få inn. Så da ligger jeg etterpå i fosterstilling på sofaen, mens du lille ramp danser en helt urytmisk dans. 

Vi har lagt to tredjedeler av svangerskapet bak oss. Det har blitt mange tøffe uker til sammen, men også mange gode. Jeg klarer nesten ikke å vente med å få møt deg, for hvem er du egentlig, og hvordan ser du ut?  

Termindato: 27. juni 2018 ♥  

Svangerskapsstatus: Graviditetsuke 29 (28 + 3), 70,3 % av graviditeten er passert

Babyen: Jenta vår er ca 35 cm lang, og veier mellom 1,2 og 1,4 kg. 

Liv i magen: Hele tiden, og jeg nyter hvert spark og hver hikkerunde hun får

Kjønn på baby: Jente

Nattesøvnen: Drømmefylt – også så mange rare drømmer. Denne uken drømte jeg at min mann fant seg ei annen, og himmel og hav, jeg krevde at han måtte holde litt ekstra godt rundt meg morgen etter det. Klippen i mitt liv orker jeg ikke miste, men så er det vel også derfor man får slike dumme drømmer nå som en baby snart er i vente. 

Graviditetshumør: Jeg er på topp – jeg er på bånn! Jeg føler meg helt strålende om dagen, jeg har masse overskudd, og får gjort utrolig mye (i alle fall sammenlignet med de siste måndende). På samme tid kan jeg virkelig kollapse helt på sofaen – det er typisk om kveldene. Det er enten eller kan man vel si, men det er vel helt normalt det. 

Vektøkning: 11 kg 

Neste kontroll: Ultralydkontroll på sykehuset til fredagen! Nå er det 4 uker siden sist, så jeg kjenner jeg gleder meg til å se igjen veslejenta der inne. Undersøkelsen er en vekstsjekk av lille på grunn av unormal morkake, og livmorhalssjekk hos meg på grunn av tidlig åpning av livmorhals i første svangerskap. 


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

3 måneder igjen…

27. juni har jeg termindato, det er tre måneder igjen.. 

Kroppen begynner å kjenne godt på den ekstra belastningen det er å bære fram et barn. Ryggen har begynt å verke, og pusten har blitt tyngre, spesielt når jeg bøyer meg godt fram for å tre på meg sokkene om morgen, eller tre over strikken på barnas vinterstøvler. Det gulpes galle, og halsen er sår etter halsbrann – alt sammen ville vært ganske irriterende, hadde det ikke vært for at jeg er så uendelig takknemlig for å være her jeg er i dag – 3 måneders ventetid igjen før vi får møte vårt tredje barn. 

Så spennende, samtidig litt skummelt

At det alt har gått tre måneder siden de dramatiske blødningsukene begynte, er nesten ikke til å tro. Det var 7 forferdelig lange uker, der de fleste ble tilbrakt på sofaen med smerter og bekymring. I en måned nå har jeg vært blødningsfri, og de eneste plagene har vært av de normale graviditetsplagene – hvilket ikke er sammenlignbart med de to første månedene av dette året. 

Jeg har gjort mitt første kjøp til mini i magen, et bruktkjøp som jeg driver å pusser opp – så akkurat nå føler jeg at livet leker igjen 


Et mirakel vokser til

video:uke til 27

Termindato: 27. juni 2018 ♥  

Svangerskapsstatus: Graviditetsuke 28 (27 + 2), 67,5 % av graviditeten er passert

Babyen: Jenta vår er ca 34 cm lang, og veier i overkant av 1 kg. 

Liv i magen: Det er masse liv og røre nede i magen, og spesielt når jeg er sliten og har lyst til å legge meg ned for å slappe av litt. 

Kjønn på baby: Jente

Nattesøvnen: Drømmefylt 

Graviditetshumør: Takknemlig

Vektøkning: 11 kg 

Neste kontroll: Ny kontroll på sykehuset til uken, vekstsjekk av lille på grunn av unormal morkake, og livmorhalssjekk hos meg på grunn av tidlig åpning av livmorhals i første svangerskap. 


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Uke for uke – et liv blir til

– Svangerskapsuke 26 – 

Den lille spiren i min mage, vi har blitt som et team, hun og jeg – vi to. Det er som om jeg har glemt hvor bekymret jeg var, som om ukene med blødninger, sykehuskontroller og smerter aldri har vært tilstedet. Jeg har gått inn i den tredje uken uten blødninger, jeg tar inntak av jern og alle de vitaminer og mineraler som jeg mistet på min vei. Jeg hadde nesten glemt hvordan det var å være meg, for alt som var igjen var en ussel tanke om hvordan jeg skulle komme meg igjennom dagen. 

Gradvis, og så lydløst at jeg ikke la merke til det har jeg oppdaget at den jeg er har sneket seg tilbake på plass. Jeg fungerer igjen. Ikke bare er oppvaskmaskinen tatt, men selve kreativiteten har igjen tatt sin naturlige form i livet mitt. 

Mini og jeg har blitt som et team – Jeg gjør ting igjen, jeg går til posten med hunden, jeg syr, jeg rydder og lager mat. Jeg gjør disse helt dagligdagse tingene som for bare noen uker siden var helt umulig. Når det blir litt mye knyter magen min seg til en hard ball, de kraftige kynnerne får meg til å stoppe litt opp, roe ting ned. Kanskje setter jeg meg i noen minutter, og så kjenner jeg lille Mini der inne, som om hun og jeg spiller på lag – og hun forteller meg: alt er bare bra! ♥
 

Uke for uke – et liv blir til 

Termindato: 27. juni 2018 ♥  

Svangerskapsstatus: Graviditetsuke 26 (25 + 4), 63,3 % av graviditeten er passert

Formen: Jeg har kommet til et punkt der jeg kan nyte livet i magen, slippe alle de bekymringer jeg har båret på. Ja, nå føles livet som gravid akkurat slik det bør gjøre; like magisk som det er fantastisk. 

Babyen: Jenta vår er ca 31 cm lang, og veier mellom 800-900 gram. Hun øver seg på å puste igjennom å fylle lungene med fostervann. Øyevippene vokser fram, og snart er hun klar til å åpne øyene for aller første gang. Hun er ikke lenger bare et foster – lille der inne er en velproporsjonert minibaby. 

Liv i magen: Enda har hun god plass, og det nyter hun godt av, for at lille liker å turne er det liten tvil om. Begge storestøstrene hennes står ofte på utsiden med en hånd hver på magen, og hviner begeistret til av alle “high five” de får av minien der inne. 

Kjønn på baby: Jente

Nattesøvnen: Drømmefylt 

Graviditetshumør: Takknemlig

Vektøkning: 10 kg 

Neste kontroll: Fastlegen i uke 28 + Ny kontroll på sykehuset i uke 28, vekstsjekk av lille på grunn av unormal morkake, og livmorhalssjekk hos meg på grunn av tidlig åpning av livmorhals i første svangerskap. 


To svangerskap – så ulike. Første gang med to små i magen, andre gang med en. Ja, jeg føler meg enda som ei litta sylfide sammenlignet med følelsen av å gå tvillinggravid, og det enda jeg antagelig veier bortimot 10 kg mer i dag enn jeg gjorde som tvillinggravid for 5 år siden. 


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Det blir baby på oss

Wow! For en merkelig tanke som slo ned i meg; det blir baby på oss! 

Jeg har passert 24 + 0 uker av graviditeten, og først nå tørr jeg å la den setningen få skikkelig rotfestet.

Den tidligste uken liv kan reddes 

Dette er uken hvor sykehus i Norge tidligst kan få til å redde et prematurfødt barn. Enda er det så tidlig at konsekvensene av en prematur fødsel fremdeles kunne vært katastrofalt, men jeg har kommet til det stadiet der en igangsettelse av fødsel ikke lengre kalles en senabort, men en prematur fødsel. Dette er den første uken i svangerskapet der mitt barn hadde hatt en mulighet for å overleve en verden utenfor.

For 10 uker siden kjente jeg på tanken som fortalte meg at jeg aldri ville få det tredje barnet. Jeg var med så stor sikkerhet bestemt på at jeg ikke kom til å makte en graviditet til, der jeg lå på sofaen oppløst i tårer under det vi trodde var en spontanabort. Jeg håper så klart jeg hadde kommet meg over de tankene, og prøvd igjen, men så vondt det gjorde i sjelen var jeg så sikker på at det som skjedde var et tegn på at jeg burde være fornøyd med de to nydelige og friske jentene vi har fått. 

For en berg og dalbane dette svangerskapet har vært, og selv om jeg med hver fiber av kroppen har håpet på at dette kommer til å grå bra, så har jeg ikke med 100% sikkerthet turt å tro på den setningen over. Ikke før nå, ikke før i denne uken. Jeg har nådd mitt første delmål med babyen trygt i magen. 

Mitt neste mål er å komme meg igjennom svangerskapsuke 30 – For jeg bærer med meg en setning jeg fikk fra jordmor under mitt forrige svangerskap: “Hold de inne til uke 30, det er som en magisk grense for når det stort sett går bra“. Jeg vet bedre enn de fleste at det å “holde barna inne i magen” er en umulig oppgave om kroppen bestemmer seg for det motsatte, men å ha en mål føles trygt. Livmorhalsen min begynte å åpne seg i svangskerskapsuke 26 med tvillingene, men de ble inne i 6 veldig verdifulle uker til. 

Hver uke teller, ett mål er nådd, og det blir et tredje barn på oss ♥ ♥ ♥

Termindato: 27. juni 2018 ♥  

Svangerskapsstatus: Graviditetsuke 25 (24 + 4), 60,8 % av graviditeten er passert

Formen: Jeg er fremdeles mye sliten. Denne uken fikk jeg en telefon fra legen etter resultater fra blodprøver. Blant annet hadde jernlageret mitt har stupt de siste ukene. Naturlig nok ettersom jeg har blødd i 7 uker, i tillegg var jeg lav på en rekke andre ting, så nå er jeg i gang med tilskudd av det meste og håper at det kan få kroppen tilbake på rett kurs. Jeg har i tillegg hatt dødsfall i familien, så det er nok grunnen til at jeg ikke helt har forstått forskjellen på kroppens måte å takle sorg, og kroppens måte å si at fra at den trenger påfyll av jern, vitaminer og mineraler for å holde det gående. 

Babyen: Jenta vår er ca 30 cm lang, og veier rundt 700 gram. 

Liv i magen: Den største tryggheten jeg har hatt med meg igjennom dette litt trøblete svangerskapet er nettopp livet i magen. Helt i fra uken 17 har jeg kjent tydelige bevegelser som har blitt sterkere for hver dag. Jenta vår er aktiv til alle døgnets tider, men etter at jeg har spist et måltid er det som hun tar en seiersdans der inne. 

Kjønn på baby: Jente

Nattesøvnen: Drømmefylt 

Graviditetshumør: Takknemlig

Vektøkning: 10 kg 

Neste kontroll: Fastlegen i uke 28 + Ny kontroll på sykehuset i uke 28, vekstsjekk av lille på grunn av unormal morkake, og livmorhalssjekk hos meg på grunn av tidlig åpning av livmorhals i første svangerskap. 


– Speiltvillingene på Facebook – 

Jeg tror babymagen krymper

– Svangerskapsuke 23 – 

Det har gått en uke siden jeg publiserte sist svangerskapsinnlegg, og siden da har jeg klart å puplisere et enslig innlegg – bare ett – enda dette er min fulltidsjobb, enda dette er mitt levebrød! Livet er ikke mulig å styre, og noen ganger kommer det situasjoner som overskygger alt annet. Denne uken har vært både tung og trist (familiært). 

Jeg har hatt alt annet enn et enkelt svangerskap, men denne uken har svangerskapet vært et av lyspunktene og den største gleden jeg bærer. Så sent som sist uke fikk jeg en ny blødning, og selv om jeg føler meg godt passet på og i de beste hender på sykehuset, følger det uansett med en del bekymringer sammen med blødningene. Størst er frykten for at blødningene skal sette i gang fødsel, det er enda for tidlig til at lille skal kunne overleve det. Min historie med svak livmorhals, begynnende åpning av livmorhalsen i uke 26, og prematur fødsel i mitt forrige svangerskap gjør at jeg sitter med noen negative opplevelsler fra før av.  I tillegg til den nagende bekymringen som alltid er til stedet, fører blødningene med seg smerter og ømhet i magen. 

Denne uken der i mot, er en jeg holder fast ved fordi jeg har en veldig god uke svangerskapsmessig. Blødningene stanset igjen etter helgen, og når blødningene stopper forsvinner ømheten og de vonde kynnerne slipper taket. Jeg får en følelse av at hele magen forsvinner fordi det ikke lengre kjennes ut som jeg har en ball i magen som lager ubehag. 

Det som rarere er, er jo nettopp det at magen ikke bare føles mye mindre, den ser mindre ut og. Det får meg til å lure på om blødningene skaper en slags hevelse, eller om jeg kanskje blir mer oppblåst mens jeg blør fordi jeg igjen beveger meg mindre på grunn av ømheten som øker ved bevegelse. 

Termindato: 27. juni 2018 

Svangerskapsstatus: Graviditetsuke 23 (22 + 5), 56,2 % av graviditeten er passert

Babyen: Nå er lille ca 27 cm lang og var vekten til en smørpakke (ca 500 gram). Hørselen forbedres i disse tider silk at babyen kan begynne å skilne ulike lyder  som magelyder og forskjellige stemmer. 

Liv i magen: Lille er behagelig aktiv, og sparkene kjennes godt på innsiden og utsiden. 

Kjønn på baby: Jente 

Nattesøvnen: Oioi, det drømmes altså så mye om natten at jeg føler meg sliten når jeg våkner om morgen. Noen drømmer er helt merkelige, andre er skrekkfulle mareritt, så jeg trøster meg ofte med at: det var bare en dørm! Når jeg våken. 

Graviditetshumør: Som gravid føler jeg meg veldig bra

Vektøkning: 9 kg 

Neste kontroll:  1. mars – 24 ukerskontrollen hos fastlegen. 5. mars – sykehuset med ultralydkontroll av livmorhals, blodansamling og babyen. 

Uke for uke 

 Sammenlingning av svangerskapene

Nå begynner den virkelige forskjellen mellom mine to svangerskap å bli godt synlig. Sist jeg gikk gravid lå det to babyer i magen, to morkaker og to fostersekker. Ikke rart magen vokste raskt den gangen. 


– Speiltvillingene på Facebook – 

Ny blødning – ny ultralyd

Svangerskapsuke 22  

Keep smiling – one day life will be tired of upsetting you 

Jeg hadde gledet meg til denne dagen, torsdag den 15. februar. Tid for ny kontroll på sykehuset grunnet komplikasjoner knyttet til svangerskapet igjennom forliggende morkake og blødningen. Det har i dag gått tre uker siden sist kontroll, før det var kontrollene ukentlige etter den kraftige blødning nyttårshelgen (les innlegget fra nyttårshelgen her).
Den kraftige blødningen jeg hadde i nyttårshelgen endte i lykketårer, jeg fikk beholde babyen i magen enda så mørkt det så ut en periode. I livmoren samlet det seg en blodansamling, og de neste 5 ukene fortsatte jeg å blø – ikke slik jeg hadde gjort under nyttårshelgen, med kroppen jobbet med å kvitte seg med hematomet (blodansamlingen) i livmoren, så ut kom rester av mørkt blod. For 10 dager siden opphørte blødningene, og de vonde kynnerne avtok. Jeg var blødningsfri og smertefri for første gang på 5 og en halv uke – det var helt nydelig. 

Jeg begynte å glede meg, kroppen min fortalte meg at vi var på rett sti, at det som var et problemet var rettet opp i. Jeg var sikker på at ny kontroll og ultralyd ville vise meg gladnyhetene jeg hadde kjent på kroppen. 

Så kom gårsdagen og jeg hadde så vondt i magen at jeg måtte få mannen til å komme fra jobb for å levere barna i barnehagen, videre ut over dagen ble jeg liggende på sofaen. Mageknip, tenkte jeg, selv om knipene satt under navelhøyde. Det er jo tross alt mye mageproblemer som går i disse omgangsyke-tider. 
Kvelden kom og det samme gjorde blodet – 9 dager uten blod fikk jeg, og så var det som å få et slag i ansiktet igjen. 

I natt har jeg hatt en ny blødning med frisk blod. Smertene er tilbake og så klart skuffelse og bekymringer knyttet til den nye blødningen som både tok knekken på planen for bursdagsfeiringen til min mann i helgen, og antagelig også en utenlandstur som vi skulle på i mars. 

Men jeg smiler, jeg smiler fordi alternativet er dårligere. Jeg smiler stort fordi slik jeg trodde jeg kjente min kropp, så hadde jeg rett: morkaken har flyttet seg vekk fra livmorhalsen. Jeg smiler stort fordi jeg i dag fikk se at mitt barn har det helt topp i magen, til tross for blødningene og det nye hematomet der inne. Hun legger på seg og følger sine kurver i vekst. Jeg fikk se sparkene på innsiden, som jeg kjenner på utsiden, ja til og med hikke fikk hun der hun ble studert inni magen min i dag. 

Termindato: 27. juni 2018 ♥  

Svangerskapsstatus: Graviditetsuke 22 (21 + 4), 53,4 % av graviditeten er passert

Babyen: Nå er lille ca 26 cm lang. Hun har begynt å få søvnrytmer, og den delen av hjernen som produserer hjerneceller er i kraftig utvikling i denne perioden. 

Liv i magen: Lille er glad i å turne og sparke, noen ganger kan jeg svette til i det jeg tror hun er i ferd med å komme ut igjennom mageskinnet. Under ultralyd i dag var det morsomt å se at hun lå med de små tottene sine akkurat der jeg hadde kjent så kraftige spark. 

Kjønn på baby: Fremdeles ei jente, så da kan vi vel med sikkerhet si at det er det

Ukens must have: kommer ikke på noe annet enn tøfler 😛 

Ukens cravings: matgleden er endelig tilbake, så nå er alt bare helt syykt digg! 

Nattesøvnen: Den siste uken har jeg sovet to netter helt uten oppvåkning !! Haha. Det føles som et år siden sist, men egentlig er det bare siden før jeg ble gravid

Graviditetshumør: Smilende 

Vektøkning: 9 kg 

Neste kontroll: Har ikke fått dato enda, jeg har lavterskel for å komme inn til nye kontroller, men om blødningene roer seg blir det ikke ny kontroll før i svangerskapsuke 28-30. Nå er jeg utenfor “fare” når det kommer til fødsel med forliggende morkake, men jeg har ekstra oppfølging allikevel siden jeg har økt risiko for prematur fødsel da tvillingene kom i uke 32 og livmorkalsen min begynte å åpne seg i uke 26.
 

Uke for uke 

Sammenligning mellom svangerskapene: 
tvillinger 2013 / enling 2018


– Følg meg på facebook her –

Svangerskapsuke 21 – HALVEIS!

Hallo?    Hallo??       Er du der???     

Lille venn, det er deg jeg snakker til. Når jeg kikker på meg selv i speilet, så skjønner jeg at under klærne, og bak huden min, så gjemmer du deg. Jeg vet det, for jeg ser hvordan magen min kurver seg over deg. Det kan føles litt uvirkelig til tider, men jeg har sett deg, med et apparat de kaller ultralyd. Det viser bilder av hvordan det ser ut bak huden min, ja til og med bak huden din. Derfor vet jeg du er der, for jeg har sett deg – hele 7 ganger for å være presis. Det er ikke bare det at jeg vet du er der, jeg har følt ditt levende vesen inni meg. Hvordan den lille kroppen din turner inni min. 

Den siste tiden har jeg allikevel følt på en ekkel følelse av at du har forsvunnet fra meg. Jeg kan gripe meg til magen i det jeg våkner om morgen for å sjekke at det fremdeles befinner seg en kule under navelen min. Andre ganger stikker det i brystet mitt, akkurat slik det gjør når jeg glemmer noe som er skikkelig viktig – som om jeg har glemt at jeg er gravid, og at du ligger der inne. Det er stunder jeg må legge meg ned på sofaen for å kjenne etter om du fremdeles lever. 

Jeg er takknemlig for at du hver dag minner meg på at du fremdeles er der inne. For vet du, alt er helt normalt nå. Og det er det som er uvant for meg.

For 6 uker siden, begynte jeg å blø. Det var så masse blod, vi trodde vi hadde mistet deg. Det var ikke noe galt med deg, men med morkaken som knytter oss sammen. De neste 4 ukene tilbrakte jeg på sofaen. Jeg kunne føle på hele kroppen at jeg bar på deg, for jeg hadde konstante smerter og kramper i magehulen der du bor. Det var ikke uutholdelige smerter, men smerter som minnet meg på graviditeten hver time, hvert minutt, hele dagen og hele natten. 

En annen ting, som er helt vanlig når man er gravid, er at man er mye kvalm, og kan kastet opp. Med deg i magen, så kastet jeg opp fra uke 8 til uke 15, så gikk det heldigvis litt over, men jeg fortsatte å være så kvalm at jeg brakk meg flere ganger om dagen etter det. 

For 4 dager siden var det som om alt stoppet helt opp. Jeg stanset å blø, smertene uteble, krampene avtok og kvalmen forsvant. Alle de tegnene på at nettopp du gror inni meg, som jeg kjente så fysisk på kroppen ble borte som dug for solen. Ikke rart jeg tar meg i å lure på om du fremdeles er med meg.

Så gir du meg et skikkelig puff i magen, og jeg puster lettet ut. For du er med meg, det er bare jeg som hadde glemt hvordan det var å bære deg uten smerter, kvalme og blødninger. 


Termindato: 27. juni 2018 ♥  

Svangerskapsstatus: Graviditetsuke 21 (20 + 4), 50,9 % av graviditeten er passert

Formen: Som dere kan lese i min tekst over, så føler jeg meg helt merkelig bra. Det er tydelig at kroppen tilpasser seg ubehag, og etter flere uker med kvalme, ubehagelige kramper i magen og blødninger, så føles alt helt rart når alle symptomene denne uken plutselig opphørte. Jeg er kjempe takknemlig for at jeg nå kan føle meg normal igjen, samtidig som jeg åpenbart trenger litt tid på venne meg til at jeg ikke har ubehag. 

Babyen: Nå er lille ca 24 cm lang. Livmoren rekker opp til navelen nå, og derfor kjenner jeg spark fra den lille over hele den nedre delen av magen. Hun har enda mye plass og boltre seg i. Nå begynner babyen å få søvnfaser, og allerede nå er livmoren ferdig utviklet hos oss som bærer jenter. 

Liv i magen: Hver dag kjenner jeg tydelige bevegelser i magen, sparkene kjenner jeg mest om kveldene når jeg flater ut på sofaen. Selv om jeg kjenner mye spark, er det allikevel en ny tilværelse å bære én i magen. Det er langt roligere enn hva jeg opplevde med to, for så klart er det dobbelt av alt med to barn i magen, men jeg tror også at hvis en beveget seg litt så førte det lettere til at den andre begynte å bevege seg litt også – som om de to knuffet litt mer om plassen, enn det lillesøster trenger å gjøre. 

Kjønn på baby: Jente

Ukens must have: Oi, jeg tror egentlig ikke det er noe spesielt denne uken. 

Ukens cravings: Sunn mat frister mer og mer, og jeg elsker nå å lage middager igjen, gjerne med en frisk salat til. 

Nattesøvnen: Oppe en gang om natten for å tisse, men uten om det sover jeg så godt at jeg våkner med skrekk og tror jeg ikke er gravid mer. Haha. I natt drømte jeg at jeg fødte, i bilen!

Graviditetshumør: Strålende! 

Vektøkning: 8 kg i uke 17 – ikke veid med siden da 🙂 

Neste kontroll: Om en uke – ny sjekk hos gynekolog på grunn av den forliggende morkaken og blødningene. Jeg kjenner jeg er veldig spent på den neste kontrollen ettersom jeg nå har sluttet og blø og ubehaget er borte. Forhåpentligvis har kroppen min klart å kvitte seg med blodansamlingen jeg hadde i livmoren. 

Tvillinggravid 2013 / Gravid med en 2018


– Følg meg gjerne på min facebookside – 

Svangerskapsuke 20

Termindato: 27. juni 2018 ♥  

Svangerskapsstatus: Graviditetsuke 20 (19 + 3), 48,1 % av graviditeten er passert

Siden sist: Nå har det faktisk alt gått to uker siden sist ukesoppdatering. Sist uke uteble svangerskapsoppdateringen. Jeg var hjemme alene halve uken, og var på sykehuset to av dagene, så jeg vet ikke, tiden med overskudd ble spist i begge ender. 
Siden det alt er to uker siden sist oppdatering, så er det jo faktisk ganske mye som har skjedd – i alle fall føler jeg det.

Blødningene ser ikke ut til å stanse med det første, men nå er det 5 uker siden det hele startet, og tilstanden har stabilisert seg. Jeg har en blodansamling i livmoren, og det er den som kroppen jobber med å bli kvitt. Nå er det i motsetning til hva det har vært tidligere ikke vondt i hele magen lengre. Det er rett og slett en befrielse! Jeg klarer å være litt mer aktiv om dagen, og jeg sover bedre om natten – rart hva det gjør med livsgleden du 😉

Formen: Nå er jeg super happy om dagen, jeg har fått igjen en del overskudd og føler at jeg kan kjenne igjen den jeg selv er. Jeg overdriver ingen aktivitet enda, for på dager jeg er litt aktiv på formiddagen, så er jeg veldig sliten om kvelden, og kynnerne kommer i hyppigere tak. Jeg er fremdeles litt kvalm, men det er bare bagateller sammenlignet med hva jeg har vært, og hva andre opplever å være. Nå holder det at jeg får i meg mat så fort jeg får en brekkning, og så klarer jeg å holde kvalmen i sjakk med det. 

Babyen: Nå er lille ca 22 cm lang, og utviklingen av sanseorganene er i full gang. Kroppen er nå dekt at lagunohår, og et begynnende hvitt fettlag som hjelper barnet å holde rett kroppstemperatur. 

Liv i magen: Det er utrolig å kjenne hvordan de små sparkene blir litt kraftigere for hver eneste dag. Det er ikke lenge siden jeg bare kunne kjenne sparkene som små kilinger, mens nå kjennes sparkene på utsiden av magen og det er mulig å se magen bevege seg. Jeg må jo si at det å ha en i magen er ganske rolig, sammenlignet med å ha to, men det skjønner nok de fleste. 

Kjønn på baby: Ei litta tulle 

Ukens must have: Yoghurt! Jeg starter hver eneste dag med yoghurt så fort det er mulig om morgen. Den setter en stopper for morgenkvalmen, før jeg rekker å få i meg frokost.  

Ukens cravings: Noe søtt – godteri, bakst osv.  

Nattesøvnen: Er god, jeg er oppe 1 – 2 ganger om natten for å gå på do. Jeg drømmer helt vanvittig mye om dagen, ikke om babyen og hvordan det nye livet blir, men om alt mulig rart og merkelig. 

Graviditetshumøret: Veldig bra!  

Vektøking: 8 kg i uke 17 – ikke veid med siden da 🙂 

Neste kontroll: Om to uker – ny sjekk hos gynekolog på grunn av den forliggende morkaken og blødningene. 

Uke for uke  – magen vokser jevnt og trutt, men det er forskjell på hvor stor den er hver dag. Det er mye som jobbes med i en kropp som bærer fram barn. 

En liten sammenligning på den samme tiden i mitt første svangerskap. Magen vokser ikke like raskt nå som det bare er ei frøken inni her, og ikke to.


– Speiltvillingene på Facebook – 

80 % gjetter gutt

Ultrasound medical device for diagnostics

En gravid venninne og jeg ble sittende å sjekke ut en lang liste med kjærringråd, som skulle fortelle hvilket kjønn som befant seg i magene våre. Listen var lang, og vi lo godt av de mange spørsmålene. Blant annet holdt vi en nål i en tråd over magene og kikken på nålens bevegelse, vi sjekket månens posisjon da unnfangelsen fant sted, og sjekket den kinesiske kalender. 

Av de veldig mange spørsmålene, viste det seg at over 90 % av spørsmålene ga meg et soleklart svar på hvilket kjønn som lå i magen. Vi lo så godt, for kjærringrådene så ut til å stemme perfekt i mitt tilfelle. 

Kjærringrådene, viste den nyøaktige motsetningene av hva de fleste har gjettet på av kjønn. For selv om så mange som 80 % har tippet gutt denne gangene, har jeg bare en ting å si:


Foto: Rebecca Woolf


– Speiltvillingene på Facebook –