Kaninhus in progress

Nå begynner det å bli riktig så koselig i kaninparadiset. Gresset kommer sakte, men sikkert, og jeg har kommet et godt stykke på vei med det lille huset. 
Skallet til huset sto der fra før, men jeg har blitt overrasket over hvor mye arbeid det har vært for det. Huset har vært mitt prosjekt som jeg har jobbet med når BT har vært på jobb, så selv om en snekker har ett og annet å pirke på, må jeg si at mestringsfølelsen er stor når jeg ser det koselige lille huset på tunet. 

Den ene veggen med dør måtte jeg lage på nytt, jeg har også snekret dør og nye vindulemmer, pluss at jeg måtte lage nye vindskier. I tillegg har jeg lagt tynnere planker over alle sprekker rundt huset. Så har jeg isolert gulv, vegger og tak, før jeg har kledd hele innsiden med planker og malt det hele. 

INNE


Innredning er noe av det jeg synes er mest gøy, og siden vi bor på en gård med en låve med mange rare skatter, tok jeg meg en tur med trillebåra og fant flere morsomme ting til å innrede med. Da BT kom hjem fra jobb en dag og jeg hadde båret steiner og annet rart inn i kaninhuset, sa han – jøss, jeg hadde ikke sett for meg at du skulle innrede det slik. 
Det hadde ikke jeg heller, men det er det som er gøy med å lete etter gamle skatter, da kommer ideene av seg selv, og resultatet ble deretter. 

Jeg fant en gammel hoggestubbe til ved, som ikke er i bruk mer, og de samme rørene som vi har satt blomster i ute i kaninheiningen tok jeg opp igjen inne som platåstøtter. Varmelamper har vi mange av, og det passer perfekt i kaninhuset på vinterstid slik at kaninene har et krypinn de kan varme seg i. 

Jeg har snekret et lite hus over hoggestubben, og laget en trapp av brostein og planker som vi også hadde liggende. 

Jeg har fremdeles en del igjen inne, som do og matstasjon, men det begynner å ligne et skikkelig hjem som jeg trur Miffi og Kløver kommer til å kose seg i. 

Ute har vi fremdeles en del igjen, så enn så lenge får de to kaninene våre være innekaniner og bli enda bedre kjent med oss. 


Nå skal BT og jeg på telttur, mens jentene skal til morfar, så da blir jeg litt borte fra bloggen, men følg med på snap om du ønsker det: Stinetuss. 

– Speiltvillingene på Facebook – 

Kaninhopp i gresset

Jentene er hjemme fra barnehagen i dag, noe som ikke var helt planlagt etter gårsdagens svettetåkter, og med samme værmelding for denne dagen. Men Otilie hadde et fall på tirsdagen og har klaget veldig over smerter, hylt faktisk om vi har løftet henne. Siden smertene ikke var noe bedre i dag tidlig, ringte jeg legekontoret for en sjekk. Etter det bar det inn til sykehuset for røntgen av kragebeinet, men heldigvis fantes det ikke brudd. 

Heldigvis har hormonene holdt seg under kontroll i dag, og jentene har hatt den beste tålmodigheten på venteværelser og undersøkelser. Nå nyter store og små, tobeinte og firbeinte sommeren på sitt beste underdørs, og aller helst i skyggen! 

Nå skal det bli utrolig godt å få ferdig uteplassen til kaninene, de er helt klart i sitt rette element når de er utendørs. Jeg vet ikke hvor mange runder de har løpt som to streker, eller hvor mange krumhopp de har tatt. Selv om det virker som de koser seg inne, og går fritt rundt der også, så er det tydelig at livet utendørs er enda bedre. Underlaget er ikke glatt og det er masse spennende å snuse og spise på.  

Så trygge kaninene har blitt på oss, er det ikke noe problem å la de hoppe fritt rundt under oppsyn. For litt løvetann rett fra hånda smaker uansett aller best!

 – Kan jeg prøve å være kanin også? –


– Speiltvillingene på Facebook – 

Kanin møter hund

Kaninungene har nå vært hos oss i 6 dager, de har blitt godt husvandte og hopper rett til oss når vi roper på de. De er begge fortrolige med jentenes håndtering, fordi jentene har vært rolige og forsiktige med de hele veien. 
Kaninungene har bodd inne siden vi fikk de, årsaken til det var at jeg ikke helt klarte å vente med å kjøpe kaniner når jeg kom over de to kaninene jeg anså som perfekte for vårt hjem. Siden uteplassen deres ikke er klar, er det å være inne det eneste alternativet for øyeblikket. 

Å ha kaninene inne slik som nå er ikke noe jeg så for meg, men jeg har skjønt hvor mange fordeler det er ved å ha de inne en stund. Kaninene er tilgjengelig for kos dagen lang, de blir vandt med at vi går rundt, plutselig høye lyder og barnehender som vil klappe. Det å ha de inne de første ukene trur jeg er spesielt positivt for båndingen mellom oss mennesker og kaninene, men også mellom kaninene og de tre andre firbeinte som bor i dette huset – nemlig Rottweileren vår Tyra og de to kattene. 

At kattene og hunden blir kjent med kaninungene er vel så viktig som at vi blir det. Kattene fanger rotter som er på størrelse med kaninene, så derfor er det veldig viktig at de ikke setter inn jegerinstinket når de ser de to små. Hunden vår har aldri hatt et jegerinstinkt, men hun er fremdeles like leken som en valp, og kan fort tro at alt som beveger seg rask er en leke hun skal stoppe meg labben. Med sine 35 kg kan en lekende lapp gjøre stor fare for de skjøre kaninskjelettene. 

Derfor er møte med de nyeste familiemedlemmene våre under svært kontrollerte rammer, og tilvenningen går gradvis. Tyra har fått kjenne på de nye luktene kaninene har bragt inn i huset, så har hun fått studere de to små hoppende i stua igjennom vinduet ute. Senere har hun fått snuse på buret kaninene er i når de ikke kan hoppe fritt rundt, og hilse på de to som er like nysgjerrige igjennom kaninburets gitter. Etter 4 dager med en gradvis tilvenning av de to små har Tyra fått lov til å være i samme rom som de løse kaninene, mot at hun måtte være på plassen sin (i sin egen seng) og studere de to små hoppe rundt. I går på den femte dagen fikk Tyra møte de to kaninungene nese til nese uten noen sperringer i mellom seg og dem.
Vi har en hund som er svært lydhør på komandoer, så jeg ba henne forsiktig komme fra sengen sin og legge seg paddeflat på gulvet i stuen. Vi har hatt et teppe liggende hvor vi har satt oss for kaninkos, og kaninene har blitt godt kjent med at dette teppet betyr kos og kanskje litt grønt. Så da Tyra og jeg la/satte oss på teppet kom de to nysgjerrige kaninungene til oss.  

Tyra fikk stadig beskjed om å ligge helt rolig, og selv om det er vanskelig i en slik spennende stund er hun god på komandoer og lå så stille hun fikk til, selv om halen logret ivrig, nesen pustet langt hurtigere enn normalt og øynene fulgte med på bevegelsene. 

Et vellykket første møte med de to små som gladelig hopper rundt som to viltre og lykkelige barn de er. Det blir litt ekstra vask på meg med kaniner inne, men allerede nå er det flere dobesøk i kanindoen, og ferre uhell på utsiden. 


– Speiltvillingene på Facebook – 

Kaninhus DIY

Mitt store utendørs prosjekt om dagen er kaninhjemmet, og jeg har ansvaret for kaninhuset. Ikke for at BT ikke kan hjelpe til, eller at jeg har bestemt at jeg skal gjøre det alene, men fordi han har ekstremt lange arbeidsdager nå. Han er ofte bare hjemme til middag og de to timene han får til rådighet sammen med jentene før de skal sove for kvelden, før han på ny må ta noen timer til på kontoret. Dette er noe jeg er godt vandt med, så jeg har ikke noe i mot å sage, spikre og skru på egenhånd. Bare jeg har med boka mi på øret, så koser jeg meg glugg! 

Restaureringen av det røde huset har tatt mer tid enn jeg på forhånd så for meg, men når det må isolerer og delvis lages på nytt, så tar det tid. 
Jeg gleder meg så klart aller mest til å innrede huset innenfor, og snekre platåer og soveplasser. Nå kan jeg endelig si at jeg nærmer meg, bare jeg får på litt maling, og får isolert og planket takets innside av huset. 

Her følger litt bilder av prosessen. 

Gresset har begynt å spire i disse dager også, så det lover godt for kaninpusene våre som nå bor for det meste i hele stuen. 

Velkommen hjem Miffi & Kløver

Gleden i ansiktet til jentene de vi hentet de to kaninungene kunne ikke vært bedre. Vi hadde en helt fantastisk tur, hvor vi snakket i lange tider om kaninhold og hvordan man må være sammen med kaniner. 

Nå har kaninene allerede rukket å være hos oss i 5 timer, og jentene er 100 % forelsket i sine nye kjæledyr. De skulle gjerne koset med de non stop siden vi kom hjem, men etter litt forklaring forsto de også at de små trengte hvile og ro etter en lang reise og ett nytt sted. 

Jeg hadde snakket lenge med selgeren før jeg bestemte meg for å gå for disse to nydelige kaninene. Hun fortalte om hvordan hun tilvendte kaninungene med mennesker rett etter fødsel, og at resultatet av det ga utrolig tamme og rolige kaninunger. Noe som for meg var svært viktig med tanke på at dette er kaniner som skal være til glede for barna og omvendt. 

Oppdretter har gjort en fantastisk jobb, de to kaninungene hoppet frivillig inn i jentenes fang og lot seg kose med. Så uredde og trygge. Helt fantastisk å se. 


Dette er Miffi, det er ei lita renraset Løvehode jente.

– L  Y  K  K  E  R  U  S – 


Her ligger lille Kløver å koser seg på fanget. Han er en 50/50 blanding av Hermelin og Løvehode 


– Når kaninungen sovner i armene på sin helt nye eier på tre år <3


 

Nå får vi foreldrene ut å fortsette prosjektet: kaninparadis 🙂 


– Speiltvillingene på Facebook – 

Kaninverden!

Lite visste jeg at det fantes en egen kaninverden der ute, med en samling kaningengasjerte kvinner og menn som virkelig ånder for de rufsete kjæledyrene sine. 

Men hva skal jeg si, jeg viste ikke det fantes et eget fb-forum for tvillingmødre før jeg selv ble tvillingmamma heller, og med over 3000 tvillingmødre i gruppen har jeg mang en gang kunne senke skuldrene av råd og tips der inne. For en god utnyttelse av internettverden.

Da jeg studerte naturmedisin på dyr, var vi også innom kaniner som et emne, og jeg husker jeg ble sittende igjen med den vonde følelsen av alle kaniner som bor i et lite firkantet bur. Det var jo slik jeg selv oppholdt kaninene mine da jeg var barn, selv om de fikk ut å lufte seg i hagen, var det på langt nær hver dag de fikk det. Allikevel trudde jeg at jeg var den beste kanineieren, som hver dag var ute og plukket friske planter og grener til dem, og passet på at buret var rent og pent. Jeg viste jo ikke bedre, jeg viste ikke at en kanin ikke er skapt for å sitte innesperret i et bur, jeg viste ikke at slike kaniner ofte lider av beinskjørhet og smerter. 

Gleden over å kunne gjør det bedre med ny kunnskap føles utrolig godt. Og ja, jeg er nå blitt en kaninengasjert kvinne ! Neste på kanten til å bli tullete. Det får så være, skal jeg ha dyr, skal jeg også gjøre mitt for å gi dyrene de beste forutsetningene.

Si hei til våre to nye familiemedlemmer, som snart skal flytte inn på Haugan Gård! 


 

– Speiltvillingene på Facebook – 

 

Alle fire hjelper til

Bustete på sveisen og møkkete fra topp til tå.! Det er slik det bare blir når to treåringer leker at de selv er kaniner i det fremtidige kaninparadiset. 

I dag har vi alle fire være ute fra tidlig morgen til den sene middagen. BT er den som må stå for hovedjobben i disse dager, da gravemaskin og traktor står for mesteparten av jobben, like greit siden jeg har en hånd som kun fungerer delvis til enkle oppgaver. Men litt får også vi jentene gjort, som å rake ut til den nye plenen, og klappe og forme til tunneler.

Plassen som nå skal bli vårt lille kaninparadis har de fem årene jeg har bodd her vært en oppbevaringsplass for skrot. Tidligere historie er at murplattingen en gang tilhørte et stort hønsehus som raste sammen. Det at det er mur i bunn gjør plassen svært tilrettelagt for å lage et kaninparadis. De får nemlig ingen mulighet til å grave seg ut, til tross for at de nå har 30 cm med jord de kan grave og kose seg i. 

Etter at BT fikk lagt ut over jord kunne jeg finne litt gammelt “skrap” til å dekorere uteplassen. BT skaffet et rør som vi kunne lage tunneler av, og jeg valgte ut plasseringer og noen gamle steinrør til dekorasjon. 

Så kjapt fingeren min blir bra igjen skal dette lille huset få en herlig makeover, og trylles om til en villa for kaninene vi må få oss. 
Enn så lenge er det bare å vente på at gresset vi har sådd skal begynne å gro 😀 

 


– Speiltvillingene på Facebook –