Flytte bort fra den sentrale kjernen

Som barn sprang jeg rett ut i gata og tegnet hjerter og paradis på asfalten, ofte kom naboen ut, og da kunne vi hoppe sammen.
Jeg trengte aldri å ringe en venn for å høre om han eller hun var hjemme om jeg ville leke med noen, jeg kunne bare rusle av sted, var ikke vennen min hjemme, gikk jeg bare til neste hus. Halve klassen bodde jo i dette trygge og barnevennlige byggefeltet. Vi kunne gå til skolen, gå til fritidsaktiviteter, gå til butikken og gå til hverandre.
Det var langt unna en storby, bare et middels stort byggefelt, men for oss var det hele verden. Vi trengte verken mer eller mindre, det var helt perfekt.
Nå lurer du kanskje på hvor jeg vil, men for noen dager siden fikk jeg spørsmål om jeg kunne skrive om det å flytte ut fra det sentrale, og bo landlig. For hva betyr det egentlig for ungene og ikke ha naboer rundt seg, og hvor mye kjøring blir det egentlig?
Som barn var min største drøm å bo på gård med masse dyr, kanskje var det fordi foreldrene mine ikke var like interessert i å fylle hjemmet med pelsballer som det jeg var. I dag er barndomsdrømmen min virkelig. Jeg bor på drømmegården og har 9 pelsballer rundt meg. Barna våre, de ville heller bodd i byggefelt, ingen drøm en større enn å ha naboer på alle kanter. Antagelig drømmer de like høyt om naboer som jeg drømte om å ha dyr som liten.
En dag tror jeg allikevel de vil se verdien av å bo her vi bor.
Bevisste valg tas med hensyn til at vi bor landlig

Det er ikke slik at vi bor svært langt unna barnas sentrum av aktiviteter og venner, men vi bor akkurat så langt unna at vi må ta bilen for å komme oss fram. Og så fort det er såpass langt unna, så er det for langt til at ungene kan møte venner på egenhånd.

Av den grunn tror jeg det er ekstra viktig å lage et hjem som ungene vil samles i. For oss er det viktig å ha åpne dører for barnas venner, og skape et miljø som barna vil like seg i. Vi har muligheten til å ha et hjem som er annerledes enn et hjem i ett byggefelt. På grunn av den store tomten har vi plass til å ha sandvolleyballbane og en 60kvm stor kaningård i tillegg til lekeapparater, trampoline, svømmebasseng og boblebad i hagen. Det vil si at barna kan samles her uten å kjede seg det grann.
Skolebussen er redningen 
Skolebussen gjør det like enkelt å ha med venner hjem som for de med gangavstand til skolen.
Det at klassevennene kan bli med på bussen er helt fantastisk, for dette gjør at venner kan være med hjem uten at det er til anstrengelse for noen.
Det er derfor ikke noen problem å bo landlig til, så lenge man tenker at man allikevel kan gjøre hjemmet attraktivt for ungene opp igjennom årene. Med mye plass og mindre naboer har vi muligheter til å ha aktiviteter som er helt annerledes enn i et byggefelt, eller inni en by. Om det er å ri, kjøre firhjuling, skyte på blink eller bygge en trehytte.
Jeg tenker at det handler om å vise ungene hvor fint det faktisk er å bo der man bor, og at det er mange gode ting, men også noen kjedeligere ting om man bor i blokk, enebolig eller på gård.

– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –

3 kommentarer
    1. Vil bare si at bloggen din er SÅ bra! Så imponert over at du lager så mange gode, varierte innlegg når du har ettåring hjemme og husbygging i tillegg til alt annet. De andre bloggerne skal rekke frisøren og syter over hvor stress det er liksom..
      Hvor lite sover du egentlig? Og har du alltid vært like effektiv?

    2. Kjære Stine 😃
      Dette er faktisk den eneste bloggen jeg gidder å lese, ærlig og jovial kan man vel si! Jeg er dødsimponert over hva dere får til med 3 barn og ni pelsballer å holde styr på.
      Jeg lurer på en ting, hva var tankene deres rundt 3 barnet? Dere fikk jo verdens fineste Vilde men var du litt engstelig for hvordan det skulle gå i det hele tatt?
      Jeg har selv tvillingjenter, de er straks 1 år men kunne egentlig tenkt meg et barn til om noen år når jentene er litt større. Var det greiere å gå fra 2 til 3 barn enn fra 0-2?😊

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg