Har vi glemt hvordan en kropp ser ut?

Denne nye kroppen min. Jeg kjenner den ikke riktig igjen. Enda nå har det gått ni måneder. Ni måneder siden mini blir født. Det var mitt andre svangerskap, i mitt første svangerskap bar jeg fram tvillinger, så helt ærlig, jeg trodde ikke at kroppen skulle få synlige arr av å bære fram bare en. Det var kanskje optimistisk av meg, men jeg bar fram tvillinger uten et synlig merke på kroppen. Det var nok ganske sprøtt, men så var jeg ung, og de ble født før tiden,  så selv om jeg ble stor, ble jeg ikke så stor som en tvillingmage er i stand til å bli.

Denne gangen var det bare en baby i magen, og selv om tvillingene var små da de kom ut, var de allikevel til sammen større enn bare mini. I tvillingsvangerskapet hadde jeg i tillegg to morkaker, to fostersekker, og dobbelt med fostervann, så det var ingen tvil om at magen måtte ha vært større.

Men det var under mitt andre svangerskap at kroppen endret seg. Strekkmerker tegnet seg baner på huden min, først på innsiden av lårene, så over magen. Vekten jeg la på meg i svangerskapet, forsvant ikke slik som den hadde gjort sist. Det skal nevnes at det ikke er snakk om en voldsom vektoppgang, men det har egentlig noe å si at du kanskje ikke ser det, for klærne mine passer ikke lengre selv om du sier jeg er fin.

I hodet mitt har jeg en kropp, i speilet vises en annen. Så jeg kler meg i store gensere, eller en løs kjole. Noen ganger tar jeg på meg en stram kjole, men da alltid med en type jakke på utsiden, sånn at når jeg sitter så kan jeg trekke jakken i kryss over magen som plutselig har fått for mye hud og bretter seg i folder når jeg sitter.

Mini foretrekker forresten også å bli ammet fra den ene puppen mye bedre enn den andre, det skaper en derfor en stor forskjell på størrelsene, så i speilet ser jeg skjev ut, derfor snur jeg meg alltid litt på skrå når jeg står naken og venter på at vannet i dusjen skal bli varmt, på den måten ser det liksom litt bedre ut.

Jeg håper du lurer på hvorfor jeg skriver alt dette. Jeg kommer til det nå.

For et par uker siden traff det meg som en lynnedslag, jeg ble trist av tanken, for så mye dum energi jeg har brukt på rakke mitt eget speilbilde ned.

Jeg befant meg på den vakreste plass, ved en naturlig varm kilde på Island, jeg hadde holdt håndkle tett rundt kroppen så langt det var mulig og komme, så småsprang jeg ned i vannet med en tanke i hodet – “jeg får forte meg å få denne kroppen under vann”. Ikke fordi jeg var kald, men fordi jeg følte at andre mennesker så på meg og dømte meg. Jeg hadde lyst til å rope ut, “Men jeg har født tre barn altså, og vært tvillinggravid” som for at det skulle forsvare hvordan jeg så ut.

Jeg kom ut i vannet like etter mannen min, og han plystret på meg fra vannet. Han synes helt på ekte av kroppen min er sexy, og når han sier det, som faktisk ikke er rent sjeldent, så snakker jeg det bort i stedet for å ta i mot komplimentet.

Vi ble liggende å plaske lenge i det glovarme vannet, det var mange mennesker der. Og det var da det traff meg, som dette lynnedslaget:

Jeg har glemt hvordan en kropp ser ut. 

For der foran meg var det kropper. Det var ingen av de som var like, men heller ingen som var stygge. Hundre kropper i alle størrelser og fasonger, men ikke en av kroppene jeg så rundt om i vannet hadde en kropp som lignet på de kroppene jeg daglig disponerer meg selv for. Kroppene på Instagram.

Så begynte jeg å skamme meg. Skamme meg over alle de nedlatende tankene jeg har hatt om min egen kropp, for jeg innser at alt det jeg har fortalt meg selv ikke stemmer. Så skremmer det meg hvor mye jeg kan la meg påvirke av Sosiale Medier. Så ble jeg flau, flau over at jeg skammet meg over kroppen min, som er en helt vanlig kropp. For hvem andre enn meg bryr seg egentlig om de strekkmerkene på innsiden av lårene, er det i det hele tatt noen andre enn meg som legger merke til de?

Det er det ikke…

Man trenger ikke en gang å skille seg ut for å ha nedlatende tanker rundt egen kropp med dagens eksponeringer uten i fra. Det er skremmende, men helt sant.


 Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

20 kommentarer
    1. Internett har gitt oss et lass “perfekte” kropper. Så kom mottiltakene, forståelig nok, – hauger av svært overvektige som også viste kropp. Men midtimellom der er alle oss andre helt alminnelige i ulike fasonger. Det er viktig å huske på. Vi er ikke avvikende eller feilvare, vi er gjennomsnittet, normalen..whatever.

    2. Du er jo bare helt nydelig! Og bildet viser til fulle hva den flotte kroppen din har skapt.
      Men dessverre kjenner jeg meg veldig igjen i det du beskriver….

    3. Godt skrevet! Og igjen, hvis ikke vi kan ha gode tanker om vår helt normale kropp, hvordan skal vi lære dette videre til våre barn? Takk for at du setter ord på dette.

    4. Kjente meg selv igjen, samtidig som jeg følte meg truffet. Å tenkte “va faen, du har litt hud som henger’og strekkmerker, og her sitter jeg etter to barn, me bilringa, mage som til tider ser ut som at jeg enda er gravid, og dobbelhake, og oppblåst grevinneheng, så du har vel ingenting å klage for?” Jeg vet ikke om d bare er meg, men sannsynligvis ikke. Så d beviser jo hvordan vi har blidd, vi ser disse fine, tynne me flat mage,.muskuløsmage, troikalår? Og tight cap. Og tenker at jeg skulle ønske jeg så slik ut. Men samtidig så føler jeg også at når jeg er redd for å bli dømt for min kropp, så har jeg tadd meg selv i å dømme andres. «Du er jo rettogslett tjukk, hvorfor er du på nett?» «breilast» her jeg sitter uten flatmage. Men d er vel en “forsvars mekanisme” vi har. Eller mer som “monkey see, monkey do”. Så jeg tror at for at vi skal slutte å se nedlatende på oss selv. Så må vi også lære å slutte å se nedlatende på hverandre. D er ikke alltid man innbiller seg de stygge blikkene. Men d holder me et blikk, for at vi skal bli i tvil. Men da også som regel et blikk fra en annen “kvinne” fordi d er vel vi som er de mest dømmende? eller er d bare meg? Som tenker sånn?

    5. Dette bildet!!! Helt nydelig. Og det fordi: ja kroppen får spor av graviditeter. Synlige eller mindre synlige. Og dette er ikke noe som blir vist ofte blant perfekte treningsbilder på SM. Ikke ofte nok spør du meg. Jeg har selv gått rundt med dette feilaktige bildet av meg selv, men det orker jeg ikke bruke energi på lenger. Du er tøff som våger å være den motvekten vi trenge mer av. Heia deg!

    6. Pleier egentlig ikke å kommentere så mye, men dette innlegget traff meg virkelig…Vi damer har desverre så lett for å tenke så mye negativt om oss selv. Digger at du setter ord på det… Og jeg syns at du ser helt NYDELIG ut!!!

    7. Wow, for et flott innlegg! Dette er et viktig budskap, som bør deles til det blir hverdagslig å lese om og se! Du er flott, kroppen din er flott! Takk for at du deler et så viktig budskap 👏🏻

    8. Veldig veldig sant! En venninna av meg sier at det å gå i svømmehallen for henne blir en slik oppvekker på hvordan normale kropper er. Der blir hun minnet på hvordannkropper skal se ut og faktisk ser ut. Skummelt å tenke på 20 åringene på Instagram som normalen. Skummelt skummelt. Viktig tema du tar opp! Og ja! Vi har glemt hvordan kropper ser ut!

    9. Dette trengte jeg å lese! I dag er det 12 dager siden jeg fødte mitt andre barn, og jeg har allerede ergret meg i flere dager over at jeg ikke har mistet nok vekt og at magen enda er alt for stor. 12 dager! Det er jo ingenting! Vi lever i en syk, syk verden! Takk for at du fikk meg ned på jorda igjen ❤

    10. Du er vakker! Og for et fantastisk forbilde du er! Og jeg ble misunnelig når jeg så bikinbildet av deg fra Island.. Og tusen takk for at du tør dele hvordan kroppen ser ut når du ikke poserer.. Fremdeles vakker og smashing… Men hakket mer menneskelig enn f eks fotballfrue.. Takk, takk… Du gjør d faktisk lettere for meg å omfavne merkene 3 barn har satt på kroppen min… Til tross for at jeg tar vare på meg selv er det ikke oppnåelig og kanskje heller ikke sunn og riktig prioritering å prøve og/ eller drømme om å se ut som en 17 åring /toppidrettsutøver…

    11. Fint innlegg Stine. Jeg kjenner meg veldig igjen. I et yrke hvor samtlige ansatte er svært godt trent og ser bra ut er det vanskelig for meg å minne meg selv på at de kun representerer et bittelite utvalg av alle menneskekropper. (Og at de faktisk ikke har fått tre barn heller.) Så takk for påminnelsen.

      Lenge siden jeg har lest et helt innlegg på bloggen din nå, synes det har blitt mye overfladisk og blir ofte minnet på det motsatte av det du fremmer i nettoppp dette innlegget, når jeg titter innom. Så dette var et friskt pust for min del 😊

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg