Hva i alle dager hendte? Det er som om jeg har mistet det helt. Alt som kunne kalles orden og rutiner, er som forduftet, som om jeg helt har glemt hvordan “før” var. Før ja, jeg refererer til tiden før 12.mars, da alt var normalt.

Som om “før” hørte til en annen tidsepoke, som om “før” er noe jeg knapt kan minnes et sted langt bak i hjernebarken.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Da ungene like brått som de ble kastet ut av skolene, skulle tilbake igjen, hadde jeg i løpet av tiden åpenbart glemt alt som må ordnes før jeg normalt rekker å tørke søvnen ut av øyene om morgen. Herlighet, jeg hadde jo i det nye Covid-19 livet vendt meg til å sove litt lenger, tross alt.

Så derfor kjeftet jeg på ungene for at jeg ikke kunne finne vanter et eneste sted, som om det var deres skyld at klokken tikket, eller at jeg ikke hadde forberedt skolestart kvelden i forveien.  Men klokka nærmet seg plutselig første skoletime, og jeg med et stresset forsøk, jaget de like sjokkskada ungene ut døra. Typisk med 3 grader og regn da vi lå i bikini hele forrige uke! Vanter liksom? Hva søren er det!!

Da jeg kom hjem ble jeg bare sittende i sofaen og måpe, mens jeg spurte meg selv “hva faen skjedde nå?”

Følelsen av å ha våknet fra dvale hokk tak i meg, jeg kunne ikke fatte og begripe i hvilke ende jeg skulle starte, for å få orden på livet igjen. Og siden skoledagen bare varer til halv 1 nå i denne oppstartsfasen, og jeg i tillegg må hente barna som normalt tar bussen, så rakk jeg ikke mer den dagen, sjokkskada som jeg var.

Kaoset som utspilte seg med tre barn hjemme over noe som føles som et helt liv vil nok ta tid å få kontroll over. Derfor er fremdeles påskepynten oppe, og et hvert rom i huset rotete. Jeg har ikke levert regnskapet mitt, og innser at Mai er like rundt hjørnet. Det gir grunnlag for nok et sjokk.

Men det er som det er, og jammen er det utrolig hva vi kommer oss igjennom.

Det blir bedre! Jeg skal bare la det skure og gå litt til før jeg gjør noe med det! 

#sjokkskada