Vi er i nok en møtelokale, mannen min og jeg. Den lille babyen henger på, slik babyer har for vane av å gjøre, enten sovende i et bilsete, på armen, kanskje til og meg til puppen om hun er sulten. Hun er en slik baby folk synes er hyggelig å ha i lokalene sine, tålmodig og blid, smiler til de fremmede og følger spent med.
“Heldig med hun der” sier de. Vi nikker, smiler og tar i mot skryten slik alle foreldre gjør når noen kommenterer positivt om barna, så stolte over egen innsats at man skulle tro vi hadde jogget Norge på langs, og funnet opp lyspæren.
De fleste lar seg overraske når vi legger til at vi har to barn til i barnehagen. Det er kanskje ikke så rart, jeg blir enda spurt om legitimasjon på polet, enda det tross alt er 10 år siden jeg kunne ta med en vinflaske hjem.
“Og så nytt hus!” De virker imponert, og vi fortsetter den samme stolte nikkingen med hodet, vi ler litt, kanskje fordi vi mer enn noen andre vet at det er på nippet til galskap. Bygge hus, med tre barn og to overfylte jobber i tillegg.
De ser alltid på mannen min, når de sier: “og du skal gjøre mye selv har jeg forstått”. Eller så ser de på meg: “det blir ett år uten å se mye til mannen!” eller så sier de kanskje: “Ja, du kommer vel inn når malingen skal på veggene!” De ler litt av eget utsagn, og ser for seg sin engen kone som har kontroll på fargesettingen og interiøret i huset. Noen sier det faktisk rett ut: “Er det du som er øverstkommanderende, og skal stå å peke mens mannen jobber”.
Jeg smiler hver gang en slik kommentar blir slengt min vei, det er ikke noe vondt i de ordene, bare veldig generaliserende. Ofte trenger jeg ikke svare en gang, mannen min kommer meg ofte i forkjøpet: “Mest sannsynlig er det hun som kommer til å jobbe mens jeg må løpe etter å rydde”.
I slike øyeblikk elsker jeg mannen min litt mer, ikke fordi at det han sier nødvendigvis er sant, han kommer garantert til å jobbe mer på huset enn meg, men å få indirekte skryt på den måten er det beste som er. Så elsker jeg han for at han alltid har troen på meg, og for at han kan spørre meg: “Kan ikke du flislegge badet da?” hvorpå jeg sperrer opp øynene som om han er rar, tross alt har jeg ikke lagt en eneste flis i mitt liv, men han er oppriktig når han sier det, han mener jeg har en fordel siden jeg er flink med hendene.
Ja, jeg bruker kapp- og gjærsag, regner ut vinkler og skyter med spikerpistol – alt det de generaliserende ikke tror den kjolekledde dama med en baby til puppen klarer å gjøre. Allikevel er det mannen, med sin fulle rett, som kan påta seg æren – det er tross alt han som har utfordret meg til å tørre å prøve, og lært meg å mestre det ene mer bråkete verktøyet enn det andre.
Vi kvinner kan bygge hus vi også, vi trenger bare å ha en mann som faktisk tror på at vi klarer 👏🏼
Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –
Hehe, kjente meg veldig igjen i det du skriver.
Er sjølv tømrer, og får stadig høre at vi jenter har mange prosjekter som mennane må utføre.
Da er det godt med ein støttandes mann som sier at i detta tilfelle stemmer ikkje det. Her renoverer dama hus, og mann reparerer bil og gravemaskin😁
Damer kan, det er bare å tørre å prøve. Når ein ser at ein fær det til, får ein kjempemestringsfølelse 👊🏻😁
Stå på, du er rå! 😊
Det er så kjent! Vi har total renovert en leilighet, og da kommer stadig kommentarer fra både kvinner og menn at jeg er heldig som har en mann som kan gjøre alt sammen. Til tross for at jeg kan mer om stendere, våtromsplater og sement enn han. Han er også utrolig flott, og skryter av meg og forteller at det er jeg som kan alt det vi driver med! Herlig med sånne mannfolk som vet at vi kan, og forteller det til andre! 😀
Kjente meg veldig igjen i dette: er selv hjemmeværende med barn nr 3, og har pusset opp hele hjemmet, alt fra nye gulv til maling, sparkling og alt som er.. likevel er det alltid mannen som får skryt. Har heldigvis en mann som deg, som skryter meg langt oppi skyene <3 Noe som til tider er verdt mer enn andres skryt..:)
Gratulerer med bygging av nytt hus☺️ Er selv i ny-hus bobla med 2 små barn under 3år på slep så spennende å følge med. Men mens jeg satt med min egen sovende baby på 7mnd ble jeg bare litt satt ut av det første du skrev ‘hun er en slik baby som folk syns det er hyggelig å ha i lokalene sine..’ Er det noen babyer som IKKE er hyggelig å ha med seg? Har selv tatt med mine overalt fra de var nyfødte; Fly, tog, husmøter, meglerkontor, frisør, jobbmøter etc. Men har da aldri tenkt tanken at babyene ikke er hyggelige for andre å ha der.. Er det noe problem å ha med seg en baby slike steder? Det er da vel ingen babyer som oppfører seg ‘dårlig’?
Blir også generelt litt oppgitt over kommentarer som ‘heldig med den ungen der’… Altså, kan man noen gang være ‘uheldig’ med en baby?
Var overhode ikke ment som kritikk mot deg eller dine. Fikk bare så vondt i mammahjertet av å se at slike gammeldagse holdninger fortsatt eksisterer så følte jeg måtte si fra💔
Kommenterer aldri, men følte for å gjøre det nå. Utrolig kult å være en tilsynelatende “jentete jente” som er flink med søm og interiør, og samtidig være så utrolig god på det mange ser på “mannfolkarbeid” . Akkurat sånn jeg har lyst til å være selv 🙂
😀 Jeg tror vi alle klarer det meste jeg, om vi bare tørr å prøve 😀
Heia handy girl! 👏😄
Jobber du i tillegg til bloggen eller er det bloggingen som er «den overfylte jobben»? Det er ikke meningen å være nedlatende, du inspirerer meg med alt du får til og skriver om – men jeg jeg merker meg at mange bloggere skriver at de har det så travelt, og jeg greier bare ikke å skjønne at det skal være så travelt. Ihvertfall ikke sammenlignet med en jobb hvor man er borte fra huset mellom kl 07.30-16.30 og må gjøre alt av husarbeid før eller etter dette? Men «travelt» er (heldigvis) et subjektivt begrep. Lykke til med husbygginga 🙂
Elisabeth: nå ble jeg litt provosert på Stine sine vegne. Hun har jo faktisk ganske mange fulltidsjobber på en gang. Isteden for å spørre henne hvordan hun kan ha det så travelt, kan man heller spørre hvordan hun får tid til alt.
Stine har en baby. De fleste som jobber 7:30-16:30 er i denne perioden i mammaperm, hvor baby er fulltidsjobb. I tillegg til denne fulltidsjobben skriver hun også blogg, hun skriver bok, lager plagg til bok, syr og produserer syoppskrifter, bygger hus, tar vare på utrolig mange dyr + en valp etc.
Stine du skal vite det, at det virker absolutt ikke som om du sitter på rompa og har lite å gjøre. Faktisk burde du klage litt oftere over hvor travelt du har det fordi du putter oss «8-16» arbeidere i dårlig lys.
Digger handy jenter, du er utrolig inspirerende!
Tusen takk, Lene 🙂 Det er godt å få forståelse, og jeg tror nok det er mange som tenker likt som Elisabeth, og da er det bedre og spørre enn å gruble og spekulere 🙂 Jeg liker oppsummeringen du gir, den er rett og slett oppskriften på livet mitt 🙂 Sjeldent nedom sofaen, men det er slik jeg også liker livet, travelt og med mye å gjøre 🙂
<3
Jeg forstår at det kan være vanskelig å se 🙂 Og jeg skulle gjerne latt deg ta en del av min hverdag, det skjer nemlig utrolig mye bak bare det du ser på bloggen. Det å drive for seg selv, om det være seg med blogging eller et entrepenørfirma da gjør ingen jobber seg av seg selv. Skal man ha inntekt må man jobbe for å få det til. Her i huset er vi to som driver, jeg som selvstendig næringsdrivende og mannen arvtaker av et entreprenørfirma. Det er ingen som ordner jobbene til oss, eller legger til rett for oss, henger vi på latsiden er det oss det går ut over. Derfor har vi nok en skyhøy arbeidsmoral både mannen min og jeg. Jeg ser blant annet ikke på TV, ikke fordi jeg ikke har lyst, men fordi jeg ikke har timer til rådighet for å sitte på rompa og gjøre ikke noe 🙂 En hver ledig time uten barn tilbringes til jobb, men nå som jeg faktisk er i mammaperm 50% har jeg også måtte redusere en del på hvor mye jeg klarer å produsere av innhold, fordi mer av dagen går med til baby 🙂
Det er bare å spørre om du måtte lure på noe mer, jeg delere gjerne for å gi en bedre forståelse 🙂
Ønsker å høre mer om tidsplanen i forhold til huset.
Hvor mye skal dere gjøre selv?
Har dere mål når sånn og sånn skal være i orden? (Feks: Alle utvendige vegger opp innen en viss måned)
Digger bloggen og jobben du gjør Stine. Føler vi er veldig like, sett bort ifra at jeg verken har spesielt gode syskills eller barn. Den der gleden ved å gjøre noe praktisk, handy og kreativt, der er vi begge to! 😀
Takk for inspirasjon, jeg skal lage et innlegg om det 😀
Dette ble jeg glad av å lese på vei til jobb 😁 Alt for mange undervurderer både menn og kvinner med bakgrunn i “tradisjonell oppgavefordeling”. Vi er 26/27 år. Jeg er flink med både søm og hammer. Mannen min er flink med både bil og klesvask (og snekring og ryddig og økonomi og matlaging!!) Med bygg- og anleggs – sivilingeniør med master i posjektledelse kan jeg mye mer om både hus og tunneler enn mannen min med master i kybernetikk. Blir glad hver gang noen sperrer opp øynene litt når jeg sier hva jeg er utdannet/jobber med. Her i huset er det mammaen som kommet til å ta med barna å se på gravemaskiner! 💪
Så herlig 😀 Og nydelig å høre!