Midnattsmailene som frarøvet nattessøven

Jeg hadde ikke mer enn så vidt rukket å legge hode ned på puta, før jeg hørte det plinget i mobilen. Først en gang, så en gang til rett etter den første. Jeg hørte på lyden at det var mail, så jeg snudde meg rundt og tenkte å vente med å sjekke mobilen til nesten morgen. Jeg ble liggende i et par minutter, mens jeg ventet på at søvnen skulle innhente meg, men så var det allikvel noe som fikk meg til å åpne øynene igjen og strekke meg etter mobilen. Antagelig det faktum at ikke har for vane å motta to mailer med et så kort mellomrom klokken 00:05 om natten.

Jeg løftet mobilen til meg, og displayet begynte å lyse. Jeg trengte ikke en gang å åpne de to mailene som lå synlig på skjermen over nylige beskjeder, det var mer enn nok å lese emneteksten. Det var som å få et slag i magen, det var som om noen tok pusten ut av meg. Jeg var ikke forbredt. Jeg var ikke klar. Det jeg fikk se på skjermen foran meg var definitivt ikke hva jeg hadde ventet å få mail om 00:05 på en vanlig hverdag.

Kanskje sluttet jeg å puste, kanskje begynte hjerte å dunke så høyt at mannen ved siden av kunne høre de slå mot madrassen. Jeg vet ikke, men noe måtte det være, for enda han var sekunder fra drømmeland slapp han ut et søvnig:

“Hmm?”

Jeg stirret på mobilen en siste gang, mest for å bekrefte at det jeg leste stemte. Så svarte jeg han.

“Jeg fikk mail nå om at jentene er innskrevet i grunnskolen!” 

Hvem sa du, våre barn? Hva skjedde nå?? Hvor? Sier du SKOLEN? Når ble de så store?!

Tiden er inne, jeg var bare ikke helt forberedt klokken 00:05 natt til tirsdag. Derfor ble jeg liggende å oppsummere de første (snart) seks årene av mine to eldste barns liv resten av den natten.


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –

6 kommentarer
    1. Skolejente her også:-)
      Forresten, kjolene jentene har på, er ikke det barndomskjolen? Jeg har oppskriften men den går bare opp til 3 år. Hvilken str har jentene på seg;-)?

    2. Det er den merkeligste opplevelsen. Den dagen de blir ropt opp på skolen, med nye sekker på ryggen og et hjerte full av forventning og spenning. Det føltes som mammahjertet mitt skulle sprenges av stolthet. Og den dagen skolen starter, så er de liksom klare. Store men samtidig små. En merkelig opplevelse, det der. At en ny epoke starter.

    3. Du kommer til å merke fremover nå at de liksom ikke passer i bhg lenger. Jeg syntes min var altfor liten, umoden og bare for mye BARN til å skulle begynne på skolen. Men så kom mai og juni og han var bare helt malplassert i barnehagen. På en måte fortsatt en liten gutt, på en annen måte helt klar for å ta et steg videre. Og første skoledag når den lille gutten sto der med skolesekk og hilste på rektor og verdens nydeligste lærer – han vokste nok 10-15 cm over natta da. Og bare passet inn. (Og mammaen snufset og tørket tårer og innså at nå hadde han tatt steget ut i en del av verden der jeg kun har bittelitt innsyn. Lille babyen min.)

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg