Tvillingfødsel – dobbel opp av alt

Da var det tid for å fortelle dere fødselshistorien min 🙂 

Det er veldig mange som lurer på om alle som bærer frem tvillinger tar keisersnitt, men det  er ikke tilfelle, det er faktisk over 50% som føder vaginalt, og jeg var en av de 🙂

Jeg fortsetter der sist inlegg sluttet:

Klokken 02.45. 13/4 – 2013 voknet jeg opp i sykehussengen og hadde sterke og vonde kynnere, jeg ble sjekket, og jentene var på vei ut. Siden jeg bare var gått til uke 32 + 5 ville de stoppe fødselen slik at jeg kunne beholde de inne i magehuset litt til, men da ingenting forandret seg med de riestoppende medikamentene, ble jeg trillet over til føderommet. 

 

Klokken var rundt 7 da jeg kom inn på føderommet, sammen med meg var min bestestebeste kjæreste og snart pappa til to nydelige jenter. Halv 8 kom anestesilegen inn og satte epiduralen på meg. Dette trur jeg var det verste med hele greia for min kjære. Jeg hadde nemlig fortalt han at jeg egentlig ikke ønsket epidural fordi jeg var så redd for den skumle bivirkningen som rammer noen få, nemlig at man kan bli lam. Jeg trudde jo alle viste dette, og spesielt BT siden vi for ikke mange dager siden hadde sett på et program om ei jente som har lam fra livet og ned etter epidural-bedøvelse. Meeen, det hadde jo ikke han fått med seg, og da i tillegg til å være livredd nåler ble ikke bivirkningen bedre for nerva. Men epidural fikk jeg, det er standarprosedyre for tvillingfødsler, da det er større sjans for problemer, og da kan det være godt med litt smertelindring om de må inn med tang for å hente de ut .

Etter epiduralen hadde jeg det som i himmelen, nå kunne jeg bare fortelle på nedpresset at jeg hadde en ri i motsettning til da jeg lå og vridde meg i smerter og beit i lakenet. En annen bivirkning til epidural er at fødselen stopper litt opp, så fra og ha hyppige sterke rier ble de litt sjeldere, og ikke like kraftige i følge datamaskinen som målte alle riene mine. Jeg fikk tid til å spise litt og slappe av, mens jeg ble sjekket titt og ofte. 

Før en fødsel må blæren tømmes, og når man har fått epidural er det ikke alltid man har helt kontroll på musklene der nede. hehe. Nå har dere vel alle laget en fantasi om hva jeg skal fortelle dere, men må nok skuffe. Jordmor kjente meg på innsiden av lårene for å sjekke om jeg hadde følelser. Det hadde jeg og siden jeg hadde det sa hun at jeg da kunne klare å tømme blæren selv 🙂 Ja, tenkte jeg, det er vel greit. Også sto hun og BT og glodde på meg. “Hva, mener du her?? i sengen??” spurte jeg. Jordmor nikket og smilte. Der satt jeg med bleie i sengen og ble bedt om å tisse på meg. Gurimalla, jeg ba de i det minste å trekke ut på gangen til jeg var ferdig. Er ikke hver dag jeg får late som jeg er 2 år 😛

Da var smertelindringen satt, magen mett og blæren tømt, så nå begynte jeg å bli meget klar. Men jeg følte at alt sto på stedet hvil og det gjorde det forsåvidt for jeg ble da satt på drypp som skulle øke riene. haha. Også fikk jeg lungemodningssprøyte satt i hver skinke igjen, noe jeg også hadde fått dagen før. 

“shitt, det var jo ikke vondt jo! I går gjorde det såå vondt og det føltes ut som jeg var støl i rompa hele dagen” brøt det ut av meg. Verdens herligste jormor smilte til meg og minte meg på: ” men du har jo fått epidural” “haha.. åja, stemmer det.!!”

Nå som jeg var satt på riefremmende tok fødselen seg opp igjen, og det var helt tydelig at kroppen skulle ha ut de babyene. Jeg ble stressa.. “BT, hvor er alle folka som skal ta i mot barna våre? De er jo på vei ut!” sa jeg litt desperat til min kjære. Jeg hadde nemlig blitt godt forbredt på at jeg skulle ha diverse mennesker med meg under fødselen, for man for dobbelt mannskap når man har dobbelt med barn 🙂 Men sjefsjormora hadde kontroll hun og tidsnok kommer det inn to leger, ei jordmor til og så var det en og annen innom, men det fikk jeg ikke helt med meg. 

Nå var det 10 cm åpning, og jeg kunne presse på. BT hadde ansvar for klut, og spurte mellom hver pressrie om han skulle tørke pannen min. NEITAKK!! Gurimalla så vondt det gjorde, det er jo det alle sier, men jeg hadde faktisk ikke sett for meg at det kunne gjøre så vondt.. 

Tvilling 1 var ute, hun ble så vidt lagt på magen min mens navelstrengen ble klipt og jormor fòr avgårde med henne. Ny lege tok over hennes posisjon klar for nr to. To andre personer sto over meg, en holdt magen, den andre sjekket med ul hvordan tvilling 2 lå. Begge lå i hode, men når nr 1 forsvinner blir det plutselig veldig stor plass for nr to, derfor ble hun “holdt” fra utsiden slik at hun ikke skulle skvette rundt og bli liggende feil. Ultralyden brukte de for å se at hun fremdeles lå som hun skulle. Så var det bare å vente på ny pressrie. 

“Jeg vil ikke dette en gang til!” sa jeg, og jeg som trudde jeg bare hadde tenkt det. På et tidspunkt skjønte jeg ikke hvordan jeg skulle orke det er en gang til. Var jeg ikke ferdig med en !!! 

Ny pressrie kom, og da var jeg så klar for å bli ferdig at jeg presset så jeg antagelig ble blå i ansiktet, og ut kom vakre nr 2, vannet rakk ikke en gang og gå, så ut kom hun i hel fostersekk. Hun også ble lagt på magen min mens de fikk henne ut av fostersekken og BT fikk klippe navelstrengen. 

To nye jenter var født! 

11:54, 13-04-13 Kom lille Otilie til verden med sine 42 cm og 1775 gram 

11:56, 13-04-13 Kom lille Olivia til verden med sine 44 cm og 1870 gram 

BORTE var de. Ett barn, to barn og kjæresten.. Der lå jeg. Sekunder føltes som minutter og minutter føltes som timer. Jeg viste bare at de var ført bort for undersøkelse, og pappan fikk lov til å være med. Etter en time ringte jordmor bort til nyfødtintensiven og fikk hentet inn BT. Han kom tilbake stolt som en hane, med bilder til meg, og skjønte ikke at han hadde vært borte en time. Så for han var nok den sekunder føltes som minutter i movendt rekkefølge. 

BT og jordmor hjalp meg med en dusj og så ble jeg satt i en rullestol og kjørt bort til babyene mine, MINE BABYER !!! <3 En ubeskrivelig, uvirkelig og enestående følelse!


#fødsel #fødselshistorie #graviditet #tvilling #tvillinger #tvillingfødsel 

Babybump bilder

Tenkt at her inne lå det to fantastisk vakre jenter som ventet på å se dagens lys ^^,

Rart å tenke på hvor tungt og slitsomt jeg egentlig synes denne kula på magen var, for nå savner jeg den og synes aldri jeg har sett flottere ut.. Gravide kvinner er noe av det peneste jeg ser. 😀 

Og så koselig det er med alle de smilende og vennlige blikkene man får når man vagger rundt stolt som en hane med en stooor mage 

<3 

Fødte i uke 32 + 5, så har bare magebilder frem til uke 31 desverre. Hadde vært moro og sett hvor giga jeg kunne blitt om jentene hadde ventet med å komme til uke 38-39 🙂

Ukene som fulgte fra 1.ul og frem til fødselen!

Tja hvor skal jeg begynne…!! 

Den samme kvelden som jeg hadde fått første beskjed om at vi ventet tvillinger må jeg innrømme at jeg var veldig bekymret, jeg gråt da jeg la meg, og brukte laang tid på å sovne.. Det er var en stor omveltning å gå fra å vente et barn til og vite at vi skulle få to. Men omsider sovnet jeg, og noe skjedde den natten! Da jeg våknet neste morgen var jeg totalt innstilt på at jeg skulle få to babyer, noe annet ville vært helt feil. Jeg så bare løsninger som var en kontrast fra dagen før. Jeg satte i gang samme dag med forbredelser til jentene skulle komme. Og jeg ringte min elskede og fortale at dette skulle gå så bra, da fikk jeg svar: så klart, det var jo det jeg sa til deg i hele går! <3 Og det stemte det, mens jeg gråt, trøstet han <3

Magen vokste raskt, jeg fikk hele tiden høre at magen min var så liten, men hvis jeg sammenlignet meg med mamma som har hatt akkurat lik kroppsfigur som meg, så kunne hun sjule sin mage frem til hun var 6 mnd på vei, så hun syntes hele tiden at jeg var gigastor, og lurte stadig på om jeg skulle sprekke.. hehe

Vi hadde UL- time hver 14. dag, og jeg er sikker på at jeg var like redd de siste dagene før hver gang.. kjente jeg mindre spark, eller var det noe jeg innbilte meg?! Men UL-timene gikk veldig bra. De sprelte og vokste som de skulle. 

   Tvilling 1                                                   Tvilling 2

Jeg ble stadig tyngre og tyngre, og etterhvert som jentene vokste var det rett og slett ikke plass til stort med mat. Jeg drakk smoothie på smoothie med masse bær, frukter og brukte kokosmelk får å få i meg litt fett i tillegg. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg sa til BT at jeg kom til å sprekke! 

I uke 23 ble jeg sendt ut av jobb og fikk da svangerskapspenger frem til fødselen. Jeg var i fin form da jeg ble sendt ut, men legene mente at jeg skulle ut av jobb før jeg møtte veggen. Jeg begynte også å få vedig vondt i bekkenet etter en hel dag stående i klesbutikken. 

Ukene frem mot fødselen gikk med på å gjøre alt klart til jentene skulle komme, vi var tidlig ute med å handle inn og sette opp senger og diverse, noe jeg i senere tid var veldig glad for. 

Da uke 26 kom, gikk ikke ulralyden helt som håpet. Jeg hadde fått det legen kalte cervix med nebbing, altså livmorhalsen min (den delen som er lukket og som åpner seg når barnet blir født) hadde forkortet seg fra 5 cm til 2,4 cm og da barnelegen la vekt på magen min og trykte lett nedover så gapet en sprekk! Hun var da bekymret for at jeg skulle gå i fødsel og ga meg valget om å bli over på sykehuset eller dra hjem og KUN ligge på sofaen  til neste morgen for å ta en prøve som kunne gi svar på om man går i fødsel eller ikke. Jeg valgte så klart å reise hjem så jeg kunne slappe av litt bedre. 

Faren med å få et barn født så tidlig øker med mange bivirkninger for barnas helse, og sykehuset som jeg hører til, SIV (sentralsykehuset i Vestfold) har ikke kompetanse eller apparater til å ta i mot barn som blir født før uke 28, så da måtte jeg blitt lagt inn på Riksospitalet i Oslo.

Som kanskje mange vet ut i fra instagramprofilen min (stineskoli) er jeg en person som ikke klarer å sitte mye stille, men jeg har en kreativ side også, så om jeg må sitte stille så må i hvertfall hendene få lov til å jobbe, så den ettermiddagen gikk ut på å tegne en tegning med eyeliner på magen min av hvordan tvillingne hadde liggi den dagen ^^,

 

Testen ble utført dagen etter og legene kunne forsikre meg om at jeg ikke kom til å gå i fødsel innen de 10 neste dagene. Phuu.!! Jentene skulle få bli litt lengre inne i mammahuset. 

Jeg fikk beskjed om at jeg skulle ta det med ro, men at jeg kunne gå på en kafé og ligende. Det å gå på kafé er ikke akkurat noe min hverdag dreier seg mest om da jeg heller hadde tatt meg en tur i stallen og bært litt vann og flere kilo flis og møkka litt skitt etter hesten min. Men selv om jeg dro i stallen så prøvde jeg å være litt mere forsiktig enn tidligere. Men jeg husker godt at BT (samboeren) gjenntatte ganger ble morsk i stemmen og sa at jeg skulle ligge på sofaen, ikke drive med alt mulig som jeg gjorde. 

Jeg har aldri klart å holde meg i ro, en venninne av mamma som jeg har vært mye hos som liten fortalte en litt morsom historie om meg for to uker siden. Jeg hadde vært på besøk og hun skulle lese bok for meg og sine barn (hun har tre) hennes barn satt pent og pyntelig i armkroken og hørte på, jeg derimot sto på hode i sofaen. Men som hun la til, jeg trudde ikke at det var noe galt i toppen på jenta, for hun fikk med seg historien, hun klarte bare ikke å sitte stille. Og hennes mann sa tidligere: “det var godt det var Stine som skulle bli tvillingmamma, hun har jo alltid vært høyt og lavt, så det kommer hun til å takle bra.” Men i etterkant har jeg kanskje skjønt mer av konsekvensene som skulle følge min aktivitet, for i uke 32 var det igjen endring av livmorhalsen, og nå var det bare 1,2 cm igjen som var lukket. Dagen etter var jeg og tok testen igjen, den var nok en gang negativ som skulle indikere at en fødsel ikke kom til å skje de neste 10 dagene, men legen fortalte meg at jeg den dagen hadde jeg åpning, det var en fredag, og jeg fikk beskjed om at nå måtte jeg bli på sykehuset over helgen. Jeg fikk lungemodingsprøyte satt i hver skinke og måtte egentlig bare vente.

Jeg hadde heldigvis besøk av verdens beste ut kvelden og vi fikk tiden til å gå:


morsomme instillinger på mac’en

latterkule på BT som hadde vært og kjøpt spill til oss


en stoor kulerund tvillingmage 

 

Jeg hadde tatt med meg DIVERSE av bøker og ting og tang jeg skulle holde på med mens jeg skulle ligge på sykehuset å ruge i noe jeg trudde skulle bli flere uker.. Haha, jeg husker hvordan BT så på meg og lurte på hva i all verden jeg hadde med i baggene som han måtte bære fra bilen og inn til sykehuset.. Han fikk seg en skikkelig styrketrening den dagen. 

Jeg var veldig trist da BT reiste hjem den fredagskvelden, redd for å sove alene og ikke ha min bedre halvdel i nærheten. Jeg så på en film til øynene ikke orket mer og jeg sovnet i halv 12 tiden. Klokken 1 våknet jeg.. Det var ikke akkurat sånn at jeg sov særlig godt med den store magen som gjorde vondt både her og der og det hjalp ikke at jeg var på et fremmed sted i en udigg seng. Jeg sovnet heldigvis igjen. 02:45 våknet jeg igjen, jeg gikk på do og la meg tilbake i sengen.. 

Det begynte å murre voldsomt og jeg fikk kynnere på kynnere sterkere enn jeg hadde hatt tidligere. Etter at jeg hadde gått ut av telling på hvor mange kynnere jeg hadde fått den siste halvtimen, ble jeg nødt til å dra i den røde snoren. Inn kom en sykepleier og satt på meg noen målere som registrete kynnerene (sammentrekninger av livmoren) og hjerterytmen til jentene. Etter en halv time kom hun inn med legen og hun sa at her var det så mye aktivitet at legen måtte sjekke meg. Jeg hadde to cm åpning og en fødsel så ut til å være i gang…

Men legen pøset på med medisiner som skulle stoppe det hele, og jeg husker hun sa: Vi vil ikke ha noen bursdag denne helgen, så vi får prøve å stoppe det, i hvertfall til lungemodningssprøytene har fått full virkning. 

Ingen ting forandrer seg, halv 5 ringte jeg BT og ba han komme, rundt 7 lørdags morgen ble vi ført inn på føderommet… 

 

 

 

 

Ultralydtime – ikke bare én men TO

Jeg kaster meg ut i historien om ultralydtimen vår!! Da vi fikk det utrolige svaret på hva som var i vente!! 

Samboeren og jeg møtte opp, nysgjerrige og spente  som få… Vi var så sikre begge to på at det skulle komme en gutt.. Og ut i fra kjerringrådene vi hadde fått, var de typiske symptomene på gutt; at det var mye liv og røre og at magen blir som en kule, mens med ei jente så blir man gjerne bredere. Jeg var liten med en stor kulerund kule og syntes uten å ha tidligere graviditeter å sammenligne med at det var mye liv. 

Da vi kom inn til helsesøsteren som skulle undersøke meg, forklarte hun for oss hvordan en ultralyd skulle foregå, og da hun sa: “også skal vi sjekke om det er et eller flere barn der inne”, måtte jeg skyte inn –> 

” vi har tullet mye med at det kommer to, fordi pappaen har så vanvittig mange tvillinger i slekta si” da svarte jordmor: ” hehe, ja, men det er jo ikke arvelig for din del uansett, og det er svært sjeldent det er mere enn et barn der inne.” 

Jeg hadde så klart gjort min research angående tvillinger siden både morfaren og farfaren til samboeren er tvilling, en er toegget og en er enegget. Forskingen sa som så: Eneggede tvillinger er ikke arvelig, det er en missdannelse som skjer en av de første dagene etter unnfangelsen. Toegget tvillinger ser ut til å gå i arv, det arveilge går ut på at kvinnen slipper to og to egg ved hver eggløsning, derfor er det kvinnen som må ha toeggete-tvillinger i slekten for at det skal være en arvelig faktor for henne. Mannen kan fører genet vidre, men det blir da igjen hans datter som kan få tvillinger. 

Tilbake til undersøkelsen: Jeg la meg ned på undersøkelsesbenken, min kjære satt ved siden av meg med ul-apparetet i mellom oss, slik så vi begge to på ul-skjermen forran oss. “jeg skal bare orientere meg litt før jeg begynner å forklare hva jeg ser” sa jordmoren mens hun la gele på magen min og begynte å dra apparatet frem og tilbake. 

Jeg kikket og kikket på skjermen, men jeg fikk meg ikke til å forstå noen ting som helst. Jeg skjønte rett og slett ikke hva som var inni meg, det var jo ikke i nærheten av de ultralydbildene jeg hadde sett fra før.. 

Jordmor stoppet bilde og spurte: “ser dere hva jeg ser?” på bildet var det to runde kuler. BT (kjæresten) og jeg sa i kor, ” Nei” og skakket litt på hodet! 

“DET ER JAMMEN I MEG TO HER!!” Lo jordmoren

To? TOO? TOOOOOOO!!??! Jeg brast i et krampeanfall av latter og gråt.. 

 
(uke 19)

Ikke nok med at vi tok feil angående den gutten, det var too jenter! Og en av de første tingene BT sa var: “hoo, dette blir dyrt, med tre hestejenter i hus” 🙂

Jeg var fylt av en skrekkblandet fryd.. En veldig spesiel følelse, for jeg viste at jeg skulle være glad, men samtidig var jeg så bekymret. Jeg var redd fordi tvillingsvangerskap regnes som et risikosvangerskap, jeg var redd for om vi skulle klare det økonimisk, det blir ikke bare dobbelt så dyrt med to, det blir nemlig enda dyrere enn det, fordi vi også måtte ha ny bil for å få plass pluss at det ikke var bare bare og arve tvillingvogn osv. 

Jeg klarte å ta meg sammen, og halvtimen vi hadde fått ble utsatt til en time. Begge babyene skulle sjekkes, så da fikk det heller være at det ble litt forsikelser for nesteman. Alt så bra ut med de to små som sprellet rundt inni der. Noe så vanvittig og kunne se sine vakre barn selv om de ligger gjemt under huden! Nåtidens verden altså.. HELT fantastisk. 

Vi ble satt opp på nye ultralydundersøkelser hver 2.uke fremover. Det var her det skumle kom inn i bilde, det er selvfølgelig kjempe spennende og hyggelig å se babyene som ikke var født så ofte, men det er jo også en grunn for det. Det er et risikosvangerskap, og det er ikke alle som er like heldig. Typiske problemer er at den ene blir mye større og tar næringen til den andre, de kan tulle navelstrengen om hverandre, det kan være lite fostervann hos en eller begge, man har mye større sannsynlighet for svangerskapsforgifting, fortidligfødsler, problematikk i forhold til fødselen osv. Jeg synes det var skummelt! Heldigvis for mine hadde de hver sin morkake og de lå i hver sin forstersekk, dette utelukker allerede da mange problemer som at navelsnoren tuller seg rundt den andre og TTTS (som går ut på at den ene babyen får all næringen)

Jeg ringte mamma da jeg hadde satt meg i bilen, jeg hadde klart å slutte å gråte på den tiden, men i det jeg hørte stemmen hennes startet jeg på ny, og hulket frem: ” Mamma, det er TO der inne!!” Jeg ble møtt med en vennlig latter og en stemme som sa: “det kommer til å gå bra, jenta mi”

<3

Gaviditeten fra start til første ultralyd i uke 19

På sensommeren i 2012, viste pinnen to streker. Neste pinne viste GRAVID 2-3 UKER, tredje pinnen viste to streker! Jeg ringte samboeren min halvkvalt i latter og gråt: “du skal bli pappa!”.. Stakkars en litt betutta jobbekar svarte i andre enden: “men det var jo hyggelige nyheter!”. Og det tok vel 3 mnd før han faktisk skjønte at han og jeg skulle blir flere. 

Dagene gikk, og plutselig var jeg i uke 8! Det var da moro’a begynte! Jeg løp på do, men kasta opp lenge før jeg nådde den. Jeg spiste og spiste.  Jeg holdt på å tisse på meg og tisset  10 dråper. Mannen i mitt liv kunne våkne på nettene og spørre hva i alle dager jeg drev med da han hørte noen knaselyder i det stummende mørke.. “Jeg bare spiser litt” Jeg spiste og spiste og spiste litt til.. Rakk jeg å bli detgranne sulten var det å fly på do og kaste opp igjen. 

I uke 9 begynte jeg i ny jobb, på en klesbutikk, heldigvis for meg startet ikke dagen før kl 10, så jeg rakk å komme meg over morgenkvalmen før jobb. 

I uke 13. begynte en liten hard kul å gjøre seg synelig på magen min, endelig kunne kjæresten også se at en liten en var på vei, og fikk litt mer forståelse av den gale, hormonelle spysyke kjæresten han hadde hatt de siste ukene.. 

I uke 15 har jeg skrevet i dagboken min: Nå kaster jeg ikke opp hver dag mer. HURRA!! Denne uken var jeg hos jordmor og fikk høre hjerteslagene til minsten for første gang! Åh, for en følelse.. Veldig koselig var det. Nå ble det litt mere virkelig at det bor et barn inni meg. Kula mi blir større og større nå. Det er veldig gøy. 

I uke 16 kjente jeg sparkene, som små bobler mot magen min. Det var på kino, og det virket som det var den høye lyden som utførte sparkene. Som førstegangs gravid er det ikke vanlig å kjenne spart alleredeså tidlig, men det slo meg ikke at det kunne være fordi jeg uvitende bærte på to stykk, jeg tenkte som som så at den var en liten meg seg inne som har turnet rundt fra sikkert den dagen jeg ble unnfanget ^^, 

I den 18. uken var vi på familie tur til Tenerife (familen til samboeren), Nå syntes jeg magen min begynte å bli stoor. Og det var faktisk ikke reint få som begynte å gjette på om det kunne være flere enn et barn inni kula mi. Denn uka kjente samboer og spark, noe han egentlig synes var forferdelig ekkelt, han skatt til og klarte egentlig ikke helt å sette seg inn i det at det levde noe inni meg. 

(bilde tatt på Tenerif i uke 18)

Vi hadde diskutert litt navn og gjettet på kjønn, og vi mente det skulle komme en gutt og vi hadde flere navneforslag, Johan Emíl, William, Max osv… Så ENDELIG

UKE 19! ULTRALYDEN vi hadde ventet så lenge på! 

Velkommen til min blogg !

Veldig hyggelig at du vil ta en titt på bloggen min ! 

Først og fremst vil jeg bare fortelle at jeg er fryktelig dårlig på Webdesign og det å lage en blogg fin og fjong. Men kanskje en dag vil jeg også lære…

Jeg håper ihvertfall at innholdet kan være litt bedre. Det er noen som har spurt om jeg blogger og som har fortalt at de gjerne ville fulgt bloggen min, dette er hovedgrunnen til at jeg nå begynner å dele mine hverdagsøyeblikk, ikke bare på Instagram, men også på blogg.no. Den andre grunnen til at jeg bestemte meg for å begynne å blogge er fordi jeg har vært så ufattelig heldig at jeg har fått  to døtre med tre minutters mellomrom, og som tvillingmamma er det mange som er nysgjerrige på hvordan hverdagen min ser ut, og hvordan det er å ha to babyer på samme tidspunkt !

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! 🙂

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere – det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen