Siste uken – bare hun og meg

Takknemlighet. Det er det ordet jeg kjenner sterkest i dag. Takknemlighet over at jeg har fått tilbringe ett år og 8 måneder med en solskinnsbolle ved min side.

Når jeg tenker tilbake på det er jeg stum av beundring over denne jentas tålmodighet. Det er spor av røde malingsflekker over vogna hun brukte som liten, et resultat av at vi hadde fått baby men måtte bruke sommeren på å få 250 liter maling opp på låveveggene.
Jeg har heller ikke tall på hvor mange timer hun har underholdt seg selv under babygymmen eller husket i vippestolen da jeg brukte hennes første leveår på å lage sybok. Og ikke før jeg hadde levert fra meg alt innholdet til boka var vi jammen i gang med å bygge et helt hus ved siden av jobbene våre.

Jeg har aldri hatt tid til å ligge på gulvet å leke, aldri hatt tid til å trille lange turer, eller gå på kafé. Men det spiller ingen rolle, jeg har allikevel tilbragt hver dag sammen med denne jenta, og derfor har vi nærmest blitt som et synkront gammel ektepar. For jeg ler litt når Vilde setter seg ved siden av meg med PC nummer to og lar fingrene løpe over tastaturet, samtidig som hun later som hun drikker av en bitteliten Ole Brum kaffekopp – det er mulig hun har blitt litt påvirket.

Det gjør ingenting det heller, for når hun er lei av å skrible på dataen, selv om mammaen må fortsette arbeidet, så finner hun lekene sine, eller aller helst storesøstrene sine, og så leker hun som verden er et helt fantastisk sted å være. Jeg trodde faktisk ikke det var mulig å få barn som elsker livet så høyt, og som til og med blir glad for å legge seg til å sove.

Vilde vet enda ikke at verden har noe annet å by på enn den tryggheten og roen hun kjenner til her hjemme. Hun vet heller ikke at denne uken er den siste uken med bare oss to. Fra nå av kommer hverdagen til å blir travlere, og antagelig også enda gøyere.

Fra neste uke kommer en ett år gammel gutt til å være hos oss tre dager i uken. Foreldrene som er et nært vennepar av oss får ikke barnehageplass, så det minste jeg kunne gjøre var å rekke ut en hjelpende hånd – er det en ting jeg vet jeg skal klare, så er det en unge ekstra, for hva gir vel ikke mer glede?

– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –

8 kommentarer
    1. Du ass🤩🤩skulle ikke tro du hadde et søvn- gen, bare masse energi🙌🏼🙌🏼Jeg er stort imponert 😍nyt livet med to små, du har jo god trening♥️

    2. Du er så flink!
      Jeg “forlenget” tiden hjemme med minsten vår med å bli arbeidsledig. Jeg kjenner jeg ikke er mye klar for å gå i jobb nå altså, og han bare er 7 mnd!

      Men du? Hvor mye trenger en symaskin av funksjoner for å få syglede? Jeg har veldig lyst og lære meg å sy, men ser ikke helt vitsen med å kjøpe en maskin for 2-3 tusen, for å så falle pladdask! Og ende opp med en langt dyrere en!
      Eller mottsat: kjøpe en til 7-10 tusen, bli drittlei etter 2 forsøk og selge den med tap! Har du noe tips?

      1. Så deilig når man har muligheten til det 😀
        Oi, det er litt vanskelig å si, men jeg var veldig fornøyd med min bernina bernette 46 som førstegangsmaskin. Den kostet ikke all verden, men var veldig god å sy med. Jeg kjøpte ny fordi den gikk i bakken og ble ødelagt 🙂

    3. Kunne du og samboeren din tenkt dere å være med på et oppussingsprogram? 😊

      Hvis dere hadde fått muligheten 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg