Skolestartere, tvillinger, skille eller sammen?

Problemstillingen som alltid har vært til stedet, men så fjernt fram i tid, har brått blitt en realitet som ikke lengre kan overses

“Skal tvillingene skilles til hver sin klasse når de begynner på skole?”

Fotograf: FotoVrolijk

Om bare 2 måneder skal de to nydelige og nokså like jentene våre avslutte et kapittel som omfatter store deler av livet deres. De skal vinke sitt aller siste farvel til barnehagen for å ta sommerferie med en kriblende viten om at når ferien er slutt, skal de to starte på skolen.

Skal, bør, eller er det dumt – å skille tvillinger?  

Det er enkelte store spørsmål som er vanskelig når man setter tvillinger til verden; at vår førstefødte har odel på gården til tross for at livene deres startet i det samme mikrosekund er en vanskelig problemstilling, om det er rett eller galt å skille tvillingene ved skolestart er en annen vanskelig problemstilling. Hvordan å kle tvillinger har også vært et absurd vanskelig tema i vårt hjem.

Det er problemer man ikke streifer en tanke når man får en baby av gangen, og problemer som mange har sterke og brennende meninger om, til og med uten å selv ha tvillinger.

Så mange ganger jeg har fått høre hvor galt det er å kle tvillinger i like klær. Mange hevder at det er helt feil å kle tvillinger likt, fordi det fjerner identiteten til hvert av barna og gjør de to til en enhet og ikke to individuelle personer. Men jeg skal fortelle deg; like etter befruktningen skjedde det en feil i celledelingen, derfor delte embryoet seg til å bli to embryoer med det samme arvesettet – de velger ofte helt likt, fordi de i utgangspunktet var skapt til å være ett menneske – ikke rart at de liker de samme tingene.
Til tross for like klær har vi hatt fargekoder til hver av jentene, bare for å gjøre det mulig for andre å lære seg en måte å se forskjell.

Mange meninger om tvillinger bør skilles eller ikke

Jeg har faktisk spurt om tvillinger bør skilles eller ikke i plenum, og fått svar fra flere tvillinger enn jeg hadde håpet på. Problemet er bare det at jeg ikke ble noe klokere, tross alt var det like mange forskjellige svar som det var mennesker som skrev. Noen tvillinger mente det hadde vært ødeleggende for dem å gå sammen, andre var takknemlige til sine foreldre for at de ble hørt og ikke skilt. Noen var skilt og mente det var helt feil slik at de senere valgt å gå sammen, og andre var fornøyde med at foreldrene hadde skilt de.

Argumentene for å skille tvillinger er gode:

  • la de få egne venner
  • man unngår at lærere og elever sammenligner de
  • de vil få hver sin historie å fortelle etter skolen
  • de blir bedre venner på fritiden fordi de får litt opphold fra hverandre
  • de blir mer selvstendige

Selv skrev jeg disse linjer i 2013: “I dag tenker jeg at jentene må begynne i hver sin klasse slik at de slipper å bli målt opp i mot hverandre, og i stede la kretsen av mennesker rundt lære å kjenne de som enkeltmenneske uten den grad av sammenligning det ville blitt om de skulle delt klasserom og klassekamerater” 

Så kommer tiden hvor det hele må avgjøres og jeg forstår at det er så mye mer komplekst enn jeg hadde forstilt meg. Selv ikke jeg som deres mamma evner å forstår hvordan det er å være enegget tvilling. Det båndet som er i mellom to mennesker som i utgangspunktet ble skapt for å være ett og samme menneske er unikt og helt uforståelig.

De er på alle mulige måter to individuelle personer, men de er også noe mer, de er tvillinger, en enhet som er ment til å høre sammen. Hvorfor skal jeg råde over det faktum som naturen har skapt, og skille de i fra hverandre? Er det egentlig riktig? Bør jeg egentlig endre på noe som er så unikt? For dem er det ingenting som er mer naturlig enn å være sammen, det motsatte skaper en usikkerhet og en lengsel.

Hva med å høre på barnas ønsker? 

Spør jeg de er svaret klokkeklart: “SAMMEN!”

Enda er de bare 6 år, en dag vil komme der de velger hver sin retning, eller kanskje velger de den samme retningen – men er ikke det greit? Er det ikke helt ok om de begge har lyst til å bli snekkere i samme firma, eller bli tannleger med egen tannlegeklinikk? Kanskje spør de om to år om de kan få gå i hver sin klasse? Kanskje ser vi at ei havner i skyggen og gjør valget for dem.

Det eneste jeg vet, er at jeg ikke vet! Men jeg velger å lytte til det jentene mine har å si, jeg tror deres stemme er viktig, og så velger jeg å lytte til hva barnehagen har å fortelle – og så er det bare å krysse fingrene for at vi tar rett avgjørelse i forhold til våre barn.


Hva mener du?

 Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

44 kommentarer
    1. Hei.

      En kjent problemstilling:)
      Vi har selv tvillinger som begynner på skole nå og vi kommer til å ønske de i samme klasse. Det skal sies at våre døtre er toegget, så det er litt annerledes. De er også HELT forskjellige:)

      Jeg tenker at du gjør rett i å følge magefølelsen som er å lytte til jentene. De vil få støtte i hverandre og dere får en foreldregruppen, et lærerteam og et sett klassekamerater å forholde dere til. Også kan dere ta et nytt valg på storskolen fra 4 kl. om det er ønskelig.

      Og ja, det er like mange svar/historier som det er tvillingpar så ta det valget som føles riktig, ikke hva man eventuelt føler at noen mener man «bør».

    2. Jeg er selv trilling og vi har gått i samme klasse alle de 13 årene, jeg er veldig glad for at mamma og pappa lot oss få gå i samme klasse. Vi har hatt de samme vennene og vært i samme gjeng, men også hatt våre «egne» venner. Skal også nevnes at vi har blitt sammenliknet på skolen og generelt alle andre resultater på fritiden🙈 har også venner som er tvillinger og de har ikke gått i samme klasse, de hadde de samme vennene og kunne ønske at de kunne gå sammen.

      Men skjønner problemstillingen deres, er jo en trygghet å ha de sammen men også greit at de kan bli kjent med andre også 😌

    3. Så lenge du har spurt hva de ønsker selv og de svarer “SAMMEN!” Syns jeg de burde få gå sammen :-).
      Det er jo stort sett mulig å bytte/ dele de senere hvis dere som foreldre, lærere eller jentene selv synes dette blir helt feil og ikke fungerer.
      Selv hadde jeg valgt å hørt på hva tvillingene hadde ønsket selv :-).
      Fungerer de sammen og begge kan føle at de blir sett på hver sin måte ser jeg ikke noe problem med å fortsatt få være sammen :-).
      Men det er jo som du selv nevnte positive sider med å bli delt også. De får sin egen historie å fortelle fra dagen, ulike venner, kjenne på det å være fra hverandre osv.
      Vet det også er tvilling foreldre som er redd for å dele med tanke på at den ene kanskje får mange venner og den andre får lite venner, bra klasse for den ene og ikke den andre, det samme med lærere, eller det at en av de skal føle seg utestengt osv.
      Leter man finner man alltid mye både for og imot deling av tvillinger. Men selv synes jeg de kan få være med å bestemme hva de selv ønsker, at de kan få begynne sammen :-). Fungerer det ikke eller at de selv ikke vil være i samme klasse kan de nok deles i senere tid.
      Skolehverdagen vil jo fungere best hvis de føler seg trygge, fungerer sammen og har det bra :-).
      Du kjenner jentene dine aller best, følg magefølelsen din så er nok det det riktige valget :-).
      LYKKE TIL!

    4. Vi tenker mye på dette nå da våre eneggede gutter skal starte på skolen til neste år. Vi har valgt å dele de i barnehagen. Det tror jeg har bidratt positivt til at de nå er selvstendige og uavhengig av hverandre. Svært lite krangling og de er gode venner, kanskje har det noe med at de nå er delt?! . Men nå kjenner vi mest på å la de få gå sammen på skolen og da bli invitert i de samme bursdagene og ha de samme vennene i nabolaget (er de delt så må den ene dra langt til sine klassevenner) Uansett skal vi lytte på deres egne ønsker samt til barnehagen. Lykke til med valget! Å få være to skal også sees på som en styrke!!

    5. Så lenge de vil gå sammen syns jeg det bør være lov! Jentene ser ut til å være gode venner og viktige støttespillere for hverandre, noe som kan ha mye å si for trygghet og trivsel. Ser ikke noen grunn til å splitte bare for å splitte. Om det ikke funker av en eller annen grunn, kan man heller splitte senere. Syns det er dumt å splitte kun på grunn av “føre var” – prinsippet, for dine jenter tror jeg å være sammen ikke blir usunt! Båndet de har burde de få lov til å få gro enda sterkere, etter min mening <3

    6. Jeg synes du skrev noe veldig smart på slutten: “lytte til hva barnehagen har å fortelle”. De ser barna i lek og læring og er utdannet til å se de pedagogiske fordelene ved de ulike valgene.
      Likevel så tenker jeg at det som til slutt skal bestemme er magefølelsen deres i samsvar med tvillingene sine meninger. Selv om dere ikke kan sette deg personlig inn i situasjonen deres, så er det du og mannen din som kjenner de aller best.
      Som det er skrevet før her og, så er det fullt mulig å bytte klasse ved et senere tidspunkt, dersom dere opplever at det ikke fungerer 🙂

    7. Sammen, så klart. Det er voksne som lager masse problemer ut av ikkeno..”hvis, hva om, dersom”. Slutt med det! Ungene finner ut av ting selv med tiden.

    8. For en spennende tid!:)

      Jeg er tvilling selv (enegget, 30 år) og vi har gått i forskjellig klasse hele veien. Mamma og pappa ble anbefalt å sette oss i hver vår klasse fordi forskning viste at dette var lurt, pga faktorer du skriver om lengre opp. Jeg er evig takknemlig for denne beslutningen. Det har gjort at vi har klart å bygge opp selvtillit og styrke også på egenhånd, uten tvillingen. Man tror kanskje at det å være to gjør at man blir ekstra sterk, at man alltid har noen osv. Dette stemmer til dels, men jeg tror mange glemmer å tenke på ansvaret som følger med å være to. Denne tosomheten betyr også at jeg ikke klarte å ha det helt bra hvis tvillingen ikke hadde noen å leke med. Det blir som å ha/være «mamma» i alle settinger, fordi man alltid passer litt på tvillingen sin.

      Jeg hadde nok også svart «SAMMEN!!!» på spørsmål om klasse. For det er det som er føles tryggest og best ut når man har vokst opp sammen, har gått i samme bhg osv. Men kanskje tyder svaret på at nettopp det å gå i forskjellige klasser er det riktige. At de trenger å bli mer uavhengige og trygge på at de selv som enkeltindivid klarer det, uten at søster er med som trygghet. Nå vil jo de fleste ha med seg en trygghet når de skal gjøre skumle ting, som skolestart er, men håper du skjønte litt av poenget:)

      Jeg har jobbet nå i 7 år som lærer på barneskole. Og siden jeg er tvilling selv, så har denne diskusjonen kommet opp ofte når nye kull har kommet og det har kommet tvillingpar. På skolen jeg jobber på, får ikke foreldrene valget, men barna plasseres automatisk i hver sin klasse. Men i noen tilfeller har foreldrene spurt spesielt om at barna likevel får gå i samme klasse. Når man spør om hvorfor foreldrene ønsker det, så er det kanskje mest pga trygghet. Både fordi foreldrene tror at barna trenger tryggheten det er å være sammen, men også for egen del. For da vet de at barna alltid har noen å leke med, noen å støtte seg på osv. Jeg prøver å forklare, og skulle ønske at de skjønte at denne tryggheten som beskrives, kommer med en pris. Prisen er at tvillingene alltid må passe på hverandre. Det er en fin greie, misforstå meg rett, men å skulle ha denne «jobben» 24/7 er ganske slitsomt. Og det er viktig å huske på at alle de som ikke har en tvilling må klare å finne seg venner, tåle å være alene, tåle å kjenne på utrygghet i en oppstartsfase osv. Dette er livet. Og resten av livet skal tvillinger forhåpentligvis klare å bygge seg egne liv, og da gjør man dem kanskje en stor bjørnetjeneste ved å la de ha med seg tryggheten og bestevennen sin på alle arenaer.

      Jeg anbefaler av hele mitt hjerte å la de gå i hver sin klasse. Ja, det enkleste og «tryggeste» for deg som mor og dere som familie, er å la de gå sammen. Da vet du at de har det bra, at de får de samme vennene, at de blir inv i de samme bursdagene, klasseturene osv. Men de får ikke muligheten til å være bare seg selv, og de vil etterhvert kunne bli utrygg når de må gjøre ting uten hverandre, fordi de har bygd opp en tilværelse som består av trygghet i form av den andre er der. Vennskap og relasjoner i familien og på hjemmebane vil alltid bygges rundt «de to og en tredjepart», men hvis man skiller dem, vil de få muligheten til å bygge 1 til 1 relasjoner.

      Gjør det som kjennes best, men les forskning, hør på skolens meninger og tenk dere godt om💕

      1. Ja, jeg tror du har mange gode poeng, men nyere forskning går bort i fra dette igjen. For å skape usikkerhet og utrygge barn er ikke hensiktsmessig, og når man er født og oppvokst sammen, så er det å ta de i frahverandre en større utrygghet enn for ett barn som alltid har vært alene og skulle starte på skolen alene.

        Jeg aner jo ikke svaret, men det føles ikke riktig å skille de. Hadde det vært slik at ei var i skyggen av den andre, så apsolutt. Men de er veldig jevne, har mange gode venner, og leker ikke nødvendigvis sammen når andre barn er tilstedet. 🙂

        Uansett, tusen takk for din historie. Det setter jeg så stor pris på, og som du også kan se er det så mange delte meninger om dette.

    9. Vi har også eneggede jenter som begynner på skolen til høsten. Men hadde da også denne situasjonen for 5 år siden, da har to sett tvillinger 😅.
      Vi velger denne gangen samme klasse!
      Da de to eldste jentene begynte på skolen valgte vi å dele de etter råd om å dele tvillinger, noe som angret på da de hadde kommet igang på skolen.
      I barnehagen gikk de hele tiden på samme avdeling, men ble stort sett delt da de hadde gruppe aktiviteter eller at avdelingen delte seg osv. Slik at de både skulle mestre ting alene, men også ha egne historier å fortelle fra dagen sin. Da det fungerte veldig fint i barnehagen å dele de. Vi valgte derfor å la jentene starte i forskjellige klasser på skolen.
      Hun ene hadde en veldig fin klasse og fikk mange gode venner, og flinke lærere. Den andre fikk en mye mer høylytt og urolig klasse, mye vikarer i lærer teamet, og hun slet også med å få seg venner på samme måte som søsteren sin da det var mye uroligheter.
      Det med venner viste seg godt da den ene tvillingen alltid gledet seg til skolen for å møte vennene sine, og hun ble invitert i mange bursdager. Den andre hadde ikke like mange å velge i, lite bursdager i forhold til hun andre, noe begge jentene syntes hva kjedelig. De ville jo reise i like mange bursdager begge to, og være sammen.
      Vi merket også på jentene at den ene hadde en veldig urolig klasse og mye vikarer, den ene lærte mye mer enn den andre. Begge har siden de gikk i barnehagen lært fort, men plutselig begynte den ene å henge etter. Hun ble også veldig frustrert selv over å ikke få til. Dette påvirket jo også søsteren som syntes synd på den andre. Det er jo som du sier de skulle vært en, men ble to. Dette merket vi veldig godt da de begynte på skolen. Etter jul var det orden i lærer teamet, noe som hjalp men ikke nok.
      Til slutt satt vi der med to frustrerte jenter som følte så mye sammen for hverandre.
      De ønsket ikke at den ene skulle ha det vanskelig og vondt. Så ifra 2. klasse ble det ordnet så de skulle gå i samme klasse.
      Jentene ble sååå glade, og både vi og jentene fikk en helt ny hverdag. Det lyste glede av de hver eneste dag igjen, mange venner sammen, men også som de kunne være med hver for seg hvis de ønsket. Like mange bursdager, en klasse og ett lærer team å forholde seg til, det samme med foreldregruppa. Jentene begynner nå i 5. klasse til høsten og har det veldig fint sammen, og skoledagene er det ikke noe problem med.
      Nå var jo vi ekstra uheldige med den ene klassen den ene tvillingen startet i, men vi kommer helt klart til å velge samme klasse for 6 – åringene våre som skal starte til høsten :-).
      Du gjør nok lurt i å høre hva jentene dine ønsker 😊.

      1. Men ser du ikke ansvaret dere legger på den ene tvillingen her? Som føler med søsteren sin som ikke klarer å få seg venner osv. Skal det virkelig være tvillingen sitt ansvar å hjelpe til med dette?

        Det er jo akkurat situasjoner som denne som gjør at jeg synes tvillinger bør gå i hver sin klasse. Slik at de kan få være barn og konsentrere seg om seg selv, og ikke måtte passe på den andre hele tiden. Vi tvillinger har et spesielt bånd, og det blør i tvillinghjertet når den andre ikke har det bra. Derfor er det så viktig å være på ulike arenaer hvor voksne og andre kan hjelpe til med utfordringene, slik at tvillingen ikke blir stående med alt ansvaret💕

        1. Jeg tror du mistolker hvordan de er, uten at jeg kan vite dette. Jeg tror ikke at tvillingen i rett klasse følte på et ansvar for at søsteren ikke fikk seg venner, men heller en stor lettelse da søsteren fikk det godt igjen i samme klasse. De er jo barn så de har ikke den samme konsekvensanalysen som oss, men de påvirkes veldig av hverandres humør. Og selv om alle søsken føler på sjalusi og urettferdighet, så tror jeg denne urettferdigheten føles tusen ganger større for en tvilling som kommer i en klasse han eller hun ikke passer like godt inn i som tvillingens klasse. Tenk å komme hjem og høre om alt det fine som skjedde i naboklassen, mens man selv hadde nok en tøff dag.
          Da hadde jeg gjort akkurat som Sophie her, puttet inn alle kortene jeg hadde hatt for å få de over i samme klasse.

    10. Brødrene mine er eneggede tvillinger. De er veldig glad de fikk gå sammen, helt frem til videregående. Da valgte de hver sin vei. Jeg tenker at vil de gå sammen og ønsker det selv, så bør de få det 🙂

    11. Er selv tvilling og gikk i samme klasse med min fram til videregående, først da ble vi skilt. Det var både fordeler og ulemper som du skriver, og det endte opp med at vi ble samme person, og vi startet å sammenligne oss med hverandre som ødela mye av vårt forhold til hverandre. Mine tanker er at det er veldig trygt å være sammen, men at en burde skilles på ungdomsskolen. Fram til da er det bare en trygghet å gå sammen med den beste venn man kan få 😊

    12. Spennende tema, og helt uten fasit! Jeg har troen på at du tar det rette valget for dine to. Verken er eller har tvillinger, men er lærer, og har hatt et søskenpar i klassen min. Jobber på en fådelt skole så de går sammen noen år, og andre år ikke. Det funker veldig fint. De kan samarbeide, men velger ofte å ikke gjøre det. Har hver sine venner, men også noen felles. De tar vare på hverandre, men kan også krangle. For å vere ærlig.. Jobbet som vikar i den klassen i flere uker før jeg fikk vite at de var søsken 😅 Det er ikke slik at det må vere enten eller 😊
      Husk at de fint kan få forskjellige venner selv om de går i samme klasse. Dessuten har alle fortellinger (særlig de fra skolen) mer enn en side 😉 De fleste klasser blir også ofte delt opp i flere smågrupper, og da får de jo litt tid hver for seg også 😊 Det får det nok bra uansett! Lykke til med valget 😊

    13. Jeg er ikke tvilling, og tenker at du sikkert har riktig i mye av det du skriver. Likevel lurer jeg på om du kanskje kanskje kan legge litt mye i din personlige opplevelse som tvilling ? Det er vel ikke sikkert at alle tvillinger opplevet at de har “mammarolle” 24/7? Jeg vet som sagt ikke, bare lurer litt. Hva om noen bare syns det er fantastisk å alltid være sammen med bestevennen sin, alltid få dele alt med den som står en aller nærmest?
      Det er sikkert fint å være selvstendig, være en og alt det der, men trenger de det i første klasse? Om de selv ønsker å gå sammen? Og vi voksne ser at de klarer seg bra på tross av at de har en tvilling til bestevenn?😊 Alle ønsker vel å få starte i første klasse med bestevennen sin😊?

    14. Jeg har toeggede tvillingjenter som nå går i femte klasse. De starta i samme klasse når de begynte på skolen, og var sammen fram til dette skoleåret. Da fikk vi spørsmål om de ønska å deles, fordi hele trinnet skulle rokkeres om (av ulike årsaker). De har fortsatt felles venner, men samtidig får de sine egne opplevelser å dele når dagen er over. 😊

    15. Ikke del de!! Nå er ikke jeg tvilling, men herregud som jeg ønsket jeg var det da jeg stod alene i friminuttet. De har en unik mulighet her… alltid en venn, en som kan dra med den andre om den andre faller ut, en som støtter deg.

    16. Hei!😊
      Jeg et er tvilling selv,vi er nå 24 år gamle å jeg husker enda den dagen vi skulle begynne på skolen. jeg kunne ikke vært mer takknemlig for at jeg fikk gå i klasse med min egen tvillingsøster hele barneskolen. På ungdomskolen derimot valgte vi å begynne i forskjellige klasser men da var vi jo så store at det valgte vi helt selv. Jeg tenker at jentene dine fortsatt et små å sårbåre, jeg ville aldri i verden skilt dem.

    17. Men jeg fikk høre fra to gutter i fjord. Først da de kom i vdg fikk de selv velge å gå hver sin klasse. De sa hele veien til læreren feil av oss. Så jeg tror selv om de går hver sin klasse fra skole start for de velge dine egne venner. De kan jo ha samme venner selv om de går hver sin klasse. Jeg ser bare at jo eldre en blir så blir det ikke lettere når de kommer til ungdom skole og skille dem. Når en kommer til vdg tar de sine egne valg. De har flere muligheter nå å havne i hver sin klasse. Men jeg ser bare de jeg kjenner som er tvillinger så angrer de når de kommer til gymnas tid som jeg og mine venner sa. Hilsen en som snart blir 50. Ikke gammel dags burde stilt spørsmål på en annen måte med forklarer at senere er det ikke lett å flytte dere i hver sin klasse. Syns det er sunt å la de bli skilt nå. For ellers for de 24 timer sammen. Dette er min mening sier ikke at du som mor skal gjøre.

    18. Jeg og den eneggede tvillingen min gikk i samme klasse fra 1-7 og det var helt supert. Da vi skulle starte på ungdomsskolen ble det tema på nytt om vi skulle fortsette med det. Mamma og pappas argument for at vi skulle fortsette i samme klasse bunnet i at de ikke ville be om at vi kom i ulik klasse, for at en av oss senere kanskje skulle havne i «feil» gjeng eller havnet på kjøret. Da ville de følt på en skyldfølelse. Vi fullførte derfor ungdomsskolen og videregående i samme klasse og det har gått heelt fint. Selvfølgelig har det vært sammenligning, feil karaktersetting grunnet manglende evne til å se forskjell, ansvarsfølelse overfor den andre og lignende. Men når det kommer til ansvarsfølelse er det noe vi vil føle for hverandre livet ut uansett. Det samme gjelder dårlig samvittighet hvis den ene er syk, har det vondt eller lignende. Selv føler jeg det har vært lettere å ha «kontroll» når vi har gått i samme klasse. Opplevelsen av å ikke være sammen og ha den «kontrollen» kommer i mange andre settinger i livet og trenger ikke nødvendigvis skje på skolen.

      Det er nok ikke noe som er mer riktig enn annet og en kan bli veldig rådvill. Jeg vil anbefale å høre på jentene dine de første årene, for så å skille dem hvis man ser behov for det eller at de ønsker det selv 🙂

    19. Åååå, misunner deg ikke dette valget!
      Selv har jeg eneggede tvillinger på ti, forsøkte å dele de da de begynte i nye barnehage som 4-åringer (man vil jo gjøre det rette…), men det holdt bare et par måneder… Denne ene kom på samme avdeling som “alle vennene”, den andre ikke… Sistnevnte ville tilslutt slutte i barnehagen… De går i samme klasse på skolen, og det er tema på alle foreldresamtaler, men lærerne sier det er helt uproblematisk. De har mange venner, sjelden de er en og en sammen med andre… Jeg tenker at det rette er jo kanskje å dele når de begynner på ungdomsskolen, men neimen om jeg vet. Hadde jeg vært deg, hadde jeg latt jentene begynne sammen….

    20. Dersom du velger å la de gå i samme klasse, er det ikke da mulig å be om at læreren bevisst skiller dem? ved feks gruppe arbeid, om man skal være to og to eller om klassen deles i to ved enkelte anledninger? At de får sitte fra hverandre og henge jakkene på ulike steder ikke rett ved siden av hverandre og så videre? Vet ikke om dette er mulig sånn i praksis men det ble gjort med et tvillingpar vi hadde i klassen og dette hjalp til å “utvide horisonten”. Bare en tanke 🙂

    21. Om det er rett eller galt får man aldri vite. Det er ikke alt det er en fasit på.

      Hvis de skulle bli veldig sære å ikke slipper andre barn til, kan man jo fort tenke at man har valgt feil. Men hva hvis man hadde valgt motsatt? Da hadde man kanskje fått to barn i stor sorg fordi de ikke fikk være med søsteren?

      Noen valg må man vare ta, de fleste kan revurderes. 😉

    22. Jeg tror du gjør det rette ved å la de gå i samme klasse. De vil uansett være delt i mindre grupper mye av tiden slik at det blir fullt mulig for de selv/skolen å skape litt avstand fra hverandre. Jeg tror at i noen tilfeller er det sunt og nødvendig å ha tvillinger i hver sin klasse, f.eks hvis den ene dominerer den andre, den ene er utadvendt og den andre lener seg for mye på “den sterke” ol, noe du aldri har gitt inntrykk av at er noe problem hos dere. Dessuten så tenker jeg at hvis det med tiden skulle vise seg at de av en eller annen grunn trenger å gå i hver sin klasse/gruppe så vil det sikkert være mulig å ordne det. Mest sannsynlig vil de få det fint i samme klasse, ha gleden og støtten i hverandre og samtidig treffe mange nye venner og utvikle vennskap både sammen og hver for seg, og det vil jo utvilsomt være mest praktisk for dere foreldre mtp lærere, foreldremøter, aktiviteter, bursdager, vennegrupper etc at de går i samme klasse. Ønsker dere lykke til med skolestart for de to fine jentene!

    23. Tror nok ikke det er noen fasit, men har to søstre som er tvillinger, pluss en god del tvillinger i mine jenters omgangskrets.. Alle har valgt å la barna starte i 1.klasse sammen.. De har fått egne venner og ikke hatt noe problem med at de har blitt målt opp mot hverandre.. Flere har fra 5.klasse (mellomtrinn), valgt å begynne hver sin klasse da, pga venneønsker… Noen har gått sammen hele tiden. Husker mine søstre gikk i like klær de også, ofte med forskjellig farger, de hadde fargekode sånn som dine to.. Hvorfor er det galt? De valgte det faktisk selv.. Jeg har selv fått pseudotvillinger, 13mnd mellom de, de valgte også å gå kledd likt i perioder…
      Hør på jentene dine, tenk deg den tryggheten de faktisk starter med. 🙂 Masse lykke til med skolestart 😁

    24. Jeg får frysninger over å lese dette. Du er så reflektert over dette viktige valget! Og siden barnehagen er enig med dere, så tror jeg absolutt at dere har valgt det riktige valget for dere. Jeg er selv tvilling, og vi gikk i samme klasse i 13 år – og jeg husker det kun som positivt!!

      Jeg jobber som lærer på 2.trinn, og her deler vi ofte opp i grupper. Har mattegrupper, lekegrupper og turvenner f.eks., så det er mange muligheter for at de kan kjenne på selvstendigheten selv om de går i samme klasse.

      Masse lykke til til de herlige tvillingene dine!! Gleder meg til å høre hvordan de trives på skolen! 🙂

    25. Hei.

      Ville bare si, da jeg gikk på skolen for over 30 år siden, da hadde vi tvillinger i klassen, de hadde hver sin bestevenninne som de delte pult med.. De var nokså selvstendige og hadde hver sin vennegruppe.. Som ‘utenforstående’ så ble det oppfattet helt greit. På VGs så delte de seg da de ville utdanne seg hver sin interesse…

      Som Mamma selv med to barn med 4.5 år mellom så har jeg såklart aldri hatt det “problemet”, men kan tenke meg det er best å la jentene si selv hva de ønsker 🤗Masse lykke til, en spennende tid i møte..

      Både med nytt hus og skole til høsten.. 💕

      Godt nå og ha voksne barn 😇😇😇 i Made IT 💕💕🤗🤗 selvom det nå er nye ting og bekymringer mtp yrkesvalg og videre ting i voksenlivet 💕 vært aleine mor fra de var 3 og 8 år. Stormfullt til tider… Men de ble selvstendige flinke barn 💕

    26. Jeg er veldig glad for at jeg og min tvilling gikk i samme klasse helt til vi valgte forskjellige veier på videregående! Og det rare er at de dagene hun var syk og jeg dro på skolen alene, var jeg helt tåkete i hodet(vet ikke annen måte å beskrive det på) og følte at det var noe som manglet og ikke stemte hele dagen, og det tror jeg også hadde vært om vi gikk i forskjellige klasser bare at vi såklart hadde vent oss til det. Min tvillingsøster sier også at hun følte akkurat det samme da jeg var syk og hjemme. Det var ikke noe problem eller noe jeg gruet meg til å begynne på ny og større skole uten tvillingen min, hvorfor vet jeg ikke, men ville ikke vært foruten henne i samme klasse! Og foreldrene mine sa også at om vi gikk i hver vår hadde de måttet på dobbelt av foreldremøter da det ofte ikke var samtidig for A, B og C klassen. Lykke til med skolestart for jentene dine! Alle tre(du også) er helt nydelige!

    27. Dere vil jo ha flere muligheter når ungene blir større og skille dem. Da vil de kunne være med og ta valget sammen med dem. Nå vil de ha en trygg og god start sammen. Nå vil så mange andre ting være annerledes. Lykke til og håper jentene får en flott start

    28. Jeg er tvillingmamma og jobber i skolen.
      Mine tvillinger går i samme klasse. Det var helt unaturlig å skille de. Når skolene setter sammen klasser er de opptatte av at barna skal få gå sammen med noen de er trygge på, hvorfor skal da tvillinger skilles fra sin trygghet? Det er helt unaturlig.
      Men jeg kjenner til tvillinger som ble delte fordi den ene dominerte den andre på en negativ måte. Jeg kjenner også til tvillinger som ble delte i 2.klasse fordi det ikje fungerte så godt at de gikk sammen.
      Følg magefølelsen og lytt til ungene!!

    29. Hei!
      Her var det mange forskjellige meninger.
      Jeg ville sett an personligheten dems, du som mamma kjenner de best på godt og vondt.

      Om for eks den ene havner i skyggen av den andre, ville jeg nok tatt de i hver sin klasse.

      Om de er like både når det gjelder lek, kreativitet og læring ville jeg tatt de i samme klasse.

      Skjønner at det ikke er et lett valg!

      Mvh Lena

    30. Hei gode du! Ville bare si i fra om at det er en ørliten skrivefeil i headeren. Skal vel stå “med et stort familiehjerte”, eventuelt “med det store familiehjertet”. Dere er så utrolig fine! Gleder meg til å følge husbyggingen i tiden fremover!!!

    31. Jeg ville hatt sammen hvis jeg hadde hatt tvillinger, hadde vært så redd for at en kom i en bra klasse og den andre en dårlig klasse 🙂😉. Men sikkert mye å tenke på da, lykke til med avgjørelse 🙂.

    32. Hadde samme dilemma i fjor, valgte å ha dem sammen og har aldri angret. Også eneggede speiltvillinger. 😊

    33. Har lest gjennom en del av kommentarene her, og ser at det er veldig delte meninger… Som lærer kan jeg bare anbefale deg en ting: gå med magefølelsen. Det er ingen som kjenner barna dine mer enn mannen din og deg, og hvis dere tror at det beste for barna deres er å gå sammen, så gjør dere det. 🙂

      Jeg tror det (dessverre) alltid vil være en fallgruve for lærere å sammenlikne tvillinger (eller søsken generelt) uansett om de går i samme klasse eller ikke, siden lærerjobben innebærer å samarbeide mye… Både på godt og vondt.

    34. Jeg er tvilling selv, og vi ble plassert i hver vår klasse. Vi endte likevel for det meste opp med å ha de samme vennene, og i ettertid har vi flere ganger snakket om at vi gjerne skulle gått sammen. Anbefaler deg og følge magefølelsen og ikke bry deg om hva andre måtte mene :)!

    35. IKKE SKILL DE!!!!!!!! skriver med store bokstaver å håper du leser dette. Jeg er enegget tvilling selv. Og dagen vi ble skilt endte vårt gode forhold. Er selv mor nå, og min viktigste oppgave er at jentene mine har det gode forholdet jeg dessverre mistet med min søster. Vi fikk forskjellige venner, og vennene mine likte ikke søsteren min. Det var så tungt for ville at alle skulle være venner. Men alle så at det var så viktig at vi skapte våre egne venner. BARE TULL!! Søsteren din er det nærmeste du har, familie er det nærmeste du har. Du gjør ditt livs dårligste valg om du hører på rådet og skiller de. For da skiller du deres vennskap. De finner sine egne veier, men de har alltid hverandre i prosessen.

    36. Jeg har ikke tvillinger selv, men har jobbet i skolen i mange år. Det varierte veldig hvilke løsninger som ble valgt. Tvillinger som gikk i samme klasse ble satt i ulike fargegrupper, slik at de uansett fikk mye tid “alene”. For andre barn, og ikke minst for de voksne, skapte det rom for å bli kjent med dem en og en på en annen måte. For relasjonen til andre er det gull å kunne møte dem en og en etter en helg, og spørre om noe de fortalte forrige uke for eksempel.

      Jeg er på ingen måte bastant imot tvillinger i samme klasse, men jeg tror det krever bevissthet fra både skole og familie ang det å bygge selvstendighet, og trening i å dyrke vennskap alene. Hos tvillinger i hver sin klasse trenger man kanskje ikke fokusere like mye på alenetid og å ta selvstendige avgjørelser – noe jeg lett kan se for meg er mer tidskrevende enn å gå på to arrangementer dann og vann.

    37. Jeg er 89 modell og enegget tvilling. Foreldrene våre ble anbefalt å skille oss da vi skulle begynne på skolen fordi forskning tilsa at det var det beste for vår utvikling. Mamma og pappa mente at vi hadde best av å gå sammen, dermed gikk vi i samme klasse frem til videregående. Vi krangla i perioder og unngikk hverandre på skolen da vi ble tenåringer, hadde samme venner og ulike venner. Vi hadde like hobbyer (vi spilte håndball) og hun gikk også på dansing. Da vi begynte på forskjellig videregående var det ikke sjeldent at vi ringte hverandre. Nå er vi voksne, noen av vennene fra barndommen er vi fortsatt gode venner med begge to. Så har vi forskjellige venner. Vi har bodd i hvert vårt utland og utdannet oss i to helt forskjellige retninger. Vi er kjempe ulike og verdens beste venner. Anbefaler samme klasse, særlig dersom jentene dine ytrer ønske om det.

    38. Hei! kom over dette innlegget og ville bare kommentere min erfaring. Er 23 år gammel og har ei tvillingsøster, vi er veldig like og tilbringer myye tid sammen. Vi gikk i samme klasse hele barneskolen helt til 10’ende klasse. Søstra mi var min store trygghet hele oppveksten. Jeg sendte henne først, så kom jeg etter. Når jeg ble eldre og skulle begynne på videregående, universitet, jobb o.l hadde jeg plutselig ikke henne ved siden av meg lenger. Jeg var vant med å ha henne med stortsett over alt. Dette tror jeg har bidratt til at jeg har vansker for å komme inn i grupper og bli kjent med folk. Jeg kjenner på det at jeg kan være usikker den dag i dag når jeg ikke har henne med meg, føler jeg ikke klarer å være helt meg selv, fordi hun “utfyller” min personlighet. Derfor troor jeg kanskje at det å ikke gå i samme klasse som sin tvillingsøster kan være bra for utviklingen av selvstendigheten. Spesiellt det å lære å bli kjent med andre mennesker på egenhånd. For til syvende og sist når man er voksen, så er man alene når man skal gjøre alle de “skumle” tingene i livet.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg