Å velge i dag å utsette barnehagestart hører med til det sjeldne, ikke rart mine to eldste sperret øynene opp og sa “HÆÆ!??”, da farmoren fortalte at hun ikke hadde gått i barnehage, og de faktisk forsto at verken, farmor, farfar, mormor eller morfar har gått i noen barnehage.
“Det var ikke slik på den tiden!”. På den tiden, man skulle tro vi snakket med noen fra en annen tidsepoke, men ikke så rent sjeldent blir jeg overrumplet over hvor forskjell det er fra da mine foreldre vokste opp til bare 30 år senere, da jeg selv vokste opp.
Det er sprøtt å tenke på at mamma vokste opp på gård uten dusj eller toalett. Jeg husker selv turene til utedoen i låven da vi var på overnatting, heldigvis fikk vi tisse i vasken om vi våknet på svarteste natta. Oppveksten til mine foreldre var så annerledes enn oppveksten min, men selv føler jeg at jeg kopierer mine foreldre, og streber etter å gi barna mine en kliss lik oppvekst som min egen. Jeg tar med meg alle de gode verdiene foreldrene mine ga meg, setter de samme grensene for mine egne barn, og prøver å gi de samme opplevelser jeg selv fikk som barn.
Allikevel forstår jeg at alt er annerledes. Jeg startet ikke i barnehagen før jeg var 3 år, den gang (som om det var så fryktelig lenge siden) var det normalt å ha dagmammaer, slik at overgangen til barnehagen ble litt mykere.
I dag er det “ingen” som har råd til å være hjemme med barna. I tillegg er det for samfunnets beste at vi slipper fra oss barna i en barnehage og selv drar til en betalt jobb, på den måten betale vi mer skatt til samfunnet. Jeg er enig, det er ikke det. Jeg forstår så inderlig godt hvorfor barn sendes i barnehagen når de er rundt ett år. Samtidig har en hver mamma jeg har snakket med kjent på en sorg rett før barnehageoppstart. Det å sende sin mest dyrebare juvel i hendene til totalt fremmede i 9 timer i døgnet, fem dager i uken mens de fremdeles er for små til å få det forklart, kjennes fryktelig unaturlig – allikevel er det det som er det naturlige i vårt samfunn.
Heldigvis går det stort sett veldig bra, og klumpen i magen forsvinner.
Mitt valg, er å ha barnet mitt lengre hjemme, fordi jeg har den muligheten. Faktisk er ikke en gang permisjonstiden min over, og pappaen har ikke begynt på sin. Det fordi vi begge driver firmaer som gjør at vi har gradert permisjonstiden over en mye lengre periode slik at vi har muligheten til å kombinere arbeid og permisjon.
Jeg har ikke lagt noen stor plan for barnehageoppstart, det eneste jeg vet er at jeg ikke er klar for det riktig enda. Denne tiden får jeg aldri tilbake, så derfor prøver jeg å nyte den til det fulle. Vilde skal tidsnok samles i grupper med like gamle barn, men akkurat nå har hun mer enn nok selskap med sine to firbeinte bestevenner, en tilstedeværende mamma, og to storesøstre som ikke går på SFO og er hjemme fra skolen før Vilde er ferdig med dagens lur.
Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –
Jeg er selv hjemmeværende med barnet mitt på snart 1 år, og jeg ser henvende bryn og spesielle kommentarer på hvorfor vi ikke har satt barnet vårt i barnehage. Jeg har muligheten til å være hjemme med han, og det er den tiden jeg nyter. Det er som du skriver: Denne tiden får vi ikke igjen.
Og det er faktisk sant. Jeg syntes det er så fryktelig trist å sette alt for små barn i barnehage, men jeg forstår at om man må, så må man. Men jeg nyter tiden hjemme, og det er jo helt klart opp til hver enkel familie hva de ønsker å prioritere og hvordan de ønsker å legge opp løpet uten å få mange spørsmål om hvorfor.❤️
Jeg er hjemmeværende mamma, og må stadig vekk argumentere på hvorfor vi har valgt som vi har gjort.
Når mannen stadig er på jobbreise, er det godt at mammaen kan være den stødige som er hjemme. Korte dager i barnehagen, alltid middag før trening. Ingen sfo, og en mamma som er hjemme uansett når på døgnet.
Vi har valgt en annen vei enn mange andre, men jeg tror oppriktig at ungene vil se tilbake på tiden som en fin periode. De slipper jo unna all stress og tidsklemme.
Jeg er så enig med deg, og valgte det samme selv. Mine barn var hjemme til de var 2,5år og for oss var det perfekt! Jeg jobba nattevakter i helgene og sånn fikk vi det til. De har alltid hatt korte dager og ofte fri. Jeg er helt for den sosiale biten og alt de lærer i barnehagen, men jeg vil være sammen med barna mine så mye som mulig. Og jeg er evig takknemlig for den ekstra tiden jeg fikk sammen med de da de var små <3
Jeg forstår deg så godt, jeg skulle selv ønske jeg hadde mulighet til å ha jenta mi hjemme til hun var 2. Hun er nå 16mnd og har gått i bhg i 1 mnd, hun leker og koser seg når hun er der, men gråter hjerteskjærende hver gang jeg går og sover bare i 20-30min når hun er der – i motsetning til 2-3 timer hjemme. Hun er derfor helt utslitt på ettermiddagen, men sover allikevel utrolig på natta. Så, vi har gått fra å ha en trygg, sosial jente som sov godt hele natta, til en jente med separasjonsangst og flere oppvåkninger i løpet av natten. Det er sårt for mammahjertet.
Vi valgte også å ha vår sønn hjemme lengre «enn normalt» før han startet i barnehage. Han var nesten 3 år da han startet, og jeg angrer ikke et sekund. Vi fikk dog mange spørsmål og ikke minst meninger om valget vårt, men akkurat det valgte jeg å se bort fra. Vi kjenner vårt egent barn best. Han var og fortsatt er en veldig forsiktig gutt som trenger trygge rammer rundt seg. Når han startet som 2,5 åring, da var han først moden og klar til den overgangen. Vi deltok på andre arrangement som kommunen tilbyr for barn som ikke gikk i barnehage, slik at han fikk relasjoner og samspill med andre barn. Nyt tiden sammen med jenta deres – som du sier, man får aldri denne tiden tilbake.
Jeg hadde min gutt hjemme til han var 2 år, og nå har han begynt i barnehage for 1 måned siden. De ansatte på avdelingen sier han er så trygg, og det er som han gikk der i fjor også. Han har godt språk og elsker å være der. Jeg er veldig glad for at vi ventet et ekstra år!
Veldig enig i å utsette bhg.start!
Litt skeptisk til å droppe sfo helt. Det er ikke så mye leketid i dagens 1.klasse, håper jentene dine treffer klassekamerater etter skoletid. Det er lett å bli stående litt utenfor hvis de andre får mye mer leketid sammen.
Det er noe vi kommer til å ta om det blir ett problem 🙂
👍🏻 😊
Ikke ofte jeg kommenterer slik, men kommentaren “litt skeptisk til å droppe sfo helt” provoserer litt. Det er i samme bane som “hæ, går ikke ettåringen i barnehage”. Våre to eldste i 2.og 3.klasse går heller ikke på sfo, men har nesten daglig med besøk hjem etter skolen eller er med noen hjem. Det er mange her iallefall som velger å ikke ha sfo. Så for alt du vet kan jo de jentene få mye lekekontakt med andre barn… akkurat samme argumentet for å sende små barn i bhg. Jeg tenker det må være fantastisk for de jentene å sĺippe unna alt stress og kav som det er lagt opp til i hverdagen til folk flest, og tror rolige ettermiddager hjemme evt med lekebesøk skaper mye mindre stressede barn.. tror ikke dagens modell med fulle barnehagedager og deretter fulle dager med sfo, lekser, middag, fritidsaktiviteter er særlig sunt for barna, blir en meget stressende hverdag hvor man mister mye familietid… tror samfunnet vil tape på det på sikt, så flott at noen tør å stå imot!
Heldig er du, som har mulighet til å kombinere egen karriere med å ha barna mer hjemme! Hadde jeg vært i din situasjon hadde jeg garantert gjort det samme 🙂
Vi utsatte bhg start i noen måneder med ulønnet permisjon, minste kunne derfor starte når hun var 14 mnd i stedet for 11 mnd som var da permisjonen egentlig endte. Alt hjelper tenker jeg! 🙂
Ja, helt klart 😀
Har selv ei datter på 15mnd😊 Jeg er fremdeles hjemme med henne og skal være det til jeg har makset ut et år i ulønnet permisjon som vi har lovfestet rett på. Deretter tar pappaen over, først pappaperm og så noen måneder ulønnet, så blir det barnehage neste august. Jeg får nesten ALLTID høre «åå så heldig du er som har muligheten». Jeg er sååå lei av å høre akkurat det -for dette valget vi har tatt handler på ingen måte om «flaks»😅 Vi har spart til ulønnet permisjon siden før vi ble gravide med vårt første barn. Ikke vært på kostbare feriereiser, utsetter på ubestemt tid å pusse opp badet, bryllupet vårt var på budsjett og vi handler brukt når vi kan, planlegger godt i mathandling og mye annet. F.eks kjøpt klippemaskin og lært meg å klippe selv for å slippe dyre frisørutgifter. Så det handler om valg og harde prioriteringer❤️ Det går ikke en dag uten at jeg tenker tanken om at jeg er glad vi gjør det som vi gjør. Eldste får korte dager i barnehagen (for ja, barnehage er en helt super plass å være for de litt større🥳), og hun minste har jeg ingen problemer med å finne på aktiviteter med i løpet av formiddagen så hun har det helt topp! Denne tiden får vi aldri aldri igjen -det må vi bare huske🧡 Skjønner kjempegodt valget deres!
<3 Ja, i norge har de fleste muligheten til å velge en persmisjonstid etter eget ønske, selv om det kanskje går på bekostning av andre ting 🙂
Først; hever ikke et øyebryn over at du, og flere, utsetter barnehagestart. Nyt 😍 men; jeg er ingen mamma som trives i permisjon. Babytida er kjedelig. Takke meg til større barn. Men det er like fy-fy å si som å ikke sende barnet i barnehagen ved første mulighet. A4 boksen er desverre liten, begge veier.
Nailed it! 🥰
jeg er en bedre mamma når jeg ikke er i permisjon. Drømte ved eldstemann om å være en mamma som holdt henne lenge hjemme. Pappaen overtok permisjonen fra eldste var 7-12’mnd.
Da nr 2 kom visste jeg at jeg ikke er den type mamma; så da minste var 8mnd begynte hun i familiebarnehage. jeg hadde gradert permisjon så jeg både jobbet litt og «hentet meg inn» igjen mens hun ble tatt vare på av andre flotte voksne samt lek med andre barn. Jeg fikk ved nr to pappaen sin kvote i tillegg til min .. den sparte jeg til ferien de to følgende årene etter. . Så jeg var hjemme ett helt år men de siste 4 mnd uten baby halve dagen.
For meg var dette perfekt
Ærlig sagt, og ja, det tror jeg på <3
Mini begynte høsten han fylte to. Da var han veldig klar for å starte, også mammaen var klar! Han har hele tiden hatt kortere dager, fra 9-13.30. Veldig godt å ha litt mer tid på ettermiddagen sammen med han. Fyller nå tre år og begynner sitt andre år i barnehagen. Hadde tenkt å ha litt lengre dager nå, meeeeeeen har blitt til at jeg henger 13.30 likevel! Savner han litt for mye, hehe, og vil fortsatt ha litt mer tid med han i hverdagen. 😊
Takk for du tek d opp ❤
Jeg velgt og ha barne mitt hjemma til han var 1 år og 10 månder før han begynte i barnehagen ☺️ og jeg angrer ikke i det hele tatt å ha han hjemma så lenge og den herlige overgangen vi fikk når han begynte i barnehagen ☺️
Det beste for ett barn er å være hjemme med forledrene sine😄 mine barn skal være hjemme til dem begynner på skolen, å ikke noe sfo. Slitsomt nok med en skole dag. Bedre og kunne kommer hjem p leke hjemme å kose seg. Har ett barn i 1 klasse og tre hjemme ( 5-3-1 år)
Har akkurat startet på ulønnet permisjon med lillegutt, skal være hjemme med han i et år til <3 De er bare små en gang, og det er såå verdifull tid å få sammen.
Var heime med mine til dei var 2, 2 og 4 år, og det anbefales varmt! Trangt økonomisk, og i nokon perioder ekstremt slitsomt(alle tre var heime eit år samtidig) , men den tida får ein likevel aldri tilbake, så glad me fekk det til.. 😊
Har en gutt som er like gammel som Vilde, og han begynner i bhg neste høst når han er fylt to år😊 Jeg begynner å jobbe i april, og mannen har flyttet ferie fra i år over til neste år og kombinerer med pappaperm så det går opp👍🏼 Man får tid det man vil tenker jeg, og dere man ønsker å prioritere! Blir ingen ferieturer, hageprosjektet eller andre innkjøp enn det mest nødvendige her på en lang stund, men det er det virkelig verdt i mine øyne🥰
Ja, det er jo et valg, men jeg forstår også de som ikke har muligheten. Det er kanskje det jeg synes er mest synd, at ikke flere får muligheten, for da tror jeg veldig mange hadde valgt å være lengre sammen med sine små.
Hei! Jeg jobber i barnehage og har jobbet med både store og små. Jeg vil betrygge deg på at det er et klokt valg å ha de hjemme. Jeg kommer selv ikke til å ha mine barn i barnehage før de er 2-3 år hvis jeg har mulighet til det. I dagens barnehage er vi altfor få voksne til å gi de yngste det de fortjener av omsorg og oppfølging. Engasjer deg i #foreldreopprøret og #barnehageopprøret så kan du følge med på hvor frustrerte vi som jobber der er, og hvor lite vi får til å gi barna med så få hender. Jeg heier på deg og familietid hjemme, så lenge du har mulighet! Iallefall frem til det er bedre forhold i barnehagene. De skal ut i verden tidsnok!
<3 <3
Synes det er bra at dere tar deres egne valg angående når barna skal starte i barnehagen. Virker som det er så mange andre som skal ha så mange meninger om hva andre gjør. Stå på! Du har en kjempeflott blogg! 🙂
Tusen takk 🙂
Å utsette bhg-start er supert dersom man har mulighet, samtidig er noen barn klare for barnehagen også og trenger mer stimuli enn de kan få hjemme. I alle fall kjente jeg på den, med alle mine 3 som begynte da de var 11mnd, 15 mnd og 16 mnd. Nå er jeg bare delvis i arbeid selv pga helsen, men benytter meg av full barnehageplass på den minste. Henter til forskjellige tid, noen ganger tidlig og noen ganger seint.
De to andre i 1.klasse og 4.klasse har begge halv plass op SFO; jeg vil ikke ta fra de set sosiale de har der, spesielt 1.klassingen trenger det da alle går på sfo det første året(og fort 2 år også).
Så utrolig fint at du har muligheten til det. Dette kommer nok til å være en fin tid for Vilde og deg.
Jeg er barnehagelærer, så vet at barna har det bra i barnehagen, men ingenting erstatter tiden med mamma og pappa.
Takk <3
Jeg er selv avd. leder i barnehage, og helt ærlig så trenger ikke 1-åringer å gå i barnehage i det hele tatt. For mange barn 1 år er det en stor overgang å begynne i barnehagen og de trenger tid til å bli vant til det. Jeg tror at de har det like bra hjemme sammen med mamma , pappa og søsken. Det skulle vært lettere for foreldre som ønsker å bli hjemme sammen med barna å ta det valget. Slik som samfunnet vårt er organisert , tenker jeg at det er fint for et barn å starte i barnehage i 2-3 årsalder, dette avhenger litt av rammefaktorene rundt barnet. Nyt babytiden med minstejenta di du.
Tusen takk 🙂 Jeg nyter tiden til det fulle <3
Har vært hjemme med alle 4 barna mine til de var ca 2 år(3 år på eldste). Og jeg er så glad jeg gjorde det! Det har gitt så mye å få den tiden med ungene, det er så mye utvikling fra de er babyer til de er 2 år!
Så har vi gått i åpen barnehage i tillegg når det har passet, så de har alltid fått vært med andre barn og.
Ungene har vært enormt trygge når de har begynt i barnehagen, og den gråten som andre “nye” holder på med, har vi ikke opplevd faktisk 😅
Tenker at du aldri får den tiden igjen, og du vil helt sikkert være utrolig glad for valget ditt senere og!
(Og ja, jeg er veldig takknemlig for at vi har hatt muligheten til å utsette barnehagestart på barna våre ❤️)