"Se min kjole.."

28.06.2016 - 20:52 Ingen kommentarer



- Mamma, kan vi synge "se min kjole"
- Det kan vi vel, vennen. Hvilken farge vil du vi skal synge om? 
- Lilla mamma! LILLAA! 
- Lilla ja! Den er egentlig ikke med, men vi kan jo dikte opp en ny. 
- Jaa! 

" Se min kjole, den er veldig lilla, alt hva jeg eier det er lilla som den. Det er fordi jeg elsker fargen lilla, og fordi Olivia er min venn" 

De to vakre øynene til Olivia sperret seg opp sammen med et gedigent smil da jeg fortale at hennes Daisy Dress var ferdig. Hun stilte ikke et spørsmål, hun skulle prøve den med det samme - Og jeg, jeg nyter at mitt barn blir så glad for et nytt plagg jeg har sydd. Jeg tenker at jeg må glede meg over det så lenge jeg kan, for slik som tiden flyr så skjønner jeg at om alt for kort tid så er det ikke mammas hjemmesydde klær som gjelder. 
I verste fall vil de føle det flaut å gå rundt i noe som er hjemmesydd, men jeg håper at selv om jeg hylte etter merkeklær "fordi alle andre hadde det" allerede i 6. klasse, så håper jeg så inderlig at jeg kan snu tanken om klær til mine barn. 

Jeg skal i hvert fall gjøre mitt beste! For tenk om jeg hadde klart å printe inn i hjernene til mine barn at det er mye mer stilig med noe som er skreddersydd og unikt, fremfor å gå rundt i det alle andre har, bare fordi det er det alle andre gjør. Men ungdomsårene er ikke lette, og jeg frykter allerede det verste slik motebildet har blitt i dag. 

Jeg gikk jo ikke rundt i mammas hjemmesydde klær selv, men så kan jeg ikke huske at hun spurte om hun skulle lage noen til meg heller. Unntaket var ballet i 10.klasse og ballet i 3.klasse videregående. Da bært jeg to hjemmesydde kjoler av mammaen min, og jeg er sikker på at jeg var stoltes av dem alle, over de fantastiske kjolene mine.  

Så noe satte spor i meg, og det er vel kanskje derfor jeg for tre år siden bestemte meg for å lære hvordan en symaskin kan trylle fram det ene plagget etter det andre. 









Jeg har forelsket meg så mye i denne kjolen, at jeg faktisk vurderer å sy en til meg selv også. Hva tror dere om det? :) 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Daisy Dress til Olivia

28.06.2016 - 12:54 10 kommentarer

Fredag kveld sydde jeg en ny kjolemodell - en ny kjole til Otilie. Nå har jeg blitt ferdig med kjolen til Olivia også. Modellene er like, og de har den samme overdelen, men forskjellige farger og mønster på skjørtedelen av kjolen. Igjen er dette for å lage en matchende effekt som samtidig gjør det enkelt for andre å vite hvem av jentene som er hvem, og for jentene - hvem kjole som er deres. 

Jeg gleder meg veldig til å vise kjolen til Olivia ettersom hun syntes kjolen til Otilie var helt "nyydelig" som hun selv valgte å sette ord på den. 

Stoffene her er også fra Quiltefryd, og jeg bare elsker den duse lillafargen med de kremhvite blomsterene på. For et nyyydelig stoff - som jeg vil velge å si om stoffet. 

Flere har allerede spurt om jeg kan dele digitalt mønster og oppskrift på denne, men siden jeg ikke har fått kommet med så mange mønster den siste tiden, føler jeg at hoppet er litt stort fra det første digitale mønsteret jeg delte. Jeg ønsker å ha med alle, derfor må mønsterene mine gå fra lette til gradvis mer avanserte. Denne kjolen er helt overkommelig å sy, men allikevel mer avansert enn mye av det jeg deler. 

Så jeg håper jeg kan lage noen enklere modeller først, så kan heller denne komme litt senere. 








 


- Speiltvillingene på Facebook / Instagram / Snapchat: Stinetuss

Usunn tynn til fornøyd i egen kropp

27.06.2016 - 14:52 10 kommentarer



Nå er det ikke lenge til jeg kan feire ett års medlemskap med treningen, da jeg startet å trene august 2015. Jeg hadde lenge hatt trening i tankene, men samtidig var det lett å utsette. Da jeg til slutt ble pushet med på en treningstime, kom jeg på hvordan man føler seg etter å ha trent... Den ekstremt gode følelsen av å ha brukt kroppen. Jeg bestemte meg der og da, for at "nå skal jeg begynne!". Jeg angret hele den neste uken, da jeg knapt klarte å gå opp og ned trapper, for ikke å glemme det å sette meg på do! Jeg var så støl som jeg aldri hadde vært, men da musklene omsider begynte å lege seg igjen kom jeg tilbake og fortsatte. 

Det tar tid å få resultater av trening, og siden jeg ser meg og min kropp hver dag, er det enda vanskeligere å legge merke til endringene. Men fra første stund merket jeg hvor godt det kjentes på innsiden å trene. Det er ingen løgn at energinivået blir høyere, og at hverdagen blir enklere. 

Og selv om jeg vet at jeg er langt sterkere i dag, både fordi jeg ser det på min egen kropp, og fordi jeg løfter tyngre og løper lengre, så er det først når jeg ser tilbake i gamle bildearkiver at jeg virkelig forstår hvor mye kroppen min har endret seg. Vel, jeg innså det vel også da jeg endelig kunne finne frem shortsene og oppdaget til min store forskrekkelse at det kun var den ene shortsen som alltid har vært for stor, som passet i år - takk og lov for at skjørt finnes!

Jeg har aldri hatt problem med overvekt, eller så mye som et par kg for mye, for meg har det heller vært den andre veien. Under ammingen raste vekten i rekordfart. Jeg har nok en god forbrenning i utgangspunktet, og da jeg fullammet to babyer på samme tid var det ikke mer næring til å forsørge min egen kropp. Den skumle delen var at jeg begynte å like hvordan formene forsvant, selv uten at jeg endret på kostholdet eller jogget for å brenne bort caloriene. Jeg ble mer og mer opphengt i vektens tall, og midjens mål. 
Som 17 åring utviklet jeg depresjons-spiseforstyrrelser etter mine foreldres skillsmisse, og jeg kan enda huske hvor mange calorier det er i en skive gulost, eller i et glass melk. Med andre ord begynte jeg å havne på tynn is igjen, da kroppen på ny nærmet seg "skinn og bein". 


 - 60 kg og nybakt mamma - 52 kg og mamma på andre året - 


For første gang i historien gleder jeg meg over vekta som blir tyngre. Det sistet året med trening har jeg gått opp 6 kg, og aldri før har jeg faktisk følt meg fornøyd i egen kropp. Treningen gir progresjonen jeg trenger. En sunnere og sterkere meg, gir et mye bedre selvbilde enn en usunn og tynn meg, som lurer på om jeg egentlig er tynn nok... 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Noe så genialt som en kuttemaskin

26.06.2016 - 14:10 22 kommentarer

/ Sponset kuttemaskin /


- Hjemmelagde playsuit til jentene, med quotes som jeg har kuttet med min nye kuttemaskin på klesvinyl - 

Jeg har helt klart fått meg et nytt leketøy, som jeg ELSKER!! Kanskje ikke så rart når det å drive med hobbysyssel og kreativitet er blant mine sterkere sider. I dag er jeg bare nødt til å vise den fram for dere, for jeg har fått helt dilla på å bruke den. Både når jeg syr klær, men også for å dekorere, og lage stilige kort til bursdager. 

For en liten tid tilbake fikk jeg Silhouette Cameo Maskin fra Marianne bak nettbutikken www.kreativshop.no. Silhouette Cameo er en elektronisk kuttemaskin som kan kutte det som kuttes kan - nesten i alle fall. Den kan kutte stoff, klesvinyl, veggvinyl og papir for de som driver med scrapbooking, i tillegg kan man også skrive med den. 

Gjett om jeg kommer til å få STOR glede av den, når jeg skal lage bryllupsinvitasjoner, og annet gøy fremover. Den kan jo brukes til alt! 


Det følger med et program som man laster ned på dataen, og der kan man lage de kuleste design som maskinen kutter ut. Det følger også med 100 motiver gratis til programmet - som er litt forsjellige; enkle motiver, passende wallstickers-quotes og 3D designs. Det er heller ingen sak å laste ned et bilde fra det store internett for så å putte det inn i programmet, og klippe gratis der også.

Med maskinen får man med et gavekort som man kan kjøpe enda flere ønskede design slik at man kan skreddersy en egen samling - om det er fonter til fancy skrift, eller kule maler til kort. 



På rommet til jentene har vi laget stilige wallstickers av veggvinyl. Jeg har lenge tenkt at jeg skulle lage bokstaver til veggene, men siden det ville vært relativt tungvint å laget de for hånd har jeg utsatt. Da jeg fikk kuttemaskinen var dette det første jeg måtte lage. Jentene er veldig opptatt av alfabetet, så da er det klart vi må ha det på veggen. 
Fulgene i taket laget jeg ut av et bildet jeg fant på internett. Jeg lastet ned bildet, og dro det over i Silhouette Cameo programmet, så enkelt var det å få programmet til å forstå at jeg ville kuttet ut fuglene fra et helt vanlig bilde. 



Jentenes fetter Anton fylt 2 år denne måneden. Han ELSKER boblebiler, eller "bloblebii", så da var jeg jo nødt til å utnytte meg av kuttemaskinen og lage et 3D kort med boblebil på. Kuttemaskinen kutter ut motiver, med brettekanter og det hele, så da den var ferdig var det bare å brette den sammen - så enkelt!
Inni esken lå det en liten hemmelighet som lille Tonton ble veldig glad for å finne. 



Jeg har også måtte finne frem symaskinene for å sy litt nye sommerplagg, da jeg skjønte at jentene hadde vokst en del siden sist sommer! Disse nye playsuitene betyr mer enn bare et vanlig sommerantrekk. Som dere kan se er playsuitene: "Same, same, but different" - Quoten kunne ikke passet bedre, men det kan jeg gå nærmere inn på i ett annet innlegg. 

Siden kutteprogrammet har mange ulike skrifttyper å velge mellom, var det en lek å lage denne qouten på klesvinyl. Når printet er ferdig kuttet, var det bare å plassere og stryke fast bokstavene. 



RABATTKODER hos Kreativshop

Som en takk for at jeg viser frem kuttemaskinen fra Kreativshop, har kreativshop gitt meg to rabattkoder som jeg får dele med dere: 

1) SPEILTVILLINGENE - gir 400 kr avslag på Silhouette Cameo - Tilbudet gjelder så lenge lageret rekker. Med maskinen følger det med alt du trenger for å komme i gang. 
2) STINE - gir 10% på alle varer ellers i butikken (gjelder ikke salgsvarer) - Tilbudet gjelder frem til 1.juli. 
 

/Nå skal det kuttes! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

The Daisy Dress

25.06.2016 - 15:03 64 kommentarer

I går var himmelen grå og mørk, det er akkurat det været hodet og hendene mine trenger for å få krativitet ut i livet. Jeg begynte å klø i fingrene allerede fra morgen av, og da min kjære venninne og forlover Kaja spurte om jeg hadde tid til å leke med henne, ble det rett og slett en heldagsdate, med stoffshopping og sying på kvelden. 

Jeg har tidligere lovet å lære Kaja å sy sin egen genser, så hva var vel ikke bedre enn at hun fikk sydd sin første genser, mens jeg fikk sydd en ny kjole til Otilie. 
Kaja døpte kjolen til Daisy Dress, så da heter den det. 

Denne kjolen kom jeg tilfeldigvis over en gang jeg bladde litt på pinterest. Jeg falt hodestups pladask for kjolen, og lagret bildet til datan så jeg kunne sy den ved en senere anledning:

 


 


Jeg har blitt skuffet over Stoff&Stil sitt utvalg den siste tiden, og i følge to gode venner, så er det fordi jeg har "rundet" butikken for mange ganger. Så i går reiste jeg til en stoffbutikk i Tønsberg som heter Quiltefryd. Det er en stoffbutikk som omtrent bare har rene bomullsstoffer, men til gjengjeld et vanvittig stort utvalg og de lekreste og mest delikate farger og mønster som er mulig å finne. Hadde det ikke vært for at Kaja måtte passe på to utålmodige treåringer, kunne jeg blitt i butikken i 4 timer.... Ahhh!! Jeg faller helt ut av den virkelige verden, når jeg får meterruller med stoff foran meg. 

Siden jeg bare hadde et bilde av kjolen, har jeg tegnet mønster selv. Og selv om jeg synes den biten er det kjedeligste, ikke minst fordi det tar mye tid, så er det utrolig gøy å ha kommet så langt i syverden at jeg kan se bilde av et plagg for så å sette det ut i livet. 

- Daisy Dress - 





Otilie ble kjempeglad for ny kjole, og Olivia må vente tålmodig på en ny regnværsdag, men det er det allerede meldt for morgendagen :) 







Gi meg gjerne en tilbakemelding på kjolen. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

"Har ikke råd til tre hestejenter"

24.06.2016 - 15:13 4 kommentarer

Jeg husker klokkeklart den første turen vår til ultralyd. BT og jeg gikk hånd i hånd med spenning og panikk blandet om hverandre i det vi skulle få møte det som befant seg i magehulen for første gang. Vi kjente på frykten om at ikke alt var som det skulle, og spenningen på om vi skulle få en gutt eller ei jente. Vi ventet ikke to av det siste. 

Ut fra undersøkelsen, og bortover gangen på sykehuset var jeg oppløst i latter kvalt av hulkende gråt (definisjonen på skrekkblandet fryd). Min kjære samboer tok den uventede beskjeden bedre, men etter litt stille tenking fra hans side sa han: 

"Tre hestejenter ja! Det har jeg ikke råd til!" 



Det ser visst ut til at han må ta seg råd til det, unsett hvor usikker han selv er på disse store dyrene. For de to barna våre gjør ikke annet enn å glede seg til den dagen de endelig kan sitte på ryggen til Dronningen vår. 

Dronning har også fått en ny hestevenn, men jeg er ikke helt sikker på om jeg kan kalle det en hestevenn? Jentene var skråsikker på at Dronning hadde fått baby, og det er kanskje ikke så rart, siden vi prøvde å få henne drektig i fjor sommer. Uansett er det godt å ha en hest som tar alle hester og ponnier under vingen sin. Min kjære samboer derimot skulle nok ønske vi kunne byttet ut Dronningen med utgaven ved siden av henne, som er mer på størrelse med hunden vår. 



- God helg - 


- Speiltvillingene på Facebook / Instagram / Snachat: Stinetuss - 

Tips til enkel sommerfrisyre med blomster

24.06.2016 - 11:00 24 kommentarer



- Blomsterdate med barna -


Da jeg bestemte meg for å plukke inn blomster så jentene og jeg kunne ha en kosestund sammen og være kreative på samme tid, var jeg veldig usikker på om det var en aktivitet de var store nok til å være med på. Jeg vet at de ikke ville klare å surre ståltråd for å feste blomster og lage blomsterkranser, men jeg tenke de ville synes det var gøy å plukke ut de blomstene de ville ha i kransen sin. 

Jeg trur vi ble sittende i nesten to timer med blomsterdekorasjoner, og samarbeidet var langt bedre enn jeg hadde sett det for meg. På Sankthans-feiringen i går, spurte alle om det var jeg som hadde laget blomsterkransene, og om igjen måtte jeg rette det til at vi hadde laget de sammen. 

Jentene fikk en saks og fant frem blomstene de ville ha. De klipte opp en etter en blomst i riktig lengde før de ga de til meg som kunne feste de på kransen. 



Kransene skulle på hodet med det samme de var ferdige, og de skulle ikke av før de hadde fått vist seg frem til alle familiemedlemmene sine senere på kvelden. 









Jeg hadde også lyst på blomster i håret, og etter å sett en video på Instagram tidligere, fikk jeg lyst til å prøve ut det videoen viste: En enkel oppsats med en blomstersnor. 

Jeg festet blomster lags en ståltråd på omtrent 120 cm. Da den var ferdig surret jeg den en gang rundt hodet og festet enden til blomstersnoren, slik at det dannet en krans. Den lange enden snurret jeg noen runder rundt resten av håret, så snurret jeg håret med blomstene opp i en knute i nakken som jeg festet med hårspenner. 



- Skal du ha blomster i håret ditt i helgen? 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Sankthansaften

23.06.2016 - 22:26 9 kommentarer



Etter at vi var ferdig med morgenmøte, gikk vi en tur bort til hesten for kos og stell. Det er jo noe magisk med ekstra fridager, det gir så mye tid til ting vi ikke rekker til det vanlige. På vei hjem igjen fra stallen gikk vi innom kaninhuset med løvetann vi plukket langs veien og tok en lang kosestund med de minste av våre firbeinte. 

Klokken var bare 14 da vi var hjemme igjen, og jeg fant ut at jeg ble nødt til å finne på en aktivitet så vi ikke skulle gå hverandre på nervene. Dagen hadde vært så utrolig bra, at jeg ikke ville risikere noen ødeleggelser ved å la de kjede seg. Jeg løp ut, mens jentene fikk et lite mellommåltid og rasket med meg de første og beste markblomstene jeg fant i veikanten. 

Jeg tenke jeg bare ville dele en liten smakebit, da jeg ikke rakk å skrive ett innlegg tidligere som planlaget ettersom jeg fikk et uventet besøk av en god venninne. Etter litt skravling og lek med jentene, måtte vi vinke hadet for å reise videre på sankthansfeiring med familie og venner. 



Disse to snuppene var mer enn fornøyd med resultatet av mammas påfunn for blomstene :) 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Fridag og journalistbesøk

23.06.2016 - 12:17 3 kommentarer



Ingenting er som å få en ekstra "være-hjemme-dag" og få kjærlighet for pinne! - Det mener i hvert fall de to tuppene her. 

Vi startet dagen med at jentene så på tegnefilm og spiste frokost, mens jeg tok meg bryet til å stelle meg. Det hører med til skjeldenhetene om dagen, siden jeg ofte starter dagen med å trene. Da kommer jeg aldri i mål med sminken etterpå. Jeg går som regel rundt med bustete hår, og ingen sminke eller litt sminke under øynene, i stedet for på øynene. Men det fungerer helt fint for meg, og er jeg for svart under øynene tar jeg bare på solbriller når jeg henter barna - problem løst. 

Men siden vi fikk besøk av både journalist og fotograf i dag klokken 10, følte jeg for å ikke se ut som om jeg nettopp hadde stått opp. Her har vi snakket om solkrem i dag, og jeg gleder meg til å se bilder og tekst i VG-Familieliv når det er klart. 

- Verdens fineste tullejenter - 







- Ha en fin fin dag - 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Oppfriskning av uteplassen

22.06.2016 - 21:21 12 kommentarer

Nok en kveld ble det en stor krangel ut av: " Mamma, jeg er sulten, jeg vil ha banan!" I det jenta traff madrassen i senga, etter en stor posjon middag og en skål jordbær til dessert. Akk og men, så frustrende, men desto godt var det da og gå utendørs for å friske opp litt på den elskede uteplassen vår. 

Jeg var nødt til å ta en tur på apoteket i dag, og da kunne jeg ikke dy meg da jeg så det var salg på nabobutikken pincess. Så hjem fikk jeg med meg noen nye puter til "avdelingen". Jeg hadde ingen planer om å gå for grått, og hadde store planer om blått - en farge jeg sjeldent velger. Meeeen, så ble det grått da. "50 shades of grey" - er jo ikke feil det heller ;)  

- Vår favorittkrok - 











- Med en utsikt som gir fred til sjelen - 





Nå er det klart for et lite journalist- og fotografbesøk i morgen formiddag. 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Strengestemmen...

22.06.2016 - 12:21 35 kommentarer

Jeg har alltid sett for meg at treårsalderen er den perfekte alderen hos småbarn. En alder der latter dominerer, der ord og uttrykk kommer rett fra leveren, der setningene er lange og velformulerte, men litt stokket om som gir humoristiske utfall. En alder der ting begynnner å bli lettere, en alder det er mulig å gjøre mer ting sammen. 

Alt det stemmer heldigvis, men det var en ting jeg ikke tok med meg i fremtidstankene om treårsalderen - Prøvelser, tøye grenser, og trass.


Jentene var plassert i hver sin sengen, med dynene pakket tett rundt kroppen. Ti bamser lå som en beskyttende hette rundt hodene deres - akkrat slik det er hver kveld, når det er på tide med skjønnhetssøvnen. 

Vi hadde kysset og klemt god natt og i det øyeblikket jeg tok i dørhåndtaket på vei ut fra soverommet; 

- Mamma, jeg er tørst! 

Jeg himlet med øynene før jeg snudde meg til henne og prøvde å forklare at hun ikke kunne være tørst siden hun like før hadde drukket opp ett helt glass vann. 

- Jo-oo, jeg er tøørst. Jeg vil ha vann i glasset mitt... Sa hun, denne gangen med den misfornøyd undertonen.

- Olivia! Du har akkurat drukket, og drikker du mer på sengen så vil du ikke klare å holde på tisset til i morgen!  

- Men jeg er tørst! 

- Jeg trur heller du strekker ut tiden, men ok! Du skal få et glass med vann, men da er det ikke noe mer masing. 

Jeg sprang ned trappen og fylte opp glasset før jeg sprang opp igjen og leverte. 

- Sånn skatt. Da må du legge deg ned å lukke øynene dine. 

- Ja. Mamma? 

- Ja? 

- Jeg er sulten... 

- Nei, det er du ikke! Du har akkurat spist magen helt full. 

- Men jeg eeeeer sulten. Magen roper på mat.. 

- Nå er det natta, lukk øynene dine, og vips så er det morgen og du kan få frokost. God natt. 

Med vilje av stål begynte hun å rope og klynke for sin sultne mage. 

- Maaama!! Maaama! Maaaaama!! Jeg er suuulten! 

Jeg trampet litt ekstra hardt i trappetrinnene opp til soverommet igjen, og sa med streng stemme:

- Nei, Olivia! Du kan umulig være sulten. Dette er bare tull for å strekke ut leggetiden, om du ikke legger deg fint nå må jeg bli streng på deg, og det er vel ikke noe hyggelig? 

- Meen, ååh, jeg vil ikke sove. Jeg vil ned. 

- Nei, du skal ikke...

- Jeg er sulten, eller jeg må på do!... 

- NOK!!!! Nå blir jeg sint Olivia! Dette er bare tull og tøys! Nå sier du natta med en ordentlig stemme!, sa jeg og klappet i hendene for å understreke min strenge stemme, mens jeg vendte tilbake mot døren.

Jeg trampet like godt ned trappen igjen, irriter for at det eneste som hjelper er når jeg faktisk blir streng i stemmen.  

Closeup portrait angry young woman blowing steam coming out of ears having nervous breakdown hysterical screaming isolated grey background. Negative human emotion facial expression feeling attitude

Heldigvis ble sure toner glemt til dagen etter og to solstråler våknet opplagte fra sengene sine. De to krøyp side om side opp i sofakroken, mens jeg gikk for å kle på meg selv. 

- Mamma, jeg må tisse! 

- Så flott, da kommer du til badet da. 

- UUUh, jeg klaaarer ikke gå!! 

- Jo, Otilie, det klarer du så fint. Kom igjen, jeg skal ikke bære de få skrittene til badet. 

- UUUUh!! ÆÆhh!! Jeg klarer ikke.... 

Jeg gikk inn i stuen å så den lille kroppen ligge og vri seg på sofaputene. 

- Vet du hva! Med den stemmen der, så er det ingen som vil hjelpe til, og hvis du skal tulle sånn, så trur jeg du må tilbake i sengen og sove til du er blid igjen. 

- UUUh...! Vrææææ!!! Jeg klarer ikke gåå!! 

- Hvis du må tisse, så burde du forte deg. Du har to sterke bein, så fort deg nå så kan jeg hjelpe deg på badet. 

- UUUUUUU....... 

- Nei, vet du hva, bruk den ordentlige stemmen din! 

- Vræææææ... 

- NÅ ER DET NOK!!!! Du kutter ut dette tullet nå med en eneste gang, ellers så bærer jeg deg tilbake i senga de!! 

En sint stemme og en trussel, var igjen det som skulle til for at sutringen avtok og opp reiste Otilie seg og gikk inn på badet - helt av seg selv! 

- Så flott. Er det ikke mye hyggeligere når vi ikke bruker sutrestemmer og strengestemmer? 

- Jo, det er det mamma! 

 

2 minutter senere... 

- Uuuuh, sokken er vriiiiid! 

- Men kjære vene, hva kan du gjøre i stedet for å bruke den stemmen der? 

- Mam- ma, kan du hjel-pe meg?

- Også prøver du igjen med den fine stemmen du har fått?

- Mamma, kan du hjelpe meg? 

- Helt riktig. Så klart kan jeg det... 


Jeg kjenner jeg leder meg til den dagen sutringen avtar, men jeg vet med meg selv at prøvelser og tøye grenser bare akkurat har begynt ;) 

- Speiltvillingene på Facebook - 

hits