Min frustrasjon - Min kjærlighet

29.03.2017 - 13:47 2 kommentarer

Det startet allerede på vei opp trappen til soverommet. Unnskyldniger på unnskyldninger for å drøye tiden til legging, om bare med noen få sekunder. Akkurat slik de har holdt på og holdt på i lange tider. Så oppgitt jeg har vært, så frustrert og irritert over to barn som finner på det utroligste for ikke å sove, og så ender med å fortelle meg at de ikke får sove, når de i sannhetens navn har mast siden hodet traff puten en halvtime før. Da er det ikke rart man ikke faller til søvn, for man må jo først prøve. Så frustrert har jeg vært at jeg har spurt min mamma etter råd, og ordene hennes føltes som et varmt pust av velbehag og trøst på samme tid, da hun fortalte at hun syntes det hørtes ut som om jeg hadde to snart fire år gamle jenter i hus. 

Kanskje er det bare en tid med mye prøvelser, men så slitsomt det kan være i øyeblikket. Jeg bestemte meg for å ta kampen, ikke true med det vante for så å la det være når de små tuter ulykkelig av ordene mine som truer med å ta fra de noen av godene. Jeg bestemte meg for å stå i det! Jeg sa god natt og gikk ned, da jeg gikk opp igjen sa jeg at det fikk være nok, at de nå var nødt til å legge seg ned til å sove. Da krangel startet der oppe på ny gikk jeg opp med harde steg og ga de advarselen jeg ofte kan gi uten å egentlig å gjør noe mer enn å gi advarselen opptil flere ganger. Jeg sa at om de tøyset og tullet mer, så kom jeg til å skru av lydboken, og stjernehimmelen på rommet deres. Det var bare det at da de startet igjen så holdt jeg mitt ord, jeg skrudde ikke av for så å høre de trygle meg om å skru det på igjen mot at de skulle legge seg til å sove. Det er jo slik det pleier å være, og det er vel også derfor de hver kveld skjønner hvor langt de kan tøye tolmodigheten? Før var det nemlig nok at vi truet, så måtte vi skru av for å skru på og det var nok. Men nå er ikke det heller nok, for vi har latt strikken få tøye seg, og barn vet akkurat hvordan å utnytte det. 

Jeg skrudde av og sto i gråten, hylene og skuffelsen over at stjernehimmel og lydbok var skrudd av. Fra klokken var 20 til klokken var 21:15 satt jeg i døråpning, og sto på mitt. Fortalte med rolig stemme at de fikk legge seg ned, fortalt med sint stemme at det fikk være nok, ropte med hylende stemme: STOPP! 

Jeg kjente der jeg satt og sa nei, et stikk av å være en slem, en urettferdig og ond mamma. Jeg vet at det å sette grenser bare er en god ting, jeg vet at jeg gjorde det rette ved å stå i deres sinne, men så ille det er når de hyler av frustrasjon, når jeg vet at jeg kunne fjernet det bare ved å gi etter. Jeg vet at de hadde likt meg bedre den kvelden om jeg bare kunne satt på stjernene i taket og boken om Hakkebakkeskogen. 

Jeg tok et valg, jeg tok et valg jeg må ta mange ganger som mamma, jeg tok et valg om å lære mine barn at et nei er et nei. Jeg tok et valg om å være "dumme mamma" fordi mammaer mange ganger må være skikkelige dumme. Men jeg vet at i dag vet de bedre, og jeg vet at den dagen de selv får barn så kommer de til skjønne at det å være "dumme mamma" faktisk er helt riktig. 

Da klokken var halv ti falt de om i søvn, ikke fordi de ønsket, men fordi utmattelsen tok over. Jeg følte meg trampet på av en elefant, med et dunkende vondt hodet. Men så glemte jeg alt med et jeg så de svakt opplyste ansiktene som endelig hadde falt til ro. All verdens frustasjon smeltet over i noe jeg tror er magisk, som et bånd som tvinnes igjennom luften og knyter meg sammen med det lille barnet, før båndet klemmer varmt om brystet, slik at pusten i lungene slippes ut i et sukk. 


Min frustrasjon - min kjærlighet  




 


- Speiltvillingene på Facebook -

Når de ønsker å være helt like

28.03.2017 - 11:15 15 kommentarer

Hvordan kle tvillinger er et  diskusjonstema som veldig mange har sterke meninger om. Det å kle tvillinger likt betyr for mange at jeg som mamma gjør barna mine til en enhet og ikke til de to individene de er. Min erfaring som fire år gammel tvillingmamma er at det ikke finnes et svart-hvitt svar på hvordan å kle eneggende tvillinger. Som små var jeg avhenging av å kle de identisk for å lære meg å se forskjell på dem uavhengig av hvilke klær de hadde på seg, jeg måtte lære meg til å finne de små forskjellene i mimikk og uttrykk ikke i farge, og fasong på klærne. Som barnehagestartere ønsket jeg så klart å gjøre den jobben litt enklere for de rundt, og benyttet meg av fargekoder, like klær i hver sin farge. Fargekodene er enkle å lære, og gjør at voksene og barn kan vite forskjell fra første øyekast, og ikke måtte starte dagen med å spørre: Hvem er det som har bukse på og hvem er det som har kjole på i dag? 

Men i dag sendte jeg også barna mine i ført identiske klær i barnehagen, for noen ganger må de også få lov til å velge litt selv! 




De to morgenfuglene sto opp med pappaen sin før klokken 7 i dag, og kom opp og vekte meg en halvtime senere. Hun ene bært med seg to klementiner opp, hun andre to tallerkner. De satte seg i den gamle gyngestolen jeg har arvet etter oldemor, og side om side, ganske så trangt, satt de to i bare trusa og spiste klementinbåter mens de nynnet og trallet dagen i gang. 

Etter frokosten sa jeg at det var på tide å kle på seg, og siden tørkestativet med ullplagg hang i stuen, gikk de rett bort og dro ned ullsette de hadde fått av pappaen noen uker før. "Jeg vil ha på det jeg fikk av pappa!" sa hun ene og hun andre svarte "Ja, det vil vi!". Det var ingen poeng i å diskutere det, de skulle ha på seg nøyaktig det samme, selv sokkene skulle være like denne dagen. 

"Det er greit, men da er jeg nødt til å lage helt forskjellige frisyrer på dere, greit?" sa jeg. De vet like godt som meg hvor like de er av utseende, og selv om de kanskje ikke bryr seg så mye om at andre tar feil av dem, så er vi enige om at helt like klær gjør det enda vanskeligere for de i barnehagen. 

Det å kle de helt likt, og ha like frisyrer når jeg sender de i barnehagen, er en ting jeg rett og slett ikke gjør. Det er vanskelig nok som det er om hun ene går i bukse og hun andre i kjole. Dette vet jentene, og derfor er de veldig opptatt av fargekodene som er faste for dem, for fargekodene er det eneste hjelpemiddelet mange i barnehagen har på å klare å huske hvem av dem de er. 

I dag derimot skulle de være like, kliss like, men kun hvis jeg fikk lov til å lage forskjellig hårfrisyrer... 

...Noen minutter senere, da begge jentene hadde kledd seg selv, og jeg hadde laget en strikkeflette på hun ene og musefletter på hun andre, var vi klare for å ta på sko og komme oss avgårde. 

De skulle begge ha på gummistøvler, og Olivia trakk på seg sine gamle blomsterstøvler. "Mamma, hvor er mine blomsterstøvler?" Sa Otilie, "Det vet jeg faktisk ikke, om de ikke står i gangen så er de kanskje i barnehagen?" svarte jeg og fant fram pannebånd og vanter fra skapet. "Nei de er ikke det. Olivia, vil du ha på de hvite og svarte du også?" spurte hun og holdt to par like støvler opp i været. "Nei, jeg vil ha disse!" "Men Olivia, hvis du tar disse så får vi helt like støvler, vi kan ha helt like støvler, for vi er forskjellig på håret vet du" prøvde hun seg igjen. Så spurte hun meg "Mamma, kan du si at Olivia må ha like støvler som meg?" "Nei, jeg vil velge selv Otilie!" skøyt Olivia inn, og jeg svarte:"Det er helt riktig Otilie, Olivia må kunne velge selv". "Men da blir det jo urettferdig, kan vi finne blomsterstøvlene mine?" Så begynte hun å lete og Olivia hjalp til og sa: "Mamma, jeg tror støvlene til Otilie er i det skapet der" og der lå de. 

Ikke bare en men to jenter hoppet av lykke, begge kunne få på de blomstrete slitte gummistøvlene, og begge kunne de være identiske som de identiske tvillingene de er. 

Kanskje er det ikke ideelt, men når det er sagt, så valgte de det helt selv, og som mamma så synes jeg det får være greit. Hva vet vel jeg som ikke er tvilling selv? Kanskje er det noen ganger deilig å bare være lik som det mennesket som står en nærmest. Kanskje synes de noen ganger at det er best, så hvilken rett har jeg da til å nekte de det, om det er det de ønsket seg mest? I morgen skal de kanskje være helt forskjellige igjen, og da er det også greit.

Jeg vet, at Olivia er Olivia, at Otilie er Otilie, uansett hvilke klær de har, men jeg vet også at de er tvillinger, og står hverandre nære på en helt annen måte enn det et vanlig søskenpar gjør.  


- Speiltvillingene på Facebook - 

Hagestell

27.03.2017 - 15:33 4 kommentarer

I dag klarte jeg ikke la det være lengre, hagen ropte på meg, så jeg kledde meg opp med utebukse, genser, ullgenser og jakke! Så gikk jeg ut og tok av meg jakka, så startet jeg å beskjære frukttrær før jeg kastet ullgenseren, og enda litt senere så gikk jeg inn og byttet til bikini! Hohahaha.. Det beste våren kan tilby er de få dagene hvor den minner om at sommeren kommer. 15 grader i skyggen, klar blå himmel og vindstille.. I dag har fregnene mine fått lov til å poppe, mens hagen har fått lov til å blomstre! 



Jeg skal si dere jeg ble lykkelig, da jeg under en masse død kvist fant de nye jordbærskuddene. Det kaller jeg en skikkelig første smak av sommer! 












 


- Speiltvillingene på Facebook - 

#3 eBaykjøp til bryllup

25.03.2017 - 09:23 16 kommentarer

#1 eBaykjøp - innlegg ser du her
#2 eBaykjøp - innlegg ser du her

Det har kommet noen få ting til i posten den siste tiden, av ting jeg har bestilt på ebay. 

Først kan jeg jo vise dette stempelet, for det er jeg så himla fornøyd med. Jeg startet med å lete etter persolige trykk på servietter, men jeg klarte egentlig ikke å finne helt det jeg lette etter, og med litt mer leting kom jeg over personlige stempler.  Jeg har tenkt til å stemple alle serviettene i bryllupet med dette printet, noe jeg er helt sikker på kommer til å bli en nydelig dekor på bordene. 
Stempel finner dere her - Når man bestiller stempel av denne selgeren, så skriver du inn din personlige tekst i feltet "message to seller". Så sender han et ukast veldig kort tid etter, som du må bekrefte eller endre på. Han har mange forskjellige motiver, så stempelet trenger ikke se slik ut. 
Jeg ønsket brunt blekk, så jeg gikk for DENNE.  Det var ikke det billigste blekket jeg fant, men jeg følte en troverdighet til fargevalget :) 

Så til et litt spontant kjøp. Haha. Nemlig GIGANTISKE ballonger. Jeg kom over noen bilder der brudepar holder noen kjempe store ballonger og syntes det var så kult at jeg måtte legge de i handlekurven. Disse blir helt nesten gjennomsiktige når de blåses opp. Og jeg ser de for meg med helium og et lag tyll på utsiden! Det kommer til å bli helt nydelig. 

Så har jeg kjøpt enda mer stoff. 20 meter faktisk. Jeg tenker at stoff kommer jeg ikke til å få nok av. Det er tross alt en låve vi skal ha festen på, og da blir det straks litt lunere med stoff. Dette har jeg kjøpt for å lage et avlukke der det i lokalet står en del gjenstander til utstilling. Stoffet skal henge på usiden av en hvit fiberduk slik at det blir litt penere enn bare en fiberduk. 

Jeg har også fått de 50 LED lysene jeg har ventet på. Disse er jo helt geniale, ettersom de kan plasseres hvor som helst. Jeg har en plan om å ha de inni lanternene. Det er litt for hvitt lys egentlig, men jeg testet å tusje de gule med en markeringpen, og da blir lyset enkelt gult, så jeg får se hva jeg ender med. 

Og til slutt for denne gang, litt bordpynt - 100 små trehjerter med "Love" til den nette summen av 11 kroner. 


- Speiltvillingene på facebook - 

 

DIY Ringboks til bryllupet

24.03.2017 - 15:08 20 kommentarer


PS: Dette er den føste ringen jeg fikk av BT og forlovelsesringen min - ikke gifteringene! 

Da kan jeg krysse av den fra listen min også :D 

Jeg startet tidligere denne uken med et forsøk på å dreie en ringboks, men så bestemte jeg meg for å lage den litt annerledes allikevel. Vi hadde gode planer for dreiingen, og BT viste meg hvordan vi kunne lage den, men da måtte boksen vår ende opp uten bark, og barken bærer jo mye av sjarmen. Så i går satte jeg meg ned i solveggen mens jentene lekte at hunden vår var hesten vår og striglet, børstet og fant mat til den ekstremt tålmodige Rottweiler-hesten. 

I løpet av kveldens timer, ble resultatet av ringboksen ferdig! Jeg elsker det! BT syntes også det ble råstilig, selv om han ristet på hode da han måtte holde lokket jeg skulle borre i, inne på stuegulvet. "Du vet vi har et oppvarmet verksted, ikke sant?", og jeg tenkte i mitt stille sinn: det er en av grunnene til at jeg elsker deg så høyt, du lar meg alltid holde på med alt det rare jeg finne på, selv om det betyr at vi noen ganger har pussestøv og sagflis over hele stua. 

Jeg tok en tørr stokk og saget av en ønsket lenge. Så saget jeg den i to igjen, der lokket er litt mindre enn bunnen. Jeg brukte en skarp "dingseboms", (som kan brukes ved dreiing av tre) til å grave ut to søkk til ringene. Jeg skar også ut plass til feste mellom boks og lokk. Jeg pusset boksen grundig, før jeg klippet til møbelknotter og limte de fast inni ringhullene - med den myke siden inn mot hverandre. Jeg borret ut et hull i lokket med et borr på 35 mm. Så pusset jeg grundig overflatene på lokket. Der nest festet jeg lokket til boksen, og stemplet på Stine & Bjørn Tore - stempelet. (Stempelet skal jeg skrive om i morgen tidlig) Før jeg til slutt limte litt sagflis på møbelknottene med superlim, og bandt på en snor. 

Dette var et utrolig morsomt prosjekt å lage! 








Bare 11 uker igjen nå ! 








 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Det beste vårtegnet

23.03.2017 - 09:07 5 kommentarer

Jeg oppdaget de første gule blomster da jeg var på sykkeltur med hunden denne uken. Dagen etter var det bare å ta med jentene til det hemmelige blomstersted, gjemt godt bak en stor bygning stakk små gule hoder opp fra det brune og triste.
Hestehov - jeg kan ikke si at det er den peste blomsten jeg kjenner til, der er en litt glissen gul krans sitter plassert på en brunstilk, men allikevel er det antagelig ikke en eneste blomst jeg blir mer lykkelig av å se. For den lille gule, litt sørgmodige hestehoven blandt alt det brune rundt seg, gir at hav av gode minner og forventinger. Det er vår!  








- Speiltvillingene på Facebook - 

1. gang med gress under labben

22.03.2017 - 18:59 13 kommentarer

Med 7 varmegrader i skyggen, og 14 i solen, syntes jeg det var på tide å la kaningjengen på 4 få lov til smake på livet med gress under labbene. En første gang for de tre små, og et ubeskrivelig gjensyn for mammaen. 

Jeg lukket inne de de to guttene som allerede bor i hagen, så de ikke skulle begynne å sloss med de fire inntrengerne. Kaniner må båndes for å kunne gå sammen, noe som innbærer at de må møtes på et nøytralt sted og bli venner der før de kan settes sammen på et territorielt område, de må i tillegg være kastrert, noe våre er. Men det var ganske så spennende å få hilse på pappaen sin. 

Jeg syntes jo det er veldig koselig og ikke minst morsomt å ha innekaniner som hopper rundt i huset, men når jeg ser hvordan kaninene oppfører seg så fort de får gress under labbene, så er det ganske lett å se hva en kanin foretrekker. Det var hurra-meg-rundt og hoppsansa for alt det var verdt. 

Haha, for en gjeng! Jeg kan ikke si at jeg angrer for at vi gikk for å skaffe oss kaniner i fjor. Mer trivelige og gøyale dyr skal man lete lenge etter. 































Nå gleder jeg meg veldig til været blir så stabilt varmt at innegjengen kan flytte ut med gutta våre. 

Liten og stor klare for øs pøs regnvær!

21.03.2017 - 19:30 6 kommentarer

/ Annonse /

Har dere sett noe så herlig!? 
De to tuppene, og meg inkludert hoppet i ekstase da jeg på bursdagen min mottok den ventede pakken fra Ellos. Nytt regntøy til liten og stor, og som om ikke det var nok - så matcher vi også!! Det er liksom en glede vi mødre kan ha i noen få år, før de små håpefulle finner ut at det er skikkelig flaut å matche med mammaen sin. 

Jeg har lenge ønsket meg de råstilige gule regnanorakkene som er ute og går om dagen. Da jeg kom over at Ellos kjører en kampanje på regntøy av merket "Ellos" til liten og stor, så var det bare å klikke med seg litt varer hjem til veldig behagelige priser.

Jeg måtte jo da ta med til de små også, som trengte uforet regntøy nå som varmere men også våtere tider er i møte. Jeg ville at begge skulle få gult regntøy, det er jo bare så sykt kult. Men siden jeg har eneggede tvillinger som ligner hverandre på en prikk om de er kledd opp fra topp til tå i de samme klærne, så fant jeg ut at jeg kjøpte et sort, og et gult regnsett, også har de fått hver sin del.

Gummistøvlene fra i høst har også blitt litt trange med ekstra sokker i, så det ble det noen råstilige støvler også. 


/ Regnsett / Støvler - Annonselenker

Otilie og Olivia fikk virkelig satt regntøyet på prøve da vi gikk en tur ut på jordet og fikk luftet hund, tatt bilder, og lekt/badet på samme tid. Det var nemlig utrolig gøy å løpe i isvannet som har smeltet de siste dagene, men det var ikke like enkelt, og før de visste ordet av det lå de langflate i den lille innsjøen vi har fått oss - flere enn en gang. Når de da etter en snau time utendørs kun var blitt våte nederst på genserarmene, ettersom det der var full åpning uten votter på, så kan i alle fall jeg krysse av for: svært funksjonelt regntøy for aktive små som oppsøker vann. 

Regnjakka jeg kjøpte til meg selv, var akkurat som jeg drømte om at den skulle være. Rett og slett helt perfekt, og driiit kul! Nå skal jeg glede meg over hver regndag som kommer og lyse opp det grå været i min signalgule jakke! 

Og siden kidsa fikk nye støvler, måtte jeg bare ta med et par lave gummistøvler til meg selv også. Dette er noe jeg har lengtet etter en god stund, kanskje spesielt mye denne vinteren - jeg føler jeg har vært mer våt enn tørr på beina. 
Det morsomme er at siden jeg fikk pakken i posten den 9. mars, så har jeg ikke hatt på meg noe annet på beina. De er så sykt gode å ha på, også er de jo like fine som bootsa mine, bare at jeg slipper å bry meg om vann og søle! 


/ Regnjakke / Gummistøvler / - Annonselinker




Få 40 % på den dyreste varen når du hander på Ellos* (gjelder Ellos egen kolleksjon, ikke andre brands)!
Registrerer du deg som ny bruker får du 50% på den dyreste varen. 
Vilkår for rabatten kan du lese om på Ellos hjemmeside.

Til tross for at jeg var så klar på at jeg skulle ha gult regntøy neste gang jeg kjøpte regntøy til jentene og meg, så ble jeg faktisk veldig usikker da jeg så hvor mye fint regntøy Ellos har fått i Ellos-kolleksjonen sin. Sjekk ut Ellos sin Kid-kolleksjon på regntøy, og gjør noen herlige kupp, kanskje du også må ta meg noe til deg selv? Du finner like mye fint i Ellos-regnkolleksjon for dame, og ikke glem gummistøvler fra Ellos-kolleksjonen til liten og stor

- Speiltvillingene på Facebook - 

 

Hva driver hu med nå da!?

21.03.2017 - 14:31 12 kommentarer

La meg bare si: jeg startet på et nytt bryllupsprosjekt i dag. Haha. Og det gikk akkurat så bra, at jeg får vente til min kjære mann kommer hjem fra jobb. Jeg er nok mer venn med symaskina enn med dreiebenken, men man kan jo ikke være god i alt.  



Jeg fikk dreiebenk av BT i bursdagsgave for to år siden, og selv hvor sykt kult jeg syntes det var, så har jeg ikke fått brukt den så mye som jeg burde hatt gjort. Da jeg dreide den i gang igjen i dag, så ble jeg egentlig litt redd for den store bråkete maskinene som snurret i superfart. Haha. 
Jeg prøvde og feilet, så jeg må nok få BT til å vise meg litt igjen. 



Inntil da kan du jo prøve å gjette hva dette prosjektet skal bli til 


- Speiltvillingene på facebook  -

Beauties in yellow

20.03.2017 - 19:08 32 kommentarer

En ting er helt sikkert: Mine barn SKAL få flere plagg i sennepsgult og grønt! Snakk om å kle fargene godt. I dag fikk de prøve ut sine nye hjemmesydde antrekk, og de nærmest ba om å få lov til å beholde klære på hele kvelden, og i barnehagen i morgen - musikk i mine ører! 

Jeg har tidligere sydd bukse og genser med oppskrift her inne, men jeg tenker nå at det er på tide å tegne om mønsteret og lage printbart mønster i disse to basic-plaggene. Genseren og buksa er jo unisex og fantastiske barnehageplagg. Jeg synes også det blir vanskeligere å finne myke bomullsbukser til barn over 4 år, så da er det godt å ha muligheten til å sy litt. 

Fun fact: En slik bomullsbukse var det aller første plagget jeg sydde! Til sommeren er det 4 år siden jeg for første gang satt bak symaskinen med en plan om å sy mitt første barneplagg. Den er like fin i størrelse 104 år som i størrelse 50 jeg da sydde den i. 















 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

Brudekjolen tar form

20.03.2017 - 11:31 13 kommentarer

Her sitter jeg på kjøkkengulvet hos mamma og tegner opp skjørtene til brudekjolen. 
Lørdag og søndag var jeg hos mamma fra formiddagen til sene kvelden. Jeg hadde fått tegnet og sydd om bryststykket til brudekjolen hjemme, så i helgen var alt klart til å begynne på nytt igjen. Denne gangen gikk det som på skinner, det jeg sydde var som skapt for kroppen min (takk gud for det, for det har gått med noen timer bare til tilpassing). Og endelig er vi så godt i gang, at jeg ser at det faktisk kommer til å bli en kjole ut av dette, og ikke bare det, det kommer til å bli den fineste kjolen - det kommer til å bli min drømmekjole. 

Mat og stoffer om hverandre, det er kanskje ikke helt gunstig å ha med barna når man skal sy, men sånn er vi. Barna er alltid velkommene, og så lenge det kun er tremat som blander seg med stoffene så går det greit. 



I går fikk jentene derimot en hel dag sammen med pappaen sin, det er jo ikke så ofte de tre er helt alene sammen en hel dag. Da gikk det også unna bak symaskinene. Haha. Neida. Skal jeg være ærlig så er det ingenting som går unna når man syr en brudekjole. Men det går framover for hver time vi jobber. Arbeidsfordelingen mellom mamma og meg er ganske så bra, hun er hjernen og lærer meg "finessene" ved søm, så sitter hun og gjør det kjedelige men nødvendige arbeidet som å tråkle sammen stoffer, pelle av perler på blondene og stryke og presse. Jeg får alle syoppgavene, for som mamma sier:"Det er jo du som skal sy brudekjolen din!" 

Jeg hadde ikke klart dette uten mamma, faktisk må man være to på enkelte områder, som når kjolen må tilpasses mens jeg har det på kroppen. Jeg hadde jo aldri fått dette så fint uten henne heller, men det var som jeg måtte si til mamma i går under siste prøving:"HERREGUD MAMMA! Den blir så fin, at det ikke ser ut som den er håndlagd!", hvor hun da svarer:" Hva tror du kjøpekjolene er da?", "Jeg mener hjemmesydd, av en amatør!" hvor hun svarer med en blunk "Vi er proffe, Stine!". Hvor jeg bare ble stående med en glis som reflekterte skinnet i stofffet.





Det er ingen tilfeldigheter, spiler er på plass, og jeg måtte til og med ofre en bh. Festet har vi montert inn i foret på kjolen, for med en så tung kjole er det greit at den har et godt feste og blir båret rundt livet og ikke på skuldrene. 



Jeg kan nesten ikke vente med å fortsette arbeidet, for nå som kjolen begynner å tre fram er det så gøy at jeg blir skjelven.


- Speiltvillingene på Facebook -  

hits