24.05.2015

Når alt bare føles urettferdig

24.05.2015 - 20:55 30 kommentarer

Eksamensoppgaven skal snart leveres og jeg reiste til kontoret for å se over et par ganger til.

Jeg sitter og ser på oppgaven min, men jeg skjønner at det er fint lite jeg får med meg av det som står skrevet. Tankene mine er alle andre steder, og plutselig blir jeg sittende med tanken på hvor feil alt sammen er. 

På fredag døde en av mine nærmeste kompiser fra folkehøgskolen, denne dagen var det minnestund for han, og selv om jeg ikke hadde mulighet til å være der, ble det lange samtaler med medstudenter, og det hele gikk bare så veldig inn over meg. 

På kontoret satt jeg også og snakket med min beste venninne, hun har ei lita prinsesse i magen, med komplikasjoner. Jeg bare vet at det kommer til å gå veldig fint for den lille jenta, noe annet er ikke akseptabelt. Men av de tingene jeg har lært etter å ha blitt mamma er at ingen frykt er større enn den frykten man kan få for sine barn, og det føles så urettferdig at noe så uskyldig som et ufødt barn skal måtte vente seg operasjon og smerte som det første møte med livet. 

Jeg ble til slutt nødt til å pakke sakene mine og reise hjem til BT, ensomheten på kontoret ble rett og slett for vanskelig. 

Dette kom oppå en del annet som har surret rundt i hodet de siste dagen, som en melding fra noen medstudenter ved veteropatstudiet om at 6 stykker som avsluttet skolen fikk en inkassogjeld i posten (nesten to år senere) på mellom 15 000 og 53 000 kroner. Ingen aner noe som helst om hvordan denne inkassogjelden har bygget seg opp, og ingen har mottatt purringer eller forvarsler på noen ubetalte regninger. Jeg har ikke fått inkassobrev, men er jeg den eneste som ikke har fått? Eller kommer den om et par dager? For jeg avsluttet jo også studiet. Det å sjekke postkassen de siste dagene har derfor vært lite hyggelig. 

Jeg ble også nødt til å bestille meg legetime i går, for det er noe som ikke stemmer i underlivet. Jeg har gått i flere dager med følelsen av å få kynnere, i tillegg til murringer, og smerter, noe som er veldig merkelig da jeg verken er gravid eller har menstruasjon/eggløsning. Jeg sitter med en konisering av livmorhalsen frisk i minnet, så tanken på at noe ikke er som det skal treffer meg i en større grad. 

Nå sitter jeg med minneboka fra folkehøgskolen foran meg, og med venner mimrer vi om en fantastisk gutt vi brakte timevis sammen med. Folkehøgskole gjør et vennskap sterkt, vi bodde jo sammen i nesten ett år. 

Hans hilsen til meg fikk det til å briste. 

Ord blir fattige, men jeg tenner et lys i kveld, og sender varme tanker til familie og venner. 

 

Livet kan være så ufattelig skjørt at det gjør vondt. 


 

 

23.05.2015

Tid for å feire

23.05.2015 - 20:41 11 kommentarer

HURRA!! I dag sovnet jentene 19:05. Juhuu. Riktignok så hadde vi verken matro eller en spesielt hyggelig tid fra halv seks til sju, da var det sutring og to motvillige jenter mesteparten av tiden. Akkurat denne perioden hos jentene er ganske krevende synes jeg. De er nå i det stadie hvor de begynner å bli for store for dagluren. Problemet er bare at de samtidig er litt for små, så enten blir det en liten daglur, men da blir det problemer ved legging. Andre alternativet er å droppe dagluren for å få de til å sovne når de burde, problemet er bare at tiden etter klokken fem kan til tider være et mareritt som foreldre. To stykk som sutrer i kor får det til å riste i trommehinnene. 

Akk ja, så det at jentene i dag sovnet rett etter de ble lagt var virkelig noe både BT og jeg trengte. ♥

 


 

Nå sitter vi i sofaen og momser deilig frukt og sjokolade. Kvelden skal nytes og feires. Jeg har hatt en helt utrolig dag. BT tok meg seg begge jentene til en kompis, slik at jeg kunne få litt alenetid. Eksamensoppgaven min er nå ferdig, jeg fikk tid til å rydde og friske opp huset og etter det tok jeg på meg ridebuksa og red tre kvarter på Dronninga. Altså hva mer kan jeg be om? Jeg er bare så vanvittig takknemlig for den beste og diggeste kjæresten jeg er så heldig og dele livet mitt med.











Ha en fantastisk helg alle sammen. 

Jeg er helt klar for å se på Eurovision Song Contest ^^, Noe flere? 

22.05.2015

Leggetid for to små.

22.05.2015 - 22:04 43 kommentarer

En - to - tre, så starter vi. 

Buksa ned, bodyen opp, strømpebuksa av. Så er det bort med bleia og en liten pause på potta. "Tre små apekatter hoppet på en gren", regla blir gjentatt til alle apekattene er spist opp av krokodillen. Ny bleie kommer på, så følger pyjamasen og plutselig er det tid for tannpussen. 

Klokka 19:00 finner vi smokken og bamse. Like etter ligger det to små solstråler i sengene. En klem, et kyss på pannen, kinnet og munnen. "God natt skatt, jeg elsker deg" "God natt skatt, jeg elsker deg" med to påfølgende svar: "natta, iskejdæ", "natta, iskejdæ".

Lyset blir slukket, og søvnen faller på.

.....

Det hadde vært noe, eller hva dere? 

Det meste overstående var så nær sannheten som den kunne fått blitt, men noe skjedde da vi stilte klokken mot sommeren. Det var da knoll og tott fant ut at de var for store til å legge seg. Det var da de fant ut at det var mye mer spennende å leke, hoppe og hyle i sengene sine. I skrivende stund er klokken 21:09, latter er å høre fra rommet og fire bein som sparker i sengeenden. Det høres ut som at noen ommøblerer rommet der inne.

"Det er natta nå" minner jeg dem på for ente gang.  

I det øyeblikket jeg skriver disse linjer så kan jeg se de mange kommentarene på hva vi bør gjøre og ikke gjøre. Hvorfor ikke skille jentene fra hverandre? Hvorfor ikke være på rommet til de roer seg? Hvorfor ikke gjøre slik og sånn, eller gjør ditt og datt, for det er det som funker. Men jeg skriver ikke disse linjer for å høre hva vi skal gjøre, det er jo bare vi som vet nettopp dette, og jeg er sikker på at det ikke finnes en løsning vi ikke har prøvd. 

Så hva skal jeg frem til med dette innlegget? 

Innlegget tar seg nemlig en ny retning i dette sekund. Det å være foreldre er neimen ikke enkelt, vi lager oss meninger og regler, ja allerede før vi til og med har fått barn. Vi gjør alle så godt vi kan, men noen ganger går det ikke helt etter planen. 
Noen ganger trenger vi å lufte litt frustrasjon med andre, men da det smeller tilbake et svar om hvor enkel man kan gjøre det, angrer vi plutselig på at vi nevnte noe som helst i det hele tatt.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har opplevd dette, og i og med at det har vært et gjentagende samtaleemne med mine venninner vet jeg hvor mange flere som kjenner seg igjen i disse bedreviterne som trur du kjenner barnet bedre enn sine egne foreldre.

Tips og råd kommer alltid godt med, men jeg trur vi også kan si oss enige i at noen ganger så hjelper verken det ene eller andre av de fantastiske løsningene som andre har på lager. Det eneste vi trenger er å lette på trykket av frustrasjonen som opp igjennom tiden blir litt for påtrengende, og det beste svaret vi kan få er: "Jeg føler med deg, vi må alle gå igjennom faser som er litt trøblete, men så retter det seg plutselig" 

 

For hvis en frustrert mamma har behov for å lufte sine tanker, men ikke stiller spørsmålet - hva skal jeg gjøre? 
Så trengs det heller intet svar på det, det trengs kun medfølelse.  



Det er en stund siden jeg startet dette innlegget, kanskje lurer du på hvorfor jeg sitter og skriver når jeg heller burde lagt barn, men det er nettopp det jeg har gjort. Det å skrive var passene da jeg satt på utsiden av døren deres etter atter en gang å ha lagt de ned i sengene sine. Nå har det vært musestille i en halvtime, og jeg sitter utslitt i godstolen ved siden av rommet deres. 


22.05.2015

Skriveprosessen

22.05.2015 - 09:49 36 kommentarer





Gjett hva det går i her om dagen.. 

Skrive, skrive, tenkte, fjerne, skrive, skrive, fjerne, fjerne! 

Eksamen er virkelig så nervepirrende, jeg som er vandt med å skrive mye burde jo ikke slite med å klare å få ord på papiret. Eksamensnervene får meg derimot til å bli usikker! Hjeeelp! Haha.. 

Uff, men dere kjenner jo alle til tanken om å gjøre det bra på eksamen. Hovedoppgaven min er å skrive en nyhetsartikkel, det kan sammenlignes med norskstilene på skolen, for man kan egentlig ikke vite hvordan det går før man får tilbakemelding. En kan gjøre alt riktig med tanke på oppbygging og tekst, men vil det bli en god story?? 

Heldigvis har jeg nå en sak jeg mener er bra, jeg har et intervju igjen for å få inn en kompetent kilde til. I går hadde jeg intervju med ordføreren i kommunen, så jeg må si at det er spennende og lærerikt å ha eksamen, eller å jobbe som "journalist" ^^, 

Men nå er jeg nødt til å snu nesen min inn i oppgaven igjen. 

Tusen takk for alle hilsener, det er veldig koselig :)

En fin, fin helg ønskes fra kontoret :)


Når jeg bare blir nødt til å klaske meg selv i panna! 

Er det en ting som irriterer meg er det skrivefeil i magasiner og nyhetsmedier. En ting som irriterer meg enda mer er det mine egne skrivefeil, for det første må jeg klaske meg i hodet for at dere må la dere irritere over mine skrivefeil, og for det andre blir jeg irritert på meg selv av den enkle grunn at jeg burde klare å unngå skrivefeil som er mer enn opplagte, spesielt her jeg sitter å skriver en eksamensoppgave i journalistikk. Jeg mener, jobben min er vel å kunne klare og skrive !!  

Sorry peps! Jeg MÅ skjerpe meg.. 

Og takk for korrigeringer ^^, Det er vel slik man lærer, i hvert fall raskest. 

20.05.2015

Hvorfor journalistutdanning?

20.05.2015 - 21:14 14 kommentarer

Da jeg var ti år skulle jeg bli veterinær, da jeg var 15 år hadde jeg ikke peiling på hva jeg skulle bli, da jeg var 19 år bestemte jeg meg for å starte på et naturmedisinsk studie for dyr, et 5 åringen deltidstudie. Det var mye spennende, men etter å ha fullført nesten 4 år avsluttet jeg skolen. Idiotisk tenker du kanskje? Men det var det riktige for meg, skolen var på vei til konkurs, vi opplevde å ikke få lærere eller å få innsendt en ny lærer som ikke var forberedt eller kvalifisert til å utføre jobben. Skolen kostet over 4000 kroner i mnd, og da jeg kun satt igjen med følelsen av mangel på lærdom avsluttet jeg kapittelet. 

Derfor ble jeg aldri en veteropat, men hva gjør vel det når veteropat ikke er en gang er en godkjent yrkestittel? Allikevel fikk jeg med meg mange gode erfaringer og mye ny lærdom innenfor sykdom, ernæring og behandling av dyr som jeg tar i bruk i eget hjem. 

Før jeg avsluttet veteropatstudiet startet jeg å skrive en blogg, denne bloggen. Uten noen ambisjoner, det var mest for å oppnå mål i hverdagen da jeg var hjemme i permisjon med to små som stort sett lå og sov. 

Igjen var jeg like forvirret over mine fremtidsplaner som da jeg var 15 år? - Hva skal jeg bli!? 

Spør du meg er det tidenes vanskeligste spørsmål, for hvordan vet man hva man skal bli før man faktisk har prøvd å være det man skal bli? 

Bloggen åpnet øyene mine, den ga meg innsyn i mange jobber jeg aldri har tenkt på som aktuelle tidligere. Igjennom samarbeid har jeg fått se hvor mange jobber som ligger bak de vi allerede kjenner til. Og bloggen fant også skrivegleden i meg. Lyden av fingrene mot tastaturet har blitt avhengighetsskapende, og det var slik journaliststudiet fant veien til meg. 



Målet vet man aldri, for vi er i bevegelse hver dag, meninger endres etter hvert som tiden går, så hva jeg skal bli vet jeg ikke. Men nå er jeg på vei til å bli journalist, samtidig som jeg er en blogger. Og nettopp derfor vil jeg bli journalist, jeg har lyst til å ha muligheten til å skrive spennende nyhetsartikler som er relevante for småbarnsforeldre som en naturlig del av bloggen. Jeg ønsker å kunne skive med mening, jeg ønsker å skrive om det som treffer oss i hjertet, og det skal ikke bare være mine tanker og påfunn. Det skal være med troverdige kilder som leger med spesialfelt innenfor barn, jordmødre, sykepleiere, pedagoger og forskningsrapporter. 

Jeg har lyst til å utvikle bloggen til noe mer enn bare en blogg om en liten familie, jeg vil gjøre den aktuell og lærerik for familier - uten at den mister den personlige bloggbiten. 

Så skal det også sies at blogging ikke er en stabil jobb, en dag havner jeg i skyggen av nye friske bloggere, og den dagen er det fint å ha muligheten til å gjøre noe nytt. En journalistjobb i et foreldremagasin ser jeg på som en drømmejobb i dag. ♥



Derfor journalistikk.. 

 

- følg speiltvillingene på facebook - 

20.05.2015

I dag starter det!! :O

20.05.2015 - 07:42 27 kommentarer

Mye grubling, dårlig søvn, sug i magen, hjertebank. 

Den velkjente følelsen når en eksamen er rett rundt hjørnet. 20. mai, psst, det er jo lenge til! No stress. Og så var plutselig dagen her, onsdag 20. mai. Dagen min første journalistikk-eksamen starter. :S Jeg er så spent på oppgavene at jeg nesten ikke tørr å begynne, men jeg har da ingen valg om jeg skal sanke inn studiepoengene jeg har betalt for. 

Eksamen varer i seks dager, og er en hjemme eksamen. Jeg føler jeg er godt forbredt, samtidig som jeg aldri klarer å føle meg helt trygg før jeg får se oppgavene. 

Hovedoppgaven er å skrive en nyhetsvekkende artikkel, og til det trenger man litt mer enn fem timer en normal eksamen har. Jeg bekymrer meg litt for at lørdag, søndag OG MANDAG er fridager hvor det kan bli vanskelig å få tak i gode kilder. Altså hele tre av seks dager. Hjelp!! 

Akk ja, nå får jeg reise til kontoret og starte. 

Ønsk meg lykke til da dere ♥

19.05.2015

DO IT YOURSELF - Søpplekassestativ

19.05.2015 - 11:54 38 kommentarer

Det å tørre å prøve på nye ting, det å ha troen på seg selv er en magisk formel for å lykkes. Det er mye rart jeg har laget etter jeg flyttet inn på gården med min samboer. Jeg vet ikke hvor det stammer fra, i mitt barndomshjem fantes det ikke hjemmelagde møbler. Men jeg har en mamma som er vanvittig flink med hendene sine, hun strikker bedre enn strikkemaskiner, hun maler like herlig og tar hun i noen stoffer klarer hun å trylle frem det utroligste sammen med symaskinen. Pappa er teoretisk smart, jeg vet ikke hvor mange timer han har hjulpet meg med matte, matte har alltid vært et av mine favoittfag og jeg har vært god i faget, men det er nok takket være en dyktig pappa. Pappa er elektroingeniør, så mattermatikk blir på en måte faget hans. Jeg vet ikke hvor mange ganger han har klødd seg i hodet fordi jeg ikke har sett det logiske. Men så knekker jeg koden og mattematikk blir som en lek. Det handler om logisk tankegang. 

Livet kan sammenlignes litt med det samme. Jeg arvet en dose kreative hender av min mamma, og dose logisk tankegang fra min pappa. Og da trenger man egentlig ikke å kunne noe før man gyver løs på et prosjekt. Det handler bare om å tørre å prøve og tenke logisk underveis. 

Og slik gikk det til at et søppelkassestativ ble skapt. 



Det er egentlig en god stund siden jeg startet. Etter en vindfull dag da alle søpplebøttene lå nede gikk jeg i låven for å se om vi hadde igjen noen planker fra vi lagde plattingen i fjord sommer. Det hadde vi, men så gikk jeg også fort tom og glemte prosjektet litt. 
Rett før helgen var BT å hentet flere planker til meg, så da kunne jeg gjøre ferdig søpplekassestativet. 

Som dere kan se på bildene er det veldig åpent rundt gården vår, det positive med dette er at vi har sol så lenge solen er oppe, den negative siden er at det sjeldent er vindstille. Eller negativt og negativt, levegger er det minste problem å få satt opp, men det er på grunn av vinden jeg laget søpplekassestativet. Jeg vet ikke hvor ofte søpplekassende her går over ende av vinden. 

Trur dere jeg ble litt lei av å skjære slike trekanter på toppen av de 28 plankene som står på høykant?? Det ble jeg, angret halvveis. 





Nå gleder jeg meg til å få satt den på plass, men til det trenger jeg litt hjelp, for jeg er sikker på at stativet veier 200 kg. Neida, men joda, jeg klarer i hvert fall ikke å flytte det alene. :)

18.05.2015

Med beina høyt

18.05.2015 - 20:09 2 kommentarer

// Inneholder annonse //

I dag har jentene og jeg vært ute i hele 7 timer i strekk, snuppene tok seg en liten daglur i hengekøya, så alt vi har gjort inne fra 11 til 18 i dag var å hente ut litt mat. Jeg har jobbet med å lage søplekassestativ, og jentene har kost seg med tegning, sandkasselek, ballkasting, sykling og blomsterplukking hele dagen. 

Dagen har vært utrolig bra, og da vi gikk inn klokken 18 var søplekassestativet ferdig. På samme tid kom BT hjem. Han grillet litt mens vi fikk oss en time out inne. Jentene slappet av et kvarter foran tv og jeg trengte en kaffekopp i godstolen sammen med litt hyggelig lesestoff.  

Finnes det egentlig noe som er bedre enn å sette seg med beina høyt etter en travel dag? ^^,

Lesestoffet er naturlig nok, foreldre & barn. Jeg er veldig kjær i det bladet, og har vært det helt siden jentene ble født. Vi har jo faktisk vært med i bladet selv for en liten tid tilbake.
Bladet er blitt 40 år, og er rettet mot småbarnsforeldre med barn i alderen 0-6 år. Redaktør, Mari Midtstigen forteller at Foreldre & Barn kommer til å skrive mer om mat, friluftsliv og aktiviteter for hele familien fremover. Det vil komme flere spennende eksperter og fokus på ny forskning innenfor helse, kosthold, søvn og oppdragelse.  





Jeg har tidligere kjøpt bladene i butikken etter som de kommer ut, jeg har egentlig ikke tenkt på at jeg kanskje heller burde kjøpt blandene på abonnement. Jeg liker ikke å binde meg til forskjellige avtaler, men da jeg ble oppmerksom på hvor mye jeg sparer på å faktisk abonnere på bladene fikk jeg en litt annen innstilling. 

I løssalg koster bladet 75 kroner, for seks måneder blir det da en kostnad på 450,- Som abonnementskunde får du seks utgaver for kun 299,- og du kan i tillegg velge en valgfri gave som du får med på kjøpet. 

Sjekk abonnomentstilbudene HER, en slik hoppeku er et av valgene du kan få med hjem i posten sammen med Foreldre & Barn magasinene. Jentene her elsker hoppekuene sine, de hopper på dem hver dag, de leker med dem uten å hoppe og de lar andre bamser få sitte på ryggen dems mens de tydelig har rollespill-lek. 



Nå skal jeg en liten tur bort i stallen før jeg skal få lest ferdig siste utgave av Foreldre & Barn, før jeg fortsetter på eksamenslesingen. ^^, Jeg vet hva jeg gleder meg mest til :D 

Følg gjerne Foreldre & Barn på deres facebook side

God kveld 

18.05.2015

Hvordan få en god blogg?

18.05.2015 - 11:03 7 kommentarer

I alt en foretar seg finnes det positive og negetive sider ved en hver sak. 

Det å kunne leve av en blogg har vært mye omtalt i mediene den siste tiden, og selv om det kan virke fantastisk å ha den muligheten følger det også med begge sidene av saken. 

Jeg får stadig spørsmål om hvordan enkelte kan få en bedre blogg og hva de må gjøre for å få flere lesere. 


Tips: Picmonkey er en gratis side der du kan redigere og sette sammen dine bilder til en ny header for eksempel. 

Det kan virke som om blogging er en enkel vei å gå til suksess om en tørr å dele sitt private liv med andre, så enkelt er det ikke. For å lykkes i bloggverden er man nødt til å gi av seg selv 100%.
Det holder ikke å blogge to ganger i uken, det holder ikke for leserene om man gang på gang starter et blogginnlegg med: Heeii, lesere, beklager såå mye at det er en stund siden sist, men dagene her har vært så travle.

For leseren skal jo underholdes, og de ønsker å lese om noe som treffer dem på en eller annet måte. Vi kan si at vi er nødt til å rette innleggene mot en målgruppe, og målgruppen er leserene. Alle bloggere har forskjellige målgrupper, noen lesere ser etter treningtips, noen etter mattips, noen etter mote, noen etter interiør, noen ønsker å lese om en hverdag de selv kjenner seg igjen i  og andre liker å lese blogger som får dem til å humre litt for seg selv.  

Det du altså må gjøre om du har lyst til å få til bloggingen er å bestemme deg for hvilken målgruppe du vil treffe, for så å tenke ut innlegg som treffer disse. Ikke en gang i måneden, men hver dag. 

De negative sidene ved blogging er kanskje nettopp dette. Man må konstant være i et tankespinn om nye innlegg som vil treffe leserene, og det er ikke lett. Det er ofte jeg trur at jeg har skrevet et innlegg som vil slå ann hos leserene, men som ikke faller i smak i det hele tatt. Da er det bare å sette i gang å tenke ut noe bedre. 
For det å være blogger er litt avhengighetskapende på feil primisser. Vi blir opphengt i lesertall, likes og kommentarer. Og disse kan avgjøre om vi får en god dag eller ikke. 

Så det første steg til en god blogg er å poste regelmessige innlegg, et om dagen, helst to. 

Bilder er kanskje det nest viktigste hos en blogg. Dårlige bilder trekker ned standaren på hele bloggen, det samme gjør få bilder. En blogg skal være lettlest, om den skal treffe et vidt omfang av mennesker. Derfor er det viktigere med kortere gode tekster enn side på side med ren tekst. Lange tekster får leserene ofte til å falle av. 

Bilder tatt med mobilen kan godt fungere en gang i ny og ned, men du bør lære deg å mestre et kamera som tar bedre bilder. Når du deler bilder bør de også være store slik at de dekker hele bloggmalen din, ikke publiser et bilde på 400 px om bloggen din er på 800 px. 

Når det kommer til bloggdesign er det også veldig mange som spør meg om hvordan de kan endre den til det bedre. Jeg har, som dere sikkert forstår, ikke mulighet til å hjelpe andre med sine stilsett og maler, for det tar veldig mye tid. Det finnes en rekke gratis design om man søker litt rundt på nettet, og alt av koder er å finne om man tar seg tid til å google og sett seg litt inn kodene. 

Men selv om bloggmalen kan virke viktig er det innholdet som holder på lesere. Skriv innlegg som engasjerer og som mange kjenner seg igjen i, bruk bilder til å utfylle teksten og promoter bloggen din der du har mulighet slik at nye lesere oppdager den. Blogshout, facebook og Instagram er gode kanaler for å spre din blogg. 

Hvis du ikke har tid til å gå 100% inn for å skrive en blogg som holder på leserene, må du gjerne forsette slik du gjør fra før. For en blogg må ikke være en inntektskilde, en blogg er langt mer enn det. En blogg kan være en dagbok og en blogg er en fin minnebok for alle. 


Nå spør jentene om vi kan gå ut her, så da får vi kle på oss. 

Ha en nydelig mandag 

 

17.05.2015

Aller mest gøy, og litt slitsomt :D

17.05.2015 - 21:49 9 kommentarer

Noen som føler med meg i dette sekund? 

Helt utkjørt etter en helt fantastisk dag. 

Vi var og så på 17.toget klokken 11, og med to små pluss seg selv er det litt pes å gjøre seg klar til en slik festdag.  Men klare ble vi alle fire, og helt fra vi våknet har dagen gått slag i slag. 

Vi var sammen med min familie da vi så på toget, så gikk vi opp til den ene oldemora til jentene og var med BT sin familie hvor vi hadde utsikten over hele 17.mai feiringen under oss. 
Etter det reiste vi hjem, fikk stelt i stand litt her hjemme før vi fikk besøk av 5 fine folk til middag og enda litt mere kake. 
Jeg er så stappet som en kalkun og ingen ting slår følelsen jeg har akkurat nå, for her ligger jeg rett ut på sofaen og tenker på den fine dagen vi har hatt ♥





















GRATULERER SÅ MYE MED DAGEN! 

Håper den har vært fantastisk! 

16.05.2015

Dagen før dagen

16.05.2015 - 12:21 8 kommentarer

Har dere tatt dere en kjøretur rett før 17.mai? Eller har du gått forbi en frisørsalang rett før 17.mai? 

Jeg filosoferer ofte over hvordan vi mennesker er. Hvilke vanedyr vi er og hvordan ritualer vi har til forskjellige anledninger. Kjører man en tur i disse dager og kikker inn i hagene til folk, er omtrent alle plener nyklipte eller så blir de klipt i sekundet du kjører fordi, og i frisørsalongene er det ikke en stol ledig. Vi fikser både hus, hage og oss selv før feiringen av den store dagen i Norges land. 

Ingen unntak her. I går var jeg hos min herlige frisør, Renate, på Klippotequet Trend. Jeg forstår at jeg har mye hår, når det nesten tok 4 timer å få håret sommerklart ^^, Nå er det røde borte for denne gang, jeg har fått av alle slitte tupper og føler jeg nå har mitt livs friskeste hår. En helt fantastisk følelse. 

BT klipte plenen i går, og i dag er han ute å vasker plattingen. Jeg kjenner jeg er litt glad for at jeg ikke må hjelpe til, for ute blir jorda vannet fra himmelen. 
Jeg får stå for innsiden av huset, så i dag er det koseantrekket på, vafler blir det til lunsj og vaskebøtta står klar.

Det er ikke slik at vi tar helt av når det kommer til 17.mai pynting, tross alt pynter vi bare for en dag, men allikevel er det litt ekstra hyggelig å ha en anledning til å rydde, vaske og kjøpe inn litt ekstra med blomster. 

Det er ikke så mye som skal til. Her har jeg dekorert to syltetøyglass med noen blomster og 17.mai bånd rundt. Kjempekoselig bordpynt! Har man ikke syltetøyglass, kan man være kreativ og bruke noe annet, to drikkeglass er like pent. 





Jeg elsker disse blomsterpottene/lyslyktene jeg laget i desember. Ønsker du å se hvordan jeg laget de, finner du fremgangsmåten HER



Som dere ser, er det ikke et overpyntet hjem her, og det kommer det heller ikke til å bli, men få detaljer som pynter opp til dagen er akkurat hva jeg liker best :) 

I morgen er det nok få som får tid til å stikke innom bloggen, så jeg ønsker dere alle;

EN FANTASTISK DAG I MORGEN ♥

hits