Mobbet for kanarifugl-prosjekt

20.11.2017 - 14:50 Ingen kommentarer

Er det nå jeg skal fortelle at jeg ikke fikk lov av mannen å skaffe meg en kanarifugl i bur, så i stedet satser jeg fullt på å tiltrekke meg alle nabolagets småfugler ute?

Neida, det blir dummere enn som så, og jeg har fått høre min tabbe med jevne mellomrom de siste årene.
Det hadde seg nemlig slik at vi et år fikk et matbrett til fuglene med sugerkopper på, til jul. Den var laget av hard plast, og helt gjennomsiktig. På den måten kunne man feste den rett på for eksempel kjøkkenruten og studere alle småfuglene som skulle komme å spise av matbrettet. 
Jeg var ivrig med å få det hele opp, reiste på butikken så fort den var åpen, kjøpte fuglemat og fylte opp beholderen som var festet på utsiden av kjøkkenruten. 

Så ventet jeg, og ventet... Det gikk en måned, fuglematen ble ikke rørt. Jeg ble mer og mer skuffet. 

 "Hvorfor er det ingen fugler som vi spise av maten jeg har satt ut!" sutret jeg til mannen min en ettermiddag jeg satt å kikket ut på det fulle matbrettet.
 "Er det lov å spørre hvordan fuglemat du har kjøpt?" spurte mannen og viste et lite tegn til smil i munnviken

Jeg fant fram posen med fuglemat og rakte den mot han. 
 
  "Jeg kjøpte bare en pose på butikken", sa jeg litt snurt.  
  "Se det ja, jeg tror du kan vente en stund til med å få fuglebesøk i alle fall, ved mindre du har plantet ut noen kanarifugler i det siste?"

  "Kanarifugler?" spurte jeg og snudde posen tilbake til meg, der ble jeg stående å stirre inn i de svarte øynene til to undulater, en blå og hvit og en grønn og gul en. 

Det kom aldri noen spurver, meiser, eller dompaper til denne fugleforeren i alle fall.  

Man lærer heldigvis av sine feil, og selv om det aldri ble noen suksess med fuglebrettet av plast, så ble i alle fall dette det. Alle oss fire tilbragte flere timer ute i verkstedet i går, pappaen ryddet i verktøy, mens jentene og jeg rotet, fant kvister i skogen, og noen plankerester i låven. Og med super hjelp fra begge jentene skrudde og bant vi sammen et nytt fuglebrett, sjarmerende skakt, skikkelig hjemmelaget, og så helt perfekt. 

Lykken ble stor da småfuglene tok turen innom bare minutter etter at fuglebrettet kom opp i det gamle epletreet. 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Klar for en Unik jul?

19.11.2017 - 19:33 11 kommentarer

Reklame

Det må være lov å starte julen litt tidlig, når jeg de to siste årene har stresshandlet julegaver 22.desember? Haha. 

Julen har jo kommet for fullt i butikkene, og gatene, så hvorfor ikke dra med seg litt av julen inn i egen stue også, selv om det ikke er 1.desember enda.

Har forresten dere som handler på Meny, Spar, Kiwi eller Joker lagt merke til at de hver jul har alt du trenger til innpakking av gaver, og pynting av border? Det har nemlig denne hverdagsheten gjort i kampen mot tidstyven. 

I anledning at jeg i dag skal få presentere Unik sine "non food" produkter, som i julen består av; innpakningspapir, gavebånd, "til-og-fra" lapper, gaveesker, kalenderposer, stearinlys, servietter - blant annet, så må jeg bare få dele en "fun fact" og det er nemlig den at dette blir mitt 3. år, der jeg pakker inn alle gavene våre i Unik sitt innpakningspapir, og tenner Unik sine stearinlys rundt om i huset i julen. 

Jeg elsker når jeg kan få alt jeg trenger der jeg handler mest, og julekolleksjonen (om jeg kan kalle det det) til Unik er jo så utrolig fin. Lekkert innpakningspapir, søte til og fra lapper, og til og med morsomme små kreative-prosjekter.

Alt du kan se til innpakning av gaver her, finner du blant Unik sine produkter på Meny, Spar, Kiwi og Joker. Grankvistene har jeg plukket selv altså. 

Så kom jeg over et par morsomme små kreative prosjekter. Nemlig pakker med deler til å lage de kuleste små nissene, og stjernestrimler. 
Alt man trenger for å lage skjeggnissene er lim, så er det bare å feste dele sammen. 

Stjernestrimler vekte gamle minner hos meg. Jeg skal innrømme at jeg var litt rusten i hvordan jeg gjorde det, men det følger med bruksanvisning i pakken. Da jeg var ferdig med den første, ble jeg faktisk litt hektet, og fikk ikke stoppet. 

Det tok ikke mange minuttene til morgen i dag, før de to jentene i hus oppdaget at det store vinduet var dekket av kalenderposer. Jeg har tidligere laget dorullkalendere i morsomme varianter til barna, men i år kjente jeg at det var utrolig deilig å bare gå for ferdige kalenderposer. Kalenderposene var i tre forskjellige størrelser, og det blir litt enklere å finne 48 passende gaver når de ikke trenger å passe inni en dorull. 

Helt til sist har jeg også lyst til å vise fram hvordan man enkelt kan dekke et julebord med produkter som du finner der du handler julemiddagen. Stearinlys, servietter og annet pynt - alt finner du i Unik sin "Non Food" kolleksjon i daglivarebutikkene Meny, Spar, Kiwi og Joker. 

Her er det bare å suge inn julen, for nå er den like rundt hjørnet! 

Helt til sist, jeg gikk nettopp inn og likte facebooksiden til Unikprodukter. Det synes jeg du bør gjøre også, for det deles mange nyttige tips og triks der inne :D 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Fireåringer med saks i hånda

19.11.2017 - 10:43 4 kommentarer

Det er ikke til å stikke under en stol at det knyter seg litt i magen hver gang jeg skal se på at de små trolla plutselig skal håndtere en stor og skarp stoffsaks, eller en grønnsakskniv for den saks skyld. Instinktivt så for man lyst til å rope ut: "ey ey ey, jeg tror det er best at jeg gjør det der!".

Det frister å gjøre som farmoren min gjorde da vi skulle ut å spikke pinner som barn, menlig å sende med et par smørkniver så hun var sikker på at vi verken fikk spikket i pinnen eller oss selv.  

Problemet er bare at de blir for store, så de tillater ikke at mamma holder saksen mens de klipper. De skal jo klare det selv, og med skjelvende stemme sier jeg "vær forsiktig nå, og pass fingrene", før jeg holder pusten til det store faremomentet er over. 

Så skjønner jeg da, at det å gi slipp er en del av det å være mamma, og jeg som så ofte tenker - de er for små til å klare det. Jeg må bite i det sure eple til stadighet, for fy fela så flinke de små trolla er når de bare har bestemt seg for å få til noe! 

Med en skikkelig forkjølelse i hus ble det juleverksted på jentene og meg i går, og ingenting er bedre enn å se barnas stolhet over egen produksjon. La meg bare si at det bare er å glede seg til desember, for da skal vi vise dere hvor mye fint vi lager

Ha en nydelig søndag 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Datteren vår hadde dødd uten hjelp

17.11.2017 - 20:35 10 kommentarer

Tiden raser forbi, før vi vet ordet av det har det gått 4 år og 7 måneder. Vi tar for gitt det som var, for tiden visker ut minner, gjør de svakere, nester som drømmer. 
Tiden sliper bort alle spor som en gang viste den nakne sannhet av to barn født premature. 

Det skulle vise seg å ta litt mer enn ett helt år, før de jevnet seg ut med de andre. Det første året de levde lå de to måneder bak sin egen alder, de to månedene de var født for tidlig. 

I dag er det verdens prematurdag, for å ære våre minste helter. Så i dag skal jeg minnes tilbake til den gangen våre jenter så brått bestemte seg for å forlate den trygge hulen i svangerskapsuke 32. 

Det var ingen hasterkeisersnitt, ikke noen svangerskapsforgiftning, alt var som det skulle, helt til fødsel satte i gang av seg selv. Medisiner for å stanse riene hjalp ikke. Jeg rakk å få en av to spøyter med lungemodning, før de entret verden igjennom en normal fødsel. Født med to minutters mellomrom, og i underkant av 1800 og 1900 gram store. 

I øyeblikket klarer man ikke ta innover seg det som skjer, man er bare til stedet og følger beskjeder som blir gitt. Jeg fikk aldri barna på brystet da de kom til verden, tvilling 1 ble trillet av gårde i en stormende fart, mens nye mennesker gjorde seg klare til å ta i mot tvilling 2. Også hun ble trillet av gårde så fort navelstrengen var klippet av. 

Jeg ble liggende igjen, tom på utsiden, tom på innsiden. I to timer ventet jeg, for å bli født før tiden kan være tøft. Vårt ene barn fikk respirasjonssvikt, og i flere døgn etter fødsel stanset de bare brått å puste. 

I dag tar jeg det for gitt at jeg har to friske barn, men innerst inne vet jeg hvordan det var å se maskinene begynne å pipe fordi de igjen suttet å puste. Innerst inne vet jeg så inderlig godt at hadde det ikke vært for kompetansen, utstyret og det helsesystemet vi har her i Norge, så hadde resultatet vært så brutalt annerledes. 

Men mest av alt er jeg stolt av å være mamma til to fightere! 

Verdens deiligste fleecegenser

17.11.2017 - 09:55 Ingen kommentarer

Det ble ganske fort lagt merke til at jeg slettet det innlegget hvor jeg viste fram disse ugle-fleecegenserne. Jeg slettet ikke egentlig innlegget, men jeg måtte til slutt skjule det. Innlegget la seg i feil kategori, og uansett hvor hardt jeg prøvde å flytte det var det ikke mulig. Innlegget lå derfor over innlegget med alle syoppskriftene og da ble det jo bare krøll. 

Men siden innlegget faktisk er blitt etterlyst skal jeg dele det en gang til. Det er jo ikke lenge til jul og kanskje er det noen som vil sy slike deilige fleecegensere i julepresanger? Er det et stoff som er rimelig, så er det jo nettopp fleece som koster 60 kroner meteren, og det går jo på langt nær en meter for å sy en genser :D 

Dette er og blir favorittgenseren til jentene, de rett og slett elsker den, og de gir alltid i fra seg et jubelrop når den er ren fra vaska og klar til bruk 

Litt om genseren 

Ugleprintet har jeg laget på vinylskriveren jeg har. Altså en kuttemaskin som heter Silhouette Cameo og er fra Kreativshop.no. Der kan jeg lage de trykkene jeg ønsker i et dataprogram som hører med. Kuttemaskinen kutter ut vinylen, og jeg stryker på motivene. Siden jeg tenkte det ble litt vanskelig å legge strykevinyl rett på fleecestoffet, har jeg strøket det på jersey stoff og så sydd jerseystoffet på fleecen med tett sikksakksøm.

Mønsteret jeg har brukt på genseren er "genser med hals - du finner mønster og tutorial her". Jeg må si at jeg er veldig fornøyd med det mønsteret ettersom det kan brukes til så mange stoffer. Modellen er romslig og god, derfor kan den også sys i et tykkere stoff uten at jeg må legge til mer vidde. 
Jeg har gjort noen små endringer fra originalen, og det er å klippe bort ca 5 cm fra armene i bunnen, og ca 3 cm fra bunnen av genseren - så har jeg erstattet det jeg klipte bort med ribb. 
Halsen er todelt, med fleece utenpå og ribb inni. Grunnen til det var egentlig at jeg gikk løs på restestoff og fikk akkurat nok stoff om jeg bare klipte ut en halv hals. 



I dag er det hjemmedag på oss, for forkjølelsen er i hus, så med det ønsker jeg alle en riktig god helg, men vi høres igjen litt senere i dag. Det er verdens preamturdag, og jeg gleder meg til å skrive litt om det <3


- Speiltvillingene på Facebook - 

Umiddelbart i julerus

16.11.2017 - 20:09 12 kommentarer

I går klarte jeg bare ikke la være, så jeg handlet de tre helt nødvendige ingrediensene: appelsin, kanelstang og nelliker. 

Jeg fant faktisk ut at det nå blir den 4. julen som jeg lager duftbeholder til huset. Jeg delte nemlig oppskrifter her inne 3. desember 2014, og siden har jeg ikke kunne gå en jul imellom uten å ha julelukten fra duftbeholderen i hus. 

Det er noen lukter som man får umiddelbar julestemning av, og spør du meg så er appelsin, kanelstang og nellik en fulltreffer. 

For å lage en duftbeholder slenger jeg ingrediensene opp en beholder som tåler varme, så fyller jeg den opp med vann og plasserer den oppå vedovnen. Når ovnen blir varm, blir beholderen det også og da fordampes den beste julelukten rundt i hele huset. N Y D E L I G

Når det er lite vann igjen i beholderen, fyller man bare på og du kan ha duftbeholderen i minimum 10 dager før den bør byttes. 

- Se de to oppskriftene på duftbeholdere jeg delte i 2014 (er det bare meg som ikke får opp bildene i det innlegget? ) 

La meg si det slik, at med julelukten i hus ble det fort litt julestemning også. 

Flere som er litt tidlig ute med julen i år? 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Barn skal ikke ha "godteri" i matboksen!

14.11.2017 - 15:24 27 kommentarer

  "Men mamma, Kari får jo sjokoladepålegg i barnehagen, og Ola får sånn yoghurt som vi elsker!", sa min datter med en skuffet mine og lot leppen henge lagt ned mot haken. 

Jeg bruker fiktive navn i denne teksten, men den er like ærlig selv om navnene er byttet ut. Det er nemlig ikke navnene som er viktig, men problemstillingen rundt matpakken. Problemstillingen jeg har måtte diskutere med mine barn, men som var den samme for 20 år siden, da det var min far som hadde diskusjonen med meg. 

 Barn skal ikke ha med seg dessertyoghurter  og sjokoladepålegg i matboksen 

Nå tenker du sikkert med en gang at jeg er en av de mødrene som lager ansikter av grønnsakene i matboksen, eller som ikke synes noe om at barn får i seg sukker. Da vil jeg først som sist bekrefte at det er feil. 

Det er en gylden regel at barn ikke har lov til å ha med godteri eller kake i matboksen, så da skjønner jeg ikke hva som får foreldre til å tenke at sjokoladeyoghurter eller riskremyoughurter er det granne bedre. I dag bugner det av fancy yoghurter i kjøledisken - noen mer usunne enn et stykke kake. Man kan så klart si mye om hvor viktig riktig næring er for et barn i vekst, men det er ikke ditt jeg skal gå i dag. 

 Jeg har to døtre på 4 og et halv år. De synes jeg er dødskjip. De får aldri lov til å ha med seg det de vil i matboksen, og det er faktisk skikkelig dårlig gjort, for det får Kari og Ola lov til. 

For 20 år siden syntes jeg min pappa var dødskjip. Derfor er det kanskje ironisk at jeg har adoptert alle hans synpunkter i saken. Eller er det kanskje ikke så rart? For i dag, 20 år senere, vet jeg så inderlig godt hvor rett han hadde.  

Mine barn spør stadig:
  "Mamma, kan vi få lov til å ha sånn yoghurt som vi elsker i barnehagen" (Bare for å oppklare, så er "sånn yoghurt som vi elsker" blant dessertyoghurtene). 

Jeg kunne svart: 
  "Nei, den yoghurten er usunn, så den får dere ikke lov til å spise i barnehagen!" 

Det ville ikke vært noen usannheter i det, men det er ikke det jeg sier. Det jeg sier er nemlig dette, og det er dette som er hele mitt fordømte poeng i hvorfor barn ikke skal ha med seg dessertyoghurter, eller sjokoladepålegg, kaker, vafler m.m i barnehagen - eller på skolen: 

  "Når et annet barn på avdelingen din har med en sånn yoghurt, hva føler du da?" sier jeg. 

Vet du hva mine barn på fire år svarer da? De svarer: 

  "Jeg synes det er urettferdig, for jeg vil også ha sånn!" 

  "Ja, det kan jeg skjønne at du synes er urettferdig, men hva tror du de andre barna synes, om du får lov til å ha med en sånn yoghurt?" spør jeg. 

  "Da synes de det er urettferdig!" svarer de. 

  "Ja, det tror jeg også, og er det noen god følelse?" 

  "Nei!" 

Det er ingen fireåring, eller åtteåring som synes det er en god følelse når noe er urettferdig. 

At matbokser for alltid vil være forskjellige, ja det kommer vi ikke utenom, men etter egne erfaringer som barn, etter erfaring fra å jobbe i barnehage, og etter erfaring med egne barn, så blir forskjellen alltid mye større når et barn får ha med "søtsaker" i matboksen, enn om noen har med frukt, mens andre har med brød. 

Så det jeg vil si er dette: Lag den matboksen som passer deg, men la være å skape forskjeller ved å servere mat som ikke en gang er bra for barnet. 


Stine Skoli Ommedal 

- Speiltvillingene på Facebook - 

 

Stolte storesøstre i nytt hjemmestrikket

13.11.2017 - 12:55 10 kommentarer

Det er bare så utrolig kult, nå har Sissi bodd sammen med oss i snart 4 døgn, og hun er altså bare så utrolig skjønn. Den usikre og redde pusen vi var å besøkte på dyrebeskyttelsen for 3 uker sider, er plutselig blitt en sosial, pratsom pusejentene som helst vil sove oppå oss, eller bite oss litt i tærne. Jeg skal vel kunne innrømme såpass at mannen la seg på gjesterommet en natt da Sissi fant det for godt å bruke han som klorestativ for vittighetens skyld. Haha. 

Hun er jo bare baby, så det er klart hun må få sove i sengen. Samsoving, er det ikke det som er så populært da. La oss bare bekrefte en gang for alle at jeg aldri må bli singel, typ noen gang, for da vet vi nok alle hva som kommer til å skje -  The crazy cat, dog, rabbit lady.

Til jentenes store glede, viser ikke Sissi noen usikkerhet selv til de. Hun stryker seg etter beina deres og maler høylytt i deres selskap.

Tyra (rottweiler vår) synes nok det er mest frustrerende med en ny pus i hus. For hun vil så veldig gjerne få lov til å ta en skikkelig rundsnusing av den nye, og gjerne leke bitte litt sammen med henne. Sissi er ikke helt med på de notene riktig enda, så enn så lenge, får Tyra bare lov til å studere det nye vesenet fra sengen sin. Det er ikke bare enkelt for en veldig nysgjerrig hundelady, men så er hun jo også flinkere enn flinkest, og blir liggende selv om hun må slippe ut noen sørgelig pipp til stadighet. 

Jeg ble nødt til å ta bilder av denne lille kosestunden jentene hadde med Sissi før barnehagen i dag, og stolt må jeg jo også få skryte av de nye kjolene som mammaen min har strikket til jentene. Har du sett så nydelige kjoler før?! Mønsteret og garnet er fra Sandnesgarn

For min del har jeg en plan om å se hvor langt kan jeg komme med ren viljestyrke denne uken. Jeg har en plan om å komme tilbake til en normal hverdag igjen, og jobbe slik jeg pleier å gjøre. Grunnen til at jeg sier jeg skal se hvor langt jeg kommer med ren viljestyrke, er nettopp det at jeg fremdeles føler meg helt elendig, og det er jeg så forbanna dritt lei av (unnskyld språket). 

Nyt uken alle sammen! Vi nærmer oss mer illfart desember, og jeg gleder meg like mye som ungene <3 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Adoptert en ny pusevenn

10.11.2017 - 13:00 20 kommentarer

Hjertet mitt smelter! Har du noen gang sett noe søtere? Neppe! (tar ingen stilling for at jeg er litt selektiv nå) haha. 

I 3 måneder har vi nemlig ventet på at den rette pusen skulle dukke opp, og for to uker siden kom henne endelig. Du vet den pusen som bare kryper innunder huden på deg ved første øyekast. Vi reiste å besøkte henne på dyrebeskyttelsen så fort vi hadde mulighet, og bestemte oss med det samme. Hun skulle være med oss hjem. 

Jentene falt pladask for brødrene hennes som var født i det samme kullet. Det var to sorte og hvite gutter som var skikkelig råtøffe og klare for lek, selv med små jenter på fire år. Sissi, som vi har valgt å kalle pusen vår, var veldig sky og redd. Så mens brødrene lekte med jentene, gjemte Sissi seg på et trygt sted og fulgte med med blikket. Begge de to guttene som jentene fikk så god kjemi med var allerede adoptert bort, og det var bare Sissi som ventet på et nytt hjem. 

Jeg har alltid falt for de dyrene som trenger litt ekstra med omsorg, så for meg føltes det som den helt rette pusen. Vi kunne ikke ta med Sissi hjem da vi var å besøkte henne første gang ettersom hun bare var 10 uker gammel, så vi har ventet og ventet og ventet i lange 2 og en halv uke på å få henne med oss hjem. 

La meg bare få skryte av jobben dyrepasserne på Dyrebeskyttelsen Horten/Tønsberg gjør. Da vi for litt over to uker siden besøkte Sissi, var hun en veldig sky pusejente, som var født ute og derfor ikke vandt med mennesker. Vi ble fortalt og forventet derfor å få en pusejente som trengte ekstra mye med kos, stell og tid for at vi skulle få en trygg og uredd pus. Men etter to uker på dyrebeskyttelsen er hun en helt annen pus en den vi besøkte for bare to uker siden. 

I natt har hun sovet hele natten oppå beina mine i senga, og jeg må si at vi allerede har rukket å bli to gode venner <3 

Vanskelig å ikke la seg sjarmere av den jenta her. 


- Speiltvillingene på Facebook -

Hjemmelaget kloremøbel til pus

09.11.2017 - 15:24 7 kommentarer

Dette er hva jeg har drevet med det siste døgnet. Jeg har nemlig laget et kloremøbel til pusene, det gamle var gått i stykker, og med en til pus snart i hus, følte jeg vi trengte et nytt kloremøbel. 

Jeg satt faktisk å søkte på nett i går for å finne et fint kloremøbel der, men etter ganske kort tid så ombestemte jeg meg. Prisen på et enkelt og ikke så stort kloremøbel koster fra 1000 kroner, og ikke synes jeg de er særlig pene heller. 

Jeg tok derfor en tur ut i låven i stedet for å se om vi kunne ha noen materialer liggende som kunne egne seg til bruk. Noen dager klaffer bare alt, for utrolig nok hadde jeg alt jeg trengte for å lage dette kloremøblet. 

Vi har skog knyttet til tomta, og bak låven var jeg for å finne noen stokker jeg kunne bruke. For et halvt år siden felte jeg noen små trær for å lage til bordkortholdere til bryllupet. Den gangen trengte jeg bare stammer som var rette og fine, i dag ville jeg ha kvisten. Perfekt - for det lå igjen i skogen, så jeg trengte ikke felle så mye som et lite tre, og enda bedre - etter et halvt år på bakken kunne jeg pelle av barken lett som bare det. 

Steg for steg - kort fortalt: 


Jeg har ikke tatt steg for steg bilder denne gangen, men jeg kan gjerne forklare litt til de som lurer på hvordan jeg har laget kloremøblet. 

Ført og fremst så fant jeg de kvistene jeg ville bruke. Så fant jeg en kryssfinerplate som jeg kunne bruke til rammen i bunn og som platåer oppover. 
Jeg kappet først til bunnplaten i min ønskede legde. Så kappet jeg kvistene slik at at de fikk ønsket lengre, og ble så rette som jeg kunne få til. 
Jeg brukte et vater for å kontrollere at en planke ble rett oppå pinnene mine når jeg satte de på plata. Så justerte jeg der jeg ikke hadde kappet rett. 

Jeg merket av hvor jeg skulle ha de tre kvistene mine, ved å tegne rundt de. Så borret jeg 3 - 4 hull inni sirklene til stokkene. Når jeg hadde laget hull i plata, holdt jeg stoffene på plass igjen, og boret merker i stokkene igjennom hullene i plata. Så løftet jeg stokkene av og boret hull i de også. Grunnen til at jeg boret hull først, er fordi det da er mye enklere å feste skruene. Med hullene klare, skrudde jeg de fast med skruer inn i hullene + pluss at jeg sikret med lim i tillegg. 

Med stokkene plassert, kappet jeg ut platåer som jeg festet til stokkene:Jeg boret to hull i hver stokk, og plate, som jeg tredde trebolter i + at jeg brukte lim, og en ekstra skrue midt i plata og ned i stokken. 

Jeg kappet også ut "planker" av kryssfinerplata, som jeg igjen kappet med 45 graders vinkler og laget rammen rundt bunnen. 

Til slutt pyntet jeg den opp med å flette hamp og surre rundt til et klorestativ. Jeg hang opp to klosser fra den ene kvisten, som jeg boret hull og tredde hamp i. Så har jeg malt all kryssfineren i en grå farge, og beiset stokkene med hvitkalket beis for å få en mer drivved effekt på treverket. Til slutt har jeg festet noen rester med stoff på platåene med limpistol. 

Det var kanskje veldig kort fortalt, men om det er noe du skulle lure på, så still meg gjerne spørsmål i kommentarfeltet så skal jeg svare så godt jeg kan. 

Jeg må i hvert fall si at jeg synes dette klorestativet ble 10 ganger finere enn de jeg fant på nettet, og jeg slapp å bruke en krone. Selv om min mann er litt uenig der, for en gang har vi betalt for kryssfineren, og stoffbitene. Men i mitt hodet så hørte det til et helt annet budsjett, og derfor er det bare gull at man kan få mer ut at det man allerede har kjøpt :D  


- Speiltvillingene på Facebook - 

hits