20.09.2014

Sennepsgul - høstens farge

20.09.2014 - 13:52 18 kommentarer

I går ble vi sittende oppe helt til BT sa i sofaen: "oh shitt!" Vi må legge oss" ;P Da var klokka allerede blitt halv 2, begge hadde helt glemt tiden for jeg satt foran symaskinen i min egen verden og BT spilte playstation 4 som han nylig har kjøpt. Man kan si det slik at jeg er litt trøtt i dag da jeg var oppe med begge jentene klokka 4 i natt også, men men, kaffe gjør dagen 10 hakk mer opplagt :) 

Jeg fikk unna en del syjobb i går, og tenkte jeg kunne starte med å vise dere putene. Da jeg kom over det sennepsgule stoffet på Stoff & Stil i går kom hjertet i øynene mine. Stua er så godt som ferdig nå, bare noen små detaljer igjen. Jeg har fokusert på å ha alle møbler og "dyrere" ting i en dus og stilløs farge, på den måten kan jeg heller lage putetrekk i knalle farger og pynte opp med blomster og stearinlys som matcher. Da er det lett å bytte ut etter årstider og når man føler behovet for en forandring. Nå som høsten akkurat har startet trengte jeg å bytte ut det rosa og lilla til en ny frisk farge og det ble da denne sennepsgule. Synes den er nydelig, og den passer med så mye, både varme og kalde farger. 







Jentenes favoritt ble "pels"puta ^^, De har holdt på hver sin pute hele morgen i dag og koset. 







Jeg har fått spørsmål om jeg skal sy putetrekk og om jeg kunne dele fremgangsmåte om jeg gjorde det. Og det kan jeg selvsagt, pute er jo noe av det enkleste man kan sy, så det er en god start for mange som vil prøve å lage noe eget. Jeg kjøper puter uten trekk på IKEA - det er latterlig billig!! 

Det andre du trenger er da: 

  • stoff
  • glidelås (må være en størrelse som er litt mindre enn størrelsen på puta)

Bruk det samme målet på puta som på stoffet du skal klippe ut. Klipp ut to deler. 

1. Bruk det samme målet på puta som på stoffet du skal klippe ut. Klipp ut to deler. 

2. Legg glidelåsen langs den ene kanten, rettside mot rett side og sy. 

3. Gjør det samme med den andre delen. (Løft foten på symaskinen når du kommer bort til "den du drar i på glidelåsen" og dra den ned så du kan sette nålen i samme spor igjen og sy resten av sømmen - du skjønner hva jeg mener når du syr)

4. Åpne glidelåsen litt. Legg stoffet dobbelt med vrangsiden ut og sy hele veien rundt, også endene ved glidelåsen. 

5. Visen sømmen jeg alltid bruker når overlocken står hos mamma og jeg må sy med vanlig symaskin, først en rett, så en sikksakk på utsiden for at ikke stoffet skal rakne. 

6. Klipp et lite hakk i alle hjørnene, det er for at du skal får brettet ut hjørnene når du vrenger stoffet. Vreng og du er ferdig :) 

PUTE MED KNAPP

En annen variant som du kan lage eller som du kan bruke for å piffe opp en pute du allerede har er å sy på en knapp. Du trenger da to knapper til hver pute - en til hver side. 

1. Mitt ferdigsydde putetrekk i ull, med pute inni. 

2. Trekk to tråder fra hørne til hjørne slik at du finner midtpunktet på puten, merk av. Gjør det samme på motsatt side. 

3. Sy fast knappen igjennom puten og stram godt til slik at du får den inntrykk-effekten 

4. Ferdig 

Håper det ga inspirasjon til å lage noen nydelige høstputer :) 

Ha en fin helg

 

 

19.09.2014

Stoff-himmel

19.09.2014 - 18:08 31 kommentarer

I dag har jentene vært noen timer hos farmora si, så jeg kunne ta en handletur på stoff og stil og IKEA. 
Jeg var hele to timer på stoff og stil i dag. Haha, helt i min egen verden vandret jeg rundt og kikket og kikket, mens jeg ser på stoffene popper det opp ideer til nye syprosjekter og i dag endte jeg opp meg å kjøpe stoff til over 2K. *kniiis*
Men men, jeg kan trøste meg med at det ville kostet veldig mye mer om jeg skulle kjøpt alt jeg skal sy, i tillegg hadde jeg jo ikke fått det akkurat slik jeg ønsker det.

Nå er jeg virkelig i stoff-rus her (den kjente jeg kunne høres veldig feil ut, haha). Jeg kjenner bare at det KLØR i fingrene etter å få startet :D







 Ønsker dere alle en strålende helg, så er det nok en stor fare for at det kan dukke opp noen syinnlegg i løpet av helgen ^^, 

God klem til dere mange som har vært så støttende og gode de siste dagene <3 

18.09.2014

DIY Hyller

18.09.2014 - 15:13 37 kommentarer

Gikk ut med Tyra for å få litt frisk luft da jentene la seg for daglurer, og etter å ha kasta ball noen ganger fant jeg ut at jeg skulle sette i gang mitt siste (?) DIY møbel til stua. Vi har hatt en stor bokhylle i det ene hjørnet i spisestuen, men jeg klarer ikke like det. Vi er ikke akkurat lesehester noen av oss, så hylla har vært til pyntegjenstander, og ymse svada. De to nedeste hyllen flommer stort sett ut over hele gulvet i stedet for å stå pent og pyntelig der det skal, siden jentene når disse hyllene. Så hylla har egnelig bare vært en kilde til unødvendig rot i stuen siden jentene begynte å krabbe. Nå skal den ut, eller i hvertfall flyttes til et annet rom i huset hvor den gjør bedre nytte for seg :)

Bilde på hyllenene dannet seg mens jeg lette etter brukende planker, jeg var nemlig ikke helt sikker på hvordan jeg skulle lage dem. Men plutselig så jeg det for meg og da var det bare og kappe opp planker. 

Skru sammen rammen

Skru fast noen skruer til å legge planken på

Olje i samme farge som resten av møblene jeg har laget. 

Skru rammen opp på veggen

Og legge i plankene. 



Nå må hyllene stå å tørke seg ferdig før jeg kan pynte de opp, og så får jeg prøve å rydde bort alt som sto i hylla med jentene som nettopp våknet. :)

Ha en fin dag 

18.09.2014

...

18.09.2014 - 09:05 161 kommentarer

God morgen. 

Det er kanskje noen som lurer på hvordan natten min har vært, jeg er veldig glad for at jeg kom med det beklagelsen min i går, det var mange som fikk tårene til å strømme på da jeg leste om tilgivelseskommentaren og at jeg måtte prøve å få meg en god natts søvn. Jeg lå og godkjente kommentarer og svarte til halv 1 i går. Da var jeg totalt utmatten og sovnet. Halv 4 våknet begge jentene og siden har jeg ikke sovet veldig mye, men Olivia sovnet i mine armer så jeg kunne vel ikke få en bedre trøst.



Kanskje det er best å la hele saken ligge død nå, men jeg klarer ikke før jeg har fått skrevet ett innlegg til. Jeg hadde aldri trudd at det jeg skrev skulle bli tatt på den måten det gjorde, at innlegget skulle være sårende for så mange. Jeg sitter igjen med en følelse av at veldig mange av dere trur jeg ser ned på unge og eldre foreldre, jeg gjør ikke det.

Til alle dere unge:

Jeg mente aldri noe vondt om dere som har blitt gravide og valgte frem barnet, jeg hadde gjort det samme hadde jeg blitt gravid som 16 åring, samtidig som jeg respekterer de som velger abort. Jeg trudde jeg hadde formulert meg slik at dette var rettet til de som planlagt blir gravid i en så ung alder. Det synes jeg er galt i den forstand at man er veldig ung selv, at det rett og slett ikke er optimalt for mor eller barn. 
Jeg leser blandt annet bloggen til Anna Rasmussen (mammatilmichelle), og jeg leser den fordi jeg er mektig imponert over hvor flink hun er som mamma, hvor god hun er, og jeg feller en tåre over innleggene hun skriver om hvor tungt det var å bære frem Michelle i en så ung alder.
Jeg heier på henne. 

Til alle dere "eldre":

Jeg beklager, først og fremst, jeg trur det var her jeg tråkket for langt inn i salaten. Og jeg er, om dere trur det eller ei, fryktelig lei meg for at mange av dere følte jeg satte en dom på dere som dårlige foreldre fordi dere er eldre enn meg. Jeg kjenner flere som er 40 og småbarnforeldre, jeg vet at mange av de har slitt med å få barn og jeg unner de å klare det (som jeg også skrev i innlegget). Igjen var dette ment som at jeg synes det er galt at veldig mange må planlegge både en utdannelse og en karriere før en får barn og at man fysologisk sett er for gamle til å få barn når vi er 40 år. Det at gjennomsnittet på førstegangsfødene nærmer seg 30 år, handler ikke om når man finner sin rette eller at flere sliter med å få barn i dag, det handler om at vi venter for å oppnå suksess før vi får barn. At vi har blitt for opptatt av det perfekte liv. Det perfekte liv kommer med barn trur jeg, det er først når vi får et barn at vi virkelig forstår meningen med livet. 
At jeg skrev:

"Jeg synes nesten det er dårlig gjort ovenfor barna å få såpass gamle foreldre" var å formulerer meg veldig galt, jeg trur jo at barn uansett elsker sine egne foreldre høyere enn alt uavhengig av alder, men det var dette jeg mente med "dårlig gjort" som kom fra en leser: Min mor var 41 og min far over 50 når jeg ble født, har ingen søsken. I oppveksten merket jeg at mine venners foreldre hadde mer energi og kunne følge opp barna sine på en annen måte. Nå som jeg er blitt snart 27 år og sitter alene med ansvaret for to syke gamle foreldre ser jeg noe av meningen med innlegget ditt. Jeg skulle iallefall ønske jeg hadde hatt søsken.

 

Jeg er veldig lei meg for at mange dømmer hele meg etter dette innlegget, at dere trur etter en feil at jeg er et kaldt menneske som ser ned på alle andre med et hode høyt hevet. Vel det er ikke meg, jeg er veldig lite dømmende ovenfor andre mennesker og har ikke vondt å si om noen. Ja, jeg tråkket feil, jeg såret flere, noe som ikke var hensikten å gjøre. Dere tok igjen og jeg fikk høre det på en måte som traff meg på begge kinnene, rettet direkte mot meg og meg alene:

"Stakkars dine barn, om du skal lære dem opp til å ha sånne holdninger og meninger. Uff."

"Du er pr kåt og du snakker om et tama du faktisk ikke har noe peiling på" 

"Ble veldig såret og jeg synes synd i DINE barn som har en mor som uttaler seg sånn. Dette ble for dumt, trur du har såret noen i dag i hvertfall."

"Trodde ikke dette om deg!"

Jeg runder av nå, og takker alle som kom med en konstruktiv kritikk, jeg tar det til meg, og jeg forstår godt at innlegget ble veldig galt formulert. Igjen beklager. Det skal 10 gode hendelser for å dekke over en negativ, jeg skjønner at jeg må bygge opp tillitten til flere om jeg i det hele tatt "ser" dem igjen her inne. Jeg håper dere kan forstå at jeg ikke mente noe sårende ved innlegget. Jeg har gjort mange feil opp igjennom livet, jeg trur vel ikke jeg er den eneste. Denne gangen lærte jeg den harde veien. 

 

 

17.09.2014

Du vet når du har driti deg ut!

17.09.2014 - 21:43 115 kommentarer

Åh, mamma! Skårte selvmål i forrige innlegg. Tråkka i salaten, brant meg på egen ild. Så kraftig at jeg ikke klarer å vente til i morgen med å skrive et svarende innlegg. 

Jeg var preget av en samtale jeg hadde med en eldre dame på lørdagen, noe som satt i gang innlegget. Jeg søkte litt på nett og som dere sier, så har jeg referert til svært få kilder, med dårlig kunnskap om tema. For ikke å snakke om retten til å si det jeg sa! Fysj.. 

Jeg viste at jeg kom til å provosere med innleggget, men jeg hadde aldri gjettet at det ville fyre så mange. Innlegget var fantastisk umodent skrevet og veldig dårlig nyansert som dere gir meg en god dose kritikk på.  
Jeg skjønner jo også at jeg har skrevet hele innlegget på en måte som skaper en stor misstolking, for jeg mener ingenting vondt om de som får barn som 16 åring eller 40 åring. Det er heller det med denne planleggingen som jeg tok opp til et alt for stort nummer. At gjennomsnittet på førstegansfødene har gått opp 5 år på kort tid viser at det handler om planlegging ikke om når man finner den rette. At det er så stor fokus på at man må gjøre det ene og det andre før man kan få barn uten å bli sett ned på fordi man ikke har en utdanning, når vi fysiologisk sett er sterkest til å få barn tidligere. Og at jeg synes det er alt for tidlig å planlegge å få barn i en alder av 16, men vi er jo alle forskjellige. 

Jeg er ikke en blogger som ler av at lesertallet mitt skyter fart nå, jeg sitter igjen med en stikking i nakken og magen. Ikke klarte jeg å se på film med min kjære heller for skyldfølelsen blir for stor og samvittigheten på bunn.  

Jeg hadde/har lyst til å unngå å godkjenne kommentarene, for ikke å snakke om å slette innlegget, men det ville vært å skåret selvmål to ganger på rad. Dere har da like mye rett som meg til å fortelle deres mening. En ting kan jeg i hvertfall si til alle dere jeg skuffet i forrige innlegg, jeg er nok den som sitter igjen med den verste følelsen av dere alle. 

Så takk for kritikken, det gjør vondt og det er slik det skal være. 

Unnskyld.. 

17.09.2014

Hvor går grensa?

17.09.2014 - 18:53 149 kommentarer

Ja, jeg snakker om det å få barn. 
Gjennomsnittsalder for førstegangsfødende mor ble registret i 2013 til å være 28,6 år gammel og far 31, 3 år.  Dette er en stor endring fra 2 generasjonen tilbake hvor gjennomsnittet på førstegangsfødende var nede på 23,3 år for mor (1966-1970).

Finnes det egentlig noen grenser for når man burde få barn? Kanskje jeg tråkker på noen sin fot nå, og det skal jo sies at det finnes unntak som får det til å gå som på skinner selv om de faller uten for grensen.

Hva er verst? Være 16 år og gravid eller 40 år og førstegangsgravid?
Jeg synes begge deler er feil. 

"16 år og planlagt gravid!" - Jeg mener, "HALLO, er det noen hjemme der?"

"16 år og planlagt gravid!" - Jeg mener, "HALLO, er det noen hjemme der?" At man som 16 åring kan ha veldig lyst på barn er en ting, men jeg trur jeg tørr å påstå at disse jentene ikke kan tenke særlig lengre enn nesa rekker. "Bli ikke planlagt gravid før du er myndig", er kanskje en god regel. Man kan være voksen for alderen, men som 16 åring har man ikke lov til å undertegne papirer uten foreldrenes underskrift. Man har ikke mulighet til å komme seg ett sted alene uten kollektiv trafikk i nærheten. Og det er jo egentlig bare en filleting med tanken på at som en 16 åring så har man ikke sjans til å ha kapital nok til å få barn ved mindre man er vokst opp med gull i banken. Det betyr at man må bo hjemme med sine foreldre. Jeg fikk en gang en kommentar hvor en person lurte på om vi hadde merket det økonomisk at vi fikk barn, hun hadde veldig lyst på barn, men hun viste ikke om hun hadde råd til det siden økonomien hennes knapt dekket sin egen forsørgelse. Om du må spørre om man merker på økonomien at man har fått barn, ringer det en stor rød alarm i mine ører. 

For at det koster å ha barn trenger man ikke store IQ ?en for å forstå. Innkjøp til en baby er MYE penger på KORT tid. Og det blir ikke noe bedre når de har kommet ut og vokser raskere enn en rakett skyter til værs. For ikke å snakke om den dagen barna begynner i barnehage og skole med aktiviteter i tillegg. Det er jo ikke bare aktivitetene som skal betales, det er alt av tilbehør som følger med i aktivitetene også.

De dette gjelder for, får det jo ofte til fordi de har foreldre som kan stille opp i tykt og tynt, men er det optimalt å måtte ha foreldre til å hjelpe til med oppdragelsen av egne barn fordi man i Norges øyne fremdeles er et barn selv? Mitt svar er nei. 


Så hopper vi rett over til 40 år og gravid, noen av disse har jo prøvd i en årrekke å få barn og da må jeg bare si at jeg unner de det om de klarer det til tross for alderen. Men at man får barn som 40 åring er ikke hva jeg kaller mest gunstig. Det positive er jo at så godt voksene er godt etablert og har en fin og fast årsinntekt. Meen på den andre siden. Når man er 40 år selv så har man plutselig blitt 50 år allerede innen barnet er fylt 10 år. Hvor mye orker man som en 50 åring sammenlignet med en 30 åring? Besteforeldrene til disse barna er kanskje borte før de rekker å huske dem, tanter og onkler har så voksene barn at det ikke finnes noen kusiner og fettere å leke med. Familien som egentlig er stor snurper seg inn til mamma og pappa og kanskje en søster eller bror om de er heldige. Jeg synes nesten det er dårlig gjort ovenfor barna å få såpass gamle foreldre, foreldre som er for voksene til å være med på aktiviteter, foreldre som er for voksene til å være der når en selv får barn.

Personlig ville jeg aldri vært eldre enn 30 år før jeg fikk mitt første barn. Jeg synes kanskje 25 år er den ultimate alderen. Jeg var 22 år da jeg ble tobarnsmamma, 21 år da jeg ble gravid. Mamma ble bekymret for utdanning og pappa lo og spurte "Er det så jævelig lurt?" (beklager språket). 
Hadde dette vært for en generasjon tilbake hadde ingen reagert på det, men i dag er jeg en ung mamma. Vi skal vente, vi skal ta utdanning på 3-5 år hvis ikke lenger, så skal vi finne jobb og så skal vi ha jobbet et år i hvert fall før vi i det hele tatt kan tenke på å få barn. Så skal det passe med det ene og det andre, vet dere, det passer aldri. Det passer ikke noe bedre om man har planlagt datoen for sexleken under dyna, enn om man glemmer p-pilla og blir gravid to år før den planlagte datoen.

Det er aldri for sent å studere, du får faktisk studiet uten lån om du får barn midt i skoletiden. Men at du kan signere papirer uten å måtte ha med foreldrene er vel kanskje en fin ting. 

Allerede som 25 åring er risikoen for kromosomfeil på eggene 25 %, som 42 åring er risikoen på hele 95 %.

Fysiologisk sett er vi best rustet til å få barn så fort vi blir fruktbare, på denne tiden er stort sett alle eggene vi slipper friske og mottagelige for å produsere barn. For hvert år vi blir eldre synker fruktbarheten og sannsynligheten for kromosomfeil på eggene blir større, allerede som 25 åring er risikoen for kromosomfeil på eggene 25 %, som 42 åring er risikoen på hele 95 %. Det gir utslag vet at egget ikke utvikler seg normalt som kan føre til spontanaborter eller barn født annerledes. 

En fødsel er også lettere for en mor i 20 årene enn en mor i 40 årene, 20 åringer er gjennomsnittlig sprekere og har bedre kondisjon, i tillegg bruker kroppen langt raskere tid på å restitueres etter en fødsel. 

Så det beste er kanskje å ikke vente for lenge, men vente så lenge at du har flyttet ut fra barndomshjemmet! 

(Skrevet senere: Du vet når du har driti deg ut!)

- Speiltvillingmammaen - 

17.09.2014

Permisjon med eldre barn

17.09.2014 - 13:36 23 kommentarer

Jeg vet ikke hvor mange som har fortalt meg at det første året hjemme i permisjon er lett som en lek sammenlignet med å gå hjemme med barna etter de er fylt året fordi de rett og slett blir for aktive. Jeg kan være veldig enig i at det krever langt mer av meg å være hjemme nå enn for et halvt år siden da jentene for det meste var på samme plassen eller krabbet en liten runde rundt. Men egentlig handler det bare om meg selv. Hvis jeg tenker at jentene skal være inne en hel dag og leke for seg selv fordi jeg har planer om å sy noen plagg og ta husvaska på samme dag da har jeg missforstått. Når jentene er så store som de er nå, nesten halvannet år så skal det skje ting - hele tiden. Setter jeg meg ned eller begynner med noe som ikke handler om dem da kommer sutringen, kranglingen og klagingen med EN gang. Jeg kan ikke lenger leke permisjon med kos og avslapping på sofaen, nå må jeg heller leke barnehage. Etter frokosten har vi "samlingstund" - det vil si, vi setter oss ned i stuen og da har faktisk ikke jentene lov til å gå å leke med noe annet, vi sitter i en trekant og synger sanger, så bruker vi duploklosser til å lære om telling og farger. Når de blir lei forteller jeg at vi skal telle en gang til før vi kan leke, og da er det greit.

Så er det "frilek", da kan de rote rundt i lekekassene og gjøre som de vil, noe som er veldig stas for en kort periode, her gjelder det å svinge seg rundt om man skal sette på en klesvask eller lignende. Barn på ett år har ikke tålmodighet til å sitte en halvtime med samme boka (i hvertfall ikke mine), så etter et karter kommer de til meg for å finne på noe nytt. 

I dag er det et nydelig høstvær her, så vi tok på støvlene og jakka og gikk ut for å plukke blomster og dra ned til hestene. Dette er en gåtur som er så kort at vi slipper å ta med vogn, så det er helt perfekt. Jentene har lært å si blomst, så det å finne blomster er veldig gøy. Og ingenting opptar de mer enn dyr. 

 















Og det er dette som er det sentrale om man skal være hjemme ekstra lenge med barn, de er nødt til å bli aktivisert og få utfordringer. På den måten slipper man krangling, det er faktisk det man blir mest sliten av. 
Da vi kom tilbake fra gåturen vår spiste jentene litt lunsj før vi fant sengene for dagluren og uten å si ett ord lukket de øynene med et smil om munnen, ingen krangling bare utmattet av dagens morgenaktiviteter. 

Så konkulsjonen på hvordan det er å være hjemme 100 % med barn over ett år er ganske enkel, det er ikke mer slitsomt enn du gjør det til selv, men man er nødt til å legge opp til forskjellige aktiviteter ute og inne for å klare å komme igjennom dagen uten å bli utmattet av sutring og klaging. Det å finne på ting med de små er langt gøyere enn man skulle trudd. Jeg ville ikke vært det foruten og setter enormt stor pris på at jeg får være med jentene mine 100 % til de er nesten to år gamle. 

Selv fikk jeg pyntet stuebordet med litt høstfarger vi fant ute. 



 

16.09.2014

Så liten, men det STØRSTE på jord

16.09.2014 - 10:53 20 kommentarer

En tidlig start på dagen, jentene sto opp samtidig med meg, som var kl 7. Vi brukte morgentimene til frokost og litt hobby. Jeg fant frem fingermalingen og laget noen nye fotavtrykk av jentene. 

Jeg satte meg ned og laget en liten ramme med fotavtrykkene i bøkene til jentene, og jeg fant frem to fotavtrykk fra jentene som jeg tok da de var 8 uker gamle. Jeg kan ikke forstå at tottelittene deres har vært så små. 

Og når man sitter slik å mimrer tilbake i tid, får jeg gang på gang tårer i øynene. Jeg husker jeg syntes tiden før jeg fikk barn gikk fort, men tiden kan ikke sammenlignes med tiden etter man har fått barn. Jeg klarer ikke henge med i svingene, før jeg har rukket å blunke er jentene snart ett og ett halv år. For en uke siden var det ett år siden jentene ble døpt, det er når man kan se seg tilbake og si "det er ett år siden" at man virkelig forstår hvor fort tiden har gått og man sitter igjen med et halvkvalt spørsmål "hvor ble tiden av?



Noen ganger får jeg lyst til å rope, HØYT - "STOOOOOPP" 
Jeg får nesten angst av at tiden flyr forbi meg. Det føles ut som jentene ble født i går, samtidig som jeg ikke kan forstå at de har vært så små. Det er gøy, utviklingen er spennende, men la meg få oppleve hver tid litt lenger før den flyr vidre til neste steg på denne fantastiske reisen. 



Flere som føler tiden flyr alt for fort? 

15.09.2014

Lek sammen

15.09.2014 - 13:10 2 kommentarer

Når solen skinner og varmen kan gi oss siste hint av sommer før den kalde tiden tar over, er det nesten obligatorisk å komme seg ut. Kl 10 i dag var jentene og jeg utendørs for å grave i sanda og søle oss til. Sandkassa er enda ikke på plass, men sanda har vi i alle fall så det er fullt mulig å grave litt for det. Det vekker mange minner å sette seg ned i en sandkasse, jeg vet ikke hvor mange timer jeg har tilbringt i en sandkasse som liten, men jeg vet at det er mange, svært mange. 

Det å sette seg ned i sanden sammen med de små motiverer dem, det setter også ideene i gang. Jeg synes det er viktig at barn skal få leke selvstendig for at de skal lære seg til å bruke kreativiteten sin. Men før barna er blitt så store at de kan bruke fantasien og kreativieten sin må vi veilede de inn i lek. Hvordan bruke spade, hvordan bygge det ene og det andre, klappe på sanda osv. Ved å sitte sammen med barna lærer de i tillegg til at de koser seg. 
Vi har lurt på hvor vi skal plassere den fremtidige sandkassa vår og da kom noen gode ord fra den eldre generasjonen frem, både mine foreldre og BT sine foreldre fortalte oss at sandkassen måtte være i nærheten av der vi var, det holdt ikke at vi kunne se bort på den om den var for langt unna, da kommer ikke jentene til å ville være der alene, ikke før de blir noen år eldre i hvert fall.

Det er ganske utrolig å være den som lærer et annet menneske om det ene og det andre, det å være mamma er unikt. Det å se hvordan barna hermer etter bevegelser og ord med munnen og plutselig får de til både og grave og si "spade"













Etter en god og lang økt i sanden tok vi lusjen i den lune sofakroken vår. Vestlands lefser og epler og pærer fra egen hage 





 

14.09.2014

Tyllskjørt - hvordan sy

14.09.2014 - 11:47 15 kommentarer

Den største gleden ved å sy er kanskje nettopp det at jeg kan være en inspirasjon til andre mødre der ute som gjerne ønsker å sy, men som ikke har noen erfaring med det. Selv var jeg der for bare litt over ett år siden, jeg hadde ikke sydd et plagg før i mitt liv, og i dag har jeg designet en barnekolleksjon som kommer for salg til våren. Det jeg mener å si er at ingenting er umulig, det vanskeligste med å sy et barneplagg er å finne frem symaskinen. Jeg håper derfor at jeg kan få mange til å forstå hvor gøy og lett det er å sy om man bare tørr og prøve. 

I dag skal jeg vise dere hvordan man kan sy et tyllskjørt, det finnes mange metoder, det finnes til og med metoder hvor du slipper å bruke en eneste nål eller tråd, det er bare å søke opp på youtube. 
Jeg har laget meg min egen versjon, jeg kan love at dette er noe dere klarer alle sammen om dere tørr og prøve.

Dette trenger du:

  • en stripe med stoff (hvis lengden på stoffet er over en meter trenger du ikke kjøpe mer enn 30 cm). Enten bomull som jeg har brukt eller sateng er veldig fint sammen med tyll
  • tyll. Jeg kjøpte en pakke med to gardinhøyder av tyll på IKEA til 29,- Hvis tyllen skal kjøpet på for eks: stoff og stil og lengden på stoffet er 140cm trenger du 1m til 1,5 m etter som hvilke størrelse barnet har. Jeg brukte ca 1 meter til mine ett åringer og jentene kan vokse lenge i skjørtene
  • silkebånd
  • strik - sikkerhetsnål

Let's start:

  

1. Det aller første du gjør er å klippe opp stoffet som skal være øverst på skjørtet. Mål gjerne omkretsen på barnets liv og gang lengden med 2, trenger ikke fullt så mye, men pass i hvertfall på et lengen blir lengre enn omkretsen av livet på barnet. Høyen bestemmer du selv, vil du ha 10 cm med stoff i livet før tyllen starter ganger du 10 cm med 2, dette er fordi du skal legge stoffet dobbelt slik at det blir 10 cm på hver side. Min stoffbil på bilde nr 1. er 80 cm x 20 cm

2. Bilde nr 2. viser hvordan stoffdelen blir når den er brettet slik den skal, men først hopper vi til nr 3. 

3. Legg stoffdelen rettmot rett slik at de to kortsidene treffer hverandre og sy de sammen (da blir sømmen på vrangsiden av stoffet). En rett søm og en sikksakksøm på utsiden slik at stoffet ikke rakner om du ikke har overlock-maskin. 

4. Vreng stoffet slik at retten kommer ut og brett langsiden midt på hele veien rundt slik at du ikke ser vrangsiden av stoffet. Stryk over slik at stoffet holder seg slik du har brettet det.

5. merk stoffet på midten av fremsiden, enten ved å lage en strykestrek eller ved å sette på en nål. Midten av fremsiden er da på motsatt side av der sømmen er. Du finner den fort vet å legget stoffet flatt med sømmen til den ene kanten, da blir midten på fremsiden den andre kanten. Legg siklebåndet en halv cm ned fra kanten av stoffet fra midten foran, men la det henge en 30 cm med bånd som skal brukes til slufsen senere. Start med å sy langs kanten av silkebåndet, men hopp over den første cm fra midten og sy til du er en cm fra midten igjen slik at det står ca to cm åpent ved miden (se bilde nr 6).

6. Bilde her viser hvordan silkebåndet er sydd på langs begge kanter av båndet med en åpning på et par cm ved midten foran. 

7. Legg stoffdelen som på bildet og mål hvor lang den er. Min er 40 cm. Noter ned dette om du ikke husker det. 

8. Fest en sikkerhetsnål på strikken din og tre strikken inn i stoffet mellom de to sømmene du har sydd fast siklebåndet med. Stram til ønsket livstørrelse og knyt eller sy fast strikken så den holder seg i den ønskede størrelsen.

9. Jeg knøt strikken som dere ser på bildet, og klippet så av endene.

10. Viser det ferdige resultatet av stoffdelen i livet 

Tylldelen:

11. Brett ned stoffet over stoffet igjen den lengden du ønsker på skjørtet. Eks, om du ønsker at tylldelen skal være 30 cm, bretter du enden 30 cm ned på stoffet slik at stoffet ligger dobbelt og klipper langs kanten.

12. Neste del gjør du det samme, men lager en litt smalere remse. 

13. Tid for å lage rynkekant. Ta en av stoffdelene og brett den slik at den ene siden blir ca 3 cm lengre enn den andre. Sett symaskinen på rettsøm med sømlengde 4. Sy en cm inn fra brettekanten RETT frem uten å festet tråden ved å sy frem og tilbake ved endene. 

14. dra i den ene tråden fra sømmen på hver side for å rynke stoffet. 

15. Nå får du bruk for målet du tok på punkt 7. Gang målet med to, så får du omkretsen og lengden på tylldelen. Eks mitt mål på nr 7 var 40 cm, da skal jeg rynke tyllremsene til 40 x 2 = 80 cm. 

16. Knyt trådene fra rynkesømmen i endene når du har målt opp riktig lengde - dette er for at stoffet ikke skal rynke seg opp igjen

17. Legg tylldelen rette mot rette (rettsiden er den siden som har kortest tyll del) og sy sammen, gjerne to sømmer så du er sikker på at sømmen holder (husk å still sømlengden tilbake på 2, når du er ferdig med rynkesømmen)

18. Bildet viser at den korteste tylldelen ligger under. Da får vi sømmen på vrangsiden

19. finklipp sømmen langs kanten slik at du slipper unødvendig med stoff i sømmen. 

20. Når du har gjort dette med begge remsene skal hver tylldel se ut som på bilde nr 20.

21. Nå gjelder det å holde tunga rett i munnen så tyllskjørtet blir monter riktig. Den første remsen du skal legge over beina dine er den smaleste av tyllremsene du klippet opp, du skal legge den slik at den korteste tyllsiden peker ned mot gulvet og sømmen opp mot taket. Legg så den bredeste tyllremsen oppå på samme måte - sømmet opp mot taket, og sømmen på begge tylldele skal ligge over hverandre. 

22. Legg stoffdelen til livet opp i sirkelen på tylldelene med slikebåndet mot gulvet og vrangsiden mot deg/taket. Legg sømmen på livdelen mot sømmen på tylldelene, fest stoff og tyll sammen med en nål ved sømmen, gå til motsatt side (midt foran) og fest en nål her, fest så en nål på hver side eller bruk så mange nåler du føler du trenger for å feste tylldelene med livdelen. Pass på at tyllremsene ligger godt over kanten på livdelen slik at du får sydd fast uten "hull".

23. Start med å sy langs stoffdelen slik at tylldelen festes med stoffet. Tilpass og sy hele veien rundt først rett søm så en sikksakk-søm på utsiden for best hold. 

24. finklipp sømkanten

Vreng skjørtet og tada du er ferdig, det eneste som gjennstår er å knyte en slufse på silkebåndet og klippe snorende som henger ned, gjerne skrått og ta en lighter så vidt bort på endene for å smelte kanten så de ikke rakner. 






13.09.2014

Tyll-Prinsesser

13.09.2014 - 12:48 36 kommentarer

Da jeg var på IKEA denne uka kom jeg over en gardinpakke med tyllgardiner til den nette summen av 29,- Jeg tenkte at denne måtte jeg ta med hjem for å prøve meg på et tyllskjørt til jentene. Det har jo virkelig tatt helt av dette med tyll-skjørt om dagen, noe som ikke er rart så søtt som det er!! Jentene og jeg skal i bursdag etterpå så da passer det fint med et nytt antrekk :)

Jeg aner jo ikke hvordan man egentlig lager et tyllskjørt, så jeg lagde rett og slett min egen versjon. Denne: 













Hvis dere likte skjørtene så kan jeg legge ut fremgangsmåten senere i dag eller i morgen, si i fra om det er ønskelig :) 

Jeg fikk i hvertfall to skjørt ut av en gardinhøyde, så 15,- for et nytt skjørt må jeg vel si er innenfor. :D

hits