Sommerflørten 2006

30.07.2016 - 09:18 Ingen kommentarer

- Min første kjærlighetssorg.. 

Søster har solgt barndomshjemmet vårt, som hun kjøpte fra mamma for noen år siden, og med salget har de måtte rydde igjennom loftet som har inneholdt en rekke skatter som har blitt samlet siden 1989, den gang mamma og pappa bygde hjemmet vårt. Blant skattene befant dagbøkene mine seg, og da jeg fikk besøk av min fantastiske venninne Stine, som jeg bokstaveligtalt har vokst opp sammen med, ble jeg nødt til å finne fram bøkene. 

Vi lo så tårene trillet over bytte av guttenavn med hjerte rundt fra den ene uken til den andre. Frustrasjon og lykkelige stunder, utvikling av skriftspråk og mye mer. 

Men da vi kom til min siste dagbok toppet latterkulene seg. 

Under dagboken var jeg 14 og 15 år gammel, jeg fikk min første hest, hvilket var et sammensurie av følelsesladde skriblerier. Kjærlighetslivet var ikke bedre. 

15 år gammel forelsket jeg meg hodestups i en sommerflørt, drakk meg full for første gang og trodde hesten min var den eneste grunn til at jeg kunne holde meg oppe.  Hardt og brutalt, rett og slett 15 år. 


Sommeren 2006 skrev jeg

Hei dagboken min! 

I sommer var jeg på Omlidstranda. 
Jeg møtte en gutt der som het Sindre. 
Stine Sol fortalte han, rett etter at han hadde sagt: "jeg kan ikke noe for det, men jeg faller for brunnetter!", at: "Stine Sko har type hun!" (Forklaring: Stine Sol er blondine, jeg brunnette) 
Jeg fikk melding av han da jeg skulle legge meg: er du virkelig sammen med en fyr? 
Jeg kunne ikke noe for det, men jeg hadde falt pladask for han, så jeg løy og sa: Nei, jeg er ikke det, det er bare en fyr jeg har rotet med!
Og da var sommerflørten i gang!

Jeg hadde det helt fantastisk med han den ene dagen! Vi kyssa og klina hele dagen (dette var en tirsdag), men så kom onsdagen og vi begynte å drikke! Etter vi hadde ligget og kyssa en stund sa han: "Dette er ikke lurt, du vet det?", selvfølgelig svarte jeg ja, men jeg klarte ikke rive meg fra han! 
Det endte med at han dumpet meg! 

Han sa han ikke dumpet meg av annen grunn enn at det ikke var smart. Det var til og med han som spurte om han kunne få det siste kysset! 

Jeg gråt og gråt og gråt (drita full) og jeg fabla om at jeg ville drepe meg! 

Dagene etter ble det rimelig stille, jeg bare kikket lengselsfullt på han. Jeg kunne gjort hva som helst for å kjenne hendene hans rundt meg igjen. 
Jeg skrev en melding til han om hvor mye jeg savnet han, før jeg fant ut at han brukte meg! 

Dagen etter sa han: "jeg likte ikke den meldingen jeg fikk i går!" Så vi pratet litt om det da, og han sa: "Jeg ville ikke gå lengre med deg, for jeg begynte å få følelser for deg, og hvis jeg får mer følelser for deg vet jeg ikke hvordan jeg skal takle og gå fra deg når du må dra hjem!" 

Jeg klarte fremdeles ikke å slutte å tenke på han! Han satt fast i meg som en klegg! 

Noen dager etter, var vi og så på film hos en som heter Kim, Sindre var også der. Det var bare 5 stoler, og vi var 6, så jeg satt på fanget til ei jente som var der .. helt til hun ble død i beinene og da sa Sindre: "Du kan jo sitte her da"! Dum som jeg er satte jeg meg selvfølgelig på fanget hans! 

Det skjredde mye etter det også, som at jeg og Stine ble tatt for å ha drukket oss drita fulle. Jaja. Men uansett, jeg kommer ikke over verdens kjekkeste person, Sindre.

Tenker på han HVER DAG! 

- savner deg SINDRE <3


En hver ledig plass i den gamle dagboken har jeg fått plass til å skrive navnet hans, og selv om jeg hadde glemt denne dagen med romanse i mitt 15 år gamle liv, kom alt tilbake da jeg leste mine skrevne ord. 

Haha, uff! Livet var litt av en følelsesladd berg og dalbane på den tiden. 

Min kjærlighet ga dårlig stemning i heimen

29.07.2016 - 09:50 4 kommentarer

Det var en av de helt vanlige hverdagene som det finnes så mange av. Vi våknet halv 8, og de to små hadde åpenbarn stått opp på feil bein denne morgen. Sutringen var dagens "god morgen", hvilket ikke gir den beste morgen. 
Lettere oppgitt kom vi oss ned i underetasjen, jeg marserte direkte til kjøkkenet for å sette på kaffe og de to små løp inn på badet for å tisse. 

Jeg hørte hvisking og tisking dem i mellom, og like etter kom de til meg med fule blikk og hendene bak på ryggen. 

- Mamma, kan vi få kjærlighet? 

- Pleier dere å få kjærlighet til frokost? spurte jeg. 

- Kan vi? 

- Nei, dere kan ikke det. Vi spiser mat til frokost, og det er heller ikke lørdag i dag. 

- Kan vi få kjærlighet? 

- Nei, jenter! 

- Jooooo! 

- Et nei er et nei! 

- Kan vi få KJÆRLIGHET? spurte de gjentatte ganger. Stadig med mer sutring i stemmen, stadig mindre fornøyde med svaret. 

- Jenter! Hva er dette her for noe tull. Dere kan ikke få godteri til frokost, og de som sutrer etter godteri får ikke godteri i det hele tatt, sa jeg bestemt og fortsatte meg dagens frokost. 

- Men vi vil ha kjærlighet! 

- Ja, det skjønner jeg at dere vil, men jeg sier nei, og dere må slutte å mase. 

- Kan vi få kjærlighet?? 

- Hva betyr egentlig et "nei"? 

- Kan vi få kjærlighet etterpå da? 

- Den eneste kjærligheten dere kan få i dag er min kjærlighet. 

- JAAA, vi kan få kjærligheten din!? 

- Jepp, det kan dere. 

- Nå? 

- Ja, kom hit da, sa jeg mens jeg satte meg på huk og rakte ut armene. Jeg omfavnet, klemte og kysset de begge to. 

- Kjærlighet nå? 

- Ja, det var det dere fikk. Kos og suss er min kjærlighet til dere. 

- NEI! Vi vil ha kjærlighet. 

- Det vet jeg, og det fikk dere. Kjærlighet betyr å være ekstra glad i noen. Det dere vil ha er kjærlighet på pinne, og det får dere ikke før om to dager og det er lørdag. 

#kjipeste.mammaen ;)


- Speiltvillingene på Facebook - 

Ferien til 150,- var den beste

28.07.2016 - 10:04 22 kommentarer

Hele denne sommeren har vært magisk! Jeg har gjort og opplevd så mye fantastisk. Overskriften er derfor kanskje ikke helt korrekt, for jeg ville ikke vært foruten Sverigetur til sommerhuset, eller bytur til København. Men når det er sagt, så var denne siste lille turen like bra. Et bevis på at en ferie ikke trenger å koste mye penger for at det skal være en verdifull ferie. 

Vi bråbestemte oss for å dra på kanotur samme dag som vi dro, og det var på vei hjem i bilen at vi hørte på radioen om de som ikke hadde penger til å dra på ferie. Med fred i sjelen etter vår lille reise kunne jeg ikke være enig i det. Alle har råd til å dra på ferie, for en ferie trenger ikke vært lagt opp til Dyreparken eller Hellas. Ferie er og blir hva du gjør den til, bytt hus med en familie i en annen by, og du har ferie. For spør du meg er definisjonen på ferie: Tid med mennesker du er glad i, uten at andre forstyrrende elementer avbryter den tiden. Ferie er når man har tid til hverandre og kan slappe av. 

Vi tok turen til naturen. Det billigste reisemålet som er å finne, og som samtidig finnes overalt rundt oss. Utstyr til en tur kan koste skjorten, men som oftest finnes det alltid noen rundt som han låne bort det ene og det andre. Vi lånte blant annet telt av naboene og en ekstra fiskestang fra søster. Kanoen er vår gamle kano som jeg ble padlet rundt i fra spebarnsalder. 
 

Vi reiste opp til et vann jeg ikke har besøkt de siste 15 årene, men som jeg tilgjengjeld har vært så mye ved at jeg omtrent måtte felle en tåre da jeg endelig kom tilbake. Mamma og pappa tok oss alltid med opp til dette vannet, og flere ganger dro min søster og jeg med pappa alene. Alt var like vakkert, og helt likt som da jeg var der i barndommen. Jeg ble faktisk nødt til å sende pappa en takk for alle turene han har tatt oss med til dette paradiset, og bygd en barndom med uendelige mange gode minner. Langs vannet tok jeg meg i å fortelle mine barn og samboer de samme setningene min far en gang fortalte meg. 

Alle fire fant meningen med livet der vi kun hørte lyden av vann som så vidt skvulpet mot steinene til land, fossen som suste i det fjerne, og bjellene til kuene som antageligvis begant seg mange kilometer av gårde. 

Til hvilken pris? 150,- for fiskekort og en bom. 













Otilie fikk den første ørreten av oss alle, men størst av alt, sin aller første fisk. 
Og selv om 15 år er gått siden min siste tur, satt fiskeknuter og sløying av fisk som støpt fast i fingrene mine. 




- Litt skriving kom jeg ikke unna, men med penn på papir? En uvanlig koselig vri - 





Det er ingen tvil om at det kommer til å bli mange slike spontanturer fremover! 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Bad Moms 29.juli

27.07.2016 - 16:50 Ingen kommentarer

/ Skrevet i samarbeid med SF Studios Norge/ 
 

Hvem av oss kan rekke opp hånden over å ha følt seg som en dårlig mamma en gang eller tjue? Hvem av oss kan rekke opp en hånd over å ha tenkt en eller tjue ganger, at sønnen eller datteren vår er en liten bortskjemt, utakknemlig drittunge som ikke setter pris alt vi gjør for dem?

Spørsmålet er vel heller, hvem av oss kan det ikke? 

På mandagen så jeg, sammen med Pappahjerte, Konatil, VillaPaprika og CasaKaos, førpremieren på filmen Bad Moms, en komedie som har Norgespremiere på kino førstkommende fredag; 29.07.2016.

Tårene trillet da jeg lo, tårene trillet da morskjærligheten tok grep om hjertet mitt. Endelig kom filmen som spisset morsrolles umulig plikter, balansert med utbruddene og kjærligheten vi har for vår små. Alt satt litt på spissen, men så gjenkjennbart at det var til å ta og føle på. For ikke bare er det vi mødre som er opptatt av prefeksjon, livredde for å bli dømt i vår tro på oppdragelse. Barna våre blir dratt med i dragsuget i illusjonen om den perfekte verden!

Virkeligheten viser at det ikke er like lett å leve den perfekte teorien i praksis.

- Sitat fra datter- Enn så lenge har jeg bare fått slengt: DUMME MAMMA! og SLEMME MAMMA! fra mine tre år gamle barn, men en dag kommer vi vel alle til å oppleve noe som treffer litt dypere, og uttrykket i våre ansikter vil nok ligne mye på dette! 
 

Se hele traileren på 3 minutter på landingssiden her 

"Tatt på kornet"-sitater fra filmen

 

Det som funket for min datter, funket så og si aldri på min sønn, og så fort jeg skjønner meg på dem, er de blitt større og jeg er like langt. For når det gjelder å være en mamma, har jeg ikke en fuckings idé om hva jeg gjør, men det tror jeg ingen har. 

Vi er alle dårlige mødre, for å være en mamma i dag er helt umulig. La oss slutte å late som vi har kontroll og kritisere hverandre for én gang skyld. 


- Følgende giftige ingredienser er helt forbudt å bruke: - 

Mammaer gir aldri opp! 

Uansett hvor jævelig vi har det, må vi bare.. vi må fortsette. Vet du hvorfor?.. Det er fordi vi elsker barna våre. De dumme, egoistiske, utakklemlige drittungene..  Vi elsker de så mye, at vi ville gjort hva som helst. 
 


Jeg gjentar, filmen har premiere til fredag den 29.juli. Så er du klar for å se er komedie som får latteren til å rulle, blandet sammen med store doser familieproblemer, snarveier i mammapliktene, mye humor og en liten dose romantikk, eller kanskje du nettopp har kranglet med sønnen/datteren din? og trenger å få lettet på samvittigeten - Da vet du hvilken film du bør se. 

Avsluttning er fenomenal, og jeg garanterer at du går ut av kinosalen med ti bekymringer mindre. For selv om de "perfekte" mødrene kanskje ikke sier det, gjør alle mødre feil, og de feilene du får høre om på slutten av filmen får deg til å føle deg som den perfekt mamma for dine barn, med noen skjønnhetsfeil. Pytt sann, skjønnhetsfeilene er de som gjør deg unik og fanger dine særpreg som gjør nettopp deg til den mammaen du er. - Den beste for dine barn! 


- Følg med på SF Studios Norge via Facebook, for oppdateringer på nye filmer - 

Gjennsyn

26.07.2016 - 11:53 4 kommentarer

Nesten 4 dager og tre netter borte fra barna.. I det lange liv, ikke så særlig lenge. I mitt morsliv, legre enn noen gang..

Det var verken tid til kjedsomhet, eller savn. På en måte var de med meg hele veien, som om jeg kunne høre stemmene deres. Den digitale verden gjorde også savnet mindre, av alle de korte filmsnuttene og bildene pappaen sendte fra båtturer og kos. 

Men på vei hjem kom lengselen, så skuffelsen da jeg kom hjem til et tomt hus. Heldigvis tok det ikke lang tid før vi omsider ble gjenforent. 

Omfavnelsen fikk hårene på armene til å reise seg, og det var ikke til å unngå at øynene ble litt våtere enn normalt. 

 

De tre døgnene uten mann og barn har rast forbi, allikevel fikk jeg følelsen av å ikke ha sett de på evigheter, og følelsen av fremmedhet. Som om de to små hadde rukket å forandre seg på bare tre dager. De var brunere enn da jeg dro, og nye ord og uttrykk hadde plutselig funnet veien til munnene deres. Alt det på bare tre dager. Hadde jeg målt høyden deres før og etter, kan jeg nesten sverge på at de også hadde rukket å vokse fem centimeter. 


Det er ikke første gang jeg har langt merke til dette. Det skjer hver gang jeg er i fra de, om det så bare et for ett døgn får jeg en følelse av at de rakk å vokse i fra meg, og at jeg må gjøre alt for å ta de igjen.

Kanskje er det nettopp det som viser til viktigheten med være borte fra de små litt. Når vi gjenforenes legger vi merke til et dusin detaljer vi ikke hadde bemerket oss tidligere. For hvor mye kan egentlig et barn vokse og utvikle seg på bare tre døgn? 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Siste 24 timene

25.07.2016 - 20:56 Én kommentar

Nå har jeg kommet hjem i sofaen, og sitter som et slagt. Følelsen av å ha løpt maraton med vonde sko er å kjenne på kroppen, og de alt for mange vannblemmene Københavnsturen har gitt meg (og resten av jentene). Vi må ha lagt bak oss flere mil på de tre døgnene, spist for dobbelt så mange som vi var, og sovet halvparten av det vi burde. Men for en tur! 

I går var vi på Beyoncé kosert, dronningen leverte som alltid, og flere ganger tok jeg meg i å stå og gape av begeistring! For en stemme, for en kropp, for noen dansemoves, for ei dame, for et show!

Vi kom oss ikke i seng før halv 2, og 05:20 ringte alarmen min for at jeg skulle komme meg til flyet hjem kl 8. Jeg trur jeg aldri har opplevd å måtte ta sats med øynelokkene for å få åpnet de, så det ble en "første gang" i dag.

Om det var verdt min slitene kropp? HELT KLART! 

Stine reiser alene - gikk bra helt til jeg kom til Gardemoen. Der la jeg i fra meg lommebok på flyet, noe jeg kom på rett etter jeg hadde gått av. Jeg rasket i vei til hjelpeskranken, og kjente verdens største lettelse da damen fikk sporet opp lommeboka som hadde havnet på gulvet under føttene mine. Men å få lommeboka tilbake var ikke like enkelt som å finne den.. Da ble jeg nemlig nødt til å vente til den havnet på hittegodsskranken FEM TIMER SENERE!!! Jeg fikk bokstaveligtalt panikk, siden jeg skulle være i Oslo halvannen time senere på jobb. Snakk om å bli hjelpesløs alene på en flyplass uten penger. 

Damen bak skranken kunne jeg fem minutter senere tilbe! Etter en lang forklaring med panikk i stemmen, tok hun beina fatt og hentet lommeboka mi. Jeg kunne kysset henne opp og ned, og jeg håper virkelig karmaen slår tilbake på henne. 

Vel fremme i Oslo møtte jeg fire andre herlige bloggere, Villapaprika, Pappahjerte, Konatil og CasaCaos som nå alle er klare for å anmelde en filmpremiere som kommer til fredagen. (les: GLED DERE!)


Siste 24 timer fra snapchat: Stinetuss


Dette har vært den mest magiske, morsomme og slitsomme (på den gode måten) helgen jeg har hatt på lenge. Så, for ikke å glemme; lykken av å se igjen mine fine to små toppet hver celle av kroppen min. 


- Speiltvillingene på Facebook - 
 

København

24.07.2016 - 16:55 3 kommentarer

Skal jeg forklare denne helgen i en setning så er alt jeg har å si: 

Vi ler masse, spiser helt fantasisk mat, drikker gode drinker, og nyter livet til det fulle! 





















Nå er vi klare for Beyoncé !!!!! 

Queen's Trip til Køben

22.07.2016 - 17:40 10 kommentarer

- Dette er første gangen jeg skal sove borte fra jentene 3 netter på rad, sa jeg til min venninne.

- Oi! Er du klar for det da? Spurte hun.

- Jeg er klar, jeg er SÅ klar! Svarte jeg.


Og jeg er klar.. En jentetur helt uten mann og barn føles helt nødvendig akkurat nå. Jeg skal ikke lyve, jeg elsker å være mamma, men én gang på de tre årene jeg har vært en mamma, så føler jeg en befrielse av å kunne være bare meg for tre døgn. Jeg tok meg selv i å le i går da jeg pakket kofferten, for ikke husket jeg hvor raskt det gikk an å pakke ned når det bare var meg selv å pakke til.

Tanken som kanskje gleder meg mest over at jeg drar bort, er at barn og mann blir tvunget til alenetid. Pappaen kan ikke reise på jobb, bare fordi han må fikse opp i noe, og barna kan ikke komme til meg når det er noe. For som sant er, så finner mine barn det lettere å spørre mamma om ditt og datt selv om vi begge er hjemme. Kanskje ikke så rart, siden det stort sett er jeg som alltid er der, med den flinke arbeidshesten av en mann vi har i hus. Jeg trur både jentene og BT har godt av litt tid sammen uten sjefsmammaen i hus. 


Og la meg bare si det sånn! Denne jentengjengen vet hva livet kan by på, for så å nyte hert øyeblikk av det. 













Så hvorfor ikke være barn igjen og dra på tivoli!


- Speiltvillingene på Facebook - 
 
 

Bryllupsdrømmen

22.07.2016 - 12:53 6 kommentarer

Hadde jeg sett meg seg utenfor min egen kropp den natten er jeg sikker på at jeg ville sett meg selv liggende i sengen, urolig, med svette piplende fra pannen. Øyenbrynene ville nok vært dratt nedover slik at den dype bekymringsrynken lagde skygge over nesebeinet. Haken ville bevret og munnen vært dratt i forferdelse.

For der jeg lå i sengen drømte jeg om mitt eget bryllup, et bryllup som endte i katastrofe.

Jeg gikk opp kirkegulvet, i ført en hvit kjole, men tiden hadde vært knapp, så frisørbesøket hadde jeg hoppet over. Håret var en ren fiasko, etter et forsøk på å sette det opp selv.

Som i en drøm, befant jeg meg plutselig på selve bryllupsfesten, og til min forferdelse så jeg at lokalet ikke var pyntet med så mye som en eneste liten rose.

Så kom det enda større sjokket, jeg hadde glemt å bestille en fotograf for dagen, så ingen brudepar- bilder hadde blitt tatt før jeg hadde drukket for mye vin i et forsøk på å drukne mine egne sorger i et totalt mislykket bryllup.

Under middagen toppet jeg det hele med at jeg ikke hadde bestilt noen hovedrett. Så de mange sultne gjestene fikk kun servert en ussel forrett, og en slapp dessert.

 

- Hvordan kunne jeg la dette skje? Dette skulle være min største dag, hvor alt skulle være så perfekt! Tiden fløy bare i fra meg, jeg rakk jo ikke?

Tenkte jeg i det jeg våknet med et rykk mens magen vrengte seg.

 

Denne drømmen var vel bare den første av mange dette året, neste handler vel om at jeg møter opp naken i altergangen. 



 


- Speiltvillingene på Facebook - 

Nordens Ark

20.07.2016 - 12:12 5 kommentarer



I Sverige fikk vi besøk av et vennepar og datteren deres Sophia, som jeg var dagmamma til da alle tre jentene var ett år gamle. De kom til oss på søndagen og ble over til hjemreisen i går. På mandagen dro vi på tur hele gjengen med dyreparken Nordens Ark som mål. 
Nordens Ark er en fantastisk dyrepark som ligger en time unna den svenske grensen fra Norge. 















Tvillingene ble fort til trillinger på turen. Tre jenter som er så glade i hverandre, at en liten biltur var nok til å gi hverandre en gjensynsklem hver gang. 





Tusen takk for besøket Charlotte, Sophia og Andreas. Turen ble toppet med dere på besøk! 


Nå er vi tilbake hjemme, og vi voksene har fått tatt igjen litt tapt søvn etter alt for godt selskap om kveldene i Sverige. Nå går vaskemaskinen for fullt, mens vi koser oss ute i sommerværet. Om to dager reiser jeg på jentetur til Danmark! :D 

Sommer er uten tvil årets høydepunkt i mitt liv. Tid for lykkelige stunder. 

Jeg kan være hvem du vil...

18.07.2016 - 11:22 6 kommentarer

... så lenge jeg får være vennen din. 

De er tvillinger, og jenter, med andre ord; søstre. De kan krangle, hyle og klinke til hverandre. Tårene kan trille, og de kan komme på tur med store hulk for å fortelle hvor de har vondt for så å legge skylden på sin søster.

Men mesteparten av tiden, er de venner. Bestevenner og sjelevenner, og la meg ikke glemme, "mor og barn", "tante og onkel", "kusine og tante", "kusine og kusine", "søster og baby", "Elsa og Anna", "Rapunsel og Sophia Den Første" eller "pus og pus".

De roper på "mamma", og jeg roper et "ja" tilbake. Jeg får til svar med en oppgitt tone "ikke du da, det er hun som er mamma!"

Jeg legger de i sengen og hvisker "natta Olivia", men til svar får jeg: "Jeg er ikke Olivia, jeg er Solveig. Så si; natta Solveig!". Jeg prøver på ny og sier som befalt: "god natt Solveig!" til svar sier hun med fnisete stemmen "God natt, tante!"

Jeg går videre til  min andre datter, og forteller "natta Otilie", men jeg må begynne på nytt. For i sengen finnes ingen Otilie, der er det bare en Solveig som skal si god natt til sin tante.

Rundt svingen kom hun løpende, "mor" ropte hun, jeg snudde meg for å se hvem hun ropte på, men ingen var der. "MOR!" sa hun igjen med bestemt stemme. "Meg?" spurte jeg og pekte meg selv på bryste. "Ja, du er jo min mor!". Jeg er hennes mor, men så fremmed et ord. "Er jeg ikke lengre din Mamma?" spurte jeg. "Jo, du er det, men mor er jo det samme!" sa hun som om jeg aldri hadde hørt om det. "Ja, du har jo rett i det. Jeg kan godt være din mor."

- Jeg kan være hvem du vil, så lenge jeg  får være vennen din - 

Stine Skoli 


- Speiltvillingene på Facebook - 

hits