Mønster: bukse til voksne!

For at du skal få et mønster som passer til deg, så er det like greit at jeg viser deg hvordan du kan måle ut riktig størrelse, som at jeg sette opp et skjema for de ulike størrelsene. Det er lettere enn du tror, og jeg skal forklare grundig. 

Du trenger:

– matpapir på rull for å tegne mønster. Teip sammen noen remser, lengen bør være på litt over en meter. 

– målebånd 

– penn 

Start med å måle omkretsen rundt lårets bredeste punkt, altså nesten øverst. Omkretsen er lengen på den vannlettelinjen som er tegnet under. Jeg har brukt skjøten for å finne en midtlinje på arket mitt, om du ikke har en skjøt der det passer, bretter du arkene dobbelt slik at du får en midtlinje nedover på arket ditt. Tegn nå en vannrettstrekt av lårets mål på arket hvor midten av streken havner på midtlinjen. 

Mål så innside bein. Jeg gidder ikke å være sjenert på ord, så fra tiss til ankel. Dette er lengden på buksa, og du måler opp streken fra den vannrette lårlinjen. Så måler du omkrets på ankel og tegner opp lengen i bunn av “innside bein” målet ditt. Husk at både omkrets av lår og ankel bør være et par cm større om du ikke vil ha tights. 🙂 

Så kommer den vanskeligste delen, du skal måle lengen fra tiss og opp til der du ønsker at buksen skal havne på magen. Dette målet må være litt lavere enn der du normalt har buksa, siden det kommer en ribb på 5 cm over buksa igjen. På venstre side av “omkrets lår – streken” skal du merke av målet ditt oppover. Så skal du gjøre det samme bak, mål fra tiss (altså midt under der en hver bukse ender i sømmer), og over rompa. Her ser du at buksa må være høyere bak fordi rompa tar plass. Merk av målet til rompa på høyre side av “omkrets lår – streken”. 

Ta så et mål rundt hoftene og del målet ditt på to. Hvis du er 90 cm rundt hoftene med litt luft, skal streken din være på 45 cm. Dette skal være lengen øverst på mønsterdelen av buksa.  Fra venstre punkt av “omkrets lår streken” skal du tegne en svak bue innover før den skrår rett opp og havner på høyde med punktet for lengen av tiss til mage. Det samme skal linjen fra tiss til over rompe gjøre, men denne skal ha en enda større bue innover. Her kan det hende du må prøve deg litt fram, for målet imellom mage og rygg skal være hoftemålet ditt delt på to.  

Til slutt tegner du strek ned fra ytterpunktene av “omkrets lår streken” og ned til ankelmålet. Klipp ut

Et tips før du klipper ut møsterdeler i stoff er å kvalitetssjekke litt. Når du bretter mønsteret i to langs brettekanten din, så beina være synkrone, mens fra tiss og opp skal møsteret vike i fra hverandre. Baksiden skal være høyere og smalere enn framsiden. 

Jeg delte mønsteret mitt i to før jeg klipte du stoffdeler, dette gjør du om du ønsker å ha lommer. Legg det ferdigvaska stoffet dobbelt og klipp ut delene. Jeg trengte en meter med stoff til buksa mi. 

LOMMER: 

Når du tenger en lomme så skal du ta for deg fremsidestykke av buksa, altså den delen som er lavest og bredest som vist over. Langs rettsiden, der du delte buksa i to skal du tegne opp til en lomme. Lomma skal følge buksa langs ytterkantene slik som bilde til venstre under viser, og tegnes bare som en bue ned. 

Klipp ut to lommer med stoffet liggende dobbelt, da får du fire deler. 

På fremsiden av møsteret må du klippe bort en trekant til lommene. Det samme gjør du på to av lommedelene. Det må da være to lommer som ligger med vrangen mot hverandre eller retten mot hverandre, slik at de blir speilvendt når du tar de i fra hverandre. 

Til slutt trenger du ribb til livet og ankelene. Til livet bruker du omkretsen av hoftene dine, men kutter av ca 5 cm. Dette er fordi det er mye strecht i ribb, slik at du må lage den litt midre enn din egen omkrets. 
På ankelene passer det å bruke målet anklene måler. 

Bredden velger du selv, mine ribber som vist under er 10-12 cm bred. 

Nå er du klar for å sy, trykk HER for å komme til syinnlegget. 

TIDENES BARNEROMS-PROSJEKT!

I går kveld satt jeg i gang med et nytt prosjekt til barnerommet. Jeg klarte bare ikke å vente og siden det var så utrolig deilig og varmt å være ute etter klokka 20 i går satte jeg i gang. Jeg fikk en gipsplate av min kjære som jeg tegnet et hus på. Det er ufattelig gøy å jobbe med gipsplater, for det er bare å skjære med en tapetkniv etter strekene, for så å brekke den mot en kant og på en-to-tre har kan kuttet opp et helt hus! 

Så satte jeg meg inn og tapetserte alle delene mine. Hadde vi hatt slette vegger på barerommet hadde jeg nok sikkert tapetsert rett på den, men siden vi har panel ble det litt vanskelig og derfor brukte jeg gipsplate. Det var egentlig ikke så dumt, for da har jeg mulighet til å ommøblere rommet om jeg ønsker det en gang. 

Jeg fant frem min gamle IKEA-hylle. Egentlig hadde jeg tenkt til å kjøpe en ny i hvit, men det er jo dumt å måtte kaste noe jeg har for å kjøpe maken i annen farge, så siden jeg hadde tapet til overs tapetserte jeg like godt ytterkantene på hyllene i stedet for å bytte den ut. Så får jeg se om jeg bytter den ut senere om jeg blir lei av å ha den mørke brun inni. 

Jeg bærte alt opp på rommet til jentene i dag morgens og nå skal jeg vise dere hvilken smart funksjon dette møbelet har. 

1. EN HYLLE TIL OPPBEVARING
Jeg har tenkt til å bytte ut boksene, med noen lyse som passer bedre inn i rommet, men det er litt tiltak å få kommet seg på IKEA – så det får komme den dagen det skjer.  Boksene skal inneholde leker, slik at jentene lett kan finne frem til de lekene de ønsker. 

2: DUKKEHUS
Når boksene dras ut forandrer hyllen seg plutselig til et dukkehus med forskjellige farger på veggene inni. Selsagt må en av boksene inneholde kun leker til dukkehuset slik at det blir enkelt å få brukt hyllen som dukkehus. Gi meg gjerne tips om du vet om fine møbler til et dukkehus 😀

Hva synes dere, skal jeg tapetsere veggene inni hyllen også ? 

3: EN KIOSK
Når hyllen trekkes ut fra veggen har den på nytt forandret seg, og nå til en kiosk/kafeteria eller hva det måtte være. 😀 Jeg må si jeg gleder meg til jentene blir så store at de står her og selger meg kaker og saft ^^, 

Tommel opp for et møbel som er praktisk og lekbart 😀 

Hva synes dere? 

10 ting du sier til en tvillingmamma som får henne til å grøsse!

Jeg var allerde 19 uker på vei da jeg var på min første ultralyd, med en sterk formening og at jeg bar på en liten gutt. Etter å ha ligget nede med kald gel på magen og en ultralyd ført frem og tilbake i noen minutter bryter det ut av jordmoren: “det er to her inne” Da forsto jeg plutselig hva de to runde avbildede gjenstandene på skjermen foran meg var. TO HODER! 

For å være ærlig, jeg hadde lyst til å løpe vekk og hylgrine. Jeg skulle ha en gutt og der inne lå det to jenter.  Tårene presset seg på, men jeg klarte å holde igjen de fleste til vi kom ut av sykehuset. Da jeg satt for meg selv i bilen på parkeringen famlet jeg opp mobilen og fikk slått mamma sitt nummer. I det hun svarte brast jeg ut i huklende gråt  “DET ER TO DER INNE!!” …

Jeg kan ikke si annet enn at det var en sterk blanding av frykt og usikkerhet. Ville jeg klare å få to barn samtidig? Jeg viste så lite om tvillinger, jeg kjente ingen, jeg viste kun om noen som var yngre eller eldre enn meg. I min store fortvilelse måtte samboeren fortelle meg at dette kom til å gå bra. Gå bra, han vet ikke hva han snakker om.

På kvelden var jeg ute på en kjøretur og jeg husker akkurat hvilke strekning jeg var på da det hele slo over meg! JEG skal få tvillinger. Og fra den store fortvilelsen følte jeg meg som verdens heldigste. Og siden det øyeblikket har den følelsen vedvart. 

Men den skulle få seg noen brist på veien til lykken. Tenk deg det selv, du møter kjente og ukjente og med den stolteste stemmen du har hatt i ditt liv forteller dem at det er tvillinger i vente. Svarene var sjokkerende. Og det er her de 10 tingenen du sier til en tvillingmamma som får oss til å bli gale. 

  1. Stakkar lille deg!
    – så det virkelig ut som jeg var så lei meg da jeg fortalte at det var to i vente med et smil om munnen mens jeg så kjærlig ned og strøk meg over magen? Hva var det egentlig du trøstet meg for?
    *
  2. Oi, oi, dobbel trøbbel!
    – er det virkelig bare trøbbel å få barn slik at det å få to kun betyr dobbel trøbbel? Er det ikke en lykke og få barn slik at jeg som venter to burde få oppleve dobbel lykke?
  3. HerreGud, jeg hadde dødd hadde det vært meg, eller i hvertfall blitt deprimert / Jeg hadde grått enda om jeg var deg…
    – DØDD! Du hadde ikke dødd, eller kanskje hadde du ? Kanskje er jeg et mye sterkere menneske enn deg og det var nettopp derfor jeg ble valgt ut til tvillingmamma, for du hadde ikke klart det!? Eller er det kanskje slik at du burde tenke deg litt bedre etter før du snakker? Kanskje gikk det et menneske med en uhelbredelig sykdom fordi i det du sa det. Jeg tipper at både h*n og meg ville tenke den samme tanken – et slag i fleisen hadde passet deg best!
  4. Har dere mange tvillinger i familien da, det er jo arvelig
    Når du selv venter tvillinger blir du overrasket over hvor lite kunnskap det er om tvillinger der ute. Og jeg vet ikke hvor ofte jeg måtte repetere, “joda mannen har tvillinger i familien” – før jeg rekker å fortsette – “jaaa, se der, da ante du vel en mistanke” – så fortsetter jeg “nei, for det er kun toeggede tvillinger som går i arv og det må følge kvinnens side, og jeg har ingen tvillinger i familien. Så nei, for meg er ikke tvillinger arvelig.” Og det var jo da vanligvis bare innledingen til tvillinghistorien jeg måtte ut med for at folk skulle få nok informasjon til at de følte seg mettet
  5. Er det ikke vanlig at det er noe galt med tvillinger?
    – Hva er det et spørsmål å stille? Skal jeg gå bort til en gravid dame på 40 og spørre henne om hun vet om barnet hennes er friskt eller ikke? For statistikken viser vel at barn født av eldre kvinner kan ha flere kompleksjoner enn barn av ynge mødre. Om barnet er friskt eller ikke vil jeg gjerne fortelle selv den dagen jeg kan svare på det, det er ingen som vil høre at barnet muligens ikke er det før noen i denne verden faktisk har sett det i virkeligheten. 

    Etter graviditeten 
    *

  6. De kom med keisersnitt ikke sant?
    Spørsmålet blir gjerne stilt samtidig som ansiktet rynkes sammen, som om de ser for seg hvordan det vil være å føde de naturlig, en baby etter den andre. En ting er når bekjente stiller dette spørsmålet, men fremmede synes svaret er like intressant, så de skjemmer seg ikke for å spørre de heller. Og spørsmålet blir da? Hva er det egentlig de ønsker svar på? Hvordan det ser ut der nede etter å ha født tvillinger, eller holder det bare med et: “nei, de kom ikke med keisersnitt.” ? For det er faktisk over 50% av alle tvillingfødsler som skjer ut den rette veien i Norge.   
  7. Ammer du? Hva gjør du når begge babyene blir sultene?
    Hva trur dere? Hvor mange pupper har dere? Jeg og de fleste andre kvinner og menn for den sags skyld har to. Så ja, når begge babyene blir sultene, så gir man de mat. En pupp til hver eller en flaske i hver hånd for de som gir det. Jeg forsto fort at det ikke var noen poeng i å være sjenert ved amming når man har tvillinger, for da klarer faktisk ikke folk flest å holde blikkontakt. Nei det er heller den; utrolig, kan jeg ta et bilde. 
  8. Er det ikke fryktelig slitsomt?
    Jo, det er fryktelig slitsomt å bli stilt dette spørsmålet for hundrede gang!  
  9. Tvillinger er heldige som har hverandre, men det er nok verre for moren!
    Selsagt er de heldige, men det er jammen meg moren også. Jeg kjenner ingen andre barn som er like selvstendige som mine egne, kanskje nettopp fordi de er tvillinger. De er ikke alene og trenger derfor ikke hyle og skrike for å sitte på fanget. De finnes heller aldri så mye tid til å bli dullet med om man er tvilling slik som det førstefødte barnet til andre blir, så de vet hva venting og tålmodighet er før de er et halvt år gamle. 
  10. For moren med eneggede tvillinger kommer spørsmålet: Nei, gud så like, er det en av hver?
    1 – Du startet din setning med “gud så like”, ville ikke det gitt deg svaret på om det er en av hvert kjønn. For det andre, de er begge kledd opp i rosa og  har begge lilla tepper i vognen sin, ville det vært natulig at den ene av dem da var en gutt? I så fall hvem av dem? Det er kanskje ikke alle som har hørt det, men det engelske ordet for eneggede tvillinger er nettopp identical twins, så ja om du synes de er så like/identical at du må spørre meg hvordan jeg klarer å se forskjell, da trenger du kanskje ikke spørre om jeg har en av hvert kjønn.
    *
    For moren med toeggede tvillinger kommer spørsmålet: Tvillinger? Er de eneggede?
    Kikk litt hardere før du stiller meg det spørsmålet, hvis det er en gutt og en jente som sitter i vogna er de ikke eneggede. Eller, hvis en har blondt hår og blå øyne, mens den andre har brunt hår og brune øyne – nei da er de helt klart ikke eneggede. “As the definition of Identical (eneggede) twins is well … IDENTICAL!”  

    Og tro dere meg, det er ufattelig mange som stiller disse spørsmålene.  

Meeen det kommer også et dryss av de fantsiske tilbakemeldingene. Problemet ligger vel i at vi mennesker trenger 10 positive for å dekke en negativ. Men det er helt utrolig hvor høyt jeg setter pris på å møte det mennesket som sier: 

” har du fått tvillinger? For en fantastisk lykke, du er heldig! “ – jeg setter så stor pris på det at jeg fikk tårer i øynene nå som jeg skrev det så for meg denne fremmede mannen som stoppet meg. 

– Speiltvillingmammaen – 

Del gjerne innlegget 

Rene fiaskoen!

Hahaha! Dagen i dag altså, dere skulle virkelig likt å vært en flue på veggen. 

Jeg var helt suuper effektiv, ryddet og vasket til det ble skinnende rent og pent i huset. Så våknet alle jentene etter dagluren og jeg laget middag til dem med 6 stykk hjelpende hender, for de skulle jo så klart ikke være på gulvet når jeg holdt på med så mye deilig mat på benken. Middagen ble til slutt spist og jeg tenkte: Endelig, nå skal jeg slappe av og sette meg ned i stuen mens jentene leker. Jeg fikk lyst til å nyte en deilig kopp te mens jeg spiste kjeks og lakket water marble på ringefingerene. 

Jeg rigget i stand alt jeg skulle ha og fant frem filmkameraet, det har vært så mange som sier de ikke får til å legge water marble selv om jeg har vist steg for steg i bilder HER, så derfor tenkte jeg å lage en liten kortfilm for å vise. 

Jeg fikk jo tatt en selfie til slutt, men det var etter det bildet under! Haha. Det stemmer ikke, men det ser faktisk ut som jeg løper! Haha. Travelt å være tvillingmamma 😉

Jeg har jo ikke stativ til filmkamera så jeg teipet det fast til en eske. “PLAY” – minnekort er ikke satt i ……. Dere kan jo tenke dere. Hullet til å stappe minnekortet i var selvfølgelig plassert slik at jeg måtte ta av all teipen, putte i minnekortet og teipe det hele fast igjen. 

Og jo da, så begynner jeg å filme. Fader heller, jentene begynte å krangle om en leke. Så jeg går bort og retter opp i det slik at de alle blir fornøyde igjen. Tilbake til neglelakkroken. Fillern jeg hadde glemt et par ting på badet jeg måtte ha. Tilbake igjen. Jeg har kommet ganske så langt nå. PLING – batteriet er tomt for strøm …. 

Opp og lete etter laderen. Ikke til å finne. Jentene var ferdig med å leke for seg selv og den bitende sutringen fortalte meg ganske tydelig: nå får du komme ned på gulvet å leke sammen med oss. De fikk jo viljen sin de, så der satt jeg til Sophia ble hentet. 

Otilie og Olivia var på nytt i gang med en veldig spennende lek for seg selv på gulvet, jeg skal love dere, jeg nærmest løp til spisestuen. NÅ DA..! 

Og jo, jeg rakk å få lakket de to neglene som var planen fra starten. Gjett hvor lang tid jeg brukte på det – TO TIMER. Men noen filming ble det ikke, så dere får ta til takke med at så fort jeg finner laderen til kameraet så skal jeg vise dere 🙂 

Og et lite hopp tilbake, den deilige kopp med te var ikke mye varm da den omsider kom opp til munnen min ;P 

I dag var dagen jeg kjente jeg pustet lettet ut da jentene omsider traff hodeputen i sengen sin, og en deilig middag for to sto på tur!

Ha en fin fin kveld! Jeg tar turen til hesten min 😀 

SHOUT-konkurranse

I dag er formen en helt annen enn i går! Juhuuu 😀 Meeen, er det noen som vet hvordan huset blir seendes ut når mammaen har vært syk? Det er ikke ett eneste rom i dette hus som er ryddig! 

Så i dag har jeg fått på skautet og etter en rask tur på macen må jeg grave hodet ned i vaskebøtta!

I går kveld bestemte jeg meg for å ha en SHOUT på instagram. Det er veldig mange av de store IGprofilene som deler hverandre, såkalt fremsnakking – noe jeg elsker. Men det finnes så utrolig mange fine instagramkontoer som ikke har like mange følgere og da kan det være vanskelig å bli oppdaget. Over 60 meldte seg på konkurransen og jeg plukket ut en verdig vinner. På noen timer gikk hun fra 1000 til 1800 følgere – for ikke å snakke om, det fortsetter å renne inn nye, noe hun virkelig fortjener. 

Siden det var så stor suksess, kommer jeg til å shoute en ny instagramprofil i kveld – så hvis du føler du har en fin profil som du vil dele med andre så bli med i konkurransen hos SPEILTVILLINGENE 😀 

Jeg lurte på å gjøre det samme med en blogg, ville det vært noe? Det finnes også veldig mange flotte blogger, men det er heller ikke så lett å bli sett om man ikke har rukket å få mange lesere. Jeg har tidligere nevt to blogger på min egen blogg noe som resulterte i topp 40 plassering hos ei og 1000 nye lesere hos den andre. Det gir meg så mye. 

Så hva sier dere? Vil dere ha en bloggshout hos speiltvillingene? 

Ha en strålende dag <3 

 

SYKDOMMEN

Dager kommer og dager går, noen dager føler vi at vi kan mestre alt, andre dagen føles alt umulig. Noen dager kan vi ta ut på en løpetur på 1 mil, mens andre dager skjelver beinene bare av å reise seg. Det er bare et helt vanlig menneske jeg beskriver. 

For alt avhenger av dagsformen. Det er så mye som kan påvirke den, og noen ganger blir vi skutt med en pil av en sykdom vi vandret forbi uten å registrere den. Jeg snakker i dag om de forbigående sykdommene som ikke ikke er mer alvorlig enn at man trur at ingen har det verre enn seg selv akkurat når sykdommen pågår i egen kropp. 

Man har ikke tid til å være syk, og når sykdom tar over kroppen føler vi oss så forferdelig. Det er rett og slett vondt å være syk, men alikevel så trur jeg de fleste av oss sitter igjen med gode minner fra da vi stadig var syke i barndommen. Og er ikke det rart? 
Nei det er jo egentlig ikke det. For dagene som et lite barn renner bort på barnehager og skoler. De fleste barn er på “jobb” lengre enn sine voksne foreldre, og da det endelig er tid for hjemturen tar det ikke lange tiden før sengen og natten melder sin ankomst.
Nettopp derfor trur jeg sykedagene fra barndommmen sitter igjen som mange gode minner hos meg selv. Det var de få dagene i året hvor jeg fikk være med en av mine foreldre helt alene, en hel dag. Det var ingenting annet som var viktig for dem å få gjort, de maset ikke på meg om å rydde rommet eller finne på noe å gjøre. Det var de dagene jeg kunne ligge på sofen med hodet i fanget på mamma eller pappa, det var de dagene jeg ble strøket på hele dagen og kunne drikke cola og spise kjeks selv om det ikke var lørdag. Det var de dagene jeg kunne velge akkurat hvilken film jeg ville se. Det var de dagene jeg følte meg elsket av verdens beste foreldre. Ingen krangling, ikke en gang med søster. Bare kjærlighet, gode ord og omsorg. 

Og det er akkurat slik det skal være for et barn når det er sykt. Kanskje er det nettopp derfor vi trenger å være litt syke. For at vi ikke skal glemme den viktige omsorgen ovenfor hverandre. Det er så fort gjort å glemme å gi det lille ekstra til de vi er glad i når vi lever i en så hektisk hverdag, vi er slitene og når vi legger hodet på puten for natten blir vi liggende å tenke på all den unødvendige kjeftingen vi sto for den dagen. De dagene med sykdom er det som hele verden bare stopper opp for et øyeblikk, og det trengre vi, alle som en. Bare det å legge vekk jobb og skole, la kroppene våre hente seg inn igjen slik at vi skal kunne makte en ny runde med livet før vi igjen blir truffet av en sykdom og må legge oss ned igjen. 

I dag har jeg for første gang siden jeg ble mamma kjent på hvordan det er å være forelderen som er syk, å sitte ved frokostbordet med mine to små å gråte fordi jeg viste at jeg ikke kunne klare å være mamma i dag, mens kaldsvetten spredte seg og synet begynte å forsvinne. Da kjenner jeg at jeg savner å være et barn, for når man er den voksene er det ingen som lager maten eller holder håret når man ligger med hodet ned i doskålen. Jeg husker godt jeg sendte en melding til mamma da jeg kastet opp hver dag i 9 svangersakapsuker og fortalte at jeg savnet å ha mamma som kunne holde håret og tørke opp etter meg da jeg ikke nådde frem til toalettet før hele frokosten kom opp igjen. 

Takk og lov har jeg alikevel et godt støtteaparat i familien, og da svigermor kom å hentet jentene våre kjente jeg tårene på nytt presset seg på i ren takknemlighet. 
Jeg viste at jeg kom til å få et sterkt migreneanfall da synet forsvant siden jeg har hatt denne sykdommen i mange år. Jeg viste også at når jeg får et anfall så blir jeg et apatisk menneske så må ligge i en seng uten lyder og lys til jeg begynner å kaste opp og bli bra igjen. Smerten er enorm, men siden jeg vet at den går over etter noen timer plager det meg egentlig ikke stort. Litt sykdom må vi jo igjennom, og så lite syk jeg er føler jeg meg veldig heldig.

Så grip dagene med sykdom, husk at det blir dager du kommer til å huske bedre enn mange av dine andre dager. 

Da jeg endelig kom meg opp av sengen laget jeg meg en himmelsk frokost, bare fordi jeg syntes jeg fortjente det. Og mens jeg spiste så jeg ferdig filmen “The Help” / “barnepiken” som jeg startet på i går. Den finnes på netfix for dere som har det og ikke har sett den. Fantastisk fin, jeg gråt meg igjennom hele! Haha. 

Ha en fin dag 🙂

SONY A5000 Kamera

Sponset produkt

Til tross for rennende neser og nysing har vi hatt en veldig fin dag. Og det takket være det fine været som har kommet. Etter dagluren til jentene var vi ute i hagen og koset oss. Og siden jeg ELSKER å ta bilder ble jeg nødt til å vise frem det nye kameraet mitt. I et sammarbeid med Sony, har jeg fått prøve Sony A5000 slik at jeg kan vise det frem til dere. Så god fornøyelse sier bare jeg 😀

Jeg har fremme kamera daglig så det er viktig at jeg har et som tar gode bilder og som fungerer slik det skal til en hver tid. Jeg bruker for det meste speilreflekskameraet når jeg er hjemme,  men jeg har virkelig savnet et mindre et når vi er ute på tur. Blir ofte til at jeg heller har droppet å ta med kamera på tur fordi speilrefleksen rett og slett blir for stor og tung å bære med seg. Ikke nå lengre! Det flotte kompaktkamera Sony A5000 er akkurat hva jeg hadde ønsket meg.

Designet er nydelig, og det har en rekke “i tiden funksjoner” som selfie-funksjon og Wi-Fi slik at man kan sende over bildene direkte til mobilen og sosiale medier. I følge min fotografutdannede søster så er kompaktkamera det nye speilreflekskamera, for hobbybruk er et kompaktkamera like bra som et speilrefleks, bare mye mer praktisk. Jeg har ikke tenkt til å ramse opp alle funksjonene, så hvis dere vil vite mer kan dere se denne videosnutten fra Sony, den presenterer Sony A5000 veldig godt 🙂 

Dere finner dettte lekre kamerat HER
.
Ha en fortsatt fin kveld! 

Lazy day!

Skal jeg fortelle dere noe av det verste jeg vet? Det er å høre på folk klage. Hehe, noen mennesker går innunder en kategori “klagere” og de finnes ikke i min venneliste, men det er lov å kunne synes litt synd på seg selv en gang i blandt. Og akkurat i dag synes jeg litt synd på meg selv. 

Otilie og jeg har blitt forkjølet. Svigermor lurte på om jeg hadde blitt allergisk da vi var på besøk i går, men jeg håper ikke jeg har blitt allergisk over natten. Men tett i knollen har jeg blitt, skikkelig også. Hode dukner og eneste mulighet for å få pustet er å gå rundt med munnen åpen, for ikke å snakke om at jeg trur jeg nyser 2 ganger i minuttet. Hihi. Så kjedelig, jeg har så mye å gjøre, men når man blir anpusten av å lage en kopp kaffe er det kanskje ikke dagen for å gjøre så veldig mye. Heldigvis har jeg en masse datajobb jeg skulle gjort, så jeg får se om jeg får unna det i dag 🙂 

Vi har i hvertfall hatt en veldig rolig start på dagen, med en lang frokost og lek i stuen. Jentene mine er nok ikke helt i form så de har vært litt sofasyke og skulle kose litt ekstra. Sophia er heldigvis i kjempehumør og krabber hele stuen rundt etter leker. Så får håpe vi ikke er smittsomme. 

 

HIPP HURRA FOR NORGE!

God 18.mai

Min 17.mai gikk i et fra jeg våknet til jeg la meg, så da ble det ikke noen oppdateringer på bloggen i går 🙂
Vi hadde en så utrolig koselig dag. 17.mai toget hos oss går ikke før 13:30. Så dagen startet med at jeg gjorde i stand en god 17.mai frokost mens jeg hørte de tre jeg bor med leke og le i stuen. Beste i verden. Jeg kunne forstatt med å si at vi så spiste en harmosisk og fredfull frokost, men det stemmer ikke helt. Trur dere jentene hadde lyst på brødskive når de så egg, jordbær og blåbær rett foran dem på bordet? Haha, nei. Så det ble nok mer godsaker enn brød de fikk i seg, men det får da være lov på en slik dag. 

Jeg elsker hvordan alle i Norges land pynter hus og hage, henger opp flagg og kler på seg de fineste klær for så å møtes ute alle som en på 17.mai. Det er så utrolig koselig, og så perfekt at nasjonaldagen har havnet på denne fine årstiden. Vi var ekstra heldige med været i år. Hadde 18 grader i skyggen og sol, nesten så vi klaget litt over at det var for varmt med bunader på. 

Jentene var såå fine i sine nye bunader min mamma har sydd til dem. Ingenting er så gøy å ha hjemmelaget – det trur jeg ikke jeg får sagt nok. Bunadskjortene er fra nameit, hun skulle dy de også, men så kom hun over disse i Oslo, og tok det like godt med seg i stedet for å sy. Og det var vel fortjent for hun har jo sydd bunader, med forkle og lue + strikket jakke og sokker. 

Mamma har jo også sydd bunaden min, det er jo noen år siden nå da jeg fikk den til min konfirmasjon. Bunaden min er Vestfoldbunad med brokadeliv. Deler av den er hentet fra andebu/kodal hvor mine foreldre har vokst opp. 

Jentene rakk å få dagluren før vi reiste opp og så på toget, så heldigvis hadde vi to glade jenter hele tiden. De sovnet fort i bilen igjen da vi reiste, så de ble nok ganske slitne av så mange inntrykk. 

Verdens fineste MAMMA <3 Kredit for antrekket til alle oss 4! 

Så avsluttet vi kvelden med jentene hos mamma og samboeren med flere familiemedlemmer, god mat og drikke før vi la snuppene der og jeg reiste til byen og møtte gode venninner 😀 

Ha en fin dag ! 

17.mai negler

Nok en fantastisk kveld med min beste Janne, og da er alltid neglelakk eller gellacken på bordet. Denne gangen ble det gellack, og det er nok favoritten. Det sitter så bra og holder seg like fint til det må av igjen, 2-3 uker etter det er lakket på. 

Janne skal ha en nydelig kjole på i morgen, så hun kunne leke seg med flotte farger, mens jeg skal ha på min vakre bunad og da trur jeg mamma hadde “drept meg” (haha, der tok jeg i sterkt) om jeg hadde kommet med en knall farge på neglene. Så hvorfor ikke kjøre det mest elegante av alt! FRENCH. Passer til alt og går aldri av mote. 

De vakre neglene til Janne matchet jo så godt med rosene jeg fikk av kjæresten min i går 🙂

Og slik ble neglene mine 🙂

Og til slutt så må jeg bare minne dere på at Xlash-tilbudet går ut 18.mai, så nå gjelder det å kjappe seg om dere vil få øyevippe vekstserumet til en billigere penge. Jeg legger ved et bilde med to selfie’er, bildet til venstre tok jeg for 6 uker siden, før jeg startet med Xlash, og bilde til høyre tok jeg i dag! SE PÅ DEN FORSKJELLEN! Det er over all min forventning. Og nei, jeg har ikke sminket meg mindre på bilde til venstre. Det bildet tok jeg den dagen jeg skulle på Henrik Thodesen show i Oslo, og da sparte jeg ikke på sminken 🙂 

Dere finner Xlash med rabattkoden HER. Dere kan også lese hele innlegget om mitt resultat med Xlash HER

GOD 17. MAI 😀