TOPP – Syoppskrift

God lørdag mine venner. 

Jeg er som normalt alene med jentene da mann i hus jobber 😛 Jentene tar dagluren nå så jeg tenkte at jeg kunne bruke tiden min til å vise en fremgangsmåte på toppene jentene har på seg på bildene under. Jeg hadde litt tid til overs i går før jentene våknet fra dagluren, så jeg rasket meg med å sy sammen to topper til vi skulle bort på besøk. Det tok meg under en time fra jeg fant frem stoffet til jeg var ferdig med disse to toppene. De er utrolig søte, og VELDIG enkle å sy. 

Stoffene er fra Stoff og Stil – 100% bomull. Bukse fra newbie-serien til Kappahl

Her har jeg tegnt opp en skisse til mønsteret. Det er veldig enkelt. Du tegner opp fremdelen og bakdelen som på bilde, om du trenger hjelp til å vite hvor stor du må tegne den kan du finne en genser eller en bluse du har fra før for å se ca – størrelsen. Disse kan godt være litt gode å vide, så bedre å tegne den litt for stor enn litt for liten. Den lille sorte mønsterdelen er armene, og det er viktig at det som er merket med blått er like langt. 

Slik syr du det hele sammen: 

  1. Legg armhulen på fremdelen mot armhulen på ermet sammen (rette mot rette) – Sy. Gjør dette på begge sider så armene henger fast i fremdelen. Sy bakdel fast i ermene på samme måte. 
  2. Finn frem et strykejern og brett delen (ut mot arm) to ganger inn slik at klippesømmen gjemmes, stryk over og sy en søm så du fester bretten. Det blir da sømmen du ser i bunn av ermene på bildet under.

  1. Legg toppen med vrangen ut, og sy sidesømmene fra ermet til bunn. Nå ser du at du nesten er ferdig. 
  2. Brett bunnen på samme måte som armene. To ganger inn slik at klippesømmen gjemmes (ca 0,5 – 1 cm per brett) Sy langs hele sømmen så den sitter fast (Dette blir den sømmen du ser på bilden under i bunn av toppen)

  1. Så gjør du det samme i halsåpningen. To bretter inn og sy rundt, la det stå åpent et par cm. Fest en sikkerhetsnål på en strikk og tre den igjennom halssømmen du nettopp sydde. Stram til etter ønsket åpning – legg strikkendene oppå hverandre og sy et par sømmer over slik at den holder seg. Så syr du igjen de to cm du lot stå åpen for å tre inn strikken. 

FERDIG 🙂 

Ha en super helg!

Norges TVILLINGDAG!

Hipp hipp hurra for alle tvillinger og alle tvillingforeldre – i dag feires Norges tvillingdag.

Det å ha tvillinger kan være utfordrene, det er noe vi tvillingmødre vet, og noe alle andre mødre kan tenke seg. Det er utfordrene å ha nok alenetid og det er utfordrene i mange situasjoner når vi så gjerne skulle ønske vi hadde et sett armer til eller drømmer om en kloning av seg selv for å løpe i hver sin rettning etter to små. En annen utfordring som hører med tvillinger er kanskje prisen på å få to barn samtidig – for ja det koster. Alt må kjøpes dobbelt opp på samme tid, å arve er ikke enkelt når man får to. Er man heldig så får man 10 % i enkelte butikker, men hva er egentlig det? – når man ofte må betale et medlemskort hos en tvillingforening for å i det hele tatt ha muligheten til å få de 10 %. Dagen i dag skal være den dagen i året som feires med reduserte priser på diverse aktiviteter for tvillinger, en dag som gjør snille priser til en mulig familieopplevelse. 

Vi skal ikke begi oss ut på noen familieopplevelser i dag annet enn å nyte hverandres selskap, men jeg har lyst til at vi alle som er tvillingforeldre eller tvilling selv til å tenke over alle de positive sidene dette innebærer. Jeg ønsker at dette kan være en dag vi tar en time out fra den stressede hverdagen og bare tenker over alle godene og alle gledene vi har fått tildelt. Jeg vil at du skal tenke over dine beste minner ved tvillingene og fronte dem. Fortelle dem til de du er sammen med, skrik det ut på din facebookstatus som om du er den stolteste mamma/tvilling på denne jord.

Jeg starter med min lille historie 


Kjære Otilie, Kjære Olivia

Jeg ble kjent med dere allerede lenge før jeg så dere, eller kunne kysse dere. På denne tid var det hele så uvirkelig, men alikevell veldig virkelig – dere lå i magen. Vi hadde vært på ultralyd og sett dere, der lå dere tett inntil hverandre og dyttet litt på hverandre for å få litt bedre plass. Dere hadde allerede fått navnene deres og det føltes så ubeskrivelig da jeg lå å kjente på sparkene og kunne fortelle hvem av dere det var. Første gang jeg kunne si høyt “har du tenkt til å bli en fotballsparker, Otilie? Det der er faktisk ribbeina mine du sparker så hardt i”, jeg kunne kikke over på den andre siden av magen, den delen som aldri var i ro og si “Men du, Olivia, du blir vel en liten turner slik du holder på”.
Jeg husker jeg bekymret meg over at du Otilie var langt roligere i magen enn deg Olivia, jeg fikk beskjed om at det kunne være måten Otilie lå på som gjorde at jeg ikke kjente hennes bevegelser like godt som Olivia sine. Men nå har jeg kjent dere i 16 mnd utenfor magehulen og jeg forstår nå at det ikke handlet om hvordan dere lå, det handlet om hvem dere er:

Olivia min skatt, min lille utforsker, du er så lik meg, du sitter ikke i ro. Vi kan godt lese bok sammen, men du har egentlig ikke tid. Du blar deg igjennom boka fortere enn jeg rekker å lese, du peker og sier “vovo”, “pss” og “møø”, så er du ferig, du hopper ned av sofaen og tar den en løpetur igjennom huset. Når ting ikke går din vei så blir du sint akkurat som meg. Du er tøffere enn toget, du er ikke redd for fremmede og du elsker oppmerksomhet – ja, du er nok min lille kloning. 

Otilie, lille venn, du er som tatt ut av nesen på pappaen din. Rolig som dagen er lang, du kan sitte på fange og lese bok, du har ikke hasverk med å bli ferdig og lar mamma bla og lese seg igjennom side etter side. Du er forsiktig, og heller ikke så glad i fremmede, du er en ekspert på finmotorikken der du elsker å sitte på gulvet å legge sammen lego og puslespill. Du synes ikke det er kult at lillesøster kommer å stjeler leka de, du knurrer litt, men så finner du i stedet en ny. Ja, du er like konfliktsky som pappaen din. 

Dere er så forskjellige, og det er nettopp det som gjør dere så tette, jeg vil bruke de samme ordene som deres farmor sa til pappaen deres og meg: dere utfyller hverandre. 

Det å få være mammaen deres er så unikt. Jeg har hele mitt liv trodd at tvillinger har et spesilt bånd, men det å få se og oppleve dette båndet overgår alt. Gleden dere har i hverandre er enorm og avhengigheten er like stor. Det er mye jeg som ikke er tvilling selv ikke vil forstå – om en av dere våkner om natten og skriker av full hals, da løfter ikke den andre en finger, men sover like herlig. Tar jeg derimot bort den av dere som gråter i håp om at ikke søster skal våkne, ja da gjør jeg feilen. For hver eneste gang jeg skiller dere i fra hverandre så våkner den av dere som bli liggende igjen – hver gang. Hvorfor forstår jeg ikke, men jeg trur det må være det sterke bånde dere i mellom, følelsen av å miste en del av seg selv om dere skilles. 

Jeg gleder meg over hver dag jeg har sammen med dere og kjenner en isklump i magen når jeg tenker på at dere en dag skal begynne i barnehage og på skole, jeg vil være der og oppleve alt, jeg vil stå å se på når dere første gang legger sammen 2 + 2 eller leser deres første linje høyt i klassen. For dere, dere er min verden. 

Jeg elsker deg Olivia

Jeg elsker deg Otilie 

 

Takk, kjære …

Takk, ja, tusen takk 

Takk for at du ikke bare får meg opp om morgningen, men for at du du gir meg en god start på dagen

Takk for varmen du gir meg 

Takk for gleden du gir meg og motivasjonen til å få gjort så mye

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke likte deg særlig godt da jeg ble kjent med deg, jeg synes du var mer sur og bitter enn noe annet 

Men så er det nå slik at da jeg forsto din innside begynte jeg å elske deg, jeg måtte riktignok gjøre deg litt mildere før jeg kunne starte å elske deg for akkurat den du er

Nå er du en reddende engel både i hverdagen og på fest

Så igjen, takk for at du bringer oss sammen

Jeg vet at jeg ikke vil leve uten deg mer, du har kommet i mitt liv for å bli til evig tid

Tusen takk for at jeg ble kjent med deg

Tusen takk, kjære kaffe – du er min trofaste og beste venn hver eneste morgen 

Og med en liten sjokoladebit ved din side er dere uslåelige

 

Lik og del innlegget om du er en kaffe-elsker ^^, 

Helt Perfekt !

I dag har vi vært på 1års kontrollen på helsestasjonen, siden jentene har blitt litt snørrete ble det ingen vaksine i dag – godt for hu mor, men litt kjedelig at jeg må grue meg litt til. Bhaa, hater å se de tårefylte øynene av spøytestikkene.  

Helsestasjonen ligger i andre etasje og da vi skulle ned igjen var heisen ute av drift. Oh, no! Det er virkelig da man skjønner at det kan være litt vrient og ha tvillinger. Heldigvis kom det en dame som fikk ropt på litt fler og plutselig hadde jeg tre hjelpere ved min side slik at vi kom oss ned med vogn og barn ^^, 

Jeg måtte selvsagt innom min gode venninne Kine, som driver barnebutikken Helt Perfekt på Revetal. Dette er virkelig bare den fineste barnebutikken som finnes, Kine er suuper flink til å plukke ut kjempe fine klær til de små, så det er ikke ofte jeg går tomhendt ut derifra. 

I dag falt jeg pladask for et sett fra nameit. Kanskje ikke rart når man ser hvor nyydelig det er, i tillegg hadde hun jo to farger – HELT PERFEKT! Settet er i tynn ull og det er bare så deilig nå som høsten kommer. Jeg ble bare nødt til å prøve det på <3 

Ha en fin onsdag 🙂

Svaret finner du …

Fra den lille spiren setter seg fast i mors mage starter et nytt kapittel i livet – ikke som når man starer på et nytt studie eller i en ny jobb, men som om man starter et helt nytt liv. Du blir kjent med kroppen din på en helt ny måte og tankegangen endres drastisk. Du går fra å kjøre for fort til å gi finger til de som kjører forbi deg. Du går fra det ville festlivet til å synes det er hyggligere med et par venninner på besøk bare for å sitte å skravle. Man kan i mange tilfeller si at alder ikke spiller noen rolle, at man er like ung som man føler seg. Jeg trur det stemmer, men samtidig så trur jeg at den største forskjellen fra å være ung til å bli voksen kommer den dagen man venter et barn. For selv om man kan være ung, så påtar man seg et så stort ansvar at man blir voksen nesten over natten.

Eller det stemmer ikke helt. Jeg husker godt hvordan det var å være gravid, over hvor mye jeg tenkte over det å gå gravid i 9 måneder (7 måneder i mitt tilfelle). Jeg leste side etter side, opp og ned i dager, i uker, i måndeder – allikevel lærte jeg ikke mer enn halvparten av hva min  egen  kropp faktisk lærte meg igjennom graviditeten. Jeg stoppet mange ganger opp å bare kjente etter hva kroppen min fortalte meg og det var ikke få ganger jeg lot meg beundre over hvordan vi mennesker er skapt. Jeg hadde ikke trengt en bok til å fortelle meg at enkelte sjøretter ikke skulle spises, eller at jeg ikke burde fortsette ridningen som jeg var fast bestemt på å gjøre. Jeg trengte ikke en bok for å fortelle meg om morgenkvalmen eller at magemusklene trakk seg i fra hverandre, heller ikke at det å ligge på ryggen kunne være ubehagelig. Til slutt la jeg vekk bøkene, jeg fant ut at ingen bok i denne verden gir meg et bedre svar enn min egen kropp. Fisk – glem det, løp og spy i stede. Riding – hold opp, vi strammer til skikkelig i magen så du ikke har noe annet valg pga smerte. Morgenkvalme – det som funker for deg Stine er å spise epler hele dagen, ikke alle de rare påfunnene du fant på nett. Magemusklene, haha – du klarer ikke reise deg opp uten å snu deg over på siden, bare kjenn da vel, det er helt mykt midt på magen din. Ligge på ryggen – prøv da vel, du vil føle deg uvell så kanskje bedre å flytte seg over på siden? du kan selsagt prøve deg på magen, men da får vi se hva barna dine synes om det, auu – siden var best ja.  

Jeg fant ut at det å gå gravid er den beste måten å forbrede seg på morsrollen, når barnet er født er du klar for lenge siden. Nattamming og nattevåk sa du? Ble du ikke godt vandt med det allerede som gravid, hvor mange ganger var du ikke oppe bare for å gå på do i løpet av en natt? 9 mnd med allverdens tid til å tenke over ting du ikke har tenkt over tidligere. Farer her og farer der, kanskje legge om kostholdet? Handle inn, gjøre klart. Ja, vi er akkurat som dyrene, vi bygger rede til de små og lærer allerede før vi har sett barna våre at ingen kjærlighet kan sammenlignes med det vi har i vente.

Det er like før barna skal ut av den trygge magehulen, nå har du ikke lenger de bekymrende tankene over hvordan det kommer til å bli den dagen du får et barn. Det eneste du plutselig tenker på er: kan du ikke komme ut snart. Det meste er tungt og/eller vondt, du føler at du kommer til å sprekke hvert øyeblikk og selv den fødselen du har gruet deg til i hele ditt liv kan ikke komme fort nok. 

Dagen har kommet, du har fått ditt lille barn/ dine små barn i armene. En ny fase 

For hver dag som går lærer du den lille å kjenne, du er med på en ubeskrivelig fantatisk utvikling. Du ser hvordan det lille nurket du fikk levert i armene på sykehuset går fra å kikke tomt ut i luften til å smile til deg, til å rulle seg rundt, til å komme seg fremover og bakover. Du er med på å se hvordan de små fingrene for første gang klarer å gripe etter ting og det får deg til å føle deg som den stolteste hanen i verden, mens du tenker:  Dette  er  mitt  verk! 

Hver dag lærer barnet seg noe nytt, men det stopper ikke der – for hver dag lærer du noe nytt med. Vi leser og leser, vi sammenligner barna våre med statistikker for hva som er normalt, vi sammenligner de med andre barn. Vi blir stolte om de er lengst fremme og kanskje vi føler at noe er galt om de henger litt etter. 

Jeg var redd for det siste, kunne noe være galt, mine klarer så vidt å rulle over på magen – de andre krabber jo.

Nei, de bøkene kan være skremmende, like så sammenligningen med andre barn. De er så forskjellige, og takk og lov for det. Trenger du en bok, så finner du den i deg selv, du finner den i barnet – for det er der svaret ligger.

Nå har vi kommet inn i den fasen hvor jentene har blitt følelsesmessig bevisst – noe jeg aldri verken har lest om eller hørt om. Men jeg lærte det av mine barn, etter 15 mnd kom sjalusien. Det er ikke alltid så kult å være en tvilling når den andre tvillingen får oppmerksomheten. Men på den andre siden – hvordan skulle de klart seg uten hverandre. Kjærligheten til hverandre er så stor at følelsene speiles i hverandre. Ingen andre kan få frem den rullende latteren som bare tvillingen tryller frem, heller ingen kan få den ene til å bli så lei seg fordi den andre gråter : Olivia våknet før Otilie og jeg tok henne med ned i stuen. Vi satt å lekte litt og ti minutter senere begynte Otilie å gråte i andre etasje, hun hadde våknet. Olivia kikket forstørret opp mot trappen, og så kom tålene – de virkelige tårene – den gråten som kommer kun når de blir skikkelig lei seg. Jeg prøvde et forsøk på å trøste henne og si at jeg skulle hente Otilie, til ingen nytte – hun er lei seg, jeg blir så trist når hun er lei seg – var det som om hun fortalte meg. Jeg løp opp etter tvillingsøsteren og i det samme øyeblikket hun fikk øye på at sin Otilie var ok, smilte hun opp med en leke i hånden og sa “se”. 

De er alle forskjellige, men de er alle akkurat der de skal være. Lytt til morsfølelsen og lytt til barnet ditt, ta til deg råd og tips, men til syvende og siste finner du ut at metoden du selv prøvde ut fungerte best for deg og ditt barn. 

 

– Speiltvillingmammaen – 

Det blir verre før det blir bedre.

En relativt bred overskrift er det ikke? Overskriften min i dag er ikke spesielt dyp, men da jeg skrev den ble jeg sittende å tenke over hvordan de ordene ofte stemmer i det store bilde av livet. Vi møter nedturer, og da sier vi ofte at en nedtur aldri kommer alene, det blir verre, men så en dag så blir det bedre og etter mine livserfaringer så blir det alltid litt bedre enn det noen gang har vært de gangene det går opp igjen. Man kan legge fortiden bak seg og man har blitt sterkere. 

Der kan dere se, jeg sporet helt av i tankene mine, for som jeg sa; overskriften min i dag er ikke spesielt dyp. Jeg har gravd meg inn i rotet mitt i stuen, som innlegget i går viste hadde jeg pusset opp en gammel kommode. Den var jo selsagt fylt til randen av alt mulig rart, men for det meste hobbytilbehør. Alt rotet hadde jeg lagt i en krok i stuen mens jeg malte, og i dag ble jeg nødt til å få ryddet. Jeg skulle sortere og få et system. 

Haha, dette er meg som rydder, med GOD hjelp av to små. 

Men heldigvis så ble det bra til slutt. Det kan ikke finnes noe som er så mye kjedligere enn å sortere og rydde i hyller og skap, noe som egentlig ikke synes når dørene er igjen. Men herlighet så deilig det er når det endelig er gjort. 

Et tips helt på tampen om du skal rydde i en kommode eller et skap er å kjøpe noen esker på IKEA, gud så mye bedre det er å ha rot og skrot i dem, det blir lett og finne frem og skapet ser like ryddig ut når man åpner det 🙂 


Jeg får kommer meg avgårde til hesten min, dere får ha en strålende kveld alle sammen 🙂

Fra gammelt til nytt

Nå har det blitt mange DIY innlegg på rad her, men jeg må bare komme med dette også. Jeg er virkelig bitt av oppussingsbasillen og gjør en helomvending i stuen. Vi har vel alle sett denne mindre pene kommoden? 

Vel jeg trenger en kommode i stuen, hyller synes jeg ser rotete ut samtidig som det er alt for enkelt for jentene å dra alt i hylle ut over hele gulvet. Så dører/skuffer er perfekt til å gjemme bort skrot og rot i. Men ikke snakk om at jeg kunne ha denne kommoden slik den ser ut over så i går kveld tok jeg fatt på komodeprosjektet mitt. 

Jeg skudde av håndtakene og plata på toppen. 

Et lag sparkel, pussing, et strøk grunning og to strøk maling senere – gikk jeg ut i låven og fant frem litt mere planker. Jeg kappet til fire stykk i rett størrelse og skrudde de fast til kommoden før jeg malte på et strøk hvit olje. 

Til slutt kappet jeg til gulvlister som jeg satt på i bunn. Jeg HATER den lille glippen som mange møbler har i bunn – et perfekt sted for leker og støv. Og vips, så hadde jeg en ny og lekker kommode i spisestuen. Jeg må bare få kjøpt noen nye knotter. 

 

#DIY #interiør

Hjemmelaget TVbenk

Jeg er åpenbart i det kreative hjørnet om dagen. Jeg elsker å kunne lage ting, prøve ut noe nytt og forandre på det som er. 
Den siste tiden har jeg vært utrolig lei av stuen vår, jeg er bare nødt til å gjøre noen forandringer. Jeg vil ha mer helhet, en stue som er har en gjennomført stil. Jeg har alt i hodet og i går startet jeg. TVbenken var første prioritet, den gamle irriterte meg mer enn hva godt er. Haha. Som dere kan se på bildene under så er forsterkeren for stor til å ha plass, så den må stå oppå TVbordet. I tillegg er den sort!!! – Man kan tørke av støv, snu seg og måtte tørke av støv igjen – for hvert minste støvkorn synes så alt for godt, for ikke å snakke om seige barnehender som holder seg fast og setter sine merker. 

Så da jeg la jentene for dagluren i går gikk jeg ut i låven og fant frem flere gamle og grå planker. Jeg hadde tatt mål av TVbenken inne og tenkte jeg kunne lagen den lik, men at jeg skulle senke skuffene til gulvet, og det er to gode grunner til det: 1 forsterkeren får plass i TVbenk. 2 jeg slipper å måtte stå på knærene hver dag for å dra ut alle lekene som jentene legger under den. 

Jeg kappet opp alle delene jeg trengte med en listekutter og i det jeg skulle begynne å skru de sammen ute kom det et skikkelig uvær så jeg tok med plankene inn. Jentene hadde våknet på dette tidspunket og syntes det var veldig stas å hjelpe til ^^, 

Jeg kunne skru av hele skuffeseksjonen på den gamle TVbenken, så det eneste jeg gjorde med den var å bytte ut planken i front. 

Først skrudde jeg fast de tykke plankene som er på siden av rammen fast til skuffeseksjonen, så skrudde jeg toppen fast til sideplankene og la noen tynnere planker over skuffeseksjonen for å skjule det sorte. Relativt enkelt, men det krever at man har vært nøye med kappingen 🙂

Vi har oljet gulvene i andre etasje lyse, og hadde igjen litt olje. Så i går kveld da jentene var lagt oljet jeg hele benken et strøk for å få den perfekte farge. På bildet under ser dere forskjellen på ubehandlet og behandlet. 

Og under ser dere det helt ferdige resultatet av en ny TVbenk til den nette summen av : 0 NOK ! Fantastisk. 
Nok et resultat av: hvis man vil, så kan man! 

Hva synes dere? 

 

DIY Sengegavl

I går var det helt nydelig sommervær igjen, så jentene og jeg befant oss ute store deler av dagen. Et nytt prosjekt ble satt i gang ^^,  Jeg har nevnt tidlig at jeg skal lage en sengegavel til soverommet vårt, og endelig hadde jeg alt som trengtes til å lage dette. Det aller gøyeste med dette DIY-prosjektet er at det er veldig enkelt, og mye billigere enn å kjøpe en ferdig sengegavel i samme stilen. 

Jeg tenkte jeg kunne vise dere hvor enkelt dette er, så derfor legger jeg med fremgangsmetoden. 

Det du trenger:

  • papp (en stor pappeske)
  • vatt 
  • stoff
  • knapper 
  • lim (ikke nødvendig, men gir litt bedre hold)
  • stiftemaskin
  • saks
  • nål og tråd

Jeg fant frem en pappeske som jeg åpnet opp. Den klippet jeg så ut etter målene på sengen vår, og den høyden jeg selv ønsket. 

Så klattet jeg på litt lim og la vatten jeg kjøpte på panduro over i to lag for å få den tykk og fin. Når vatten var på klippet jeg langs kantene på pappen slik at vatten ble like stor som pappen. 

Så fant jeg frem det hvite linstoffet jeg hadde kjøpt på stoff&stil og kledde gavelen min. Jeg festet stoffet på baksiden med litt lim og stifter. 

Jeg la ut knappene jeg hadde kjøpt for å se hvor mange jeg ville ha på, og så kommer den vanskeligste delen, måle opp og sette merker til knappene slik at de blir plassert riktig. 

De røde prikkene er punktene jeg skulle ha knappene på. 

Så var det bare å sy knappene fast, strammer de god og feste de på baksiden så får man den effekten av at knappene trykkes ned i stoffet. 

Jeg lot knappene som skulle være i hjørnene stå åpne, så festet jeg sengegavelen med skruer i knappehullene og sydde så på knappene etterpå. 

Flere som skal lage sengegavel? 🙂

#DIY