Selv Fotballfrue gjør feil, akkurat som deg og meg!

 

Caroline Berg Eriksen og mannen Lars-Kristian er tatt for fusking, bilderedigering i desember og forfalsking av kommentarer med beskyttet yrkestitler som underskrift denne helgen. Jeg startet å følge saken tidlig da “reklamering” om saken kom i kommentarfeltet for å spre ryktet. 

Jeg leste meg sjokkert igjennom denne “skandalen”. At Caroline redigerer bildene sine synes jeg ikke hun fortjente så mye pepper for, hun driver i reklamebransjen. Og etter hvordan jeg oppfatter alt av reklame, så har jeg vel aldri sett en reklame som viser den verdige sannheten. Jeg har i alle fall ikke fått hvite tenner på to uker av å bytte tannkrem, jeg får heller ikke frisørhår av butikkprodukter, eller vipper som i en disneyfilm av diverse maskaraer. Redigering og forfalsking er en stor del av reklamemarkedet – og sist jeg sjekket er ikke det en overraskende nyhet. At hun lyver om redigering og legger skylden på leserene er dog en annen sak. 

Dagens oppslag i VG

Skrev kommentarer med falske navn 

Grunnen til at jeg fulgte med på denne saken i løpet av helgen, var nok måten Eriksen håndterte dette på. En massiv slettejobb på bloggen, endring av kildekoder og blokkering av av stort antall personer som sendte spørsmål eller anklagelser. 
Siden skjuling av spor ble så viktig ble nok leserene mer engasjert enn noen gang. Har man behov for å slette og fjerne diverse spor, er sannsynligheten mer enn stor for at dette var en sannhet og ikke noen mulig hacking som LKE først foreslo. 

Argumentet for at noen muligens hadde hacket seg inn på bloggen for å etterlate støttende kommentarer med en kildekode “admin” som utga seg for å være lege, fysioterapeut og personligtrener i stedet for CBE eller LKE selv, ble nok litt for svakt for leserene, og lite troverdig. 

Desverre har de nok tråkket seg selv dypere inn i salaten ved måten de har reagert på, og i går kveld kom innrømmelsen. 

Det er synd at de har følt et behov for å skrive disse kommentarene, så jeg forstår de mange som freser mot Norges toppblogger. 

Men uansett hvor dumt det har vært, kan jeg ikke annet enn å synes synd på dem i dette øyeblikket. For all den kritikken de har mottatt i helgen og som kommer til å komme de neste dagene kommer til å bli beintøft psykisk. Jeg mener også at det er veldig galt å skrive forfalskede kommentarer underskrevet med beskyttede yrkestitler for å ende en diskusjon, eller fremme sin egen sak. Eller andre spydige kommentarer med fremmede navn. De burde vist bedre enn dette, så jeg er også skuffet. 

Men de er mennesker, akkurat som deg og meg. Disse kommentarene har nok vært skrevet i beste mening for å støtte seg selv. Man kan mene at man skal tåle negativ kritikk om man velger å være offentlig, men det betyr ikke at det er noe lettere å takle dette for det. 

Vi følger bloggen til Carolie Berg Eriksen fordi hun er steike god på det hun driver med, hun er en sann inspirasjon. Jeg tørr å påstå at hun ikke ville hatt like mange lesere hver dag om hun ikke hadde laget bloggen med en illusjon om det “perfekte liv” som mange liker å kalle den. Vi mennesker er slik, vi ønsker å hente inspirasjon fra det som er bedre slik at vi kan strekke oss etter det. 

Allerede ser jeg at mange ufine kommentarer har begynt å tikke inn deres vei, personangrep som på ingen måte er konstruktiv kritikk. Og da er vel ikke leserene noe bedre enn feilene som er begått av CBE og LKE selv! 

 

Utekos i nye dresser

I starten av denne uken var jeg Tønsberg rundt etter nye vinterdresser til jentene, desverre kom jeg hjem igjen uten å ha brukt en krone. Joda, jeg fant dresser, mange dresser, og noen var veldig fine. Problemet var at det ikke var å oppdrive to i riktig størrelse. Jeg synes alltid at det er slik, finner jeg noe fint så kan jeg banne på at det kun er en igjen i den rette størrelsen. 

Til neste helg skal vi på fjelltur, så dress var noe jeg måtte finne. 
Siden jeg ikke fant i butikk, gikk jeg inn på nett hjemme. På Miinto fant jeg ALLE dressene jeg hadde sett på i butikkene, bare at der var det salg på omtrent alt! Og jeg kunne få så mange dresser jeg ville ha. Litt nervøs for at jeg skulle få dressene i tide satte jeg opp en bestilling og betalte. Bare 3 dager senere var varene levert på posten! Hurra!!  

I dag måtte vi ut og prøvekjøre de nye uteklærne, jeg måtte ha med to nye luer også ^^, Er de ikke bare helskjønne!?

Om noen skulle lure så ble det Reima dresser og maximo luer. Dette er ikke reklame, men informasjon 🙂

Jeg håper ingen blåste helt bort i går, her som egentlig ikke Nina har satt sine sterkeste spor blåste det mer enn jeg noen gang har opplevd. Da jeg sa til BT at det var meldt vind på 19 m/s med vindkast opp mot 30 m/s trudde han ikke på meg. Helt vanvittig for oss som ikke er vandt med den vindstyrken og som bor så åpent at vi alltid har nordavind fra alle kanter 😉

Ha en fantastisk søndag ♥ Selv skal vi til mamma og feire bursdagen hennes. 

Drøm på villspor!

I natt drømte jeg at jeg var gravid igjen! Det verste med drømmen var at den var utformet som et mareritt. Ingenting gikk som det skulle, jeg våknet opp svett og helt fra meg. 

I går var jentene og jeg på barseltreff. Sidene alle barna har blitt så store nå og flere av mødrene har begynt å jobbe, er det ikke så ofte lenger. Men i går klarte tre av oss mødre og samles igjen. Og i en barselgjeng så blir det veldig naturlig å snakke om barn og det som hører til. De to andre mødrene jeg var sammen med føler seg veldig ferdig med å få barn, hun ene har to og hun andre har fire, da sistemann viste seg og være en gutt og ei jente ^^,
Da spørsmålet falt på meg ble jeg egentlig mest usikker. Ferdig med å få barn? Jeg har jo alltid sett for meg at jeg ville ha to barn, det jeg derimot ikke hadde sett for meg var at de to barna skulle komme med to minutters mellomrom.  

I dag føler jeg meg ikke klar for å bli gravid igjen, andre dager føler jeg at jeg har et sterkt ønske om å oppleve det hele en gang til. Alt fra de første gravidtegnene, de første merkbare sparkene til fødselen og opplevelsen av å se sitt barn utvikle seg til små mennesker. 

Det var nok det at det ble så mye snakk om graviditet og barn i går at jeg fantasien min gikk løpsk i drømmene i natt. Jeg føler jeg har vært så heldig. Jeg har fått to så perfekte jenter. Jeg har fått gleden av å oppleve det sterke tvillingbåndet. Begge jentene har fra dag én vært sterke og friske, selv som premature. Ingen kollikk eller nattevåk. Jeg trur vel kanskje at det jeg er aller mest redd for er tanken: går det an å være så heldig en gang til? Burde jeg ikke være fornøyd med den fantastiske gaven jeg allerede har fått? For hva har jeg gjort for å fortjene dette?

Samtidig kommer de praktiske tankene over meg. Det er mer praktisk med to barn. De fleste turer, opplevelser og hotellrom er lagt opp for en familie på fire – to barn og to voksene. Hvordan skal vi få plass til tre barneseter i bilen?? Og når de blir eldre så kan vi ikke ha med oss noen andre om vi hadde fått en til for da er bilen full bare med oss. Med to kan vi som foreldre ha alenetid med en hver. Men tre er det plutselig en til “overs”. Jeg så i tillegg en tvillingmamma spørre på fb-siden vår hva andre mødre betalte for barnehageplass da hun betalte 9000,- i mnd for sine tre barn.. Jeg fikk nesten hakeslep. Heldigvis viste det seg at hun hadde barna sine i en skrekkelig dyr barnehage for det var ingen andre mødre som betalte like mye. Men 7-8 tusen i mnd var normalt. 

Det å få barn har ikke vært vanskelig for oss, men det er ikke bare bare å få barn selv om jeg mange ganger savner nærheten med en nyfødt baby. Det er mye som følger med. Så klart er det verdt det, men for nå er familien komplett med 4 tobeine og 4 firbeinte å ta hånd om ♥ Jeg er så takknemlig 

Og for å lette min skrekkelige drøm fant jeg frem to av gravidbilden mine som jeg ler av hver gang jeg ser dem. Stor og rund med to prinsesser på innsiden ♥♥

Dette bildet tok jeg den dagen jeg ble lagt inn på sykehuset. I uke 32 +1, en dag før jentene fikk se lys for første gang ^^, Helt sprøtt at det snart er to år siden. 

Jenter og bil…

Herlighet for en dag! Jeg var ferdig litt tidlig på kontoret, så i to-tiden var jeg i stallen, en liten tur innom før jeg skulle hjem og få i meg noe mat til en veldig sulten mage. Jeg hadde møkket, og longert Dronninga da ei i stallen lurte på om jeg hadde glemt å skru av lysa på bilen. Jeg kjørte BT sin bil i dag, og ja, jeg hadde glemt å skru av lysa. Da jeg vred om nøkkelen kom det bare et svakt stønn, først fra bilen, og så som ekko fra min munn! 

Med lite hjelp å få fra gubben, og ingen huseiere hjemme fra stallen, tok jeg beina fatt og gikk til min søster. Hun bor heldigvis ikke lang unna stallen, hun er heldigvis hjemme i permisjon med minsten og hun var heldigvis hjemme ! Jeg fikk slukket den verste sulteten med et hjemmelaget rundstykke før vi tok med Anton og dro tilbake til stallen med billader. Smarte som vi var tok vi også med skjøteledning. Problemet var bare at den ikke var lang nok. Etter å ha lett en stund ropte Line fra bilen, “Stine, det ligger en på lasteplanet.” 

Wee, ett problem løst. Gleden skulle ikke vare så lenge, for panseret var ikke til å få opp. Joda vi fant spaken, men vaieren som skulle henge fast i spaken var løs. Etter mange forsøk på å prøve å feste den på plass igjen og dra i den for hånd fant Line en tang? ja, et verktøy i hvertall som hun fikk dratt med så panseret åpnet seg. 

Siden bilen måtte stå å lade litt ble jeg med til barnehagen for å hente Sol, og så hjem til dem igjen. 
Og mens jeg sitter å underholder favoritt niese og nevø hører jeg plutselig min fantastiske (les: helt grusomme) sangstemme som et ekko. “høøøy!” Søster hadde sneket seg innpå og filmet! Haha.. 

Og noen ganger er det bare herlig å drite seg litt ut, så her er filmen 

xmorknDxqZ

3 timer senere kom jeg meg omsider hjem ^^, 

Kastet ut og inn i noe nytt!

UUhæææ!!

Nå skjer det.. Jeg er kastet ut av mitt eget hjem, og på den måten har jeg også kastet meg inn i noe helt nytt. 

BT har pappaperm. Og jeg skjønner godt at han vil være alene med jentene, uten å ha en meg masende over seg som forteller at han må gjøre ditt og datt. Jeg har skjønt at det er slik vi mødre er. Mannfolka gjør så godt de kan, allikevel må vi nevne at rosa og rødt ikke passer sammen, eller at ting skal gjøres anneredes. Men spiller det egentlig noen rolle? Barna er vel like “happy” med en body på vranga eller med rosa strømper og rød kjole. Jentene elsker han jo, skikkelig pappadalter, så det føles godt å kunne la de tre være “de tre musketerer” for en periode. 

Hva jeg skulle begynne med nå som BT har startet sin pappaperm har jeg holdt hemmelig helt til i dag. Ikke for annen grunn enn at jeg ikke var klar for å innrømmme det ovenfor meg selv. Jeg har tross alt vært hjemme i nesten to år, så det å kaste seg ut i noe nytt gjør en litt sjelven. 

Mange har spurt meg hva jeg jobber med og hva jeg skal når permisjonstiden er over. Vel permisjonstiden min var over i februar 2014, så det er jo en liten stund siden. Jobben min er utrolig nok denne bloggen. Rart egentlig, det var jo ikke akkurat det jeg hadde forventet da jeg i september 2013 skrev mitt første blogginnlegg. 

Så hva skulle jeg da finne på nå som BT begynte i sin perm med jentene? Jeg kunne begynt å jobbe, tjene enda mer penger, eller jeg kunne bli student igjen og åpne opp for flere muligheter og få en jobb senere i livet som jeg forguder langt mer enn å stå i en klesbutikk som har vært min tidligere jobb. 

Etter at jeg startet på denne bloggreisen, har jeg åpnet øynene for helt nye stier i livet mitt. Jeg har sett så mange jobber jeg drømmer om å en dag ha en stilling i. Skrive for magasiner, jobbe med reklame, jobbe med andre blogger, fordype meg inn i nyhetssaker, skjønnhet og mote. Og i dag, tar jeg det første skrittet..

Jeg er student igjen!

Med mitt eget kontor til og med. Jeg valgte å studere på nett for å få fleksibiliteten i studiet, samtidig som jeg kunne slippe en lang reisevei til og fra skolen. Jeg har tatt grunnmedisin på nett tidligere, så jeg er kjent med dette. Men jeg vet at det krever disiplin og strenge rutiner. Det at jeg kan reise vekk og sette meg på kontoret til BT som uansett er hjemme med twinsa gjør det lettere å gjøre dette skikkelig. For jeg har ingen planer om å bare komme meg igjennom det. Jeg skal kunne faget når jeg er ferdig! 

Ønsk meg lykke til ^^,

Bloggen skal fremdeles fortsette akkurat som før, så ikke fortvil 🙂  

Stillhet..

Når du er alene hjemme, hva liker du aller best å gjøre da? Det naturlige svaret ville kanskje vært noe slikt som, sette meg ned med en skikkelig jente-klisse-film med brus og sjokolade. 

Men jeg tar meg i det gang på gang, det er så vist ikke det jeg gjør. Når barna er lagt og gubben avgårde så skifter jeg over til vaskedamemodus så fort jeg har mulighet. Merkelig er det ikke? Jeg trur med meg selv at jeg hater å rydde og vaske, og det er noe huset stort sett alltid bære breg av. Men når jeg plutselig er alene på kvelden, noe som ikke er så alt for ofte så elsker jeg å rydde! 

Jeg trur det er fordi jeg nyter stillhet, og når jentene omsider er i seng og BT er bort så blir det så stille at jeg kan høre mine egne tanker. Ingen barnestemmer og ingen TV som surrer og går i bakgrunnen. Bare stillhet.. Det er som om hele hode tar en pause og starter med rehabilitering. Kanskje er nettopp dette behovet for stillhet også grunnen til at jeg startet å blogge i stede for å se på serier da jentene var 6 mnd gamle. Det å gjøre noe i total stillhet, AMEN!  

Og med et ryddig hus, belønnet jeg meg selv ved å gå rundt å knipse bildene over, for så å sette meg ned i sofaen med iskald Solo og mr.Mac på fanget. Håper dere liker å få litt husbilder å se på, for jeg synes det er alt for gøy å knipse.. 

Jeg klarer ikke helt å rydde ut julen enda. Noen flere som fremdeles har juletreet oppe?

Ha en fantastisk kveld ♥

Toppen av morgenlykke!

Wiiihuu!! 
I går kom endelig kaffemaskinen min. Delvis julegave kan jeg vel kalle den. Jeg fikk nemlig to kaffemaskiner til jul, dolce gusto begge to, men det hjalp jo ikke det for det var akkurat denne modellen jeg ønsket meg ^^, Og den fikk jeg jo ikke. Det praktiske var at jeg kunne bytte inn de to andre og få drømme maskinen min. Jeg var litt i tvil på om jeg skulle bry meg noe om at det ikke var akkurat den ønska, men jeg er så glad for at jeg byttet. 

Denne er perfekt!

Jeg fikk hentet den på post i butikk i går kveld, noe som kanskje ikke var så lurt da jeg drakk masse kaffe i går før jeg skulle legge meg. Jeg var jo ikke trøtt da jeg traff hodeputa! I dag sto jeg opp kl 7 også, noe BT mente at jeg ikke kom til å klare. Haha, men helt seriøst. Jeg gledet meg så til å komme ned til kaffemaskinen min at det ikke var noe problem i det hele tatt! 😉 Små barn, store gleder? 

Men slik er det nå bare! Kaffe gjør meg glad!! 

Jeg ønsker dere en stålende dag, og sender over litt glede fra tvillingjentene <3

xgzxoejxq4

Virre Vapp og gjestedesigner

Nå nærmer det seg med stormskritt! Min lille produksjon nærmer seg sluttfasen.
Den startet som en blyant i min hånd mot ett ark. Et lite design ble skapt. Det lille designet måtte jeg gjøre om til et mønster, møsteret kunne jeg legge på et stoff og klippe ut. Så kunne jeg sy stoffene sammen til et lite klesplagg. Resultatet kunne vært et antrekk klart til bruk, men ikke denne gangen. Denne gangen fikk plaggene ikke annen hensikt enn å forbi en prototyp. En mal som skulle sendes til andre siden av verden, ja helt ned til Kina. Men før de kunne sendes ditt, måtte jeg med god hjelp velge ut stoffer, farger og mønster. Etter en stund kom måleskjemaene for alle størrelser tilbake. Med måling og regning, grubling og tenking ble måleskjema sendt tilbake til Kina med de presise centimeterene på hvert sted. Og på en kinesisk fabrikk, helt uten barnearbeidere, og med et godt arbeidsmiljø har mine klær blitt sydd ! Nå har prøvene kommet til Norge, og jeg kan nesten ikke vente med å se, føle og ta på kolleksjonen. Min lille kolleksjon.. 

Og alt dette takket være Lise, gründeren bak Virre Vapp! 

Jeg gleder meg til å se jentene mine i kolleksjonen min, men i dag er de pyntet med denne herlige kjolen fra Virre Vapp og er å finne på den flonk nye nettsiden VIRREVAPP.NO som dere alle burde inn å se på

Lise Arvesen bak Virre Vapp søker om dagen forhandlere over hele landet! 

Kanskje det nettopp er du som er den heldige av å kunne jobbe med salg av nydelige og enestående barnekær? Er du interessert bør du lese teksten under.  

Bli med i virrevapp.no teamet du også?

Samle venner til klesfest og i tillegg tjene litt ekstra? Vi søker deg som elsker barneklær?

For å bli med i team virrevapp.no trenger du;

  • «Passion» for barneklær og design.
  • «Guts» og vilje til å sette deg mål og nå de.
  • Bra nettverk av andre mammaer både på nett og der du bor.
  • Tilgang til bærbar Pc/nettbrett.

Vi kan tilby deg;

·         Fleksibel arbeidstid. Jobb når det passer deg. Perfekt for deg med små barn som er tidlig i seng. Utnytt kvelden med gøy jobb!

·         Provisjonsbasert lønn

·         Gode bonusplaner.

·         God opplæring og oppfølging

Din investering er kun 1500,-

Les mer på vår Facebook side virrevapp eller ta kontakt med gründer Lise Arvesen på mobil 95 75 38 68.

Vi søker forhandlere over hele landet!

Bli med da vel?

Shape your face with Eco Minerals

Reklame

God dag alle flotte og herlige mennesker. 

Til morgen i dag hadde jeg på vekkeklokken 07:00 ! Det var en stund siden sist gitt. Jeg klarte å komme meg ut av sengen og etter en halv kanne kaffe med hode begravd i regnskapet mitt klarte jeg til slutt og føle meg opplagt. Jentene tok et langt og deilig bad til morgen i dag, så jeg fant ut at jeg like gjerne kunne sminke meg for å få morgenfjeset til å se litt mer opplagt ut. 

Jeg har i julen lagt til meg en ny sminkevane. Og jeg tenke jeg kunne vise den til dere. Tidligere har jeg brukt to foundationer, en lys og en mørkere. De har jeg lagt på etter hvor jeg har ønsket å fremheve konturene av ansiktet. Nå gjør jeg det lettere for meg selv. 

De to bildene under viser før og etter bruk av mine nye favoritt produkter, eco minerals fra makestyle

Det første bildet har jeg kun en grunnfoundation på. Denne har du helt sikkert allerede på badet ditt. En foundation som passer med hudtonen din. Og kun ved å leke seg litt med farger skaper man et mye mer levende ansikt. Mørke farger smalner inn og lyse farger fremhever.

Jeg har disse tre pudderene:

ECO MINERALS WHITE LIGHT ILLUMINATE – det hvite pudderet

ECO MINERALS BLUSH DREAMTIME – Det rosa pudderet

ECO MINERALS BRONZER EXOTIC – det brune pudderet

Og Eco Minerals sminkekoset kan dere finne HER

Eco minerals produktene er kanskje mest kjent for å brukes i kinn og rundt i ansiktet. Men i dag har jeg også brukt produktene til øyeskygge. Og ved hjelp av bildene under ser dere hvordan jeg legger de, i rekkefølge og farge. Sett på en teip ved øyets ytterkant i en skrå linje mot øyebrynet. Da får du et renere og penere resultat av å legge på øyeskyggen.


Så over til ansiktet. De samme fargene brukes her. Den lyse legges under øye, på kjevebeinet og pannen, lyst fremhever. Bronzing pudderet legger du samme sted som åpningen til tenne dine er, sug kinnene inn i munn så ser du hvor. Et mørkere parti her får deg til å se smalere ut i denne dele av ansiket og fremhever ditt vakre jeg. Bruk også litt mørkt pudder ved tinningen og pannen. Til slutt litt rosa blush til kinnbeinene. 

Er det ikke gøy å se hvor stor forskjell det blir med litt farger i ansiktet? 🙂 

Makestyle har mange flere eco minerals produkter enn disse jeg har vist dere nå, så ta dere gjerne en titt inn på siden deres HER og se hele utvalget 😀 

Få 10 % rabatt på mineralproduktene ved å bruke rabattkoden  Ecominerals  Rabattkoden varer frem til 12. januar


Det er helt sikkert mange som har første jobbedag i dag etter ferien eller skoledag, så jeg vil bare ønske dere alle lykke til inn i det nye året 🙂 Grip mulighetene! 

Brøyteinnlegget florerer nettet

30.januar 2014 satt jeg fortvilet i sofaen en onsdagkveld. Jeg var lei av klagerene, klagerene som uffet seg over mye snø i gatene, som om det skulle være brøyterene sin skyld. Jeg satt alene for ente kveld, med mine to små barn på 9 måneder. 

Samboeren min så jeg et par timer i løpet av døgnet, og det i komastilling på sofaen. Ute lavet det ned snø uten stopp.

Jeg skrev innlegget ALENEMAMMA. 

Innlegget begynte å florere på facebook, som ild i tørt gress delte den ene etter den andre innlegget og lesertaller skøyt til himmels. 

Jeg fikk veldig mye positiv respons, brøytere som takket meg for at jeg skrev et innlegg til dem og de berørte som satt igjen mens mannen jobbet. Jeg fikk også de negative på nakken, noe jeg har lært er livets realiteter. Så klart hadde jeg vondt av samboeren min som så ut som en zombi hver gang han kom hjem etter å ha jobbet 20 timer i strekk på 4. døgnet, jeg var også sliten av å ha alt ansvartet for tvillingjentene alene. Men det var ikke sympati jeg søkte, jeg ville få frem budskapet om at vi må slutte å klage. Mennesket generelt er så alt for gode på denne klagingen, og vi gir skylden på brøyterene når det ligger snø på veien vår.  Alt de gjør er å jobbe døgnet rundt mens snøen daler, nettopp for at din gate – om en time eller to – skal bli snøfri igjen.

Det er ikke brøyterene sin feil at det snør, de gjør bare så godt de kan for å fjerne den igjen. Men en rode tar noen timer å kjøre, kanskje var din gate den første som ble brøytet, men når snøen daler på sitt verste trenger det ikke ta så lange tiden før det er lagt seg et nytt lag. 

Grunnen til at jeg nevner dette innlegget igjen akkurat i dag er fordi det nok en gang har begynt å spre seg over det store internett. Det varmer mitt hjerte nok en gang. Budskapet sprer seg, og de hardtarbeidene brøyterene får nok en gang sin hyllest som de fortjener.

Ikke en gang har jeg vært snødd inne, det har vært et par ganger i mitt liv hvor vi har kommet for sent til skole og jobb, men det er heller ikke mange. Så takk til alle dere der ute som år etter år sier ja til å brøyte. Det betyr at familie og fritid både settes på vent og på prøver, men vi hadde ikke fått gjort stort uten dere! 

Takk!