SnekkerSkoli

Nå er jeg i gang med er litt stort og veldig morsomt prosjekt. Jeg spurte min samboer om han trudde jeg kunne klare å lage senger til jentene, og det hadde han trua på. Med hjelp fra BT til å få fraktet materialer fra Montér og hjem har jeg endelig fått startet. Det var hardt å løsrive seg fra prosjektet for å hentene jentene i barnehagen da klokken tikket 15 og siden har dagen vår godt slag i slag, med turning og det hele. 

BT kom hjem nå, så da er det nok på tide at jeg kryper ut i låven igjen slik at jeg kan fortsette med prosjekt Junior-Seng til snuppe 1 og snuppe 2. 

Når jeg setter i gang med slike prosjekter blir jeg regelrett gal i mitt lille hode. Jeg klarer ikke løsrive meg, og alt jeg tenker på, er å se det ferdige resultatet. Jeg drømmer meg bort med Tusse og Tønne på ørene, ler, sager, skrur og koser meg som et barn på julaften. 

-Kreativitet skapes når den dyrkes! 

Nå skal babyrommet bli til et skikkelig barnerom, håper dere gleder dere til å få hjemmesnekret inspirasjon til kidsa. 

En litta sniktitt  🙂 

En tvillings avhengighet

I et forsøk på å oppnå litt alenetid hvisket jeg i øret til min datter Olivia “vil du være med på butikken, alene med bare mamma?”. Jeg hadde allerede hvisket forslaget til pappaen deres som også syntes det var en god idé og få litt alene tid med et barn. Olivia ville være med, og vi listet oss av sted for å finne bilen da Otilie så på oss med et blikk som sa: Stopp en hal! Hvor skal dere? 

Otilie skulle ikke gå glipp av moroa! Pappaen fristet med at de kunne ta en sykletur sammen på veien, og med det sprang Olivia bort til han. Det ville hun være med på. – Flott, da tar jeg med Otilie i stedet – sa jeg og lukket opp døren til bilen. Det var da Otilie innså at Olivia skulle være hjemme, hun snudde på hælen og løp bort til søster og pappa. 

Det ble bare meg som dro på butikken. 


Avhengig fremfor gode venner? 

Et spørsmål som dumper over meg svært ofte er: “Er de gode venner og mye sammen?” Som regel pleier jeg å svare ja på de spørsmålene, men her om dagen falt ordene ut av munnen min med en litt annen vri: “De er vel kanskje mer avhengig av hverandre enn gode venner” 

Når man ikke er tvilling selv, er det helt umulig å forstå denne avhengigheten. Som mamma til tvillinger er det i mange tilfeller herlig å se samspillet og nærheten de trenger fra hverandre, men det er alltid en bakside, og den gjør en tvillingmamma så frustrert at hun vil rive seg i håret. I hvert fall denne tvillingmammen. 

Vi har en sofa det er mulig å sitte 8 voksene mennesker (litt trangt) i, en skulle kanskje tro at to jenter på to år hadde GOD plass om de satt i denne sofaen? Det er ikke tilfellet, for neimen om de setter seg i hver sin ende, eller så mye som på hver sin sofapute. De sitter på den samme, så tett at sidene deres berører hverandre. 


– Åh! Så søtt – tenker du..

.. det kan det også være, men denne nærheten er også en tikkende bombe som alltid går av: “Åååh, ikke sitte oppå meeej!” skriker de i kor og dytter på hverandre. Dette burde vært verdens enkleste sak å løse, men allikevel så er det helt klin umulig. Neimen om de skal sitte i fra hverandre, og når de legger seg ned i sofaen, ja, da hører jeg to misfornøyde stemmer rope i kor “ååååh, ikke spajke meeej!”, til tross for at de begge sparker like herlig tilbake på sin speilvendte “jeg”.

 

Ved noen svært få tilfeller våkner ei av jentene en god stund før hun andre om morgen. Disse øyeblikkene ønsker jeg å nyte alenetid til det fulle. I mitt hode tenker jeg at det må være ubeskrivelig behagelig for den av jentene som får være alene med full oppmerksomhet rettet på seg. Det tenker nok helt sikkert du også, men en tvilling tenker annerledes. Den av jentene som er alene med mamman sin kan ikke få spurt mange nok ganger etter søsteren sin.

“Mamma, hvoj ej Otije/Oviva?”

“Mamma, sovej O…..?”

“Mamma, vi vekke O…..?”

“Blitt av O….., mamma?”

“O….. henn, mamma?” 

“Hente O….., mamma?” 

“Akk, ja! Hun våknet nå.” – mye til alenetid.. 

Tvilling på godt og vondt – avhengig, glad i hverandre, men sånn som de kan krange over filleting! 

– Følg speiltvillingene på Facebook – 

DIY- Julekalender?

Det kommer stadig inn spørsmål om jeg skal ha DIY julekalender i år også. Dette er noe jeg håper på å få gjennomført i år som i fjord, om det er ønskelig fra deres side. 

Jeg begynte så vidt å kikke litt etter inspirasjon i går, og tenkte derfor å sjekke om det er interesse for dette i dag. Mye jobb ligger bak en slik julekalender, så for å komme i mål, må jeg være tidlig ute. Samtidig har julen alleredet kommet til butikkene, så dere bærer nok over med litt jule-DIY på bloggen i dag. 

Her er litt bilder fra fjordårets DIY-julekalender

Da vil jeg gjerne se responsen på julekalender-forslag i år også. 
Jeg tar gjerne i mot tips og forslag, dette kan sendes på melding hos Facebook siden til Speiltvillingene, eller på mail til: [email protected]

Trykk på liker-knappen i bunn av innlegget om du ønsker DIY- julekalender i desember.

Følg Speiltvillingene på Facebook – 

Han kan …

En varm følelse har spredt seg og festet et smil på leppene mine opp til flere ganger i dag. Jeg har kanskje glemt hvordan det er å være nyforelsket etter fire års samboerskap, men i dag tror jeg sannerlig at det har vært de følelsene som har preget meg. 

Det var en litt irritert BT som ba meg skru av de 7 vekkeklokkene mine i dag tidlig, dere må skjønne det at jeg har litt vondt for å høre de. Som regel er han på jobb lenge før den første vekkeklokken min starter, men i dag var han litt senere i gang selv. Trøtt som jeg var fektet jeg til vekkeklokkene og fikk skrudd av spetakkelet, like etter var jeg i drømmeland igjen. “Stine, nå må du stå opp” Jeg sperret øynene opp, for det sjeldent jeg blir vekt, og der – rett foran meg- ble en kaffekopp strekt mot meg. 

– Det er ikke mye som skal til for et kvinnehjerte. 

Men så skal det også nevnes at koppen med nytraktet kaffe var kronen på verket etter en magisk helg. Jeg har gått ut av tellingen for hvor mange kryss i taket BT satte denne helgen, han har satt en rekord det blir vanskelig å slå. 

Lørdag og søndag sto han opp med barna med kommentaren :”Jeg kan ta jentene, så kan du sove.” Attpå til har han gjort alt i fra å vaske bil og hente trematerialer til å rydde og vaske innendørs +++

Nå blir det spennende å se om han skal spørre om å reise på guttetur en av de nærmeste dagene! Haha, men det har han fortjent uansett. 

Takk, kjæresten min! ♥

Høst = Skjerf

/ Skrevet i samarbeid med Buyhelse / 

Det magiske med høst er så veldig mye, naturen som skifter fra det grønne til et fargespekter uten like, de mørke kveldene som gjør at vi endelig kan finne fram stearinlys og pledd, de store ullgenserene og tøflene, og sist, men kanskje viktigst: SKJERF!!

Jeg er en av de som lever i skjerf fra september til mai, og føler meg både naken og kald hvis jeg glemmer et på vei ut døren. Utvalget mitt av skjer er derfor ganske stort, men det er også veldig nødvendig siden jeg bruker det så mye. Et skjerf gjør ofte et antrekk og flere skjerf gjør variasjon i antrekket. 

Jeg har vært trofast til skjerfene fra BuyHelse i snart to år nå, for det er ingen skjerf som er like gode. Jeg har kjøpt skjerf fra Buyhelse i julegaver til venner og familie, og alle elsker de. 

Her er mine favoritter: 

Mitt nyeste cashmere og ull – skjerf i brunbeige. Dette skjerfet er utrolig mykt og samtidig godt og varmt. Cashmere skjerfene er en nyhet hos Buyhelse og kommer uten frynser som ullskjerfene deres har. Fagen er deilikat, og jeg elsker lengde og bredde på skjerfet. Det kan knytes på diverse måter rundt halsen eller bæres som sjal over skuldrene. 


Mørk grått skjerf i 100 % lammeull. Dette skjerfet passer ALLTID, så jeg må passe på å bruke noen av de andre for ikke å gå igjen i dette skjerfet. Kaliteten på skjerfene er latterlig bra, som jeg nevnte er mine eldste ullskjerf fra BuyHelse snart to år gamle og de ser nye ut fremdeles. Jeg bruker ofte skjerfene som sjal inne også for jeg har et større utvalg i skjerf enn i pene blazere. 


Lys grått skjerf i 100 % lammeull. Nok en storfavoritt! Og selv om dette skjerfet også er grått, så er det så utrolig forskjell på gråfarger. Det er alltid et av de grå skjerfene som passer bedre til resten av antrekket, så de går på en måte hånd i hånd og veksles seg i mellom regelsmessig. 
Selv om skjerfene er i 100% lammeull så klør de ikke i det hele tatt mot halsens sensitive hud.


Jeans blått skjerf i 100 % lammeull. Dette skjerfet passer alltid sammen med blå jeans og derfor er dette også et av favorittskjerfene. Jeg liker også å bruke dette for å bryte et ellers ensfaget antrekk. 

Mine fire favoritter er bare en liten smakebit av hva BuyHelse har å tilby, og jeg kan anbefale disse skjerfene av hele mitt hjerte. 

 

RABATTKODE: 
Akkurat nå kan får du 60,- avslag på alle skjerfene ved å bruke rabattkoden: stineull 
Sjekk ut alle skjerfene til BuyHelse

God søndag! 

Tvilling-speiling

Opplysninger og oppdateringer rundt speiltvillinger blir stadig etterspurt, så selv om jeg har snakket om dette fra tid til annen har jeg lyst til å skrive litt om dette temaet igjen i dag. 

Jeg var til kontroller hver andre uke fra den 20. uken i mitt svangerskap. Den 20. uken fikk jeg beskjeden om at det jeg ventet ikke bare var én baby, men to. Etter å ha fått vite kjønn ble det største spørsmålet mitt – er de eneggede- eller toeggede tvillinger? 

Siden jeg var på så hyppige kontroller møtte jeg mange forskjellige jordmødre og leger ved undersøkelsene. Noen fortalte at det ikke var mulig å fortelle om de var eneggede eller toeggede i magen. Andre fortalte at jeg helt sikkert hadde toeggede tvillinger fordi jentene lå i hver sin fostersekk og hadde hver sin morkake. 

Jeg fikk beskjed om at morkakene ville bli sjekket etter fødselen, og da skulle jeg få svar på spørsmålet mitt. 
Morkakene ble sjekket og jeg fikk svaret: “jentene er toeggede tvillinger” 

Dager ble til uker, uker ble til måneder og ettersom tiden gikk vokste jentene seg så like at jeg ble usikker på om de kunne være toeggede. Derfor tok vi en DNA-test av jentene. Svarresultatet viste at jentene var 99,998 % sikkert eneggede tvillinger. Det andre som ble sikkert var at eneggede likt som toeggede kan ligge i hver sin fostersekk og ha hver sin morkake, noe også forskning beviser. 

Det er mye jeg synes er spesielt fascinerende med eneggede tvillinger, som for eksempel at eneggede tvillinger egentlig er en misdannelse under de første to ukene etter befruktning. Delingen av cellene skjer ikke slik det skal, men deler seg til to separate foster. Med andre ord kan jeg heller kalle det, “den mest perfekte misdannelse”, for resultatet er to babyer som begge har fått alt de trenger uten avvik.

Da jentene ble enda litt eldre, hadde jeg bemerket meg en rekke speilvendte tegn, men det var ikke før en annen tvillingmor opplyste meg om “mirror image twins” at jeg viste at dette var noe som faktisk eksisterte og var et reelt fenomen. 

– les også: De er speiltvillinger 


Foto: Kamilla Weiglin / Barnas Bilder

Mirror Image Twins, eller speiltvillinger som jeg kaller det, er eneggede tvillinger som speiler hverandre. Det er en teori som sier at eneggede tvillinger som deles sent etter befruktning (mellom dag 8 og 14) blir speilvendte. Samtidig sier en forskning at eneggede som havner i hver sin fostersekk med hver sin morkake har delt seg tidlig i svangerskapet (mellom dag 1 og 4), så i mitt tilfelle stemmer ikke teoriene sammen, men så er det også alt for lite forskning på dette temaet. 

Speilingene ved speiltvillinger varierer fra små speilinger til alvorlige speilinger som organer som er speilet. Jentene mine har en svak form av speiling, de har ytre speilinger, men ingen indre som vi vet om.

Speilingene viste seg de første månedene ved at hårvervene var plasser på hver side av hodet og gikk i spiral hver sin vei, de hadde også et fødselsmerke på bryste som var plassert mellom de samme ribbeina, men på hver sin side. I tillegg hadde de hvert sitt øye som var litt mer lukket enn det andre. Da de vokste seg eldre ble flere speilinger synlige, alle tennene har kommer i speilvendt rekkefølge og de har hatt favorittstillinger som er speilet under søvn. 

– les også: Speiltvilling – tennene

Det store spørsmålet etter dette var om en ville bli venstrehendt og hun andre høyrehendt, men så langt ser begge ut til å bli høyrehendte. 

Det morsomme er at jeg nesten hver gang tar feil av jentene om jeg ser de igjennom speilet, de ligner jo fra naturens side, men speilbildet deres blir bokstavelig talt ufattelig forvirrende. 

Følg Speiltvillingene på Facebook – 

Verdensmester sa du ?

“Har du ikke sett den reklamen?” spurte samboer meg da jeg sprutet ut i latter til en lottoreklame. Senere ble vi sittende å se på norske talenter, og selv om jeg trudde jeg hadde fått med meg de tidligere programmene, så fant jeg ut at jeg bare hadde sett en av deltagerene fra før av. Det er ikke fordi jeg ikke har vært hjemme, det er fordi veldig mange av mine kvelder består av jobbing. 

Men når det er sagt så elsker jeg å ha travle dager med mye å gjøre. I dag har hele dagen min gått til journalist jobb, og jeg kan ikke si annet enn at jeg synes det er veldig moro å møte mennesker som jeg kan skrive en sak om. 

I dag var jeg så heldig å få være blant hester på jobb. Sist helg tok nemlig en norskfødt og norskeid travhest 1. plass i VM trav. 

Etter intervju med treneren til hesten, satte jeg meg på kontoret til Reavisa og jobbet. Det er godt å endre miljø litt, og ha muligheten til å prate med noen som svarer tilbake og ikke bare firbeinte ved hjemmekontor. 

Hvis dere vil ha et innblikk fra dagen min kan dere lese artikkelen jeg skrev.  

Ha en strålende helg! 

Hjemmelagde Luer

I går våknet vi opp til en rimbelagt gårdsplass, så etter jeg hadde levert jentene i barnehagen dro jeg en svipptur til Stoff&Stil. Jeg har lenge hatt lyst til å prøve å sy lua S&S har gratisoppskrift på, men ikke før i år er jentene store nok til å bruke slike luer. I fjor dro de like gjerne av seg lua, så da var det nødvendig med luer som hadde knyting under haka. 

Jentene har like utedresser i år, og derfor er det et “must” at de har forskjellige luer, votter og sko slik at det skal være mulig å skille de i fra hverandre. Jeg har rett og slett ikke klart å finne høstluer i hver sin farge i år, så da var det like greit å lage de selv. Nå kommer i hvert fall ingen til å ta feil av hvem de snakker til 😉 

To fornøyde frøkner før barnehagen i dag! 

Luene er veldig enkle å lage, og siden S&S har gratisoppskrift på luene, trenger jeg ikke dele hvordan de lages, det kan dere se HER.
Nå som jeg fant frem til gratisoppskriften så jeg også at de viser hvordan du kan lage dusk HER. Men siden jeg allerede har tatt bilder av hvordan jeg lager den og siden min har fyll så deler jeg også min dusk: 

1: Ta en liten remse med toalettpapir
2: Bløtgjør det og form papiret til en liten rund ball
3: tegn en sirkel på et fuskepelsstoff, og klipp ut. Klipp bare i stoffet slik at du ikke klipper i pelsen. 
4: sy med store sting rundt hele kanten
5: legg papirballen din i pelssirkelen 
6: stram til trådene og knyt de sammen slik at den lukker seg rundt ballen i midten. 
7: Sy dusken på lua. 

Jeg lekte meg også med bokstaver og nagler. Til det brukte jeg plast sjablonger, textil maling og stryke-nagler kjøpt hos Stoff&Stil. 

Jeg skrek høyt av glede

Nå nærmer det seg sju uker siden hesten min reiste til Lillehammer. Selv om tiden har gått fort, føler jeg at det er en hel evighet siden jeg sist så henne.

Som mange kanskje allerede vet, sendte jeg bort Dronninga for å prøve å få føll på henne. Vi har prøvd på dette hele sommeren, men siden hun ikke ville slippe hingsten til, så ble jeg nødt til å sende henne bort til et stall hvor de er spesielt gode på inseminering med fersk sperm. 

I forkant av reisen var det så mange hendelser som gikk i mot hva vi skulle at jeg måtte ringe hun jeg reiste med etter klokken 23 på kvelden for å spørre om vi burde lytte til alle hintene, men hun avfeide slike overtroiske tanker. 

Dagen før vi skulle reise ringte hun jeg dro med og sa at vi ikke hadde bil til å dra hengeren, for plutselig var noe galt med begge bilene deres. Jeg kunne heldigvis låne BT sin så det ordnet seg. Så skulle jeg skrive ut noen papirer jeg måtte ha med, skriveren hjemme fikk jeg ikke til å virke, så da reiste jeg til svigers, skriveren der virket ikke, så jeg reiste til verkstedet, skriveren der virket heller ikke. Jeg kom hjem til BT sint som bare det etter at klokken da allerede var langt fordi leggetid. Vi skulle tross alt opp igjen kl 4 på natten. Jeg trur faktisk det var noe mer også som jeg ikke lengre husker, men uansett så klarte vi å gå i mot alle ods og reiste morgen etter. 

Dronninga ble insaminert og alt så bra ut, da hun skulle på drektighetssjekk var det ingen forster der, så jeg sukket skuffet ut og tenkte tilbake på alle tegnene om at vi burde holdt oss hjemme. Veterinæren godkjente at vi kunne prøve en gang til og selv om jeg trenkte at det antagelig bare ville koste meg en hel del mer penger, måtte jeg gi det en siste sjanse siden hun tross alt har reist så langt. 

Dermed ble hun insaminert en gang til, og i dag var drektighetskontrollen: 

– JIPPI……… Dere venter føll! 

– Vi ble så glade da vi fant denne flotte skapningen med en gang vi sjekket i dag.

Jeg ble sittene og bare skrike mens tårene trillet. Haha. Jeg var så forbredt på at det ikke ville bli føll på oss, også var det et lite foster der!! Det er jo en lang vei fra foster til føll, men det ga definitivt et nytt håp! 

Hurra!!! 

 

To og Et Helt Halvt År

Til Otilie og Olivia. 

Denne dagen er en dag jeg tenker litt ekstra mye på dere. Faktisk trudde jeg ikke det var mulig, for jeg tenker på dere alle timer hver dag og om nettene drømmer jeg om dere. Men i dag mimrer jeg mer enn jeg normalt gjør. For i dag er dere to og et helt halv år gamle. 

Det kommer en dag der vi slutter å regne med halvtårsdager, selv fortrekker jeg å være 24 år og bare 24 år helt til klokken bikker 00:15 den 9. mars 2016. Dere motsier meg når jeg sier at dere er to og et halvt år, og korrigerer med to fingre i været og sier: “mamma, jeg, to åj!”, men det er jo ikke så lett å løfte opp en halv finger heller. 

Den dagen dere blir seks og et halvt år kommer et helt halvt år til å være like viktig å presisere som seks-tallet. Den dagen dere er 15 år, 17 år og 19 år kommer dere til å telle dager for å runde neste tall som åpner opp for flere muligheter. 

Jeg er glad det fremdeles er lenge til, men når sant skal sies så har de første årene gått så fort, at den dagen dere har blitt to unge voksene selv kommer jeg nok ikke til å forstå hvor tiden faktisk ble av. 

Jeg lurer på hvordan mor jeg kommer til å bli i deres øyne. I dag er jeg nok litt streng, samtidig som dere vet å trille meg rundt fingrene deres. For dere er jeg en voksen person, men i mine øyne er jeg fremdeles ung. Jeg har flere venner som er både i 30 og 40 årene som jeg ikke enser aldersforskjellen på. Og den dagen dere er 20 år så vil jeg være 42 år. Den dagen håper jeg vi er bestevenner til tross for at jeg kommer til å blande meg i det meste dere gjør og sette noen grenser her og der. 

Før jeg ble mammaen deres trudde jeg at aldren mellom to og tre år måtte være den beste alderen med barn! Jeg kan ikke klage heller, denne alderen er enestående morsom å følge. Dere lærer så mye og vi kan ha gode samtaler sammen. Vi kan gå på turer uten vogn og vi kan samarbeide. Alikevel kan jeg ikke si at jeg har hatt en favorittid. Jeg elsket barseltiden like mye som jeg elsker å diskutere med dere den dag i dag, til tross for at fasene er så veldig forskjellige. 

Hver dag lærer jeg dere å kjenne enda litt bedre, hver dag lærer jeg meg selv å kjenne enda bedre. Jeg er så stolte av dere begge to. Hver dag viser dere mot, hjelpsomhet, tålmodighet, omsorg og samarbeid. Dere har så mange gode kvaliteter som jeg håper dere tar med dere i all fremtid. 

Elsker dere 

Følg Speiltvilligene på Facebook –