Første telefonsamtale

Da svigermor spurte om jentene kunne komme på besøk i går, var jeg ikke sen med å svare et: JA! Jeg skulle handle inn, rydde, vaske og bake hele dagen, så jeg trur både jentene og jeg syntes det var greit å heller ta en tur til farmor og farfar. 

Senere på dagen ringte det fra svigermor på telefonen, jeg husker jeg tenkte: – ånei, har det skjedd noe?, på samme måte som jeg gjør om barnehagen ringer i midt på dagen. 

I den andre enden hører jeg en lys barnestemme

– Hei mamma. Kan jeg sove hos farmor og farfar?

– Hei lille venn (jeg måtte faktisk kalle henne det, da jeg ikke ante hvem av jentene jeg snakket med. Det er rart hvordan stemmer blir en ørliten nyanse annerledes gjennom telefonen), Om det er greit for farmor og farfar så kan du det, svarte jeg. 

Gleden var så stor i den andre enden, og jeg hørte i bakgrunnen at svigermor sa: – også får du spørre da. En ny liten barnestemme: 

– Hei mamma. Kan jeg sove hos farmor og farfar? 

Nå etter å ha hørt dem begge i telefonen forsto jeg hvem som var hvem, til tross for at tvillingene har tilnærmet like stemmer, så er det allikevel noen små nyanser jeg som mamma kan gjenkjenne. 

– Hei, Otilie! Ja, hvis du har lyst til det, så kan du det, svarte jeg 

Så snakket vi litt til og avsluttet samtalen med: ha det, elsker deg!

Så herlig å kunne ha en hel samtale over telefon når de er borte fra meg, og ikke bare: Hei, Hei, hei, HEEEI…! Så litt graving på telefonen for å sjekke om jeg gjemmer meg inni den.

Gamle var de ikke da de begynte å øve på senere telefonsamtaler. 

Mitt første digitale mønster

I går kveld ble jeg sittende ved mr. Mac i selskap med brus, sjokolade, nøtter og litt popcorn som min kjære lagde til oss. Jeg kan ikke si at mønsteret ble tegnet i en fei, men nå har jeg altså blitt ferdig med mitt første digitale mønster! Og senere vil det spare meg for tid, siden alt jeg trenger å gjøre er å skrive ut mønsteret om jeg trenger det – om det så er at jeg skal sy til en ettåring, eller en femåring 😀 Luksus! 

Mønsteret har mange deilig farger, men min skriver hadde vel egentlig bare blått-blekk igjen! Haha, blått eller rosa, et mønster er det, så nå gleder jeg med til å ta det i bruk for første gang. 

Dagen i dag blir allikvel ikke tilbragt bak symasinen, da jentene skal feire sin bursdag med familien i morgen. Så nå er de begge på besøk hos farmor, og jeg må bli igjen her og vaske hus og bake kaker mens mannen er bak låven og hogger ved til neste vintersesong. 


– Speiltvillingene på Facebook – 

Endelig digitale mønster

Den siste tiden har jeg søkt rundt etter ulike programmer for å tegne inn mønster til syingen. Jeg har lastet ned flere, men endt opp med å rive meg i håret. Det har vært langt vanskeligere å få det til enn jeg hadde håpet.

Jeg har brukt så mange sene kvelder uten så mye som et lite resultat, men ENDELIG har jeg fått skrevet ut min første prøve på digitale mønster, I HELE 6 forskjellige størrelser! JIHUU! Jeg må takke Vivian Tran for tips og hjelp, hun skriver bloggen Vivtra.no og deler også ut oppskrifter på nydelige barneplagg.

Selv om neste syinnlegg blir utsatt i denne prosessen kommer resultatet til å bli havne i en helt ny liga. For nå kan mønstrene bare printes ut, og med kun et tastetrykk har du flere ulike størrelser i antrekket helt klare foran deg. Jeg vet at det er mange som har savnet denne muligheten, spesielt de som syr til tantebarn og andres barn som ikke har muligheten til å måle på barnet 🙂

Jeg har fremdeles litt jobb foran meg før mønsteret er helt klart. Men da vet dere hva dere har i vente!

Så hva synes dere? Blir det bra? 


– Speiltvillingene på Facebook –  

 

Det beste med å være mamma

.. En oppfølger til innlegget “topp 10 utfordringer”.

For til tross for at det både kan være frustrerende og tungt å være mamma til tider, overgår ikke det den gleden vi kjenner på hver dag. For det å være mamma betyr mer enn vi kan sette ord på, men jeg skal allikevel gi det et forsøk. 


 

Hva er det beste med å ha barn?

Det beste med å ha barn er det første møtet, når blikket møter barnets. Bit for bit går du i oppløsning, og du får en forindring av at du smelter, samtidig som noe nytt begynner å pulsere på din innside. Kjærligheten til det lille vesenet virker levende i deg, det dunker og sitrer i hver nerve av kroppen. En kjærlighet som er så sterk at det gjør vondt. 

Det beste med å ha barn er den ubegrensede kjærligheten man får og gir. Det er når du forstår at ordet kjærlighet har fått en ny betydning, og at alt du har følt av kjærlighet tidligerer ikke kan måle seg med denne nye følelsen for ditt barn. 

Det beste med å få barn er at du åpner deg på en ny måte, og oppdager hvor takknemlig du er over livet. Du stiller deg spørsmålet: hvorfor har jeg vært så heldig? Samtidig endres du fra det selvopptatte egosiske jeg til å bli et generøst og emaptisk menneske som gråter bare du ser en rørende reklame på tv. 

Det beste med å være mamma er når barnet kun faller til ro i dine armer, at selv hvor mange gode ruggeteknikker besteforeldre og tanter har, så er det ingenting som kan slå din trygghet, lukt og lyd for barnet. 

Det beste med å ha barn er å kunne puste inn lukten av dem, for lukten er bedre enn en enorm blomstereng. Selv en munn med morgenpust kan du ha liggende tett inntil nesen og nyte øyeblikket. 

Det beste med å ha barn er når armene deres kaster seg rundt halsen din, og du innser at; “det vakreste smykket jeg har hatt rundt min hals, er mine barns armer”.

Det beste med å være mamma er å kjenne at hjerte brister når barnet ditt tørr å gjøre noe de ikke har turt før, eller får til noe de ha slitt lenge med. For ikke å glemme den enorme gleden du kan se i ditt barns aniskt når det endelig mestrer en ny oppgave. Det er en glede som er så magisk at du får lyst til felle noen tårer, for gleden i barnets ansikt er ekte, fullt og helt ekte. 

Men denne kjærligheten er på langt nær alt. 

Det beste med å ha barn er at du kan gå tilbake til din egen barndom. Du blir på ny tatt tilbake slik at minnene dine blusser opp. Og du innser at det beste med å ha barn er at du igjen kan leke med lego, farge i fargebøker og lage brummeryder når når du kjører en lekebil bortover gulvet. Det beste med å være mamma er at du kan ake på kjelke og lage snømann om vinteren, og at du kan spurte med vann når du bader og lage sandslott i sanden på sommeren – alt dette uten at noen vil se på deg to ganger. 

Det beste med å være mamma er å ta en pause fra voksenlivet, la bekymringer, regninger, jobb, studier og husoppgaver vente. Det beste med å være mamma er å kunne ha muligheten til å stoppe opp og være et barn igjen, under spisebordet med tepper som vegger og en historiebok i hendene. Det beste med å være mamma er å få servert “late som” kaffe og usynlige kaker i et teselskap med Ole Brum, du tre usynlige vennene og barna. 

Det beste med å være mamma er de timene hvor vi ikke trenger å tenke på voksen-pliktene, for i det øyeblikket er det noe som er mye viktigere – som å plukke ut lilla og rosa perler til sommerfuglbrettene. 


– Speiltvillingene på Facebook – 

Topp 10 utfordringer

Som mamma til to kan jeg ikke si annet enn at utfordringene henger som perler på en snor. Noen er gamle, noen er nye for hver dag som går. Noen kamper velger jeg bort i det lille håp om å ikke irrettesette til en hver tid, men allikevel kan det til tider føles ut som jeg kun går å forteller:

– ikke slå søstra de! 
– sitt pent på stolen når du spiser!
– bøy deg over tallerken!
– Kom hit når jeg sier det!
– Ikke sprut med vannet når du vasker hendene!

Jeg stopper der, men listen er vel uendelig. Og selv om jeg heller prøver å spørre: hva skjer når du slår søstra de? I stedet for: ikke slå søstra de! Så prøver jeg egnetlig bare å komme frem til et poeng om at vi som foreldre antagelig kan vedkjenne oss en dag med mange utfordringer. 

I stedet for å komme med løsninger i det vide og det brede slik alle artikler eller bedrevitende mødre gjør, tenkte jeg i stedet å fortelle om de ti vanligste utfordringene som er å møte på livet som småbarnsforelder. Det lille håp er at du der ute kan puste lettet ut over at alle vi andre mødre sliter med akkurat de samme problemene. 

Topp 10 utfordringer med småbarn i hus

1: MAT 

Introduksjon av mat er ikke alltid like enkelt. “æææsj, sånn liker ikke jeg!” – jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt det av de små barna da jeg jobbet i barnehage. Og i stedet for å smake sitter de å spise tørre poteter og kanskje en liten gullerotbit om man er heldig. 
“Kanskje på tide å spise mer, og snakke mindre?” Er et spørsmål jeg stilte senest i dag, for selv om barna i dette hus liker så og si alt av mat, kan vi bli sittende halvannen time ved middagsbordet hadde det vært opp til dem. Mine to forsyninger er ferdig lenge før de er halveis i sin første. I mellom hver bit skal en historie fortellen, eller en rampestrek utfylles. 

2: BORDSKIKK

Når vi er inne på temaet mat; jeg vet sannelig ikke hvor mange ganger jeg kan be barna mine sitte på rompa si under et måltid. Plutselig henger de på baksiden av stolen, eller så er de på vei opp i vinduskarmen ved siden av. De klarer også med viljestyrken å legge seg på tripptrappstolen og vippe på den. I neste øyeblikk kan de kaste seg fremover bordet med magen most ned i tallerknen for å tulle med søsteren på motsatt side. Bestikk er i følge mine barn en oppskrytt greie, for så mye lettere det er å spise med hendene, ja gjerne begge på en gang. Vannglasset kan jo brukes som en boblemaskin og det er veldig moro å tegne på kjøkkenvinduet med klissete matfingre. 

3: PÅKLEDNING

Snakk om en utfordring som startet tidlig. Røde i toppen kunne de hyle så svetten av meg rant under påkledning av barna som babyer. Da det ikke lengre var et problem overtok i stedet ti nye. Det kan være alt i fra å kle på to potetsekker til å få streng beskjed om at alle klærne er FEIL! De skulle jo ha på kjole, IKKE BUKSE! Og er jeg streng og kler på allikevel så kommer klærne av igjen bare sekunder etter kampen med å få de på er over. Eller hva med tiden hvor alt skal gjøres selv, når vi ikke får lov til å hjelpe til med sokker eller genser, da er det heller ikke så enkelt. Det er bra med trening, men noen ganger kunne vært fint å få lov til å hjelpe til, bare bitte litt!  Sinte blir de når sokken havner med sklimerkene på rista, og sintere blir de når vi prøver å strekke ut en arm for å hjelpe til. 
Jeg kan ofte tro at det tar 5 minutter å komme seg ut av døren, men skjønner fort at det til tider kan ta en halv time. Når dress, luer og votter er på fylles bleia, eller ordene: “mamma, jeg må på DO!” ropes ut. 

4: TID

En god oppfølger til påkledning må være tid. Til tider kan jeg rive meg i håret av frustrasjon over barns tidsberegninger. Å ha det travelt er et ikke eksisterende begrep for de små. Og har man det travelt så kan jeg banne på at de gjør alt for å få strekke ut tiden så mye som mulig. En liten tur på trampolina når vi er på vei til bilen, må da være helt innafor?? Å legge seg ned i stedet for å hjelpe til med påkledning som de ellers skal klare helt på egenhånd er et kjent fenom når tiden tikker litt for fort. 
Jeg var ikke tidligst ute før jeg fikk barn, men etter jeg fikk barn er jeg garantert senest. Å komme seg ut av døra kan være vanskligere enn å løse en rubiks kube. 

5: PÅ BUTIKKEN 

Det er ikke alltid at den planlagte koselige turen på butikken blir helt som forventet. I mellom mathyller og folk kan de finne på å legge seg ned som en mark og hyle i sinne fordi de ikke fikk det fine som sto i hyllen, eller bare fordi de ikke ville gå mer. Med to på samme alder har det for meg aldri vært mulig å ta en på armen, da legger nemlig den andre seg ned og trommer med armer og bein i gulvet. Handlekurv er også forbeholdt ett barn (i de aller fleste butikker), nok et problem med twins på slep. Plusser man da på en handlevogn eller en handlekurv med varer, som i tillegg skal fylles opp litt til i mellom hyl og ufrivillige unger er  det omtrent like slitsomt som en times joggetur på tredemølla. 

6: FREKK

“Stopp! Hvis du skal rope, så kan du gå ut å gjøre det” sa jeg senest rett før dagens middag. Til svar fikk jeg et hyl så høyfrekvent at trommehinnene ristet i ørene på meg. “Det der er ikke greit, om du roper en gang til kan du gå å sette deg i trappa” *HYYYYYYYYYYYLL* 
Eller når jeg prøver å si noe og får et avkappet “NEH” til svar.. Altså, jeg vet hva vi har i vente den dagen vi får ungdommer i hus (jeg har jo selv vært en), men at denne svaringen og frekkheten skulle komme for en dag allerede i treårsalder var for meg ukjent. 

7: FYSISKE UTBRUDD

Jeg kan jo lure på hvor knyttneven eller et spark egentlig kommer i fra, men de må tydeligvis være en forsvarsmetode vi er født med. Greit nok, men gud så irritert jeg blir når en av de på pur f. sitter å dunker trommestikka i hodet på hun andre som om det skulle vært en helt natulig ting å gjøre. Eller når de ligger side om side i sofen, før de vrir seg litt bare for å dunke litt på søstra si med hælen.
Under et skikkelig sinneutbrudd kan hånda komme som en ren refleks, men det er søren ikke noe lettere å håndtere situasjonen da. Tvert imot. 

8: SØSKENSJALUSI

Om mine barn har aldri så mye kjærlighet til hverandre, så stusser jeg alltid over hvor fredelig det er de gangene jeg bare er med en av dem. For det kan virkelig krangles om det som krangles kan. Det krangles om mamma, om pappa, om antall druer i en skål, om leker, om plass, og, og, og. Til tider føler jeg det krangles bare på gøy også, selv om en eller begge kommer skrikende ut av det til slutt. 
Den evigvarende kranglingen mellom søsken er noe av det mest slitsomme jeg håndterer i løpet av hverdagen. For hvorfor i alle dager må de sitte klistret opp i hverandre om det eneste de gjør er å knuffe på hverandre? 

9: SKJEMT BORT

Jeg er så dårlig på et nei!! Min samboer påpeker det litt for ofte. Det kan bli spurt om å få noe å spise, og det er ikke akkurat slik at jeg nekter dem det, men rett før middag er et dårlig tidspunkt å spise seg full i magen på frukt. Så jeg prøver meg med et nei, men oppdager fort hvor lett det er å bøye seg under og gi de bare litt frukt så maten kan bli tilbredt i ro og mak. 
Eller når jeg sier: “Sånn da må vi gå” og de bare “en gang til mamma” og jeg bare “ok da, men da et det siste gangen” også blir det fort to eller tre ganger til. 

10: SØVN

Legging og søvn, så mange timer med frustrasjon. Som babyer er det helt umulig å forstå hva som er rett og galt, og med hundretusen kjærringråd der ute er det heller ikke lett å bli klok på den rette løsningen. Samsoving? Skrikekurer? Minutt-avvendig? Pupp? Smokk? 
Så finner man et godt tips og jubler i entusiasme, den kvelden.. For kvelden etter fungerer det gode tipset like dårlig som ei tørr vaskefille på seigt godteri.
Så kommer tiden hvor de små blir litt eldre, og jamme var de ikke gamle før de forsto at leggingen kunne utsettes noen minutter ved å være tørst, eller kald, eller varm, eller at en av de to bamsene manglet i sengen. 

Når leggingen omsider er gjennomført er det bare å forberede seg på en våkennatt, da blir du i alle fall positivt overrasket om barna sover natten igjennom! 

 

Hei hå! Livet som mamma er så utfordrende at vi lærer om livet i rekordfart ! For “det som ikke tar livet av oss, gjør oss sterkere”, eller kanskje det passer bedre med: det som ikke sliter oss helt ut, tar vi på strak arm neste gang! 


– Speiltvillingene på Facebook – 

Bind, tampong og sjokolade

Nye ideer for markedsføring er for mange et fagfelt og en egen stilling. Milliarder av kroner setter i potten for markedsføring og ut kommer den ene reklamen etter den andre. De bygger sine produkter på kundens behov og må derfor vite hvilke kundegruppe de har med å gjøre. Er det kvinnen 40 pluss som er arketypen, eller ung mann i 20 årene? 

I går, på den lokale matbutikken Spar, oppdaget jeg noe som jeg først trudde var en total feilplassering. Så lo jeg, høyt, der jeg sto alene i butikken. 

– Den sjokoladen der er så visst ikke feilplassert! Den er plasser i beste sendetid, til en hver kvinnes månedelige fiende. 

Endelig en reklame som traff blink for mitt vedkommende. Ingenting er som store doser sjokolade og lakris når den røde uka er i gang. Selv har jeg vært så “heldig” at jeg halvveis blør ihjel en uke i måneden til tross for at jeg har hormonspiral som hos de fleste gir lite eller ingen blødning. Hurra! Da er det bare å synes synd på seg selv og nyte gleden sjokolade gir. 

Det er bare gjør det kninkende klart for de mennene vi bor med, at sjokolade og søtsaker er en nødvendighet for oss kvinner som uheldigvis må lide oss igjennom 30-40 år med mensturasjonssmerter, løpske hormoner, og graviditeter. De aner ikke hvor lett de slipper unna!

 


– Speiltvillingenen på Facebook – 

 

Neste sy-tutorial!

I kveld har jeg planer om å finne fram symaskinene igjen, de har ikke kommet lengere enn fra bordet og ned på gulvet for en liten pause, men i dag kjenner jeg at de trenger å komme på plass igjen der de som oftest står. 

Det var flere som ønsket oppskrift på jakke/genserene jeg sydde til jentene sist, og disse jakkene kommer som en naturlig oppfølger til genseren jeg sist delte tutorial på. 

Så nå skal jeg se hvor rask jeg kan få laget klart et nytt syinnlegg. Jentene har brukt dette antrekket mye allerede, og er blitt en stor favoritt i klesskapet. Jakkegenseren kan like gjerne sys til en gutt. 

– Sy barneklær selv


– Speiltvillingene på Facebook – 

April 20-13/14/15/16

Tre år – Tre magiske år. 


April 2013

Mitt første møte med to så viktige personer at hele livet mitt ble snudd opp ned og på hodet. En ny tid, et liv med ny tittel: mamma! To nye liv til jordens klode. Otilie og Olivia, ikke en gang to kg tunge, men perfekte fra fingerspiss til fingerspiss og fra topp til tå. 

Fingrene var så tynne at jeg var redd de skulle brekke, og bleieskift var nok til å gjøre de små helt utmattet. Men de var friske, helt friske i et rom der andre barn var syke. At jeg hadde vært så heldig var vanskelig å forstå på et intensivrom for nyfødte. 

April 2014

Vemodig kunne jeg ikke lengere fortelle hvor gamle de var med måneder, plutselig hadde de fylt et helt år. De to månedene de hang etter på grunn av prematur fødsel begynte sakte med sikkert å ta innpå jevnaldrene barn. Like etter sin første bursdag reiste de seg opp på to bein og tok sine første steg uten støtte. En ny epoke var i gang, knall og fall og travlere enn noen gang.

April 2015

To år var alt gått, de to så små jentene var blutselig blitt så veldig store. De snakket og lekte dagen lang, og selv om setningene bare var en- til to-ordsstavelser kunne vi endelig kommunisere begge veier, og egene meninger og behov tredde frem. Selv om de alltid har kunne si i fra, var det en befrielse når de kunne fortelle hva det var de ville si, i stede for at jeg skulle drive ren gjetting på hva som var galt. 

April 2016

Nok ett år! De har fylt sin tre årsdag. Jeg kan knapt forstå det, og sykehustiden etter fødselen føles nesten helt uvirkelig i dag. Hver dag ler jeg så jeg griner av deres fantestreker og gullkorn. Hver dag takker jeg for at mine barn kom friske til verden. Å være med på deres utvikling overskrider alt. I helgen lærte de sin oldefar og min bestefar alfabetet, de syntes nok det var på tide at oldefar på over 80 år lærte seg det.  

For noen herlige tre år det har vært! 


– Speiltvillingene på Facebook – 

 

Om to ble til en

Med klump i halsen leste jeg artikkelen om Ingvild og Sigrid. Tvillingsøstrene som levde side om side i 19 år, til den dagen Sigrid kolliderte med en lastebil. 

Det ubegripelige hadde rammet en hel familie. 


– Jeg fikk sjokk da en baby viste seg å være to, men i dag kunne jeg ikke overlevd om de to ble til en – 

En enhet og en helhet er to forskjellige begreper. 

Mine barn kom til verden, med to minutters mellomrom, de var tvillinger og bekreftet toegget fra legen som hadde sjekket morkakene. Jeg stirret de i senk, først den ene og så den andre. Så ulike men samtidig så like. Jeg lukket øynene, men klarte ikke se de klart for meg i hodet, jeg hadde bare sett de i noen minutter, jeg trengte mer tid for å fange alle detaljer i minnet, og jeg stirret på de enda lenger før jeg kunne gå ut av rommet og forlate de til sykepleierene på nyfødt intensiv. 

Dager ble til uker, uker ble til måneder. De to som var så forskjellig grodde seg likere og likere, så like at kun jeg som mamma kunne si med sikkerhet hvem som var hvem ved første øyekast, til og meg jeg måtte noen ganger sammeligne for å være helt sikker. Tvilen i meg vokste, og en DNA-prøve viste det egentlige svaret. Tvillingjentene var tildelt like DNA-sett, de var skap fra det samme befruktede egget, de var eneggede tvillinger. 

Spørsmålet om de var enegget eller toegget var ikke det viktigste, det jeg trengte svar på var: hva betyr det om de er eneggede? 

Hva er eneggede tvillinger? 

De er to barn som ved en misdannelse i forsterstadiet delte seg fra det egentlige éne barnet som skulle bli skapt. De to er like fordi de skulle vært én, de deler de samme genene, de vil få 100 % match på hverandres organer, blod og celler.  

Men det ene ble til to, og til tross for like gener er de også forskjellige. De ligner, men jeg hører og ser forskjell, lydene er annerledes, mimikken og bevegelsene også. Jeg kan føle forskjell før jeg har sett og hørt hvem som kommer, i mine øyne er de på ingen måter like som to dråper vann, men heller ulike som yin og yang. De er hver sin enhet. 

Men tross deres ulikeheter er det ubeskrivelig å se for seg virkeligheten om en av de ble borte fra oss. Det hadde ikke vært ett liv som gikk tapt, men også et halvt liv til den gjenværende søsteren. 

For uansett hvor mye man skal se på tvillinger som to uavhengige individer, så bærer de med seg noe mer. Bare når de er sammen er de en fullverdig helhet. 

De er som en del av hverandre, og det stemmer i teori og praksis. De tenker likt, de fullfører hverandres setninger, og hver dag utfyller de hverandre på godt og vondt. 

– Jeg fikk sjokk da en baby viste seg å være to, men i dag kunne jeg ikke overlevd om de to ble til en – 

 


– Speiltvillingene på Facebook – 

 

Vann, lek, legging?

I skrivende øyeblikk sitter jeg på rommet til barna etter en “makt demonstrasjon” over hvem som bestemmer leggetider her i hus. Det er nemlig ikke like enkelt å forstå at det er sovetid når det fremdeles er lyst ute, og samme hvor godt det er trekt for ved vinduet hjelper det svært lite. 

Et raseriutbrudd fordi hun ikke fikk lov til å gå ned i stuen og leke har akkurat roet seg ned, og nå sitter jeg her for å forhindre barnekropper som sniker seg ut av sengene, og barneføtter som tasser over gulvet. 

At det ikke alltid er like enkelt å sovne med det samme har jeg forståelse for, selv bruker jeg lang tid fra jeg legger meg på puta til søvnen faktisk inntreffer, men at leggetid må diskuteres og at lek ikke er lov etter “god natt” er til tider mer utfordrende enn noe annet. 

Jeg kan ikke fordra disse kranglene før sovetid, og hver kveld som ender slik føles helt grusom. Det siste jeg vil er å være en streng mamma som det siste barna mine avslutter dagen med, og frustrasjonen stiger i meg for at jeg ikke finner en løsning som fungerer for hver dag. 

Heldigvis har dagen vært helt fantastisk. Vi tok en ekstra fridag etter helgen og reiste til Drammensbadet hvor vi plasket i de godt oppvarmede bassengene i timer og spise is til leppene var blå. 

Kvalitetstid er gullende verdt, og heldigvis kan jeg nå straks gå ut av rommet med to sovende barn og ha god samvittighet for at jeg tok meg tid til å være sammen med de hele dagen, og god samvittighet for at jeg bevarte tålmodigheten til ikke å bli sint under legging. For jammen kan treåringer finner gode unnskyldninger for å være oppe litt lenger, og alle strikker som kan tøyes blir det. 


– Speiltvillingene på Facebook –