Første telefonsamtale

Da svigermor spurte om jentene kunne komme på besøk i går, var jeg ikke sen med å svare et: JA! Jeg skulle handle inn, rydde, vaske og bake hele dagen, så jeg trur både jentene og jeg syntes det var greit å heller ta en tur til farmor og farfar. 

Senere på dagen ringte det fra svigermor på telefonen, jeg husker jeg tenkte: – ånei, har det skjedd noe?, på samme måte som jeg gjør om barnehagen ringer i midt på dagen. 

I den andre enden hører jeg en lys barnestemme

– Hei mamma. Kan jeg sove hos farmor og farfar?

– Hei lille venn (jeg måtte faktisk kalle henne det, da jeg ikke ante hvem av jentene jeg snakket med. Det er rart hvordan stemmer blir en ørliten nyanse annerledes gjennom telefonen), Om det er greit for farmor og farfar så kan du det, svarte jeg. 

Gleden var så stor i den andre enden, og jeg hørte i bakgrunnen at svigermor sa: – også får du spørre da. En ny liten barnestemme: 

– Hei mamma. Kan jeg sove hos farmor og farfar? 

Nå etter å ha hørt dem begge i telefonen forsto jeg hvem som var hvem, til tross for at tvillingene har tilnærmet like stemmer, så er det allikevel noen små nyanser jeg som mamma kan gjenkjenne. 

– Hei, Otilie! Ja, hvis du har lyst til det, så kan du det, svarte jeg 

Så snakket vi litt til og avsluttet samtalen med: ha det, elsker deg!

Så herlig å kunne ha en hel samtale over telefon når de er borte fra meg, og ikke bare: Hei, Hei, hei, HEEEI…! Så litt graving på telefonen for å sjekke om jeg gjemmer meg inni den.

Gamle var de ikke da de begynte å øve på senere telefonsamtaler. 

Mitt første digitale mønster

I går kveld ble jeg sittende ved mr. Mac i selskap med brus, sjokolade, nøtter og litt popcorn som min kjære lagde til oss. Jeg kan ikke si at mønsteret ble tegnet i en fei, men nå har jeg altså blitt ferdig med mitt første digitale mønster! Og senere vil det spare meg for tid, siden alt jeg trenger å gjøre er å skrive ut mønsteret om jeg trenger det – om det så er at jeg skal sy til en ettåring, eller en femåring 😀 Luksus! 

Mønsteret har mange deilig farger, men min skriver hadde vel egentlig bare blått-blekk igjen! Haha, blått eller rosa, et mønster er det, så nå gleder jeg med til å ta det i bruk for første gang. 

Dagen i dag blir allikvel ikke tilbragt bak symasinen, da jentene skal feire sin bursdag med familien i morgen. Så nå er de begge på besøk hos farmor, og jeg må bli igjen her og vaske hus og bake kaker mens mannen er bak låven og hogger ved til neste vintersesong. 


– Speiltvillingene på Facebook – 

Endelig digitale mønster

Den siste tiden har jeg søkt rundt etter ulike programmer for å tegne inn mønster til syingen. Jeg har lastet ned flere, men endt opp med å rive meg i håret. Det har vært langt vanskeligere å få det til enn jeg hadde håpet.

Jeg har brukt så mange sene kvelder uten så mye som et lite resultat, men ENDELIG har jeg fått skrevet ut min første prøve på digitale mønster, I HELE 6 forskjellige størrelser! JIHUU! Jeg må takke Vivian Tran for tips og hjelp, hun skriver bloggen Vivtra.no og deler også ut oppskrifter på nydelige barneplagg.

Selv om neste syinnlegg blir utsatt i denne prosessen kommer resultatet til å bli havne i en helt ny liga. For nå kan mønstrene bare printes ut, og med kun et tastetrykk har du flere ulike størrelser i antrekket helt klare foran deg. Jeg vet at det er mange som har savnet denne muligheten, spesielt de som syr til tantebarn og andres barn som ikke har muligheten til å måle på barnet 🙂

Jeg har fremdeles litt jobb foran meg før mønsteret er helt klart. Men da vet dere hva dere har i vente!

Så hva synes dere? Blir det bra? 


– Speiltvillingene på Facebook –  

 

Bind, tampong og sjokolade

Nye ideer for markedsføring er for mange et fagfelt og en egen stilling. Milliarder av kroner setter i potten for markedsføring og ut kommer den ene reklamen etter den andre. De bygger sine produkter på kundens behov og må derfor vite hvilke kundegruppe de har med å gjøre. Er det kvinnen 40 pluss som er arketypen, eller ung mann i 20 årene? 

I går, på den lokale matbutikken Spar, oppdaget jeg noe som jeg først trudde var en total feilplassering. Så lo jeg, høyt, der jeg sto alene i butikken. 

– Den sjokoladen der er så visst ikke feilplassert! Den er plasser i beste sendetid, til en hver kvinnes månedelige fiende. 

Endelig en reklame som traff blink for mitt vedkommende. Ingenting er som store doser sjokolade og lakris når den røde uka er i gang. Selv har jeg vært så “heldig” at jeg halvveis blør ihjel en uke i måneden til tross for at jeg har hormonspiral som hos de fleste gir lite eller ingen blødning. Hurra! Da er det bare å synes synd på seg selv og nyte gleden sjokolade gir. 

Det er bare gjør det kninkende klart for de mennene vi bor med, at sjokolade og søtsaker er en nødvendighet for oss kvinner som uheldigvis må lide oss igjennom 30-40 år med mensturasjonssmerter, løpske hormoner, og graviditeter. De aner ikke hvor lett de slipper unna!

 


– Speiltvillingenen på Facebook – 

 

Neste sy-tutorial!

I kveld har jeg planer om å finne fram symaskinene igjen, de har ikke kommet lengere enn fra bordet og ned på gulvet for en liten pause, men i dag kjenner jeg at de trenger å komme på plass igjen der de som oftest står. 

Det var flere som ønsket oppskrift på jakke/genserene jeg sydde til jentene sist, og disse jakkene kommer som en naturlig oppfølger til genseren jeg sist delte tutorial på. 

Så nå skal jeg se hvor rask jeg kan få laget klart et nytt syinnlegg. Jentene har brukt dette antrekket mye allerede, og er blitt en stor favoritt i klesskapet. Jakkegenseren kan like gjerne sys til en gutt. 

– Sy barneklær selv


– Speiltvillingene på Facebook – 

Om to ble til en

Med klump i halsen leste jeg artikkelen om Ingvild og Sigrid. Tvillingsøstrene som levde side om side i 19 år, til den dagen Sigrid kolliderte med en lastebil. 

Det ubegripelige hadde rammet en hel familie. 


– Jeg fikk sjokk da en baby viste seg å være to, men i dag kunne jeg ikke overlevd om de to ble til en – 

En enhet og en helhet er to forskjellige begreper. 

Mine barn kom til verden, med to minutters mellomrom, de var tvillinger og bekreftet toegget fra legen som hadde sjekket morkakene. Jeg stirret de i senk, først den ene og så den andre. Så ulike men samtidig så like. Jeg lukket øynene, men klarte ikke se de klart for meg i hodet, jeg hadde bare sett de i noen minutter, jeg trengte mer tid for å fange alle detaljer i minnet, og jeg stirret på de enda lenger før jeg kunne gå ut av rommet og forlate de til sykepleierene på nyfødt intensiv. 

Dager ble til uker, uker ble til måneder. De to som var så forskjellig grodde seg likere og likere, så like at kun jeg som mamma kunne si med sikkerhet hvem som var hvem ved første øyekast, til og meg jeg måtte noen ganger sammeligne for å være helt sikker. Tvilen i meg vokste, og en DNA-prøve viste det egentlige svaret. Tvillingjentene var tildelt like DNA-sett, de var skap fra det samme befruktede egget, de var eneggede tvillinger. 

Spørsmålet om de var enegget eller toegget var ikke det viktigste, det jeg trengte svar på var: hva betyr det om de er eneggede? 

Hva er eneggede tvillinger? 

De er to barn som ved en misdannelse i forsterstadiet delte seg fra det egentlige éne barnet som skulle bli skapt. De to er like fordi de skulle vært én, de deler de samme genene, de vil få 100 % match på hverandres organer, blod og celler.  

Men det ene ble til to, og til tross for like gener er de også forskjellige. De ligner, men jeg hører og ser forskjell, lydene er annerledes, mimikken og bevegelsene også. Jeg kan føle forskjell før jeg har sett og hørt hvem som kommer, i mine øyne er de på ingen måter like som to dråper vann, men heller ulike som yin og yang. De er hver sin enhet. 

Men tross deres ulikeheter er det ubeskrivelig å se for seg virkeligheten om en av de ble borte fra oss. Det hadde ikke vært ett liv som gikk tapt, men også et halvt liv til den gjenværende søsteren. 

For uansett hvor mye man skal se på tvillinger som to uavhengige individer, så bærer de med seg noe mer. Bare når de er sammen er de en fullverdig helhet. 

De er som en del av hverandre, og det stemmer i teori og praksis. De tenker likt, de fullfører hverandres setninger, og hver dag utfyller de hverandre på godt og vondt. 

– Jeg fikk sjokk da en baby viste seg å være to, men i dag kunne jeg ikke overlevd om de to ble til en – 

 


– Speiltvillingene på Facebook – 

 

Vann, lek, legging?

I skrivende øyeblikk sitter jeg på rommet til barna etter en “makt demonstrasjon” over hvem som bestemmer leggetider her i hus. Det er nemlig ikke like enkelt å forstå at det er sovetid når det fremdeles er lyst ute, og samme hvor godt det er trekt for ved vinduet hjelper det svært lite. 

Et raseriutbrudd fordi hun ikke fikk lov til å gå ned i stuen og leke har akkurat roet seg ned, og nå sitter jeg her for å forhindre barnekropper som sniker seg ut av sengene, og barneføtter som tasser over gulvet. 

At det ikke alltid er like enkelt å sovne med det samme har jeg forståelse for, selv bruker jeg lang tid fra jeg legger meg på puta til søvnen faktisk inntreffer, men at leggetid må diskuteres og at lek ikke er lov etter “god natt” er til tider mer utfordrende enn noe annet. 

Jeg kan ikke fordra disse kranglene før sovetid, og hver kveld som ender slik føles helt grusom. Det siste jeg vil er å være en streng mamma som det siste barna mine avslutter dagen med, og frustrasjonen stiger i meg for at jeg ikke finner en løsning som fungerer for hver dag. 

Heldigvis har dagen vært helt fantastisk. Vi tok en ekstra fridag etter helgen og reiste til Drammensbadet hvor vi plasket i de godt oppvarmede bassengene i timer og spise is til leppene var blå. 

Kvalitetstid er gullende verdt, og heldigvis kan jeg nå straks gå ut av rommet med to sovende barn og ha god samvittighet for at jeg tok meg tid til å være sammen med de hele dagen, og god samvittighet for at jeg bevarte tålmodigheten til ikke å bli sint under legging. For jammen kan treåringer finner gode unnskyldninger for å være oppe litt lenger, og alle strikker som kan tøyes blir det. 


– Speiltvillingene på Facebook – 

 

Fridag med barna

En helg uten barn, hvor vi i tillegg tilbragte helgen i en nydelig by med godt selskap, shopping, god mat og god drikke, var som balsam for sjelen. Da vi gikk med handleposene fulle av nye klær og gikk innom en kaffebar og bestilte en frappe kunne vi ikke annet enn å le og juble over livet. 

Samtidig savner jeg alltid jentene når jeg er borte fra de, og spesielt hver gang jeg ser andre barn, som ikke er rent sjeldent i en by.
Jeg sjekket raskt instagramprofilen til mamma før jeg la meg på lørdagen, og bilde av jentene ga det siste smilet om munnen min før jeg falt inn i en bekymringsløs søvn. 

En helg hos besteforeldre blir som en spesiell ferie for de små, og de har nok like godt av en ferie borte fra foreldrene sine som foreldrene har av en helg alene. 

– en dag med verdens fineste treåringer! Tegning, baking, plantet stemor på lekestua, besøk hos oldeforeldre, bading og legging – alltid med bestevenn ved sin side <3, var teksten mamma hadde skrevet til bilde. 

 

I dag tar jeg igjen litt tapt tid med barna, så vi har lagt inn en ekstra fridag, og har bading for dagens plan. 

 

Travel men fantastisk helg

Da var vi omsider landet i eget hjem etter tur til Vilnius. Selv om macen var med på reisen hadde jeg ikke så mye fem minutter til pause til noe annet en å suge til meg byen. En helg var i allefall ALT for kort tid. 

Da vi kom ned på fredagen hadde vi litt tid før middag, og da de fleste valgte og sette seg på en pub tok jeg meg en runde i byens hovedgate. For hvert steg jeg tok og hvert pust jeg trakk ble jeg mer og mer forelsket i byen, bygningene, gatemusikken og menneskene. 

Jeg har aldri hatt Litauen på et land jeg ønsker å reise til, men nå vet jeg med sikkerhet at jeg må tilbake. På lørdagen var vi på guidet gåtur, og med så mye historie kunne jeg blitt der en måned uten å rekke rundt på alt som er verdt å se nærmere på. Det var rett og slett en perle av en by. 

Gamlebyen i Vilnius ble skrevet inn i UNESCOs verdensarvsliste i 1994 på grunn av byens imponerende sammensetning av gotiske, renessanse, barokk- og klassisistiske bygninger. Da i gikk imellom byen var det som å gå igjennom tiden fra 1800- tallet og frem til i dag. 

Det ble mye tråkking, god mat og sene kvelder, så nå skal det bli godt å ta en strekk på sofaen. 

Tar helgen i Vilnius

I dag reiser vi til den sjarmerende byen Vilnius i Litauen. Jeg har aldri vært der, så jeg gleder meg vanvittig mye til å se og føle den gamle historiske byen. Turen skyldes mine fantastiske svigerforeldre som ved hvert 2. år tar med hele firmaet på en reise. Denne gangen er det altså til dette smykke av en by.  Barna skal tilbringe helgen hos mamma og samboer og gleder seg stor til det, selv om de gjerne kunne tenkt seg å være med å fly.

Det skal bli godt å få nok en helg med den fineste mannen jeg vet, og selv om det antagelig blir litt gravermaskin-snakk, så har jeg bodd med en av dem så lenge at jeg i alle fall kan jatte meg på “samme språk”.  

Jeg blir helt mo i knærne av å tenke på hvor mange flotte destinasjoner det finnes rundt om kring på denne kloden, det er ingen tvil om at jeg må reise mer ! 

Til slutt vil jeg bare ønsker dere alle sammen en riktig god helg! – Det skal i hvert fall jeg ha 🙂


– Speiltvillingene på Facebook –