– Barnehagestart skal bli alfa omega for barna og mammaen nå. Når den omsider kommer, vil jeg antagelig ikke levere de og savne de når jeg ikke kan se de. Akk ja, det er vel fint å kunne savne hverandre litt. Skrev jeg for knappe en uke siden. 

De to små spiste frokosten i en rasende fart, totalt ulikt dem, de var klare for å treffe vennene sine igjen, klare for å møte de gode omsorgspersonene som har våket over dem, trøstet dem og lært dem det siste halve året før sommeren satte i gang. De var klare for sin første dag i barnehagen etter 6 uker med ferie.  

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Men entusiasmen var ikke helt på samme bølgelengde, og da snakker jeg ikke om meg. Det var en liten skjelving i stemmen til ei av jentene da de begge ropte; “Ja, barnehagen!” En liten skjelving av usikkerhet. Den samme skjelvingen som har kommet hver gang mamma må reise bort fra henne. De er forskjellige der, mens hun ene knapt har tid til å si ha det, klynger hun andre seg om kroppen min slik en kveleslange kveiler seg om sitt bytte, i frykt for å miste et av sine lisvnødvendige behov. 

– jeg vil ikke du skal dra, mamma. Sa hun da vi hadde parkert bilen ved barnehagen, men ble så avbrutt i samtalen da jentenes ene oldefar kom ut av butikken foran oss med en nykjøpt tranflaske i hånden – det er derfor han holder seg så sprek ja, tenkte jeg med et smil da han kom gående mot oss.

– Heeei, oldefar!

.. 

Samtalen ble på ny tatt opp, da vi var på plass i barnehagen. Stadig med mer panikk i stemmen. 

– Jeg vil ikke du dra, mamma! 

– Jeg skal ikke dra før jeg har blitt med dere ut, og sagt et ordentlig hadet til dere. Du trenger ikke være lei deg, jeg er jo her nå. Sa jeg for å prøve å roe ned den voksende uroen i kroppen hennes. 

Omsider ble vi enige om å vinke til hverandre ved porten alle sammen, slik at hun slapp taket i meg, og lot meg gå ut til den andre siden av gjerdet. Jeg smilte mitt største smil og vinket ivrig med begge hender. Begge to gjorde det samme, men for hvert skritt jeg tok bakover endret den ivrige vinkingen seg. Hun ble ikke panisk og skrek etter meg slik hun har gjort tidligere. Nei, denne gangen ble vinkingen mindre og mindre til den til slutt stanset, og ansiktet gikk fra og smile med hele seg til å bli fordreid i det ansiktet som rivet ett mammahjerte i fillebiter. Det var kun tristhet i hele det vakre fjeset, mens øynene begynte sin tåreproduksjon og et hikst fant veien ut igjennom leppene med en skjelvende etterdønning.

Jeg ble nødt til å snu meg, slutte å se på ansiktet til mitt barn før mine egne tårer startet å trille. Jeg måtte stoppe meg selv i se inn i det triste, stoppe meg selv før jeg endret retning på gangen og gikk fremover for å ta henne med meg hjem igjen. 
Jeg sudde meg, men det var allerede for sent å stanse fuktigheten som begynte å stige i øynene. Etter noen bestemte påtvungede steg fremover tok jeg en kikk over skulderen. Der så jeg mitt barn i en trygg omfavnelse av kvinnen som kjenner de som godt. Den eldre kvinnen som jeg en gang kjente like godt, og som jeg mang en gang har søkt trygghet hos. 

Med ett kunne jeg omfavnet damen for jobben hun en gang for mange år siden valgte å ta. En barnehageansatt med uendelig kjærlighet for de mange barn hun har tatt under sin vinge. 

– Speiltvillingene på Facebook – 

/ Reklame / 

Gullkorn Design har nettopp sluppet høstens kolleksjon, og jeg må bare si: Rebekka Widerøe har klart det nok en gang!

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Jeg bøyer meg i støvet for hennes framgang, og er atter så beundret over alt hun får til! Her snakker vi om en ung kvinne som har klart å lage sin egen karriere, som fra dag én har gått oppover og oppover. Jeg har tidligere fortalt at Rebekka Widerøe er et av de menneskene jeg virkelig ser opp til. Det at hun startet å sy barneklær med sin egen symaskin, og til det stadiet hun har nådd nå – på kun fire år er bemerkelsesverdig. I tillegg er hun en sann inspirasjon innen helse og sunne verdier. 

Slike mennesker er det verdt å heie på! For ikke å glemme; viktigheten med å støtte norske gründere og norskt design. 

→  Lerke Jakkene – Lerke Lue ←

Jeg vet ikke om det var jentene eller jeg som var mest henrykt da postbudet kom med varer fra høstens kolleksjon, av Gullkorn Design! Jeg tror vi tok en delt førsteplass. Jeg døde litt, i form av at beina knakk litt etter litt mens jeg tok meg til hjertet, for hvert plagg som ble revet ut av plasten. Jentene ble høyerer og høyere med sine stadige større hopp opp og ned. 

– ER DENNE JAKKEN TIL MEG! DEN ER JO LILLA! utbrøyt Olivia i et jubelrop, etterfulgt av – OG DENNE TIL MEG! ROSA! JEG ELSKER ROSA! fra Otilie. 

Lerke Jakkene ER de lekreste vinterjakkene jeg har sett. De har en vannsøyle på 10.000 mm og er pustene, kjempemyke og varme. Hettene er avtagbare, og den har så klart fuskepels. Den har juserbart liv som får jakkene til å sitte godt selv når barna har litt å vokse i, og en haug andre perfekte detaljer. 

Jentene har også på seg en matchende Lerke Lue fra Gullkorn Design. 

Kongla – Serien

Gjennom hele det kalde halvåret i fjor var Kongla- serien til Gullkorn Design en gjenganger på mine barn. De brukte blant annet Kongla- Heldressen så mye at det nesten ble fremmed å se de i noe annet. Haha. Men heldress i ull er alfa omaga på småbarn. De er lette å tre de små barnehageklare kroppene i før man løper ut i kulden til bilen, og perfekt under utedressen. 

I år har Konga – Heldressen kommet på ny, med en liten fargeendring, og er å finne i fire forskjellige farger. Merinoulldressen er silkemyk, men tykk nok til at barna holder god varme. Dette sier jeg etter et halv års daglig erfaring, og best av alt; kvaliteten er super bra! 

→ Konga – Heldressen ← 

En annen favoritt fra fjoråret er Kongla – Selebukse og Kongla – Genser, som til min store glede har kommet igjen i år. Det er samme garnkvalitet på disse plaggene som på heldressen, som gir et varmt og nydelig vinterantrekk på kalde dager. I år har jentene fått hver sin farge, noe som er perfekt da de også kan bruke plaggene i barnehagen uten at de ansatte får forvekslingsproblematikken eneggede tvillinger støtt møter på. 

Selebuksa og genseren kommer i tre fargealternativer opp til størrelse 98, og i fire fargealternativer fra størrelse 104 til 128. 

→  Kongla – Selebukse – Kongla – Genser ←

– Det lille ekstra –  

En ting jeg har lagt merke til siden jeg begynte å følge Rebekka og hennes syferdigheter for tre år siden, er at hun har øye for detaljer, og det lille ekstra som gir plaggene hennes et gjennkjennelig særpreg med klasse. Det er ingen uttak i høstes kolleksjon. 

Aurora Kjole som finnes i dus rosa og brun, kommer til å bli en storfavoritt fra klesskapet til jentene. De vil stort sett alltid gå i kjoler, så hva er vel ikke bedre enn en kjole som i tillegg har 30 % merinoull, og som passer fint med strømpebukse og genser under? 
Genseren jentene har under kjolene Vilvette Longsleeve fra Gullkorn Design, er behagelig bomullgensesere med stretch som kommer i 6 farger. 

→ Aurora Kjole – Vilvette Longsleeve ←

Det første jentene trakk på seg da vi åpnet klærne fra plastikkposene var Lillemor Tyllskjørt. Skjørt og tyll må være mine barns favorittkombinasjon, og jeg forstår de godt. Skjørtene er helt nydelige, og det beste med skjørt er at det er det plagget som varer desidert lengst. Barna kan vokse og gro ut av alle andre klær før skjørtene blir for små. 

Skjørtet har strikk i livet, og silkebånd som den ekstra detaljen som setter prikken over i’en. 

→ Lillemor Tyllskjørt – Vilvette Longsleeve ←

Mynthe Kjole er det siste plagget som må vises fram for denne gang. Nok en gang vinner tyllen jentenes hjerter, mens det er den lille knytingen i nakken som tar mitt. Det er så klart fordi jeg elsker de små detaljer som gjør et hvert plagg spesielt. 

Kjolen kommer også i støvlilla, gammelrosa og creme, og matcher Lillemor kjørtene i farger og stoff. 

→ Mynthe Kjole ←

– Rabattkode – 

Dere får 15 % avslag på hele nettbutikken → Gullkorn Design ← ved å bruke rabattkoden: GKSTINE
– Rabatten varer fram til 21. august. 

Vær rask med å sikre deg dine favoritter, Gullkorn Design har rekordsalg etter kolleksjonenes lansering.

– Speiltvillingene på Facebook – 

Jeg vet ikke om jeg tørr å se vekk, jeg vet ikke om jeg tørr å blunke. 
Hver gang jeg gjør det minner jeg med selv på tiden som gikk, tiden jeg ikke kan få tilbake. Tiden jeg bare kan lagre i langtidsminnet, men som ikke har plass til alle de små øyeblikkene jeg så sterkt ønsker å huske. 

Som da min datter denne morgen strøk meg på kinnet for å vekke meg god morgen, som da min datter nettopp kom krypende opp i armkroken min for å se på tegnefilm, mens jeg ble sittende å stirre ut i luften mens jeg dro duften av henne inn som et livsnødvening åndedrett. 

Er det ikke bare et øyeblikk siden to streker lyste i mot meg på pinnen jeg holdt i hånden? Er det ikke bare et øyeblikk siden jeg lå på føden bekymret for de to små som bestemte seg for å komme 8 uker før tiden? Er det ikke bare et øyeblikk siden de to små barna mine tok sine første skritt? 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Så blunket jeg og uten forvarsel var de blitt litt støre, jeg blunket igjen, og devar blitt enda litt større, jeg blunket på ny, og foran meg hadde barna mine rukket å strekke seg til nesten en meter, og fylt tre år for fire måneder siden akkurat på denne dagen. 

Tid! Hvor blir det av deg? Hvorfor renner du så rask bort for meg? 

Er det ok av meg å si at barna mine er 173 uker gamle? Kanskje jeg må finne en middelvei og heller fortelle at de er 40 måneder gamle? Bare for å bevare mine bitte små babyer litt til? Så klart ville ikke det fungert, de ville kikket dumt på meg og rettet ” Neei, mamma da! Vi er TRE ÅR!” 

Tiden som bare flyr forbi 

– Speiltvillingene på Facebook – 

Med fire barn i hus er det ikke enkelt å få til all verden, men jeg passer på å benytte meg av de få minuttene med stillhet i mellom slagene. Etter en deilig lunsj hvor fire mager var fullstappet med ny energi var det bare å finne fram litt beroligende pianomusikk og brudearkene da barna trampet opp trappen for å leke på jentenes rom. 

Jeg kjenner jeg allerede begynner å få panikk over hvor mye som skal planlegges og gjøres. Vi har allerede vært forlovet i snart ett halv år, og bryllupet som skulle være så langt fram i tid er 6 måneder nærmere, og bare 10 måneder unna! HJELPES. 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Men hvor mye kan jeg egentlig gjøre så lenge før det store dagen? 

Jeg jobber med å lage invitasjoner jeg blir 100 % fornøyd med, men det er ikke så enkelt heller. For det skal jo være perfekt, skal det ikke? Så jeg regner med at det blir enda noen prøver før jeg faller til ro med utseende, og kan sende de ut til de mange fine mennesker som blir invitert til vårt bryllup. 

Jeg kjenner det skal bli godt å få jentene i barnehagen igjen, slik at jeg endelig kan sette igang hverdagen uten avbrytelser og tanker på andre ting enn det jeg jobber med. 

Nå er det straks helg, så jeg ønsker dere en fantastisk en! 

– Speiltvillingene på Facebook – 

Klokken var halv 8, da jeg våknet brått av stemmer fra yttergangsdøren og stemmer i etasjen under. 
Vekkeklokka… Den vekke klokka.. Jeg glemte å sette den på.. tenkte jeg mens jeg dro frem det første jeg fant i klesskaper og slang det på meg mens jeg tok trinnene ned trappen! 

“TANTE!” og “TATE!” ropte to stemmer opp til meg, en jentestemme og en guttestemme. Så et “God morgen, søss!” fra storesøster. 

Der sto tre av de fineste menneskene jeg kjenner å smilte opp til meg. 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Ingen tvil om at det var en pangstart på dagen, men den beste pangstarten jeg kunne fått. 
To dagers planleggingsdag i barnehagen ble fort til to dager med barn og tantebarn på meg. Det beste av alt er at fire barn virkelig langt mindre slitsomt enn to barn som har gått lei av både leker og hjem. 

For hva har egentlig jeg gjort i dag? Joda, jeg har laget mat og servert drikke i tid og utide, men jeg har også drukket varm kaffe i solveggen mens jeg har LEST BOK! Say what? Så har jeg jobbet videre på søm-mønster i tillegg til at kanintid passet ypperlig å ta ukens kaninrengjøring. 

Nå sover de alle fire i hver sin seng, utslitt etter 11 timer med lek og moro. What a perfect day! 

Dere vil ikke tro, hadde jeg tenkt til å starte denne setningen med, men av dere som har barn så vet dere, hvilken sinnsykt fantastisk følelse jeg har nå etter at barna la seg som to tente lys og sovnet før jeg listet meg ut av soverommet. Det føles som jeg ikke kan huske sist det skjedde. 

Det har nemlig vært noen heftige døgn, med mye frustrasjon, slitenhet, sykdom og sinne i kroppene til to barn og denne moren. “Mens vinden uler som verst er det ikke lett å stå oppreist”, men så kommer man seg allikevel igjennom det. Og jeg spør meg selv: Hva har man ikke naboer til! Men ikke alle naboer er som våre, som leser bloggen og ber et slitent mammahode til ferdiglaget middag for familien. Amen! 

Stavelser og hodefoting 

En av de mange aktivitetene jeg satte i gang denne dagen for å sysselsette to barn nok til ikke å gå i tottene på hverandre, var tegning. Jeg prøvde å jobbe ferdig et søm-mønster, men måtte fort gi tapt og fokusere på barnetegninger i stedet. Det var helt greit, faktisk helt utrolig koselig og moro. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jentene har nok arvet gleden i å tegne fra meg, jeg liker i hvert fall å tro det, for da har de mange fine tegnestunder i vente. Det er i hvert fall noe spesielt med tegning, de kan bli sittende i evigheter mens fantasien løper løpsk. Noe verken pusling eller perlig gjør for dem. Det er helt klart noe godt som kommer ut av den ekstra tiden vi har fått sammen nå på grunn av vannkoppene. 

Otilie har skrevet navnet sitt helt alene for første gang i dag! Jeg som trodde Olivia var hakket lengre på bokstavfronten, men jeg så i dag at de antageligvis er på relativt like stadier, og at drevenheten kun handler om hvor de to har fokuset i tegneøyeblikket. 

De kan ikke lese, eller få bokstavene til å ha mening sammen, for dem er bostaver kun en bokstav, men mange av dem vet de godt hvem er. Jeg satte meg ned ved siden av Otilie i dag, da hun var ivrig etter å lære, jeg spurte om hun kunne tegne en O, så en T, en I, en L og en E. Hun kunne de alle sammen. Jeg satte opp seks ruter, og spurte på ny: kan du tegne en O i denne ruten? Det kunne hun, så jeg fortsatte til alle rutene var fylt ut med den skjønne blaningene av bokstavene: O T I L I E

– Vet du hva du nettopp har skrevet? spurte jeg 
– Nei, svarte hun, for O står for Otilie, T står for Tyra, I står for Inger, L står for tante Line og E står for Ella. Hvordan kunne de bokstavene egentlig bety noe annet? 
– Vil du jeg skal lese det for deg? 
– Ja! 
– Det står Otilie, sa jeg sagte mens jeg dro fingeren over hver bokstav til stavelen lød navnet hennes. Hun satte opp det største smilet jeg har sett siden vi var på vei til dyreparken. Så jublet hun og klappet så høyt i hendene hun kunne mens hun startet å le. En latter som fikk tårene i øynen mine til å presse i tårekanalene, en latter som ga en varm og behagelig grøssning nedover ryggen min. 

Om ikke så stort, var det det største for henne, det største for meg. Så stolte vi begge ble av de seks boksavene som sto pent og pyntlig etter hverandre. Litt på skakken, men så helt perfekt. 

Jeg klarer så klart ikke å snakke for mye om ett barn uten å ta med hun andre. I dag var ikke interessen stor for å tegne bokstaver, til min glede siden jeg da kunne sitte fokusert med Otilie. Olivia trengte å slippe løs fantasien, og jeg må få vise tegningen hun har hegt på veggen. (Dere som har fulgt meg på snapchat, har allerede sett den lille jenta mi tegne strek for strek et lite hodet.)

Olivia har tegnet seg selv, og en liten baby ved sin side, samt en regnbue på si. Selv har hun laget et nydelig rundt hodet, med to øyne, en liten nese, en munn på skjeve, to ører der de høre hjemme, litt hår har hun og fått ned… Og så klart, to bein til å gå med.
Nei, det er ingen hals! Med en oppgitt stemme fikk jeg den klareste beskjed: “Det er bare bein!” 

Hodefoting er i gang, og jeg kan nesten ikke vente på fortsettelsen. Hvor gøy er det ikke å være med på lærereisen til sine barn!   

Og tegning er tross alt min første lidenskap jeg kan huske å ha hatt. 

To av mine tegninger fra SFO- alder. 

– Speiltvillingene på Facebook – 
 

I dette sekund hører jeg kun glade stemmer fra etasjen over. Jeg vet at alle lekene nå er dratt utover til et stort kaos, at stoler fra barnerommet har forflyttes seg til vårt rom, og at jeg antagelig kommer til å legge meg på 10 legoklosser når jeg skal legge meg i kveld, men akkurat da skal jeg bli liggende i noen sekunder med harde plastikknotter i ryggen og tenke: disse klossene er ett minne på den halvtimen jeg kunne sitte nede foran dataen og drikke opp en hel kopp rykende varm kaffe i fred og ro. 

Fredelig er nemlig et begrep jeg har glemt litt for tiden. Trommehinnene mine ligger konstrant på bristepunkte til å sprekke, for jeg trur nesten ikke det har gått fem minutter uten krangel eller sutring de siste døgnene mellom de to små. Det er nesten så jeg ikke tålererer ordet “mamma!” for hver gang det blir ropt er det med en alt for lyst borrende stemme med et snev av forferdelse over seg. “Maaa-mmaaa!!” ropes det på begge sider av hodet mitt, og de finnes ingenting kjærlig ved ordet, for etterfulgt av ordet med surhet i stemmen kommer en sladrende setning om søsteren eller en befaling om hva jeg må gjøre for de to som til tider tror de er konger, og jeg tjener. 

I dette sekund står de nede og ser på meg, gråter fordi de krangler om den samme leken. 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

I morgen kunne jeg sendt de begge to i barnehagen, da vannkoppene omsider har tørket inn. Men det blir ingen barnehage i morgen, for i morgen og dagen etter er det planleggingsdager i barnehagen, så nye fire dager i hjemmet er å vente. 

Vannkoppene har gjort oss låst til hjemmet for ikke å sende smitten ut til de som ikke ønsker den. I går trengte jeg på det såreste å sette meg i bilen og komme meg ut av mammarollen. Jeg kan ikke beskrive hvor godt det var å rømme fra barn og legging litt før 18 i går kveld, med treningsklærne på og gymbaggen over skulderen. Jeg trente 1 time spinning og fortsatte med 1 time mobility training. 

Da jeg var tilbake i hjemmet, var klokken blitt litt over halv 9. I døren møtte jeg barnegråt fra soverommet og en pappa som frustrert prøvde å roe de i søvn. Jeg tok over, men denne gangen med nytt mot og ro i sjelen. To timer på treningssenteret var akkurat det som skulle til for at jeg skulle klare å kvitte meg med oppbygd frustrasjon og irritasjon. Klokken ble nok en kveld halv 10 før de to omsider lukket øynene for godt. Så da skjønner dere helt sikkert hvorfor de er så “lykkelige” som de er når dagen setter i gang med et underskudd på 2 og en halv time i søvn. 

Det er fremdeles bare en av to som har fått vannkopper, så er vi riktig heldige, kommer de første prikkene på søster mandagsmorgen, slik at vi for nok en uke ekstra hjemme. Jeg har ingen planer om å få dårlig samvittighet for at vi runder barnefilmene på nettflix og viaplay i disse dager. Hurra for noen minutters avslapping i sofakroken. 

Barnehagestart skal bli alfa omega for barna og mammaen nå. Når den omsider kommer, vil jeg antagelig ikke levere de og savne de når jeg ikke kan se de. Akk ja, det er vel fint å kunne savne hverandre litt. 
 

– Speiltvillingene på Facebook – 

– Skjønnhetsalarm!

På søndagen kom denne lille valpesheltien, Freddie, til oss for en liten visitt på to døgn. 
Det er ikke til å unngå å bli passe valpesyk med en så fin liten herremann på besøk, men i stedet for å fylle huset med hunder er det også veldig fint å ha muligheten til å være passer av andres som trenger det. 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Vi merker at Tyra stadig blir mer en gammel sær dame, derfor er det like viktig for oss at vi holder henne sosialisert som det er for andre å ha pass til hunden sin når de drar på ferie. Tyra er tillitsfull og svært lydig, derfor går det veldig fint å ha henne med andre hunder, men går det for lenge mellom hvert hundebesøk blir hun fort godt vandt til å dele livet med kun mennesker. Det å dele på oppmerksomheten er derfor ikke like kult bestandig. 

Å ha hundebesøk over to døgn som nå er derfor helt ypperlig for hunden vår, som også må forstå at det er viktig å være en snill dame ovenfor andre av samme art..  

.. Og snill er henne, til tross for at hun noen ganger blir litt oppgitt av små valpetenner som vi leke når gamlemor ønsker å ta seg en hvil i senga. Ikke at Freddie ikke har funnet seg en lekekamerat som er en del størrelser større enn seg selv, ute skifter Tyra om fra en skikket dame til valpestadiet på et blunk. 

Tyra har vært sammen med en rekke hunder opp igjennom livet sitt, og med det har hun blitt flydd på noen ganger. Hundene som har bydd opp til krangel har alle vært 5 størrelser mindre enn henne selv, en dårlig match da en labb fra Tyra har vært nok til å legge de små hundene i bakken. Det har vært en god lære for de tre små som har vært litt tøffere enn sitt eget beste, og ingen hunder har blitt skadet på noen vis. Det vi i midlertid har observert er at Tyra har blitt mer dominant etter disse uheldige kranglene, og møtt hunder med å sette bust i stedet for å logre med halen og by opp til lek. En utvikling vi ikke vil ha på gårdshunden vår. 

Siden en valp skulle komme på besøk var jeg fast bestemt på å lage den beste hilsen en valp kan få fra en såpass stor hund. Ingenting ville vært verre enn om han hadde blitt redd på sitt første møte med en fullvoksen rottweiler. Så i stedet for å la de to få hilse på hverandre med det samme, startet vi hilsen med å gå en liten tur. Etter et par minutter var de ikke like interessert mer, og begge begynte å slappe av i hverandres selskap. Da vi var tilbake på gården slapp vi begge hundene løse ute i hagen, da var begge to allerede blitt vandt med hverandre og startet i lek etter en liten rask snute mot snute og snute mot rumpe.

Dette er helt klart måten jeg kommer til å introdusere alle hunder med Tyra fremover, slik at ingen uønskede hendelser oppstår, det er tross alt bedre å være føre var enn etter snar. For å ha to avslappede hunder ved første møte tror jeg er nøkkelen til å skape et møte i balanse og harmoni. 

– Speiltvillingene på Facebook – 
 

– En  hel  dag  hjemme  med  to  små… 
Advarsel: livet går ikke alltid på skinner. 

Jeg har plassert meg selv i dobbeltsenga, med ett barn på hver kant. Tårene har presset i tårekanalene, og frustrasjonen ligger høyt i halsen. I kveld gikk ikke alt slik jeg hadde håpet. 

Hun har holdt på i uker, eller er det måneder? Ved hver legging må hun tøye strikken, spørre om en sang til, finne på at hun er sulten, tørst og må på do. Alle tips og triks er brukt opp, hun gir seg ikke før jeg hever stemmen. Først da skjønner hun at strikken er tøyd så langt at den ryker. Hun synes ikke det er gøy når mamma blir sint, men hva gjør vel det dagen der på? Hun fortsetter med den samme reglen. Intet unntak i dag, men da hun var båret ut av rommet for ikke å ta knekken på søster sin hørsel fant hun ut at det var bedre å legge seg i sengen uten å fortsette krangelen. 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Jeg var så sint og skuffet, for hvor lang samtale hadde vi ikke hatt før leggingen om nettopp denne situasjonen. Så godt hun da forsto hvor dumt det er å tulle slik på kvelden. 

Jeg pustet dypt inn og ut da hun omsiden var enig, og krøyp tilbake i sengen. I samme sekund startet søster en panisk gråting. Akutt kløtilfelle på vannkoppene. Pappa løp etter PoxClin for vannkoppene, som jeg så smurte inn den sprellende kroppen med før jeg holdt henne tett inntil meg i sengen. 

Men å være tvilling er på godt å vondt! Ingenting er viktigere enn rettferdighet, og likestilling mellom de to små. Å gi ei mer oppmerksomhet enn hun andre er så klart noe av det verste som kan skje i et tre år gammelt sinn. Men så klart krever et sykt barn mer enn det friske, hvilket setter i gang en evig kamp om en mamma som ikke kan dele seg i to. 

Snakk om å toppe lykken på soverrommet, da frøken sur turnet i sengen og stupte kråke ut over sengehesten, over stolen som fungerer som nattbord, og ned på gulvet. 

Pappa kom på ny springene, og med to hylende barn var det bare en tanke i hodet: takk gud for at pappaen bor under samme tak. 

Under store hulk forklarte hun pappaen sin at hun ramlet ut av senga. 
– Hvordan klarte du det da? spurte han, det skal tross alt være så godt som umulig om hun ligger i senga si. 
– Jeeeg .. sto .. bare .. på .. hooooooodet! MAMMA!!! 

Ja, det er klart det hjelper med pappaen i hus, men ikke like mye når kampen handler om oppmerksomheten til mamma! Spesielt ikke når ingen vil dele. 

– De er stort sett perlevenner, pleier jeg å si til de som spør. Hadde de spurt meg i dag, ville svaret vært rake motsetningen. 

I dag har de ikke vært gode venner, for livet er tross alt passe urettferdig.
Jeg forstår jo godt at det er dårlig gjort å ikke få være førstemann til å gå i dusjen, få fletter og pusse tennene. Å være andremann er jo den føste tapeplassen, selv om andremannen var førstemannen dagen før.. Dagen før sa du? Hva betyr vel det, når det eneste man er i stand til å se er det som skjer akkurat her og nå. 

Hyyysj, vær helt stille. To små hjerter har omsiden slått over i en hvilende rytme, det pustes tungt på hver side, og små søte grynt slipper ut fra munnene med jevne mellomrom. De  har  omsider  sovnet, samtidig som det skjedde, slapp min frustrasjon og sinne. For der de nå ligger med sine to dukkefjes og et fredlig uttrykk i sengen, hvordan er det da mulig å tenke noe annet enn; GUD SÅ HØYT JEG ELSKER DERE! 

– Speiltvillingene på Facebook – 
 

Da starter vi den 6. uken med “ferie” denne sommeren. De planlagte fire ukene ble brått lengre, først av et spontant kusinebesøk, så vannkopper. Siden bare en av to har fått vannkopper, er vel sannsynligheten stor for at hun andre også snart får sine prikker. Med andre ord blir nok ikke “sommerferien” over med det første. 

Til tross for litt panisk kløe fra tid til annen, er formen på topp. Derfor er det også fantastisk koselig å ha jentene hjemme, men jeg får ikke gjort en dritt, haha! I hvert fall ikke noe annet enn det som omgår barna. Jeg har tross alt denne morgen sett på film, tegnet, og perlet, men på den andre siden så er ikke noe av det ting jeg burde og skulle ha gjort i disse dager. 

Det er ikke lengre som for to år siden hvor jentene hadde et par times daglur og ellers kunne ligge i lange tider på gulvet og pludre. Nå er det full fart og det merkes at det ikke er like spennende å være hjemme på den 6. uken, spesielt ikke når været er dårlig. 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Heldigvis har vi fått besøk av en liten hundevalp, som sprudler opp hverdagen til oss alle. 

– Speiltvillingene på Facebook –