Jeg har tidligere delt oppskrift på Rose-Bluse, og i dag er det tid for å dele oppskriften på Rose-Kjole. I prinsippet så skal disse to modellene sys helt likt, da den eneste forskjellene er formen på bluse/kjole- lengden.
ENDELIG kom sofaen vi bestilte rett før sommerferien, og forskjellen er til å ta og føle på. Jeg har i lang tid ønsket å bytte sofaen vi har hatt, fordi den har stått i for sterk kontrast til resten av stilen jeg fører i stua og egentlig resten av huset. Samtidig som at jeg har hatt lyst på ny sofa i et par år nå, har jeg sett fordelen med å ha mørk sofa med småbarn i hus. Nå som jentenes straks er 3 og ett halvt så føler jeg at det er litt lettere å holde kontroll og at det faktisk er mulig å fortelle at man ikke skal tørke sjokoladefingre i ny sofa.
Da vi før sommeren bestemte at tiden var inne for å fornye sofaen tok jeg med all sofareklame som kom i posten, og lette etter den perfekte sofaen med et deilig tilbud. Den kom til slutt, noe som betyr at litt venting er verdt “premien”. Denne sofaen er fra Møbelringen (kjøpt og betalt) og er en Passion modulsofa.
Stua fikk en helt ny atmosfære, og jeg kjenner jeg puster stress ut av kroppen med en gang jeg ser meg rundt nå som farger (50 shades of grey) og stil er i takt med hva mitt syn liker å hvile øynene på.
– Når barnehender plukker blomster, er selv en liten kløver like vakker som en rose –
Jeg har lett for å tenke på høsten som enten nitrist, eller helt fantastisk. Det er liksom ikke noen mellomting, men det er kanskje litt sant i det. Denne september-måneden har ikke vært annet enn fantastisk. Det kan jo ha noe med at dagene faktisk har hatt sommertemperatur, samtidig som kveldene har blitt mørke og stearinlysene tent.
En av høstens gleder er høstingen av frukten fra trærne. For selv om det er der frukten kommer i fra, så er det noe helt spesielt med å plukke de selv ned fra stammen, enn å plukke de i en pose på butikken.
– H Ø S T –
I dag har jeg bakt eplekake med hagens epler, i mellom trening og avisjobb. Jentene er hentet fra barnehagen, og vi er klare for å reise på besøk til jentenes ene oldefar som fyller 84 år i dag! Hipp hurra 🙂
I dag har jeg sanket husmorpoeng !
– og la meg bare si det slik; det er jeg nødt til å dokumentere, for jeg er ikke av de beste til å sanke så mange av de poengene.
Jeg har i flere år tenk at jeg skal bake mitt første brød, men det har visst latt seg vente på – siden dette er det første brødet jeg har bakt! haha.
På fredagen satte BT og jeg oss ned og sjekket økonomien vår. La meg bare si det slik, vi fikk oss et ganske stort sjokk da vi oppdaget at vi bruker opptil 15 000 kroner på dagligvarebutikker i måneden. 15 000,- !! Vi har visst at vi har et høyt forbruk på mat, og jeg kommer nok aldri til å bli av dem som bruker minst. Jeg er en ekstremt matglad person som er helt avhengig av å ha gode råvarer til alle måltider, om det er jentenes matpakke eller middag for alle fire. Jeg er også svært opptatt av å spise sunt, og sunn mat er langt i fra det billigste, men vi kan helt klart spare mye penger på matbudsjettet bare ved å planlegge litt bedre.
Vi satte oss derfor ned og skrev en 10 dagers matmeny og handleliste. Noe som jeg var ekstremt god på de første månendene av dette året, men som sakte, men sikkert skled ut igjen.
Denne planleggingen ga meg også gnisten til å få satt i gang med brødbaksten som jeg har hatt bak i tankene så alt for lenge. Siden jeg heller ikke kjøper av de billigste brødene på butikken, kan jeg like gjerne lage brødene selv, og jeg har flere grunner til hvorfor:
– de blir billigere
– de smaker bedre
– de er ikke tilsatt fargestoffer for å se grovere ut, jeg vet jo hvor grovt brødet faktisk er
– de blir ikke tilsatt tilsetningstoffer for å holde lengre, noe som ikke er like bra for kroppen
Og når det er sagt, så var det jo kjempegøy både for jentene og meg.
Alt er så mye enklere bare man bestemmer seg!
Jeg må jo også legge til at jeg vasket ned kjøkkenet og gangen i dag, og da mener jeg vasket ned som i at alle flater fikk en real omgang med vaskefilla! Steike, jeg tror jeg må sette et lite kryss i taket for denne dagen. 😉
/ Det fine med å være dårlig i noe, er at man bare kan bli bedre!
Det var fredag morgen og vi hadde god tid til en rolig start på dagen. Barna trengte jeg ikke levere før halv 10, for å rekke toget som skulle føre meg til et møte i Oslo klokken 12. Barna gledet seg over at det skulle være turdag i barnehagen, og enda bedre, pappa skulle komme å hente de og ikke mamma.
Men under forsøket på å levere barna kom det til et punkt der min datters gråt gjennomboret hver pore av huden min til det traff meg rett i hjerte som igjen begynte å pumpe ut alt av følelser i meg. Min andre datter kikket på meg, så sa hun; “Mamma, du gråter.”
Enn hvor hardt jeg jobbet for at tårene ikke skulle forlate sin produksjonsplass, hadde jeg som alltid, ikke sjans til å skjule kroppens reaksjon på det følelsesladde mennesket jeg er. Jeg kjørte av gårde med tårer som strirant fra øynene og nedover kinnene, og enn så mye jeg prøve å skifte fokus så fortsatte jeg å hikste de ti minuttene til jeg kom til svingermor for å skifte bil. – Ta deg sammen, sa jeg til meg selv i det jeg åpnet døren til svigers og tørket øynene.
– Hvilket tog skal du ta da? spurte svigermor i det jeg kom inn inngangspartiet. Klokken var alt for mye til at jeg kunne rekke toget som skulle få meg til Oslo i tide. I det jeg gjorde et forsøk på å svare – Jeg hadde tidenes verste barnehagelevering. Så veltet tårer og snørr fram igjen som en etterdønning av en tsunami.
For selv om jeg visste at årsaken til den verste barnehageleveringen hadde en veldig enkel og tullete forklaring, så var det eneste jeg tenkte: Jeg dro fra to barn som gråt, hun ene måtte bli holdt igjen mens hun hylet og vred seg. Jeg bare gikk som en kaldblodig mamma, bare gikk da de skrek etter meg..
Hele forklaringen lå i en bamse.. En bamse som ble glemt.
En halvtime før vi reiste hjemmefra til barnehagen spurte de to jentene med det strålende fredagshumøret om de kunne ta med hver sin bamse i bilen til barnehagen. De valgte begge ut MiniMus bamsene sine, men da vi en halvtime senere satte oss i bilen hadde jeg glemt bort bamsene. Halvveis til barnehagen oppdaget hun ene at hun hadde glemt bamsen hjemme.
Jeg viste all min forståelse over hvor lei seg hun ble for å ha glemt bamsen hjemme, men det var for sent å snu for en bamse som bare skulle være med på bilturen. I ettertid vet jeg at jeg hadde spart mye tid på å kjøre hjem igjen, men det hjelper lite å være etterpåklok. Hun låste seg fullstendig i den glemte bamsen. Panisk og hysterisk hylgråt hun og nektet å la seg levere, hun ville bare hjem, hun skulle bare hjem. Hun løp til bilen, dro i døren for hun måtte hjem. Ikke en avledning i verden kunne få henne bort fra den fastlåste tanken om at hun måtte dra hjem, og jeg sier det fordi vi hadde et flust av avledninger den halvtimen jeg prøvde å få henne til å puste med magen og komme ut at sinnstilstanden.
Jeg satte meg på kne på asfalten mens jeg prøve iherdig å få henne til å puste, til å lytte. Hun kunne få låne den identiske bamsen til sin søster, men det var så klart ikke bra nok. Den ene av jentenes oldemor kom tilfeldigvis kjørende, og gikk bort til oss. Å få oppmerksomhet virket i alle fall mot sin hensikt, og selv kjente jeg meg frekk da jeg ikke kunne reise meg og være høffelig mot mine barns oldemor. Etter et lite kort smil, var jeg nødt til å fokusere på datteren min igjen og overse alt annet.
Vi kom oss ikke en gang ut fra parkeringen, men vi fikk kontakt med den ene barnehageansatte på jentenes avdelen. Det var også hun som reddet oss ut av situasjonen ved at vi til slutt kom til det skillet hvor hun måtte ta barna og jeg måtte dra. Selv var jeg som en suppe av følelser fordi det var så tydelig hvor panisk min datter var for at jeg skulle dra. Det som antagelig fikk det hele til å føles ti ganger verre i mitt hodet var at jeg skulle bort den dagen. En hvilken som helst annen dag kunne jeg reist, med viten om at jeg kunne dra tilbake på fem minutter om barna mine ikke roet seg i barnehagen.
Jeg rakk ikke toget til hovedstaten, men jeg hadde heldigvis nok tid til å kjøre inn. Med et hodet som dunket, og øyne som var hovende fikk jeg vært på det viktige møtet, og da jeg ringte barnehagen en halvtime etter jeg dro var begge jentene ute på let etter blomster å plukke.
– Det er også forklaringen på null innlegg her inne de siste to døgene, planen om å jobbe på toget forsvant, og siden jeg var sent hjemme på fredagskvelden med et hodet som nesten sprengte ble jeg nødt til å ta en tidlig kveld for så å være 100% tilstedet for mine barn dagen etter –
Jeg husker jeg måtte le stille for meg selv de første gangene da jentene begynte med rollelek. Som regel foregikk rolleleken med dukkene eller bamsene deres, og i lange tider kunne de, og fremdeles kan de, leke med dukkene som de mater, triller, legger, synger for osv, akkurat som om det var deres helt ekte baby.
Den morsomme biten er så klart at ordene de fortelle dukkene sine, ofte er som å høre på et opptak fra jeg selv legger, synger eller prater med jentene. Jeg forstår at det er en helt naturlig prosess at de kopierer de handlingene jeg gjør i den gitte situasjonen. Noen ganger blir jeg oppriktig stolt over de gode sidene mine som de fører videre, andre ganger må jeg klaske meg lett til pannen, mens jeg tar meg i å gjennkjenn, igjennom mine barns ord, at jeg i gitte situasjoner kan ha en litt upedagoisk måte å fremtone meg på.
I går var det første turndag etter sommerferieavsluttningen og jentene var i fyr og flamme helt fra morgen av. Det var det første de fortalte til barn og ansatte da vi kom i barnehagen om morgen, og det første de spurte om da jeg kom og hentet de igjen senere på dagen. Ikke bare gledet de seg til å springe rundt, leke og turne, men også til å se den gode venninnen de selv mener er den tredje søster, en bestevenninne fra den gamle barnehagen.
Da vi etter en time med lek og utfoldelse i idrettshallen kom tilbake til bilen spurte Olivia meg, mens jeg festet setebeltet hennes:
– Mamma, er det leggetid nå?
– Ja, vennen. Når vi kommer hjem nå.. sa jeg, men ble avbrutt av at Olivia gjorde ferdig setningen for meg:
– Så er det rett i seng!
Jeg brøt ut i latter mens jeg svarte: “ja, det har du helt rett i”. Og med et smil på lur, kom hun med en kjapp replikk tilbake.
– Feil, vi må pusse tenna først!
Rose-Blusen som jeg sydde til jentene, og som jeg har delt sy-tutorial på, har jeg i dag utviklet til en ny modell. Jeg syntes blusen ble så pen med det øverste partiet, så hvorfor ikke gjøre om blusen til en kjole.
Dette er grunnen til at dagens innlegg kommer litt sent, jeg har tegnet om mønster, klippet og sydd en ny modell i dag.
Noe av det som er veldig gøy når man har et mønster man trives med, er at det er veldig enkelt å gjøre små justeringer for å skape noe nytt og eget. Det er det jeg har lyst til å vise dere i dag, for med små justeringer kan et plagg forvandles til noe helt annet.
– Rose-Bluse –
– Blir til Rose-Kjole –
Å lage om Rose-Bluse til Rose-Kjole er veldig enkelt, alt som må gjøres er å tegne om “frontstykke” og “bakstykke” slik at de blir lengre og bredere i bunn.
Jeg skal legge ut kjolen med mønster for de som føler de trenger det – det kommer så fort jeg får tid.
Jeg håper dere liker den nye modellen, og ser hvor lett det er å gjøre om et plagg til noe annet, men små justeringer.
Jeg blir lykkerlig om dere deler syprosjekter som er inspirert av meg på Instagram med taggen: #skolissykrok
Der kan jeg gå innom å se det fine dere lager. 🙂
Jeg tar meg selv i å gå med litt kjedelig frisyrer med tanken på hvor mye gøy jeg egentlig kan gjøre med alt håret jeg har spart på i en årrekke. I de siste dagene så har jeg tittet litt på frisyrer jeg kan tenke meg til bryllupet, og jeg er ganske sikker på at jeg ønsker å ha håret ned, men allikevel samlet.
Selv om jeg på bryllupsdagen skal ha frisør som kan fikse meg opp, hadde jeg lyst til å teste ut to frisyrer i dag.
Dette er to frisyrer som er enkle å lage selv på egenhånd, og resultatet er nydelige, elegant og rufsete på samme tid.
Til begge frisyrene er det lurt å krølle håret raskt før du setter i gang med danderingen. Krøllene gjør håret fyldigere og lettere å jobbe med.
Frisyre nummer 1: Big Messy Braid
For å lage denne frisyren, starter jeg med å lage en flette som starter på toppen av hodet bak. Jeg fletter hele veien ned mens jeg tar med litt hår av gangen, fletten fletter jeg veldig løst slik at den blir stor og fyldig. Til forskjell fra når jeg normalt fletter håret mitt, så tar jeg i denne frisyren ikke med alt håret. La en del henge løst igjen på siden.
Her ser dere fletten og alt håret som fremdeles henger løst på siden. Om du ønsker å gjøre fletten enda større drar du forsiktig i løkkene hele veien fra tuppen til toppen.
Så tar du det løse håret, samler en liten seksjon med hår og tvinner det.
Dra litt forsiktig her og der på den tvinnede seksjonen slik at den blir løs og bustete. Så trer du den inn i fletten, uten at det skal være noe system for hver tvinnede seksjon du trer inn i fletten. La det det se litt rotete ut.
Spray godt med hårspray så frisyren holder godt.
Frisyre nummer 2: strikke-flette med twist.
Her starter jeg med å samle panneluggen og håret bakover, jeg tvinner seksjonen sammen en runde og festen den i bakhodet med to hårnåler. Dette gir litt høyde på håret akkurat der hodet begynnes sin kurve nedover.
Så er hele hemmeligheten og lage små hestehaler. Begynn fra toppen, og samle litt av håret til en hestehale som ikke sitter helt inntil hodet, men noen cm i fra. Når du har en hestehale, stikker du fingrene igjennom håret rett over strikken og trer hele hestehalen igjennom hullet – ovenifra og ned.
Så er det bare å fortsette og feste hestehaler og tre de igjennom seg selv – helt til det ikke går mer. For hver hestehale jeg har tredd igjennom seg selv, drar jeg forsiktig i håret for å lage mer volum og få en mer “messy- look”.
Jeg trur jeg skal gjøre stas på håret mitt litt oftere 😀 For når sant skal sier så er det ikke så vanskelig som det kan se ut til.
I går reiste Kløver en på en visitt til veterinærene. Kanskje ikke det stedet han selv hadde mest lyst til å besøke, men så er det nå en gang slik at vi mennesker tar avgjørelsene for dyra våre. I den tro at vi gjør det beste for dem.
Kløver mistet sine edle stener i går, altså ble han kastrert på dyrlegeklinikken. Ved å kastrere en kanin vil man fjerne sexdriften som gjør at kaninen slutter å markere, som gjerne går ut på at de legger fra seg avføring og urin på de merkeligste plasser. I tillegg vil man få en roligere kanin som så klart ikke kan få avkom.
Når det gjelder Miffi, så skal hun også kastreres av de samme grunnene, men en annen viktig faktor som gjelder hun-kaninener er at veldig mange får kreft i livmoren. Ved å kastrere en hun-kanin, fjernes livmoren og sjansen for å få kreft i den.
Da jeg ringte til klinikken, så var reaksjonen jeg fikk på kastringen av kanin at det ikke var spesielt mange som gjorde det, til tross for at dyrlegene anbefaler det på det sterkeste. Kaniner er et problem fordi det fødes for mange av dem, og det finnes for få gode hjem.
Det er en kostnad jeg føler hører hjemme ved å anskaffe seg dyr, men selv om det kostet 1500,- å få Kløver kastrert, så er det en engangs-utgift. Jeg vet at det er mulig å få det langt billigere, men her er vi så fornøyde med den dyrlegeklinikken vi bruker på alle smådyrene våre, at å lete etter billigere alternativer er utelukket.
Nå er Kløver tilbake til sitt sanne jeg, og selv om vi har hatt kaninene inne nå for å følge med og passe litt ekstra godt på, så hviler det ingen tvil på at de gleder seg til å komme ut i hjemme sitt igjen og nyte det friske gresset under potene, og grave tunneler så jorden spruter.
– Sjekk der a Miffi! Der bor vi! Skjønner ikke hvorfor vi må være her inne når det er så fint der ute! 😉
I går reiste mamma og jeg til Havna hotell på Tjøme. Det var arrangert gratis bryllupsmesse, hvor 16 forskjellige utstillere sto stand, samlingen av utstillere dekket så og si det meste man trenger til et bryllup. Kathrine Sørland var konfransier for dagen, og brudeshowet viste fram drøssevis av forskjellige kjolermodeller til brud og gjester.
Jeg kan virkelig anbefale alle kommende bruder til gå på slike bryllupsmesser om det arrangeres i ditt nærmiljø, noe du kan sjekke ut på Mitt-Bryllup.
For det er noe med å kunne se, føle og ta på “planene”, og så deilig å få et helhetsinntrykk hvor alt i fra kjolen til ringer, hår, sminke, blomster og annet blir vist i samme setting.
På slutten av bryllupsmessen var det premietrekking for alle som deltok på konkurranse med spørsmål man skulle besvare fra å gå rundt til de forskjellige utstillerne. Premiene var helt prima, og det var ikke rent få av dem. Selv var jeg så heldig å vinne Hardanger Bestikk Ramona til en verdi av 3999,- .. !
