#SpreSyglede @SpreSyglede

2018 – Et år for INSPIRASJON og SYGLEDE og baby, og hverdagsliv osv, osv… 😛 

Kula vokser ut av alle klærne, men unntak av de nyeste kjolene mine – heldigvis!

Jeg kan endelig glede meg over å ha et overskudd om dagen, og i dag skal symaskinene FRAM!! De har ikke vært framme siden desember, og med veldig rolige og kjedelige dager har jeg virkelig savnet å sy. 

Jeg gleder meg virkelig til å begynne å forme babyklær igjen, ettersom det er så lenge siden sist, men før det skal jeg rett og slett sy meg en kjole til! Jeg har snart ingenting å ha på meg i skapet, men den løse kjolemodellen jeg laget i høst har blitt en stor favoritt. Kjolen er så lett, romslig og behagelig å ha på. 

Kjolene som jeg har på meg, har jeg delt mønster og sytutorial på tidligere – du kan finne sytutorialen her.  

Det gleder meg at såå mange andre har hengt seg på for å sy disse kjolene! En ting som hadde vært så kult, var om dere kunne vist fram deres kjoler. Vi kunne lagt ut bilder på Instagram og begynt å tagge plaggene for å spre syglede. Hva sier dere? Jeg starter i dag med å legge ut kjolene mine, med taggen #spresyglede 

Tidligere har jeg brukt taggen #skolissykrok, og jeg ELSKER at den taggen har blitt brukt av så mange til å vise meg plaggene som er sydd etter min inspirasjon. Dette har jeg lyst til å løfte til nye høyder. 

NY INSTAGRAMPROFIL : @SPRESYGLEDE

Jeg har laget en ekstra instagramprofil: @SpreSyglede . Så gå inn og følg meg der. Om litt håper jeg at profilen kan bli en deilig inspirasjonskilde av alle plaggene jeg har delt oppskrifter på – sydd av dere og meg 😀 

#spresyglede #spresyglede #spresyglede #spresyglede #spresyglede #spresyglede #spresyglede #spresyglede 


– Følg @Spresyglede på Instagram – 

Svangerskapsuke 21 – HALVEIS!

Hallo?    Hallo??       Er du der???     

Lille venn, det er deg jeg snakker til. Når jeg kikker på meg selv i speilet, så skjønner jeg at under klærne, og bak huden min, så gjemmer du deg. Jeg vet det, for jeg ser hvordan magen min kurver seg over deg. Det kan føles litt uvirkelig til tider, men jeg har sett deg, med et apparat de kaller ultralyd. Det viser bilder av hvordan det ser ut bak huden min, ja til og med bak huden din. Derfor vet jeg du er der, for jeg har sett deg – hele 7 ganger for å være presis. Det er ikke bare det at jeg vet du er der, jeg har følt ditt levende vesen inni meg. Hvordan den lille kroppen din turner inni min. 

Den siste tiden har jeg allikevel følt på en ekkel følelse av at du har forsvunnet fra meg. Jeg kan gripe meg til magen i det jeg våkner om morgen for å sjekke at det fremdeles befinner seg en kule under navelen min. Andre ganger stikker det i brystet mitt, akkurat slik det gjør når jeg glemmer noe som er skikkelig viktig – som om jeg har glemt at jeg er gravid, og at du ligger der inne. Det er stunder jeg må legge meg ned på sofaen for å kjenne etter om du fremdeles lever. 

Jeg er takknemlig for at du hver dag minner meg på at du fremdeles er der inne. For vet du, alt er helt normalt nå. Og det er det som er uvant for meg.

For 6 uker siden, begynte jeg å blø. Det var så masse blod, vi trodde vi hadde mistet deg. Det var ikke noe galt med deg, men med morkaken som knytter oss sammen. De neste 4 ukene tilbrakte jeg på sofaen. Jeg kunne føle på hele kroppen at jeg bar på deg, for jeg hadde konstante smerter og kramper i magehulen der du bor. Det var ikke uutholdelige smerter, men smerter som minnet meg på graviditeten hver time, hvert minutt, hele dagen og hele natten. 

En annen ting, som er helt vanlig når man er gravid, er at man er mye kvalm, og kan kastet opp. Med deg i magen, så kastet jeg opp fra uke 8 til uke 15, så gikk det heldigvis litt over, men jeg fortsatte å være så kvalm at jeg brakk meg flere ganger om dagen etter det. 

For 4 dager siden var det som om alt stoppet helt opp. Jeg stanset å blø, smertene uteble, krampene avtok og kvalmen forsvant. Alle de tegnene på at nettopp du gror inni meg, som jeg kjente så fysisk på kroppen ble borte som dug for solen. Ikke rart jeg tar meg i å lure på om du fremdeles er med meg.

Så gir du meg et skikkelig puff i magen, og jeg puster lettet ut. For du er med meg, det er bare jeg som hadde glemt hvordan det var å bære deg uten smerter, kvalme og blødninger. 


Termindato: 27. juni 2018 ♥  

Svangerskapsstatus: Graviditetsuke 21 (20 + 4), 50,9 % av graviditeten er passert

Formen: Som dere kan lese i min tekst over, så føler jeg meg helt merkelig bra. Det er tydelig at kroppen tilpasser seg ubehag, og etter flere uker med kvalme, ubehagelige kramper i magen og blødninger, så føles alt helt rart når alle symptomene denne uken plutselig opphørte. Jeg er kjempe takknemlig for at jeg nå kan føle meg normal igjen, samtidig som jeg åpenbart trenger litt tid på venne meg til at jeg ikke har ubehag. 

Babyen: Nå er lille ca 24 cm lang. Livmoren rekker opp til navelen nå, og derfor kjenner jeg spark fra den lille over hele den nedre delen av magen. Hun har enda mye plass og boltre seg i. Nå begynner babyen å få søvnfaser, og allerede nå er livmoren ferdig utviklet hos oss som bærer jenter. 

Liv i magen: Hver dag kjenner jeg tydelige bevegelser i magen, sparkene kjenner jeg mest om kveldene når jeg flater ut på sofaen. Selv om jeg kjenner mye spark, er det allikevel en ny tilværelse å bære én i magen. Det er langt roligere enn hva jeg opplevde med to, for så klart er det dobbelt av alt med to barn i magen, men jeg tror også at hvis en beveget seg litt så førte det lettere til at den andre begynte å bevege seg litt også – som om de to knuffet litt mer om plassen, enn det lillesøster trenger å gjøre. 

Kjønn på baby: Jente

Ukens must have: Oi, jeg tror egentlig ikke det er noe spesielt denne uken. 

Ukens cravings: Sunn mat frister mer og mer, og jeg elsker nå å lage middager igjen, gjerne med en frisk salat til. 

Nattesøvnen: Oppe en gang om natten for å tisse, men uten om det sover jeg så godt at jeg våkner med skrekk og tror jeg ikke er gravid mer. Haha. I natt drømte jeg at jeg fødte, i bilen!

Graviditetshumør: Strålende! 

Vektøkning: 8 kg i uke 17 – ikke veid med siden da 🙂 

Neste kontroll: Om en uke – ny sjekk hos gynekolog på grunn av den forliggende morkaken og blødningene. Jeg kjenner jeg er veldig spent på den neste kontrollen ettersom jeg nå har sluttet og blø og ubehaget er borte. Forhåpentligvis har kroppen min klart å kvitte seg med blodansamlingen jeg hadde i livmoren. 

Tvillinggravid 2013 / Gravid med en 2018


– Følg meg gjerne på min facebookside – 

Når et lite øyeblikk, blir et så stort et

En vandrende tanke, en ustanselig kjærlighet. 

the parent holds the hand of a small child

“Sover du ikke”, jeg kikket på henne, der hun kom traskende rundt hjørnet, inn til stuen. Den lille kroppen sto å svingte litt rundt sin egen akse, blikket pekte nedover, men i munnvikene lurte det seg et smil. 

En taus måte å spørre om det var greit at hun hadde gått ut av sengen. 

“Jeg har faktisk prøvd veldig lenge mamma, men øynene mine er ikke trøtte” sa hun i det jeg ga henne en stille invitasjon om å komme til sofaen.

“Ja, det har du faktisk, vi trodde du sov, for du har jo vært helt muse stille. Har du ikke sovet noe i det hele tatt?” spurte pappaen. 

“Nei, jeg får bare ikke sove”, sa hun og la den varme kroppen inntil min. 

“Vet du, sånn kan jeg også ha det noen ganger. Og det jeg tror du trenger er litt ekstra kos, for du har jo vært borte hele helgen” svarte jeg og klemte den skjøre, men samtid sterke kroppen i armene mine, mens jeg pustet dypt inn med nesen for å ta inn alle de unike luktene av min egen datter. 

En misunnelig pappa kom krypene bort til oss, og la hodet i fanget til datteren sin, mens hun lå å hvilte ryggen mot kroppen min. Hendene hennes strøk han over hodet, han kikket opp, og hun fortsatte å stryke nedover pannen og langs kinnene før hun flettet hendene i hans ene grove. 

Ingen av dem sa noe, men de smilte begge to. Et smil en pappa bare kan vise til sitt barn, et smil en datter bare kan vise i gjensidig kjærlighet til sin pappa. 

Jeg smilte jeg også, for min hånd var flettet inn i deres til sammen tre hender. Og akkurat i det lille øyeblikket føltes båndet i mellom oss ubrytelig. 


– Lik min facebookside her – 

 

 

Lagt opp søm, begynt med strikking

Hvem skulle vel tro at denne utålmodige sjelen skulle få seg til å begynne å strikke? Sengeleie og graviditetsblødninger var visst svaret. Jeg er ikke akkurat en TVslave, så det ble noen sabla lange uker på sofaen, og jeg tenke: fader, om jeg en dag skal kunne strikke klær til mine barnebarn, slik mamma gjør til sine, så får jeg kanskje begynne en gang. 

Syingen la seg selv på hylla, for jeg orket ikke sitte, og det er vanskelig å sy i horisontal stilling. 

ÈN MÅNED har det tatt å strikke en bleietruse til baby, og den er ikke helt ferdig heller. 

Alle gode ting er tre, sier dem, og det tok tre startforsøk før jeg var kommet skikkelig i gang. Jeg bannet og klaget, stusset over strikkespråket som blant annet  sa: – Strikk 5 m ribb, og – Strikk så fram til begynnelsen av omg. Hvilket jeg tolket til – Strikk 5 meter ribb, og – strikk så fram til begynnelsen av oh my god! 

5 METER med ribb du liksom, det var tross at en truse til baby og ikke elefant jeg skulle lage. Oh my god sier bare jeg. 

Da jeg omsider koblet at m sto for maske og ikke meter, og at omg, sto for omgang og ikke oh my god! Så gikk det litt framover. Jeg strikket, og jeg strikket, og jeg strikket. Helt til min mann spurte: “Har du begynt på nytt enda en gang?”, hvilket jeg ikke hadde. 

“Neeei, men det tar jo asså så lang tid!!” snufset jeg misfornøyd tilbake. 

“Er det gøy da?” spurte han og kikket litt vemmelig bort på strikketøyet. 

“Haha, nei. Grusomt kjedelig faktisk!” svarte jeg, men fortsatte, en maske etter den andre, en rett en vrang, en rett en vrang. 

“Hvorfor gidder du da?” lurte han så klart på. 

“Fordi jeg synes det er fint med strikka klær, også synes jeg det er gøy når noe er ferdig!”. 

Enda noen uker fram i tid, var jeg kommet så langt på trusa, at jeg bare manglet å strikke ribbkantene til lårene. Jeg holdt strikkeverket mitt opp i luftet foran mann og sa: 

“Ta da! Se på dette du. Nå nærmer det seg!”

“Oi!” sa han imponert og fortsatte: “Sa du at du strikket til babyen?” 

Jeg kikket han inn i øynene, så over på trusa jeg hadde i hendene, så tilbake til han, og så sprutet vi ut i en latterkule. 

Babytrusa passer kanskje bedre til 5åringene i hus, enn til baby, men samme det vel, jeg har jo strikket min første truseluse! 


– Speiltvillingene på Facebook – 

Gir opp kampen med 3 bilstoler

video:Min film 12

Det er to uker siden jeg stilte det store spørsmålet: Hvordan få plass til tre barneseter i én bil! 

Man tenker at det ikke burde være helt umulig, det er da tross alt ikke bare vi som får tre småbarn samtidig, og det da virkelig ikke alle trebarnsfamilier som kjører rundt i buss. Det er heller ikke slik at vi har en Mini Cooper, faktisk har vi en ganske så romslig og klassisk familiebil – nemlig en Toyota Avensis. 

Ny bil! Sa folk, og jeg bare: Ny bil, du liksom! 

Vi dro på Barnashus etter flere timer på google for å finne ut av ulike løsninger, og ulike type bilstoler. Vi testet de nyeste sete på markedet, bygd så smale som mulig, nettopp for å gjøre plass til 3 barneseter i en bil. Vi prøvde to beltestoler av typen: Besafe iZi Flex FIX i-Size + et babysete: Maxi Cosi – med base som kan festes med belte i bilen, siden det mangler Isofix i midten. 

Gikk det? Absolutt ikke! 

Bilen er helt klart bred nok til å i teorien få plass til å ha tre barnestoler i baksetene. Problemet er selve setene. Sidesetene i Avensis er litt utdypet, noe som gjør at setet ikke kan skyves til siden og ut mot døren for å skape bedre plass til et sete i midten. Gjør man det står sidesetene på skakken. Setter man sidesetene der de skal stå, er det ikke sjans i havet for å få et sete til i mellom. Fordi de tre setene bak ikke er en rett sofa, men har to seter som er formet, så gjør det at det i  teorien er 2,5 seter bak og ikke tre! 

Tanken ble denne: 

To barn må sitte bak, et barn må sitte foran, og er vi på tur alle fem får jeg trykke meg plass i mellom setene bak. Hyggelig familiestemning på tur det 😉 

Av en eller annen grunn så tenkte jeg at det kommer til å løse seg på et vis, men jeg har innsett: Det er bare å gi opp ! 

Finner vi en løsning som kan fungere, så er den uansett sånn halvveis. Altså må en eller alle bilstolene være festet uten isofix, og de vil stå noe ustøtt, fordi bilen rett og slett ikke er laget for 3 barnestoler bak. 

Hipp hurra! Da blir det 7 seter på denne familien, og gjett om det var drømmen vår – NOT.. 

Tiden er forbi til å ha den bilen vi ønsker, vi blir en storfamilie, og det praktisk kommer visst først. 😉 


– Speiltvillingene på Facebook – 

Kvinner trenger litt prinsessefølelse

Reklame

På tide å sende et blogginnlegg til din kjære? Tagg din kjære i innlegget på Facebook, eller send han/hun lenken til dette innlegget. Det synes jeg du fortjener 🙂 

Hei, du kjæresten, mannen, konen – det er deg jeg snakker til. Du ble nettopp tagget av din kjære, stemmer ikke det? 

Ikke løp av sted nå bare fordi du har havnet inne på en blogg, din kjære og jeg har noe viktig å meddele. Så har du kommet deg inn hitt, da får du lese fortsettelen, for i enden av denne visa så venter det en belønning, og den er ikke så rent liten heller 😉 

Om to uker fra i dag, altså den 14. februar er det nemlig en viktig merkedag. Valentinsdagen – også kalt Alle hjertes dag og Kjærlighetsdagen. En dag for feiring av kjærligheten (naturlig nok). 

Frykt ikke nå, din kjære ble nok litt forelsket i alle disse nydelige kaninene, men du skal få slippe kaninhår i hele boligen, for det hun virkelig drømmer om, er en aldri så lekker klokke fra Daniel Wellington! Nå får man nemlig med et hjerteanheng og innpakning på kjøpet. 

Daniel Wellington har gitt meg en helt unik gave etter flere år med samarbeid, og som en gratulasjon på at vi har en baby i vente. Daniel Wellington sjenerøsitet stanser ikke der, så jeg har fått en rabattkode å dele, slik at du kan gi en lekker oppmerksomhet til din kjære for en litt rimeligere penge. 


/reklame: Gavepakke i sorte detaljer / 

Jeg skal nemlig fortelle deg en liten hemmelighet om din kjære: hun drømmer nemlig om å få oppleve noe som kanskje er litt i overkant, men som også gir henne følelsen av å være en prinsesse som mottar en romantisk gave fra sin ridderlige prins. 
Nå fikk du kanskje bakoversveis, men det er helt sant, drømmen satte seg i oss den gangen vi var barn og så på Disney-eventyr. Det betyr ikke at hun trenger den slags oppmerksomhet til en hver tid, men hun drømmer om å oppleve den en eller annen gang. 

Hvorfor glede din kjære akkurat denne Valentinsdagen? 
Det er noe ekstra spesielt med å motta en gave på en dag utenom bursdag og jul, i tillegg blir du antagelig kåret til årets kjæreste av vennegjengen. Best av alt er vel allikevel din belønning oppi dette, en overlykkelig kjæreste hvor Oksytocin begynner å flyte rundt i blodet – du vet vel hva det betyr 😉

Akkurat nå deler jeg ut en rabattkode som gir deg 15 % avslag på kjøpet, og som min mann pleier å si når han kjøper noe til seg selv på tilbud: “Det er jo nesten som å spare penger det” 

Rabattkoden er: Stines – den gir 15 % rabatt, og den varer fram til Valentinsdagen. 

Du kan: 

1: gå inn på www.danielwellington.com og kjøpe en klokke med lærreim – da får du i disse to ukene med et hjerteanheng og innpakning på kjøpet. 

2: gå inn på www.danielwellington.com og kjøp gavepakken i sort eller gyldent og få, en klokke med mesh-reim + en ekstra lærreim og få hjerteanheng og innpakning på kjøpet. 

Det er selve eksen inni den store roseboksen som er er gaveinnpakningen som følger valentin-tilbudet, og den ser ut som dette: 

– Gratis frakt verden over. MVA og Toll kommer i tillegg

MVA og Toll: 
Når du handler på Daniel Wellington i Sverige, trekkes mva. fra prisen når du betaler i nettbutikken. Dvs. kjøper du en klokke til 1499,- så betaler du 1199,- for klokken i nettbutikken. Mva. kostaden betaler du når klokken kommer til Norge + et lite tollgebyr.

Tid for å skjemme bort din kjære ♥

 

Kjønnet til lille i magen

Det spiller ingen rolle hvilket kjønn barnet har – det sier vi alle, men er det egentlig helt sant? 

I 2013 hadde jeg termin den 5. juni, i år har jeg termin 27. juni – altså er det bare 22 dager som skiller terminene fra å treffe med 5 års mellomrom. To graviditeter, tre barn. 

At det skulle gå fem år i mellom første graviditet og andre graviditet var ikke helt etter planen. Det var nemlig en ting jeg var veldig sikker på før jeg fikk barn, og det var at jeg ikke skulle ha like stor aldersforskjell på mine barn som det er mellom søster og meg. Min søster er 5 og et halvt år eldre enn meg, men hele 6 skoleår. Mamma hadde heller ikke planer om at det skulle bli så mange år, derfor er jeg et resultat av hormonhjelp etter en lang prøvetid. 
Siden det første svangerskap kom litt bardust på, og det andre svangerskapet var i gang en uke etter at spiralen var fjernet, kan jeg vel ikke akkurat skylde på en lang prøvetid. 

To i slengen var dobbelt så mye som forventet, og der er også grunnen til at det skulle gå så lang tid før nestemann kom. I teorien var vi begge greit fornøyd og slitene nok med to barn, men så kommer man til et stadiet hvor de har blitt så store at det plutselig blir litt mindre strevsomt, og da kom savnet etter runde nummer to – for tross alt hadde det jo vært fryktelig moro å oppleve en få en sønn også. 

Da tvillingene lå i magen, var jeg skråsikker på at det befant seg en gutt der inne. Det var ikke det at jeg ønsket meg en gutt mer enn ei jente, men natt etter natt drømte jeg om denne lille gutten som sprang rundt i hagen. Det skulle vise seg i svangerskapsuke 19, at det befant seg to jenter i magen, og ingen gutt. Feil man kan altså ta. 

Ønsket om en gutt 
Spenningen var stor denne gangen. Med to jenter i hus, var ønsket rett og slett at den lille i magen var en gutt denne gangen. Feil igjen. Jeg skal innrømme at vi begge lo godt da vi fikk høre at det ventet oss enda ei jente, så veldig skuffet ble vi ikke, men litt må det være lov å si at vi ble. 

Vi vet veldig godt hvor fantastisk det er å få jente, men hvor gøy hadde det ikke vært å få oppleve begge kjønn. Dessverre, eller heldigvis er ikke det noe man kan velge. 

Ei jente til i flokken, det var ikke første ønsket denne gangen, men vi vet at det blir like bra som om vi hadde fått en gutt. 

Sykt praktisk med samme kjønn
Det å være veldig glad i hverandre på samme tid av året, er meget praktisk når det viser seg at de små kommer ut med samme kjønn. Jeg tror faktisk ikke vi trenger å handle inn en ting, annet enn vogn, for her har vi dobbelt opp av ALT, og størrelsene passer utmerket med årstidene. 

Så til syvende å sist, spiller det ingen rolle, men ofte har vi et lite ønske, vi tørr bare ikke å si det høyt 😀 


– Følg meg videre på Facebook for oppdateringer –