INSPILLING PODCAST, Oslotur! :D

I natt rakk jeg kanskje å sove i 4 timer, ikke fordi jentene var umulig, men fordi jeg var litt sent i gang med å pakke og så måtte jeg i tillegg stå opp kl 05:30! Jeg vil påstå at jeg var en meget effektiv mamma, da jeg klarte å vekke, bade, mate, skifte bæsjebleie og få to babyer ut i bilen på en halv time 😉 

Pakket og klar reiste vi med toget inn til Oslo, og møtte opp på First hotels like utenfor Karl Johans gate. 

Jeg ble spurt om å være med i et podcast om foreldreskap igjennom Philips Avent! Som i høst skal spille inn en norsk versjon av podcasten som først ble lansert i Sverige. Podcasten ble godt tatt i mot i Sverige, med 35 000 lyttere, 1. plass under kategorien barn og familie, og på 5.plass under Sveriges mest populære podcast i alle kategorier! 


Jippi, ny babycall med stjernehimmel, hihi! (sponset)

Hvis du ønsker kan du høre den svenske versjonen av “Joller” her !

09:30 – 10:30 var jeg med på innspilling sammen med Susanne om temaet “mammakroppen”

11:00 – 12:00 var jeg med på innspilling sammen med Malindus om temaet “å bli mamma for første gang, og søsken” 


Linn (Malindus) og meg etter innspillingen 🙂 

Podcasten kommer til å sendes via iTunes og SoundCloud, samt på Philips Avents facebookside! 

Veldig moro var det! 

Heldig som jeg er ble min gode venninne Kaja med, så hun lekte seg med twinsa under innspillingen. Og nå har vi lunsjet med sushi og shoppet litt ^^, Kos kos ! 

Jentene er også storfornøyde med bytilværelsen! 

Et lite innblikk i dagen vår! 

Kingsizebed ^^, 

Jentene har det gøy med Kaja 


The room!

Prematur / For tidlig født !

Tvillingjentene min er prematurfødt, de kom 7 uker og 5 dager før den anslåtte termindatoen! Pga dette lærte jeg mye om premature barn og ønsker å dele litt av mine erfaringer med dere! 

 

Babyer som blir født før den 37.svangerskapuke regnes som premature barn! (et svangerskap ligger normalt på 40 uker + – ) 
Men det er forskjell på hvor prematur babyen er, ettersom hvilke uke babyen blir født i! Babyer som blir født helt ned til uke 23 blir forsøkt reddet om foreldrene ønsker dette! Jeg synes oppriktigtalt det er galt og gi det slikt ansvar til foreldrene, legene burde vurdert ut i fra barnets tilstand om det faktisk var i stand til å overleve.  Hvilke mamma og pappa vil vel ikke prøve å redde sitt barn? Jeg hadde helt klart bedt legene gjøre alt for at barnet mitt skulle overlevd om det hadde blitt født så tidlig! Men det vi glemmer er hvilken enorm påkjenning som må til for at disse barna skal overleve! Det er langt verre enn vi kan forstå, en engelsk studie viste at 9 av 100 babyer født i 23. svangerskapsuke overlever, av de er det et barn som vokser opp men en frisk helse. De 8 andre får forskjellige lidelser de må leve med hele livet (celebral parese, er en av de vanligste). Er det slik at vi går for langt? at den egentlige grensen for å faktisk kunne klare å redde et barn burde vært fra uke 24? Mange land redder ikke babyer som blir født før den 24.uken. Det er et vanskelig tema, men om vi hadde vist hvor mye smerte som blir påført disse babyene som er så små så ville vi kanskje latt være! Naturens grense er virkelig nådd! 

Barn som blir født fra svangerskapsuke 24, blir uansett forsøkt reddet fordi det er en langt større sannsynlighet for at de overlever! Men her også er det mange lidelser som kan følge barnet, dårlig syn, hørsel, celebran parese, ADHD, konsentrasjonsproblemer, vektproblemer, fordøyelsesproblemer mm. Jeg synes det er fantastisk at vi i dagens samfunn kan redde små fortidligfødte barn, men vi kommer nok aldri til å få til 100% feilfrie resultater. Hadde det vært opp til naturen, ville ikke disse babyene overlevd. Selv ikke mine to små babyer født i uke 32 ville overlevd om det ikke hadde vært for det fantastiske legesamfunnet vi i dag lever i! 

For hvert år blir legene enda mer dyktig, og nye forskinger og apparater kommer, dette har ført til at langt flere premature barn vokser opp uten noen større påkjenninger og risikoer for lidelser enn terminfødte barn!

Jeg spurte på sykehuset om de viste hva som var årsaken til disse “bivirkingene” av fortidlig fødsel. Funksjonsemmninger og celebral parese oppstår ofte av at babyen får for lite surstoff til hjernen som nyfødt, eller at det oppstår væske/blødnings-ansamliger i hjernen. Slike plager som dårlig syn, dårlig hørsel, og konsentrasjonspromlemer har de funnet ut at skyldes stress, for mye lys og for mye støy under de risikofylte ukene som barna skal vokse seg så store at de vil klare “seg selv”. Derfor har sykehusene blitt mye flinkere til å ha dempet lys og ikke ha for mange babyer for tett opp i hverandre. For det er nemlig slik at alle premature babyer ligger med apparater som måler puls og oksygenopptak, om en baby glemmer å puste, går alarmene, så om det er mange barn, kan det være mye uling og støy rundt dem, som fører til stress. 

De sa på sykehuset at den magiske grensen for at pramaturbabyer vil klare seg uten ettervirkninger er om man klarer i passere 30 svangerskapsuker, og at babyen veier mer enn 1 kilo. Da er det stort sett bare spise- og pustehjelp de trenger i noen uker før de er blitt såpass sterke at de overlever uten sykehushjelp. 

Jentene mine ble født 32 uker og 5 dager inn i svangerskapet. De veide 1775gram  og 1870gram da de kom til verden! Jeg viste at mange tvillingsvangerskap ender med fortidlige fødsler, men jeg hadde sett for meg at jentene skulle komme i uke 37. Det hadde jeg bare på følelsen av. Jeg trudde ikke på at de ville komme så tidlig som de kom, de holdt på å komme ut i uke 26, men heldigvis stoppet det opp! Da var jeg veldig bekymret og leste mye om premature barn. Da jeg hadde passert uke 30 var bekymringne mine borte, og to uker senere satt jeg med de to vidunderene som skulle vært i magehusen i armene mine! Det var ikke før de allerede var kommet jeg innså at jeg måtte bo på sykehuset fordi jeg hadde fått barn som aldri hadde overlevd om jeg hadde tatt de med hjem!
Det å bo på sykehus er speiselt, du får masse tid til å tenke og bekymre deg, samtidig som du er blandt de flinkeste i Norge, ja kanskje verden som passer på babyen/e deres! Selv om det var helt fantastisk å se de hadde jeg også lyst til å gråte fordi de ikke skulle vært født. De var så små, de var så hjelpesløse, og det føltes ut som det var ledninger over hele dem! Vi fikk ikke lov til å kose med de hele døgnet fordi de måtte hvile og være i fred uten ytre påvirkninger. Der kunne jeg bare stå å se på de små som lå helt inntil hverandre og sov! Plutselig stoppet de å puste, og vi måtte “vekke de til liv” igjen ved å kile de litt på magen. Da kom de på sin livsoppgave igjen, nemlig å la lungene fylles med luft! Jeg lurer på hvor mange ganger dette skjedde, men la meg si at det var rundt 10-20 ganger i døgnet de første dagene.
Pramature babyer klarer/orker heller ikke å spise, de ville sultet om det ikke hadde vært for sonden som ga de melk rett ned i magesekken. Det var ikke noe gøy å bytte denne sonden annen hver dag, teip som luget i de veldig hårete ansiktene og ubehaget av å få slangen ned igjennom nesen igjen! Jeg kommer ikke til å glemme de små lave skrikene, som knapt kan kalles gråt, men som var det.
Jeg vet ikke hvor mange ganger de ble stukket i foten for blodprøver, så lei seg 🙁 Heldigvis har noen funnet ut at sukkervann virker smertestillende, så de gråt ikke lenge!

En dag kom kegen inn og skulle ta ultralyd av hodene deres, “det er ikke uvanlig at pramaturfødte babyer har blødninger i hjernen”, jeg svettet og svettet, ikke bare et barn, men to barn skulle sjekkes. Så lang tid det tok, jeg hadde lyst til å gråte, antagelig mest fordi jeg bare var så hormonell og sliten og redd av uvitenheten! Helt normalt var det! Ingen væskeansamlinger hos noen av de!

Andre ganger hadde jeg lyst til å begynne og gråte om de ansatte hadde tatt stell før tiden stellet egentlig skulle foregå, jeg ville jo være med å ta stellet hver eneste gang på babyene mine! 
Verst var det da jeg kom inn og jentene var lagt i lysbehandlig med bind rundt hodet, og uten noe annet en en bleie på deg, de likte definitivt ikke å ligge så nakene, så de gråt med sine ykelige stemmer og klamret seg til hverandre!

I etterkant har jeg forstått viktigheten med det som var på sykehust, og jeg kjenner at jeg bare er veldig takknemlig for at vi fikk de ukene der inne (3 uker bodde vi på sykehuset)! Hadde det ikke vært for dem hadde vi ikke hatt to så nydelige jenter som vi har i dag! Hadde det ikke vært for dem hadde vi ikke kommet hjem som førstegangsforeldre til to stykk samtidig så modige og så trygge i foreldrerollen! Takket være dem hadde vi fått inn de gode rutinene og synkroniseringen av jentene før vi kom hjem! Ja, takk, SIV, for all den støtten dere ga oss! 

<3 Mye på hjertet denne gangen <3

Morgenfugl!

Mange jeg kjenner skjønner ikke bæret av at jeg  står opp kl 7, når jenten sover til rundt 8! 

Men jeg synes det er så utrolig deilig, sette seg ned med en kaffe mens soloppgangen fyller hele stuen med rødt lys! Det er jo veldig vakkert! I tillegg får jeg jobbet litt på bloggen også slik at det er gjort før snuppene våkner og da kan jeg koose meg fullt ut med de og legge bort mac’en! 

I dag skal jeg på barseltreff med 4 andre mammaer, ei av de er også tvillingmamma, så vi er 7 babyer ^^, Det er veldig koselig!! Og i kveld må jeg pakke pakke pakke for i morgen TIDLIG reiser vi til Oslo fordi jeg skal være med i et podcast om foreldreskap! 🙂 Jeg må også planlegge det litt i dag fordi jeg skal være intervjuer i en time ^^, Pjoo! Grugleder meg litt nå 🙂 

Ha en fin dag! 

Fotograf på besøk i dag ! :)

Nå skal jeg dele litt med dere fine lesere! 

I dag har jeg hatt besøk av fotograf Kamilla Weiglin som jeg kom i kontakt med da tvillingene bare var noen dager gamle, hun var ivrig etter å følge et tvillingpar litt tett oppover i tid fra de var nyfødt! Jeg hadde planlagt å ta nyfødtbilder lenge før jentene kom. Så etter dette bestemte jeg meg for at det var henne jeg ville dra til med jenter mine, så klart etter og ha sett hjemmesiden og bildene hennes (ta en titt da vel)
Hun skriver i tillegg litt artikler i avis/magasin, og fant meg intressant før jeg startet denne bloggen! Hun hadde nemlig kommet over innlegget mitt “et hjertesukk fra tvillingmammaen” som jeg først publiserte på facebook, med en veldig stor respons.

Heldig som jeg er så finner hun min hverdag så intressant at hun ønsker å lage en reportasje om meg og mitt liv som ung tvillingmamma, blogger og sydame! 🙂 Så i dag har hun tatt litt bilder her hjemme, og intervjuet meg. Så nå blir det spennende å se om reportasjen kommer i trykk en plass! 

Det neste spennende som skjer nå er at jeg skal til Oslo til Torsdagen for å være med i et podcast om foreldeskap! Jeg ska ha med twinsa og Kaja (min nydelige venninne) som skal passe jentene under opptakene som tar to timer, og så skal vi sjekke ut Oslo’s shoppingsgater og gode resturanter før vi skal sove over på hotell (dette er sponset) ^^, Jeg gleder meg såå! 
 

Vårt hjem <3

Noen har lurt på om jeg kan vise litt bilder fra hjemmet vårt! Og da må jeg jo nesten fortelle litt også 🙂 

Vi finner ikke ut akkurat når huset ble bygd, men vi vet at det er over 100 år gamelt ut i fra kommunehistorien! Dermed blir huset automatisk fredet. Vi har en fremtidsplan om å rive huset og bygge nytt, da det er i dårlig stand! Lite eller ingen isolasjon igjen i vegger, og mye mus og kryp som befinner seg i vegger og tak! Blææ!! Alt må gjøres, så da kan vi like gjerne bygge et nytt og mer praktisk hus! Men samtidig så har vi jo ikke lyst til å ha 2 millioner til i lån! Og vi må i tillegg søke om å få huset rivd siden det er så gammelt! Så for nå får vi bare kose oss i dette litt gamle, men koselige huset 🙂 

Da jeg flyttet inn så det rett og slett ut som en skikkelig ungkarsbule, så jeg har vært nødt til å pusse opp litt selv om planen en gang er å rive, men derfor har jeg funnet billige løsninger på å få et gammelt litt mindre pent hjem til å bli et koselig sted bo! Vi har tatt litt etter litt og er enda ikke ferdig, men på den måten har vi ikke merket på den økonomiske siden at vi faktisk har pusset opp! 

Jeg har alltid nye prosjekter på gang, men slik som det er nå er jeg mer en fornøyd med vårt lille hjem! Jeg pratet med naboen min om interiør og boligdesign, og vi fant ut at vi egentlig hadde en veldig god stil, men at lommeboka ikke matchet til! ^^,


Dette er spisestuen vår, hvor et av møblene som sto i huset da jeg kom inn i bildet faktisk har fått lov til å stå! Nemlig bordet! Jeg synes dette bordet er så nusselig, og etter to år klarte jeg omsider (det vil egentlig si, mamma) å finne stoler som passet til! De var mørke brune, men et trekk som ikke falt i smak hos meg, men etter en runde med en slags hvit voks og nye trekk ble jeg så fornøyd som aldri før! Elsker min søte spisestue! 


Rosene jeg har fått av min kjære <3


Sofakroken vår! Denne sofen er bare så alt for digg! ^^, Bordet skal byttes, jeg har bord men skal male det hvitt 🙂 Gleder meg såå til å få byttet det ut for dette bordet er liksom litt oppbrukt!! Vi skal også legge nytt gulv i stuen, og da kommer hele stuen til å bli som ny !! 


Sofakroken sett fra spisestuen. Vi har fått oss VARMEPUMPE så nå kan vinteren baaare komme ^^, Den grønne “palma” er kjærlighetsplanta til BT og meg, den kjøpte jeg med en gang vi ble sammen så den har bodd hos oss i over to år! At den lever er HELT utrolig!! 

Jeg måtte nesten vise hvordan badet så ut ! Hjelpes 😛 Bad er jo fryktelig dyrt å pusse opp, men ikke slik vi gjorde det! Vi kjøpte våtromstapet som i tillegg var på salg til veggene, og malte flisgulvet med en egen flismalig, så handlet vi litt på Ikea og vips, et langt bedre bad! Det er som dere ser rimelig lite, så vi valgte å kjøpe et stellebord man kan klappe opp til veggen! Veldig praktisk ! 🙂 Dusjen ble også byttet ut med en dusj med badekar da vi ikke har plass til badekar! Også veldig lurt ^^,  


Ble det ikke ganske bra, med tanken på utgangspunkt og en billig løsning? 🙂 


Køkkenet er i furu som ikke er min favoritt, men det er så mye jobb å male om at jeg har rett og slett ikke orket det! Jeg holder på å male stolene og bordet hvite fra den mørkegrønne fargen! Jeg har også malt lister og vindu hvitt og tapetsert helt alene (er litt stolt over det, haha) BT har satt opp “flisene” som er over benkeplatene 🙂 


Nytt veggdekor som jeg elsker! Kjenner jeg blir litt rørt hver gang jeg leser dette! 


Hovedsoverommet ^^, Love it! Min kjære har satt opp plater på veggene, mens jeg malte et meget gult tak hvitt igjen, og da ble rommet helt nytt! Vi har en plan om å pusse ned det gamle slitte men utrolig fine gulvet og lakke det på nytt! Det er veldig stort og deilig så vi har plass til å ha to babysenger til jentene sammen med oss! Snart er planen å gjøre dette rommet om til et dobbelt prinsesserom og så må vi flytte over gangen til et mindre soverom 🙂 


I venstre side av bilde ser du masse lilla gardiner, dette er nok en billig, lettvindt og fin løsning på skapdører som ikke var i dette rommet! Men det er 5 meter med skapplass så føler meg litt bortskjemt der! 😀 


Tilslutt en liten detalj, Love rammen min  ^^, <3

MILLAVILLA design ! Love it !

I dag har jeg fått buksene til jentene som jeg har gledet meg såå til å få! De er bare så utrolig søte og tøffe på samme tid! Designeren bak plaggene er Maja Sophie Hofsøy med klæsmerket VILLAMILLA! Hvis du vil se mer av hennes nyydelig kolleksjon gå inn på hennes –> facebookside eller ta deg en titt på Instagram under @MIILLAVIILLA! (husk at det er to i’er og to L’er) Virkelig verdt å følge MIILLAVIILA på instagram for å se alt det fine hun syr! 

Her er de nydelige buksene med matchende smekker til!!! <3 <3 <3


Sprellende glade! 


Machende dyriske mamma og døtre 😀 Kosestund! Ser på mamma som synger “når trollmor har lagt sine 11 små troll” 


De små detaljene <3 


ZZzzZzzzz! Er man speiltvillinger så er man speiltvilinger <3 

Kjenner jeg har fått et nytt favorittplagg ja! Synes de kledde de veldig godt! Og ikke nok med at de er fine, men det er så deilig og myke stoffer, og de kan jo virkelig sprelle så mye de kan i disse haremsbuksene som ikke strammer noen steder, men som alikevell holdes oppe med en ribb/strech i livet og rundt anklene! 

Til mandagen (14.10) kan kanskje du være så heldig å få en heldress fra MillaVilla heelt gratis, som er designet i akkurat de fargene du måtte ønske!! Virkelig verdt å være med denne giveaway’en om du har barn, eller kjenner noen som har barn. Det er snart jul, og hva er vel ikke mer gøy enn å kunne gi bort et unikt hjemmesydd klesplagg til en verdi av 450-550,- ? 

For å bli med på giveawayen gå til min link  her og delta  :*

 

Nytt bloggdesign !!

Jippi, endelig nytt bloggdesign! Må si jeg er heeelt grønn på html og css koder! Så jeg er så LYKKELIG for at det finnes folk som er gode og deler sine gratis-design! 😀 

Jeg har jobbet med endringen siden i går kveld, og har drømt om bloggdesign i natt, nå begynner alt å falle på plass igjen, og jeg må si at jeg er veldig fornødy med innsatsen min ^^, Nå ble bloggen litt mer oversiktlig, og det er lettere å finne innlegg om det du vil lese om fordi jeg har fått litt meny under headeren! 🙂

Bloggen har også blitt mye bredere, så bilder og tekst er blitt mer synlig! Fargene måtte jo så klart være i lyse og rosa toner! ^^, Ja, jeg er veldig fornøyd med det meste, er noen ting jeg gjerne skulle hatt annerledes, men det vet jeg ikke hvordan jeg gjør ^^, haha!! Sånn er det! 

Hva synes du om designet på bloggen nå? Er det bra, er det noe som burde vært annerledes?? Blir veldig glad for tilbakemeldiger, slik at jeg kan prøve å gjøre den så oversiktlig og fin som mulig 🙂


Slik så den ut før, likte den også, men syntes delen med selve innleggene ble alt for smale, og da ble bildene mindre også! 

I dag må jeg virkelig rydde og vaske hele huset, og jeg kjenner at det er litt tungt å komme i gang! Men i morgen skjer det noe veldig spennende her, så da er det greit at huset ser litt på stell ut 🙂 Jeg får også haremsbuksene fra MILLAVILLA i dag til jentene, og det gleder jeg med såå til, for de er såå utrooolig nydelig!! Kan nesten ikke vente med å få vist de frem når jentene har de på seg! 

Så nå er det bare å glede seg til nye innlegg, for dette trur jeg blir bra 😉 😉

Ha en fin mandag <3

 

Prematurtvillinger -> tre uker på sykehus

Siden jentene ble født 7 uker før terminen, måtte vi bli noen uker på nyfødtintensiven. Selv så utrolig ferdige og vellskapte de var nesten to mnd før tiden så er det noen ting som ikke er helt ferdig og klart for den store verden utenfor mammahula. Bare for å gjøre alt klart så regnes babyer født før 37. svangerskapsuke som premature, jentene våre ble født i uke 32 + 5 og veide 1775gram og 1870gram.

Lungene er noe av det siste som modnes før en fødsel, og hos prematurfødte barn er  gjerne ikke lunge helt ferdig utviklet, det er derfor jeg fikk lungemodningssprøyter to ganger det siste døgnet før de kom! Oliva som ble født sist kom ut med hel fostersekk, med andre ord så rakk ikke vannet hennes å gå. Forstersekken ble åpent da hun ble lagt på magen min, og legene mente at hun fikk pustet inn forstervann da dette skjedde. Så da jeg fikk komme bort til intensiven 2 timer etter de var født hørte man at hun syntes det var tungt å puste. Det hveste liksom i lungene hennes for hvert åndedrag. Derfor ble hun lagt på Cpap, Cpap er oksygen som blir blåst ned i lungene gjennom nesen, da blir det lettere for de små lungene og fylles med oksygen etter utpusten. I to døgn lå lille Olivia med Cpap og det var så godt den dagen hun kunne få av seg den dumme tingen som strammet så hun fikk flat neste og hovende øyne. Det aller beste med å få den vekk var at da kunne matsonden legges ned i nesen i stedet for i munnen. Da hun hadde den i munnen var hun ikke særlig fornøyd og hun svelget masse luft fordi hun lå og spiste på den 

Olivia og Otilie

Det andre som er når babyer er prematurfødte er at de plutselig kan glemme å puste, om de foreksempel faller i litt dyp søvn så hender det at de stopper og puste. Heldigvis ligger de med en liten måler på foten som sier i fra når det ikke er nok metning av oksygen i blodet, så da var det bare å gå bort og kile de litt så kom de på hva som var lurt og gjøre for å overleve på egehånd. I starten var det ikke rent sjeldent denne alarmen gikk, men den sier jo i fra i god tid og lenge før jentene ble blå, så det var skumlere for bestemødrene som var på besøk og skulle se på de bittesmå som lå der og sluttet å puste. 
Etter noen dager begynte de å gi litt koffein på morgen, dette gjorde at de pustet bedre. Så vi hadde det jo litt moro med at snuppene måtte ha seg morgenkaffen 🙂

BT og jeg fikk et kjempefint rom på intensiven, med både dobbelseng, tv og do. Så vi følte nesten av vi bodde på hotell, måtte bort i gangen for å dusje, men det gjorde oss ingenting. Jentene lå på overvåkingsrom i samme gang som oss. 

Dagene gikk slik, stell og mating hver 3. time, da var vi inne hos dem i ca en time havannen, også sov de og da skulle de ha ro, så da var det  å kvele tiden med å spise litt sjukehusmat, ta seg en dusj eller slappe av på senga. Så startet det hele på nytt. 

Matingen var heller ikke akkurat som du kanskje tenker! Det er nemlig den andre årsaken til at prematurfødte må være en liten stund på intensiven hvor de kan få hjelp, de klarer nemlig ikke å spise så mye selv. De er for svake og for trøtte, så de sovner lenge før de egentlig er mette. Derfor får de morsmelk gjennom en sonde. Jeg må ærlig inrømme at vi var rimelig lei av å sitte å holde de små sprøytene med melk i over en halvtime for hvert måltid. 🙂 Slik så det ut:

De fikk mellom 30 og 40 ml melk til hvert måltid, og da var de stappmette ^^,

Siden snuppene ikke klarte å sette igang melkeproduskjonen min måtte jeg pumpe meg, og jeg pumpet og pumpet og pumpet. Jeg ville prøve å få til amming selv om jeg hadde to. Melken kom og hver dag la jeg til jentene litt for å trene dem opp til å begynne å amme. Jeg husker hvor gøy det var da de klarte å drikke 5 ml melk av meg.. Hihi. Det er jo ingenting, men det var veldig stort der og da. 

Det var mye følelser som ble satt på prøve i en så sårbar periode som vi var i, det er faktisk ganske tungt for mammahjerte å overlate ansvaret for sine barn til fremmede mennesker, selv om alle var helt utrolig flinke og snille. Jeg husker godt jeg kom inn til jentene en dag og de var blir lagt i lysbehandlig  for gulsott. Der lå de uten teppe og med bind for øynene som egentlig dekket hele hode. Jeg syntes så synd på de bittesmå jentene mine som lå der og gråt. Gråten hørtes ut som en liten flaggemus som pep. Jeg er så glad de hadde hverandre for hver eneste gang de sovnet hadde de klart og krype inntil hverandre og søkte trygghet der når de ikke kunne ligge sammen med mammaen eller pappaen sin

Her ser du et eksempel på hvordan vi gjerne fant de selv om de ble lagt med godt mellomrom i mellom dem. Litt dårlig bilde siden jeg ikke kunne bruke blitz på de 🙂

Jeg var også rimelig svett da legen kom inn og skulle ta ultralyd av hodene dems, det er en standarprosedyre for prematurfødte, da det hender de har blødninger i hode. Det var noen laaaange minutter, men heldigvis var det ingen væskeansamlinger i hodene dems og jeg kunne puste lettet ut. 

For hver eneste dag ble de sterkere og sterker og mer og mer våkende. De orket å suge lengre før de sovnet og etter 2 uker begynte jeg å dobbeltamme de. Da var de blitt så sterke at vi fikk lov til å ta de med ut fra overvåkningsrommet og vi kunne ha de på rommet sammen med oss. Dette var så koselig. Endelig følte jeg at de var skikkelig mine, jeg hadde liksom delt de med så mange, så det var godt å få de inn på et rom hvor det bare var oss. Plutselig ble de noen små racere på å suge så mye melk de skulle ha (vi veide de før og etter amming for å se hvor mye melk de hadde klart å drikke) og da kunne jeg ha de sammen med meg 24/7! Etter to døgn veide vi de og så at de hadde lagt på seg akkurat så mye som de skulle, og da var vi plutselig klare for å reise hjem! Vi som hadde forbredt oss på å være der i 7 uker, også kunne vi plutselig reise hjem etter 3!

Sykehustiden var en helt fantastisk tid for oss siden jentene var så små. De tre ukene vi hadde der med så vanvittig FLINKE fagpersoner gjorde at jeg kunne føle meg helt trygg i mammarollen da jeg skulle reise hjem igjen. De var så flinke til å gi oss ros for alt vi gjorde, og vi kunne spørre og få hjelp til alt! Selv da det ene brystet mitt var så smertefult fordi jeg hadde tette melkeganger kom det en fantastisk sykepleier og akupunkturbehandlet meg. Vi hadde alt vi trengte og fikk så mye god hjelp! Jeg kan faktisk ikke få takket nok til alle som jobber på nyfødtintensiven ved Sentralsykehuset i Vestfold (Siv)! Takk for alt dere gjorde for oss. Takk for alt dere gjorde for våre barn!

#pramatur #tvillinger #sykehus #sykehushistorie

Deres & Mine, Hender & Føtter ^^,

God søndagkveld lesere ! I dag har dagen gått bort i stallen og så på bursdag hos “besteLars” som er kjæresten til mamma! Nå sitter jeg i senga og venter på at jentene skal sovne, det er like greit å belage seg på å være her i 15-20 minutter i stedet for å bli irritert av å løpe opp og ned trappen fordi de mister smokken ^^, Så da ble jeg sittende å kikke igjennom albumet mitt, og fikk lyst til å vise noen hender & føtter bilder, synes selv det er ganske vakre bilder 🙂 Hva synes du? 

 

Ha en riktig god søndagkveld! Og en god start på den nye uken som begynner i morgen!!