Hvordan ser vi forskjell på tvillingbabyene våre ?!

Hvordan ser vi forskjell??

Jeg har fått mange spørsmål om hvordan vi ser forskjell på jentene våre og det var ei leser som lurte på om jeg kunne legge ut et innlegg på bloggen der jeg skriver om hvordan vi faktisk ser forskjell på de. 🙂

Typisk spørsmål er: “er du sikker på at dere ikke har bytta de om et par ganger?” 

Hehe. Ja, jeg er sikker på at vi ikke har byttet om på de. Vi lå tre uker på sykehus, og da lå de med bånd rundt armen med “tvilling 1” og “tvilling 2” på. Men i starten hadde vi ikke hatt problemer selv uten disse armbåndene. 

Vi var nemlig sikre på at vi hadde fått toegget-tvillingjenter. I magen så lå de i hver sin fostersekk og hadde hver sin morkake. Alle toegget-tvillinger har det på denne måten (i noen tilfeller kan det se ut om de deler morkake, men det skyldes bare at de har vokst i hverandre) Det er ikke så veldig mange prosentene av enegget tvillinger som får hver sin morkake, noen av legene på sykehuset mente at om de hadde hver sin morkake så måtte de være toegget, men det trudde jeg ikke noe på for jeg hadde lest så mye om tvillinger og forskning på tvillinger at jeg viste at enegget tvillinger også kan ha hver sin morkake og hvorfor det skjer. 

 Av alle tvillinger som blir født i Norge er 70% toegget. Så sjansen for at de var toegget var stor, men vi viste ikke. Jeg husker vi sto og studerte de sammen med det som jobbet på intensiven og vi ble enige om at de måtte være toegget! De var rett og slett for ulike til å være enegget.

(V. Otilie, H. Olivia)

Otilie var mye smalere enn Olivia, hadde mye mer hår, mørkere hår og hodefasongen deres var veldig forskjellig! Olivia har også en nesten usynlig pigmentplekk i hodet. 

Etterhvert som dagene gikk, ble de mer og mer like, og vi hadde veldig lyst til å ta en DNA-test så med svigerforeldre som ville sponse oss med en test så ble det det! Og svaret var: ENEGGET! 

Nå ville det egentlig vært rart om de ikke var det, for de har blitt så utrolig like. 

Jeg måtte tilslutt også innse at det var hårforskjellen som gjorde at jeg så forskjell på de, for med en lue tredd på hue klarte selv ikke jeg å skille de^^, Nå har de nesten mistet alt håret, så nå har det blitt enda vanskeligere. Men de har heldigvis noen kjennemerker som gjør at vi aldri kommer til å ta helt feil selv om jeg kan blande de litt om jeg tar opp bare en av gangen. Sammen synes jeg de er “ulike”.

Oliva har jo dette fødselmerket i hodet. Otilie har det venstre øyet litt mer lukket enn det høyre. Olivia har det høyre øyet litt mere lukket enn det venstre. Bakfra har de hårverven på hver side. Og ja, for uten om det så er de veldig like! Nå er det faktisk bare jeg som ser forskjell på de uten å studere de. Selv BT (pappaen) sliter skikkelig! Haha. Jeg var borte på skole i helgen, og da jeg kom hjem på lørdagen sa BT “hun som lå på sofaen da du dro … ” Og da måtte jo jeg skyte inn “hun heter Otilie”, “ja, men det ser jeg ikke lengre” svarte han, så da måtte jeg lakke den ene negelen til Oliva rosa så han skulle klare å se forskjell dagen etter mens jeg var på skolen ^^, 



Kan du da fortelle meg hvem som ligger til venstre og hvem som ligger til høyre på bildet over? (kikk på øynene)

Verdens VAKRESTE tvillingjenter ?

Hihi. Alle foreldre synes vel sine barn er de vakreste i verden! ^^, 

Jeg ville bare takke til alle dere som har vært inne og lest bloggen min! Hele 10 700 sidehenvisninger på de 8 dagene jeg har hatt denne bloggen! og TUSEN takk for alle de gode kommentrene jeg har fått! YOU MAKE MY DAY !


(Otilie & Olivia)

Ha en fin uke <3

Dobbeltamme ? Tvillinger

Tenkte jeg skulle skrive et lite innlegg angående dobbeltamming. Jeg har nemlig ikke tall på hvor mange som har lurt på om de kunne få ta et bilde når jeg har gitt mine to små mat. Det er tydeligvis noe mange har lurt på hvordan jeg får til og som folk synes er veldig fascinerende. 

“hva gjør du når begge to skriker og har lyst på mat, Stine??” “da setter jeg med ned og gir de mat” “åja, du ammer ikke?” “joda, jeg dobbeltammer!” “Hva, går det ann, dette måå jeg se!” 

I svangerskapet mitt gikk mye tid ut på å studere og finne ut av hvordan jeg ville gjøre ting når tvillingene kom til verden. Jeg spurte alle som kunne spørres med tvillingerfaring og leste på nett og lånte bøker. Rådet var å få til dobbeltamming om det lot seg gjøre. Og for å få til det måtte man ha en god ammepute. Ammeputene skulle være dobbel (altså tvillingammepute) og de lot seg bare kjøpe på nette for min del. Prisene passet heller ikke helt til lommeboken min (nye lå rundt 800,-) Derfor reiste jeg til Stoff&Stil og kjøpte stoff og isoporkuler og sydde meg min egen, i nydelig farge og eget design 🙂 


(selve puten)

(puten med trekket på. Trekket har glidelås og kan tas av for vask)

Prisen kom på ca 250,-

Det er ganske store variasjoner på om man vil enkeltamme eller dobbeltamme. De som enkeltammer (etter hva jeg har opplevd) gjør dette fordi de ønsker alenetid med barna sine eller fordi de ikke får til dobbeltamming av ulike årsaker. Grunnen til at jeg valgte å dobbeltamme er fordi man sparer enormt mye tid på det, det er gunstig for å få stor melkeproduksjon og når babyene får mat sovner de gjerne etterpå. Får de da mat samtidig er sjansen også større for at de også sover samtidig. Det gir litt mer frihet til mammaen slik at hun kan rekke å ta seg en dusj eller vaske litt hus i mellom slaga 🙂 

Jentene mine er prematurfødt og ble matet med sonde igjennom nesen de første to ukene, jeg måtte pumpe meg for å få i gang melkeproduksjonen. Men til hvert måltid la jeg til den ene, neste måltid den andre, eller så tok jeg den som var mest våken. Pramaturenyfødte er nemlig veldig trøtte og orker ikke suge så lenge før de sovner. Slik fikk jeg jentene til å forstå hva pupp var til tross for at de ble mette på en helt annen måte. 

Etter to uker følte jeg at jeg hadde fått litt kontroll over det å legge til de små for amming, så da tok jeg steget for å få til dobbeltamming. 

Det fungere slik:

1 – jeg legger ungene så nære meg at jeg klarer å få tak i de

2 – legger ammeputen på plass 

3 – legger en og en jente på puten og “kobler” de til

Haha. Det høres kanskje veldig greit ut? Jeg har brukt skjol siden jeg startet dobbeltammingen, dette er fordi de lettere får godt tak og de slipper å “miste puppen” som de lett gjorde uten skjold.

(til deg som ikke vet hva skjol er: Det er et silikonskjold som legges over nippetområtet. Skjoldet har en forlenget tutt enn nippelen som gjør at babyen klarer å få “nippelen” bak til bløtganen hvor de får laget dette vakumet som får melken ut, det er altså lettere for babyen å suge melk med skjold en uten, speiselt for barn som er prematurfødte eller har forklart tungebånd ol (fås kjøpt på apotek, koster rundt 130,-))

 

Dobbeltamming handler mest om å ha en god ammepute, for man må kunne legge til ungene og ha hendene fri til å holde hoder og kunne hjelpe de om de trenger det. Derfor må puten være så god at de ligger støtt og i riktig høyde i forhold til puppen. Derfor kan det kanskje være lurt og lage ammeputen selv. Noen har jo små pupper og da trenger barnet og komme høyere opp enn hos de som har sørre pupper. 

Jeg sitter alltid i “lotusstilling” (ikke helt) men jeg sitter meg beina i kors, med puta oppå, slik for jeg støttet opp puten med beina mine også, men dette trur jeg bare hver og enkelt må finne ut av. Jeg sitter heller ikke å lener meg behagelig tilbake i sofaen, jeg sitter faktisk litt fremoverbøyd, men dette har kanskje med at puppene mine ikke er av den største sorten. 

(på sykehuset, her ser du hvordan jentene ligger trygt til hver pupp uten at jeg trenger å holde de)

(her har vi blitt litt tjukkere, og er akkurat ferdig med å spise, gode og mette, slik ser det ut fra min vinkel)

(dobbeltamming når man er vandt med det og håndeter det greit er vanvitting koselig. Der ligger verdens to nydeligste babyer og spiser mens de lager en rekke koselyder)

 

Det er tyngre og vankeligere å dobbeltamme, man sitter på en måte fast. Ammer man en kan man jo gå rundt å amme 😛 men når man får dreisen på det og venner seg til det går det veldig greit! Litt mere vrient er det når man skal utenfor husets fire vegger. Jeg fullammet i 3 mnd, etter det hadde jeg ikke nok melk til begge (tro meg, jeg har gjort alt. Ammet hver 2.time pluss pumptet meg 4-5 ganger i løpet av døgnet, til og med om nattet pumpet jeg for å prøve å øke produksjonen enda ytterligere) og da jeg fullammet måtte jeg ta med meg puta mi når jeg skulle bort på besøk, for jeg ville ikke ødelegge de gode synkronserte døgnrytmene deres. Nå er de 5 mnd og jeg ammer enda, men de får litt mormelkerstatning i tillegg, så når jeg reiser bort på besøk gjør jeg det enkelt og gir de flaske der. Da blir det litt mindre og drasse med seg 🙂 

PS: enda en god grunn til å dobbeltamme/eller egentlig bare amme i seg selv. Det sies at man forbrenner over 700 kalorier ekstra per dag når man ammer, og hvem vil vel ikke gå ned gravidkiloene så raskt som mulig??

Håper du finne er god løsning for deg og dine barn! Dobbeltamming har i hvertfall vært alfaomega for meg! <3

#amme #dobbeltamme #tvillinger #ammepute

Nyfødtfotografering (TVILLINGER)


(her “danderer” jeg jentene mine for photoshooten 😉 ) 

 

Du har kanskje tenkt til å ta nyfødtbilder av sønnen eller datteren din!?! 

Det hadde jeg, for bilder er noe jeg gjerne kan legge noen kroner i, da det er et minne man kan ha for resten av livet. 

Men vet du når og hvor du skal ta bildene? 

Jeg vil gi dere som er gravide og som ønsker å ta nyfødtbilder noen tips som jeg selv ikke viste! 

Mens du fremdeles er gravid burde du søke opp og finne ut hvor du vil ta bildene. Alle fotografer har sin stil, kanskje liker du noen bedre enn andre. Prisene varierer også kraftig, så om du er på budsjett, søk opp og finn ut hva som passer din lommebok. 

Når tas nyfødtbilder? 

Nyfødt bilder blir anbefalt å tas innen de TO første leveukene til babyen. Det vil si at det kanskje er lurt og planlegge fotograferingen før de blir født, for plutselig har de to ukene gått og da er det ikke sikkert bildene blir like gode?! Grunnen til at bildene bør tas så tidlig, er fordi de fleste babyer sover veldig mye og veldig tungt i disse to ukene, det tar nemlig ikke lang tid før de vokner om man prøver å flytte på de, og da er det ikke så lett og få tatt morsome og fine sovebilder. Så lenge de er våkene får man ikke plassert armer og bein for da spreller de seg ut av posisjonen sin med en gang 🙂

Derfor er mitt tips til dere som ønsker å ta slike vakre bilder av barna deres at dere søker opp og finner ut når og hvor bildene skal tas i litt god til før babyen er kommet ut av magehulen 😀

 

(Otilie & Olivia)

Fotograf Kamilla Weiglin !

Har du tenkt til å ta nyfødt bilder av ditt barn??

#nyfødt #fotografering #nyfødtfotografering #tvillinger #tvillingjenter #baby

 

Et hjertesukk fra tvillingmammaen

Jeg ønsker å dele mitt lille hjertesukk som jeg la ut på Facebook-profilen min for noen uker siden. 

her er det:

 


Hva gjør dette bildet med deg? Til alle dere som lurer: NEI, vi synes ikke det er tøft å være tvillingforeldre! NEI, vi synes ikke det er slitsomt! NEI, vi skulle aldri ønske at vi bare hadde en av gangen! 
Det som er tøft og slitsomt er alle dere som lurer på hvor ille det må være og som selv er så fryktelig glad for at det ikke er dere som ble foreldre til to samtidig!
Nå har vi forsvart oss selv og tvillingene siden graviditeten og vi vil bare fortelle dere: Vi er de HELDIGE! Vi feller dobbelt så mange gledestårer, vi får dobbelt så mange smil, vi får dobbelt så mye lykke og vi får dobbelt så mye kjærlighet i våres liv! 
Tenk over det du sier! Vi er lei av at dere skal synes synd på oss, vi er lei av at dere trur det er slitsomt! Vi synes det er FANTASTISK… 

Det har seg nemlig slik at gjennom graviditeten og også litt i etterkant, så har jeg og BT (samboer) følt at vi har vært nødt til å forsvare oss selv ovenfor at vi skal få tvillinger. Det høres kanskje veldig merkelig ut for noen. Men på et tidspunkt under graviditeten min følte jeg at folk omtrent kom bort for å kondolere meg. Det var så mye negativitet som kom ut av folks munner at jeg var redd for hva jeg hadde i vente. Jeg forsvarte barna mine i magen som ikke hadde gjort urett mot noen. 

Alle som har vært gravide vet at mange fremmede kommer bort og snakker med deg pga struttemagen, og da jeg sa at det var to inni der, var det ufattelig mange som klarte å lire ut av seg setninger som:

“oi, stakkar deg, det blir ikke lett”
“så gøy da, men jeg er veldig glad det ikke er meg”
“jeg skjønner ikke at du takler det så bra, hadde det vært meg hadde jeg grini enda”
“oi, er det ikke ganske stor sjans for at en eller to blir født syke”
“haha, ja da skal du få nok å stri med”
“da er det bare å grue seg til nattevåk”
“det er deilig så lenge de er i magen, bare vent til de kommer ut”

Hvordan i allverden kan foreldre som ikke har tvillinger påstå hvordan det er å få to i slengen? Samboeren min sa til meg etter en fest da jentene våre var 3 mnd gamle: “jeg lurer på hvor grusomme alle andres barn er jeg, siden folk trur det er så forferdelig å få to i slengen?” Og når min samboer legger merke til negativiteten så er det ikke sånn at det skjedde én gang! 
Det er ikke så veldig hyggelig når folk snakker til deg og sier, så hyggelig, også slenger de på: jeg er glad det ikke er meg! Det er da jeg lurer på hvorfor de er glad det ikke er dem, og skjønner de egentlig at det er meg som står rett forran dem de snakker om!?

Jeg deler dette fordi jeg vet at VELDIG mange flerlingforeldre har det på samme måte. Senest i går var det ei tvillingmamma som delte dette innlegget på fb:

“I dag var vi i byn med jentene og hadde vært på cafe, da vi går ut kommer det en mann å sier: ååå 2 stykker, så heldige dere er. Da blei jeg glad, for som oftes får jeg høre : tvillinger, ååå det må være slitsom, eller du har mye jobb “

Hvis du også leser kommentarene under innlegget jeg postet på fb (her) ser du også flere fleringforeldre som gir eksempler de har fått. 

Jeg tror INGEN har sagt slike kommentarer for å såre, men når du møter på den 5. den dagen så er det ikke like moro. Det var så klart mye verre å høre da jeg var gravid, siden jeg da ikke kunne fortelle hvordan det faktisk var, jeg måtte bare forsvare meg så godt jeg kunne med setninger som: “men tenk hvor mye glede de får av hverandre”. Nå er det lettere for jeg kan bare si til de som undrer over hvor ille det må være at det er helt fantasisk og være tvillingmamma, jeg elsker det. Tvillingene mine har fra dag 1 roet seg med hverandre, hvilket betyr at de har vært veldig rolige og harmoniske, noe jeg er sikker på skyldes fordi de har sine primærbehos hos hverandre. Trygghet gjennom pusten, hjerterytme og kroppsvarmen fra hverandre <3 

Det som gjør meg så glad er å se hvordan budskapet mitt spredte seg på FB. Jeg vil takke de over 2200 som likte bildet mitt <3  

#tvilling #tvillinger #hjertesukk #barn #famile #mamma 

Tvillingfødsel – dobbel opp av alt

Da var det tid for å fortelle dere fødselshistorien min 🙂 

Det er veldig mange som lurer på om alle som bærer frem tvillinger tar keisersnitt, men det  er ikke tilfelle, det er faktisk over 50% som føder vaginalt, og jeg var en av de 🙂

Jeg fortsetter der sist inlegg sluttet:

Klokken 02.45. 13/4 – 2013 voknet jeg opp i sykehussengen og hadde sterke og vonde kynnere, jeg ble sjekket, og jentene var på vei ut. Siden jeg bare var gått til uke 32 + 5 ville de stoppe fødselen slik at jeg kunne beholde de inne i magehuset litt til, men da ingenting forandret seg med de riestoppende medikamentene, ble jeg trillet over til føderommet. 

 

Klokken var rundt 7 da jeg kom inn på føderommet, sammen med meg var min bestestebeste kjæreste og snart pappa til to nydelige jenter. Halv 8 kom anestesilegen inn og satte epiduralen på meg. Dette trur jeg var det verste med hele greia for min kjære. Jeg hadde nemlig fortalt han at jeg egentlig ikke ønsket epidural fordi jeg var så redd for den skumle bivirkningen som rammer noen få, nemlig at man kan bli lam. Jeg trudde jo alle viste dette, og spesielt BT siden vi for ikke mange dager siden hadde sett på et program om ei jente som har lam fra livet og ned etter epidural-bedøvelse. Meeen, det hadde jo ikke han fått med seg, og da i tillegg til å være livredd nåler ble ikke bivirkningen bedre for nerva. Men epidural fikk jeg, det er standarprosedyre for tvillingfødsler, da det er større sjans for problemer, og da kan det være godt med litt smertelindring om de må inn med tang for å hente de ut .

Etter epiduralen hadde jeg det som i himmelen, nå kunne jeg bare fortelle på nedpresset at jeg hadde en ri i motsettning til da jeg lå og vridde meg i smerter og beit i lakenet. En annen bivirkning til epidural er at fødselen stopper litt opp, så fra og ha hyppige sterke rier ble de litt sjeldere, og ikke like kraftige i følge datamaskinen som målte alle riene mine. Jeg fikk tid til å spise litt og slappe av, mens jeg ble sjekket titt og ofte. 

Før en fødsel må blæren tømmes, og når man har fått epidural er det ikke alltid man har helt kontroll på musklene der nede. hehe. Nå har dere vel alle laget en fantasi om hva jeg skal fortelle dere, men må nok skuffe. Jordmor kjente meg på innsiden av lårene for å sjekke om jeg hadde følelser. Det hadde jeg og siden jeg hadde det sa hun at jeg da kunne klare å tømme blæren selv 🙂 Ja, tenkte jeg, det er vel greit. Også sto hun og BT og glodde på meg. “Hva, mener du her?? i sengen??” spurte jeg. Jordmor nikket og smilte. Der satt jeg med bleie i sengen og ble bedt om å tisse på meg. Gurimalla, jeg ba de i det minste å trekke ut på gangen til jeg var ferdig. Er ikke hver dag jeg får late som jeg er 2 år 😛

Da var smertelindringen satt, magen mett og blæren tømt, så nå begynte jeg å bli meget klar. Men jeg følte at alt sto på stedet hvil og det gjorde det forsåvidt for jeg ble da satt på drypp som skulle øke riene. haha. Også fikk jeg lungemodningssprøyte satt i hver skinke igjen, noe jeg også hadde fått dagen før. 

“shitt, det var jo ikke vondt jo! I går gjorde det såå vondt og det føltes ut som jeg var støl i rompa hele dagen” brøt det ut av meg. Verdens herligste jormor smilte til meg og minte meg på: ” men du har jo fått epidural” “haha.. åja, stemmer det.!!”

Nå som jeg var satt på riefremmende tok fødselen seg opp igjen, og det var helt tydelig at kroppen skulle ha ut de babyene. Jeg ble stressa.. “BT, hvor er alle folka som skal ta i mot barna våre? De er jo på vei ut!” sa jeg litt desperat til min kjære. Jeg hadde nemlig blitt godt forbredt på at jeg skulle ha diverse mennesker med meg under fødselen, for man for dobbelt mannskap når man har dobbelt med barn 🙂 Men sjefsjormora hadde kontroll hun og tidsnok kommer det inn to leger, ei jordmor til og så var det en og annen innom, men det fikk jeg ikke helt med meg. 

Nå var det 10 cm åpning, og jeg kunne presse på. BT hadde ansvar for klut, og spurte mellom hver pressrie om han skulle tørke pannen min. NEITAKK!! Gurimalla så vondt det gjorde, det er jo det alle sier, men jeg hadde faktisk ikke sett for meg at det kunne gjøre så vondt.. 

Tvilling 1 var ute, hun ble så vidt lagt på magen min mens navelstrengen ble klipt og jormor fòr avgårde med henne. Ny lege tok over hennes posisjon klar for nr to. To andre personer sto over meg, en holdt magen, den andre sjekket med ul hvordan tvilling 2 lå. Begge lå i hode, men når nr 1 forsvinner blir det plutselig veldig stor plass for nr to, derfor ble hun “holdt” fra utsiden slik at hun ikke skulle skvette rundt og bli liggende feil. Ultralyden brukte de for å se at hun fremdeles lå som hun skulle. Så var det bare å vente på ny pressrie. 

“Jeg vil ikke dette en gang til!” sa jeg, og jeg som trudde jeg bare hadde tenkt det. På et tidspunkt skjønte jeg ikke hvordan jeg skulle orke det er en gang til. Var jeg ikke ferdig med en !!! 

Ny pressrie kom, og da var jeg så klar for å bli ferdig at jeg presset så jeg antagelig ble blå i ansiktet, og ut kom vakre nr 2, vannet rakk ikke en gang og gå, så ut kom hun i hel fostersekk. Hun også ble lagt på magen min mens de fikk henne ut av fostersekken og BT fikk klippe navelstrengen. 

To nye jenter var født! 

11:54, 13-04-13 Kom lille Otilie til verden med sine 42 cm og 1775 gram 

11:56, 13-04-13 Kom lille Olivia til verden med sine 44 cm og 1870 gram 

BORTE var de. Ett barn, to barn og kjæresten.. Der lå jeg. Sekunder føltes som minutter og minutter føltes som timer. Jeg viste bare at de var ført bort for undersøkelse, og pappan fikk lov til å være med. Etter en time ringte jordmor bort til nyfødtintensiven og fikk hentet inn BT. Han kom tilbake stolt som en hane, med bilder til meg, og skjønte ikke at han hadde vært borte en time. Så for han var nok den sekunder føltes som minutter i movendt rekkefølge. 

BT og jordmor hjalp meg med en dusj og så ble jeg satt i en rullestol og kjørt bort til babyene mine, MINE BABYER !!! <3 En ubeskrivelig, uvirkelig og enestående følelse!


#fødsel #fødselshistorie #graviditet #tvilling #tvillinger #tvillingfødsel 

Babybump bilder

Tenkt at her inne lå det to fantastisk vakre jenter som ventet på å se dagens lys ^^,

Rart å tenke på hvor tungt og slitsomt jeg egentlig synes denne kula på magen var, for nå savner jeg den og synes aldri jeg har sett flottere ut.. Gravide kvinner er noe av det peneste jeg ser. 😀 

Og så koselig det er med alle de smilende og vennlige blikkene man får når man vagger rundt stolt som en hane med en stooor mage 

<3 

Fødte i uke 32 + 5, så har bare magebilder frem til uke 31 desverre. Hadde vært moro og sett hvor giga jeg kunne blitt om jentene hadde ventet med å komme til uke 38-39 🙂

Ukene som fulgte fra 1.ul og frem til fødselen!

Tja hvor skal jeg begynne…!! 

Den samme kvelden som jeg hadde fått første beskjed om at vi ventet tvillinger må jeg innrømme at jeg var veldig bekymret, jeg gråt da jeg la meg, og brukte laang tid på å sovne.. Det er var en stor omveltning å gå fra å vente et barn til og vite at vi skulle få to. Men omsider sovnet jeg, og noe skjedde den natten! Da jeg våknet neste morgen var jeg totalt innstilt på at jeg skulle få to babyer, noe annet ville vært helt feil. Jeg så bare løsninger som var en kontrast fra dagen før. Jeg satte i gang samme dag med forbredelser til jentene skulle komme. Og jeg ringte min elskede og fortale at dette skulle gå så bra, da fikk jeg svar: så klart, det var jo det jeg sa til deg i hele går! <3 Og det stemte det, mens jeg gråt, trøstet han <3

Magen vokste raskt, jeg fikk hele tiden høre at magen min var så liten, men hvis jeg sammenlignet meg med mamma som har hatt akkurat lik kroppsfigur som meg, så kunne hun sjule sin mage frem til hun var 6 mnd på vei, så hun syntes hele tiden at jeg var gigastor, og lurte stadig på om jeg skulle sprekke.. hehe

Vi hadde UL- time hver 14. dag, og jeg er sikker på at jeg var like redd de siste dagene før hver gang.. kjente jeg mindre spark, eller var det noe jeg innbilte meg?! Men UL-timene gikk veldig bra. De sprelte og vokste som de skulle. 

   Tvilling 1                                                   Tvilling 2

Jeg ble stadig tyngre og tyngre, og etterhvert som jentene vokste var det rett og slett ikke plass til stort med mat. Jeg drakk smoothie på smoothie med masse bær, frukter og brukte kokosmelk får å få i meg litt fett i tillegg. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg sa til BT at jeg kom til å sprekke! 

I uke 23 ble jeg sendt ut av jobb og fikk da svangerskapspenger frem til fødselen. Jeg var i fin form da jeg ble sendt ut, men legene mente at jeg skulle ut av jobb før jeg møtte veggen. Jeg begynte også å få vedig vondt i bekkenet etter en hel dag stående i klesbutikken. 

Ukene frem mot fødselen gikk med på å gjøre alt klart til jentene skulle komme, vi var tidlig ute med å handle inn og sette opp senger og diverse, noe jeg i senere tid var veldig glad for. 

Da uke 26 kom, gikk ikke ulralyden helt som håpet. Jeg hadde fått det legen kalte cervix med nebbing, altså livmorhalsen min (den delen som er lukket og som åpner seg når barnet blir født) hadde forkortet seg fra 5 cm til 2,4 cm og da barnelegen la vekt på magen min og trykte lett nedover så gapet en sprekk! Hun var da bekymret for at jeg skulle gå i fødsel og ga meg valget om å bli over på sykehuset eller dra hjem og KUN ligge på sofaen  til neste morgen for å ta en prøve som kunne gi svar på om man går i fødsel eller ikke. Jeg valgte så klart å reise hjem så jeg kunne slappe av litt bedre. 

Faren med å få et barn født så tidlig øker med mange bivirkninger for barnas helse, og sykehuset som jeg hører til, SIV (sentralsykehuset i Vestfold) har ikke kompetanse eller apparater til å ta i mot barn som blir født før uke 28, så da måtte jeg blitt lagt inn på Riksospitalet i Oslo.

Som kanskje mange vet ut i fra instagramprofilen min (stineskoli) er jeg en person som ikke klarer å sitte mye stille, men jeg har en kreativ side også, så om jeg må sitte stille så må i hvertfall hendene få lov til å jobbe, så den ettermiddagen gikk ut på å tegne en tegning med eyeliner på magen min av hvordan tvillingne hadde liggi den dagen ^^,

 

Testen ble utført dagen etter og legene kunne forsikre meg om at jeg ikke kom til å gå i fødsel innen de 10 neste dagene. Phuu.!! Jentene skulle få bli litt lengre inne i mammahuset. 

Jeg fikk beskjed om at jeg skulle ta det med ro, men at jeg kunne gå på en kafé og ligende. Det å gå på kafé er ikke akkurat noe min hverdag dreier seg mest om da jeg heller hadde tatt meg en tur i stallen og bært litt vann og flere kilo flis og møkka litt skitt etter hesten min. Men selv om jeg dro i stallen så prøvde jeg å være litt mere forsiktig enn tidligere. Men jeg husker godt at BT (samboeren) gjenntatte ganger ble morsk i stemmen og sa at jeg skulle ligge på sofaen, ikke drive med alt mulig som jeg gjorde. 

Jeg har aldri klart å holde meg i ro, en venninne av mamma som jeg har vært mye hos som liten fortalte en litt morsom historie om meg for to uker siden. Jeg hadde vært på besøk og hun skulle lese bok for meg og sine barn (hun har tre) hennes barn satt pent og pyntelig i armkroken og hørte på, jeg derimot sto på hode i sofaen. Men som hun la til, jeg trudde ikke at det var noe galt i toppen på jenta, for hun fikk med seg historien, hun klarte bare ikke å sitte stille. Og hennes mann sa tidligere: “det var godt det var Stine som skulle bli tvillingmamma, hun har jo alltid vært høyt og lavt, så det kommer hun til å takle bra.” Men i etterkant har jeg kanskje skjønt mer av konsekvensene som skulle følge min aktivitet, for i uke 32 var det igjen endring av livmorhalsen, og nå var det bare 1,2 cm igjen som var lukket. Dagen etter var jeg og tok testen igjen, den var nok en gang negativ som skulle indikere at en fødsel ikke kom til å skje de neste 10 dagene, men legen fortalte meg at jeg den dagen hadde jeg åpning, det var en fredag, og jeg fikk beskjed om at nå måtte jeg bli på sykehuset over helgen. Jeg fikk lungemodingsprøyte satt i hver skinke og måtte egentlig bare vente.

Jeg hadde heldigvis besøk av verdens beste ut kvelden og vi fikk tiden til å gå:


morsomme instillinger på mac’en

latterkule på BT som hadde vært og kjøpt spill til oss


en stoor kulerund tvillingmage 

 

Jeg hadde tatt med meg DIVERSE av bøker og ting og tang jeg skulle holde på med mens jeg skulle ligge på sykehuset å ruge i noe jeg trudde skulle bli flere uker.. Haha, jeg husker hvordan BT så på meg og lurte på hva i all verden jeg hadde med i baggene som han måtte bære fra bilen og inn til sykehuset.. Han fikk seg en skikkelig styrketrening den dagen. 

Jeg var veldig trist da BT reiste hjem den fredagskvelden, redd for å sove alene og ikke ha min bedre halvdel i nærheten. Jeg så på en film til øynene ikke orket mer og jeg sovnet i halv 12 tiden. Klokken 1 våknet jeg.. Det var ikke akkurat sånn at jeg sov særlig godt med den store magen som gjorde vondt både her og der og det hjalp ikke at jeg var på et fremmed sted i en udigg seng. Jeg sovnet heldigvis igjen. 02:45 våknet jeg igjen, jeg gikk på do og la meg tilbake i sengen.. 

Det begynte å murre voldsomt og jeg fikk kynnere på kynnere sterkere enn jeg hadde hatt tidligere. Etter at jeg hadde gått ut av telling på hvor mange kynnere jeg hadde fått den siste halvtimen, ble jeg nødt til å dra i den røde snoren. Inn kom en sykepleier og satt på meg noen målere som registrete kynnerene (sammentrekninger av livmoren) og hjerterytmen til jentene. Etter en halv time kom hun inn med legen og hun sa at her var det så mye aktivitet at legen måtte sjekke meg. Jeg hadde to cm åpning og en fødsel så ut til å være i gang…

Men legen pøset på med medisiner som skulle stoppe det hele, og jeg husker hun sa: Vi vil ikke ha noen bursdag denne helgen, så vi får prøve å stoppe det, i hvertfall til lungemodningssprøytene har fått full virkning. 

Ingen ting forandrer seg, halv 5 ringte jeg BT og ba han komme, rundt 7 lørdags morgen ble vi ført inn på føderommet…