hits

Historien om Queen's Diamond #3

Les del 1: Frste mte med Queen's Diamond
Les del 2: Queen ble mitt prosjekt

Smeden kom, og panikken slo til hos Queen nok en gang. Jeg prvde roe henne ned, men hun hadde blokkert helt ut, en kamp med en hest p 600 kg som ikke var i stand til se at jeg var der i panikken. Hun kastet hode i vret, rett inn i ansiktet mitt. Det svartnet et yeblikk og for frste gang sto nesebloden p meg..

En dressurhest!

"Denne hesten skor jeg ikke!" Pustet smeden ut, som penbart var blitt livredd av de kraftfulle bakbeina som slo etter henne og en rompe som kom fortere enn hun rakk og tenke for klemme henne inn mot veggen.
Selvsagt kunne hun ikke sko Queen slik hun var n, det ville vrt sette livet hennes p spill. Vi hadde tapt denne kampen, hesten fikk komme ut p beitet igjen, og jeg fikk satt meg ned for trke neseblod.

Men vi MTTE ha smed for ordne p hvene hennes. Derfor bestilte vi veterinr og smed til komme samtidig s fort de kunne. Queen ble nok en gang dopet ned, og uten makt til bestemme over sin egen kropp fikk veterinren beskjrt hvene og satt p henne nye sko.
Det fltes p ingen mte riktig at hun skulle dopes ned p denne mten, et overgrep p en redd hest. Men valget var ikke stort, det var for hennes eget beste, vinteren var kommet og isen var for glatt uten skoene med brodder i.

Den mannlige ridelreren vr var med meg da jeg skulle legge vekt p ryggen henne igjen for frste gang. Jeg plasserte en voltigegjord (en reim med hndtak) p henne i stedet for en sal. Jeg tenkte at det ville vre mest sknsomt for hennes traumer. Hun hadde ikke vondt mer, men en hest har en uforglemmelig hukommelse, de glemmer aldri, men de kan lre tilgi, s hun mtte trenes opp til at det ikke var vondt ha noe p ryggen.
Ridelreren leide, mens jeg l over ryggen hennes p magen, p denne mten ville det vre enklest for meg hoppe av henne om hun skulle f panikk.

Vi hadde med andre ord startet helt p nytt i en alder av 8 r. Som om hun var en 3 ring som for frste gang skulle ha et menneske p ryggen.

Ei av jentene p hestelinja, var over hakket interessert i dressur. Hun kom til oss en kveld og sa med engasjement i stemmen: "Jeg sjekket passet til Queen i dag, hun er en Norsk Varmblod Dressurhest etter Zalmiak Firfod!" Det var ikke vanskelig se det oppgitte blikket hennes da vi andre penbart ikke kjente til denne Zalmiak Firfod. Hun ble ndt til bde vise oss og og fortelle om denne dressurkongen som hadde vrt blandt toppen i Norge.



Jeg kjente jeg ble ndt til vite mer. Finne ut hvor hun hadde vrt tidligere, og hvordan hun hadde blitt som hun hadde blitt. Og jeg klarte finne mange ledetrder igjennom nettet. Hun hadde bare hatt to tidligere eiere. Oppretteren som solgte henne frste gang fortalte meg: "jeg solgte henne fordi jeg hadde flere hester og syntes hun ikke var riktig s god gangart messing som jeg nsket." Dette er en rytter som satser stort, og er man ikke god nok i lpet s er man ute. Hun var riktignok trent opp av denne mannen til bli en konkurransehest i hyere klasser. Hesten gikk vidre til ny eier, ei ung jente. Jeg klarte komme i kontakt med henne ogs. Ei hyggelig jente som solgte hesten sin da skolegangen kom i veien. Det var ingenting som skulle tyde p at hesten hadde opplevd noe traumatisk i sitt tidligere liv. Men hun sa et par ting som jeg lot meg bemerke. Man m aldri stramme salen veldig stramt, for da gr henne i bakken slik dere opplevde. Hun fikk en skade i det ene bakbeinet en gang hun skulle g av hengeren, jeg husker det fordi hun ble halt s vi mtte avlyse stevnet.

Tja, hester har hovedblodrer som krysser gjorden under magen, s jeg har hrt om at hesten kan "besvime" av dette. Allikevel fikk jeg det vel ikke helt til stemme at dette var eneste grunnen.
Skaden henne pfrte seg p denne hengeren satt lengre i enn kanskje tidligere eier viste. Hun hadde en stor svakhet i det ene bakbeinet. Hun mistet balansen om jeg lftet det andre bakbeinet, og der var det lett f forklaringen p hvorfor hun panikkreagerte nr smeden skulle sko henne. Jeg merket det ogs ved ridningen, som om det ene bakbeinet ikke var sterk nok til bre meg, det sviktet under henne hele tiden som om hun snublet.

Det gikk to steg fremover og et tilbake hele tiden, men det betydde alikevel at det gikk i riktig retning. Jeg har ikke tall p hvor mange ganger hun kastet meg av ved et bukksprang, ved at hun skvatt av noe og kastet seg sidelengs, eller ved at hun stailet med av. Jeg kunne ikke forst det. Hun hadde ikke vondt mer, og hun var blitt s rolig og trygg. Jeg prvde alt av saler p stallen, -hun m misstrives med salene jeg har prvd- tenkte jeg. Til slutt var det ingen saler igjen prve, med unntak av mine egne private saler. Jeg nlte, hun var i full stand til delegge salene mine p et blunk, men sren heller. Jeg slang opp sprangsalen som var "gamle" salen min.

Jeg red. Jeg hadde kontakt, for frste gang gikk det fremover uten noe tull sidelengs og bakover. Jeg hadde funnet salen hennes, min egen. Jeg turte til og med bytte over til den splitter nye dressursalen, for n var hun en hest igjen..



Fortsettelse flger....

Forsett og lik innleggene, i bunn ved trykke p "liker-knappen", om du finner det interessant lese, det gir s god tilbakemelding til meg <3

64 kommentarer

Spennende:D

camilla eriksen

camilla eriksen

Du skriver s utrolig bra! Vanskelig vente uke etter uke p fortsettelsene :)

S utrolig spennende! Hres ikke ut som den nydelige hesten jeg har sett p bloggen tidligere. Har selv en slik "problem hest" og vet hvor gy det er nr man ser fremgang og at all tiden man har brukt lnner seg! :) gleder meg til og hre fortsettelsen :D

Tonje Nesmoen

Tonje Nesmoen

Du er utrolig flink til skrive! Elsker historien :) viser hvor godt menneske du er nr du hadde troa p henne og la inn den innsatsen du gjorde :) supert!

Spennende lese! :-) gleder meg til neste!

camilla eriksen: ^^, tusen takk :-)

Synes det er kjempe interessant og lese historien om henne!

Katharina: nei. Hun var litt annerledes da jeg ble kjent med henne ^^, ja, der er en stor belnning :)

Tonje Nesmoen: tusen takk <3

Du skriver s spennende! Gleder meg til fortsettelsen :)

Kaja: s godt p hre ^^,

Irmelin: :-D tusen takk

hjelpes, grt en skvett her! Altfor lenge til onsdag, fortsettelse n :D

utrolig spennende lese! Klarer ikke vente p fortsettelsen <3

Kjekt og lese :)

Jeg er heste interessert selv s dette er underholdende.

Men jeg fr frysninger p ryggen og ndend av skrivefeilene dine. Nr du skriver HENNE istedenfor HUN.

Det heter : skadene HUN pfrte seg. Og da gr HUN i bakken.

)

Marlen: s koselig hre ^^, Hihi. Tar litt for lang tid, har litt annet som m gjres ogs :)

Emilie: ^^, herlighet, tusen takk <3

hahhaha jeg kan tenke meg at det var vr kjre Linn som var meget opptatt av stammen hennes! S morsomt lese - det bringer opp s mange minner fra ret med dere p stallen❤️

Katrine: latterlig. man kan like gjerne skrive henne som hun. Kan ikke kalles for skrivefeil engang!

Anna Katinka: haha, stemmer nok det :-) dressurtanta <3

Sofia Bjerknes

Sofia Bjerknes

Det er veldig spennende<3

Sofia Bjerknes: ^^, tusen takk

Katrine: om du sier henne eller hun kommer helt ann p dialekt! :)

Superspennende lese, vil ikke vente en hel uke til!😳😳❤️ Du er utrolig flink dyktig, superbra blogg :)

Anonym: <3 tusen takk ^^,

Du skriver s bra. Gleder meg veldig til fortsettelsen :)

Anonym: tusen takk ^^,

Utrolig spennende lese! Gleder meg til fortsettelsen. Og hper p flere dyrerelaterte innlegg i fremtiden :)) M ogs nevne at det du gjorde for hesten er utrolig, skulle vrt flere med et hjerte og engasjement som deg :)

h, gleder meg allerede til fortsettelsen!! Fantastisk :)

Ingrid W. Minde

Ingrid W. Minde

Utrolig nydelig historie!

Jeg er selv hesteinteressert, har ridd i 12 r snart. For 1 og et halvt r siden fikk jeg den frhesten jeg har n. Han heter Guttungen og han er verdens beste. Da jeg hadde han for frste gang var han p mange mter vanskelig. Han hadde lite respekt for meg, og hadde en del andre uvaner. Blant annet kunne han galoppere til han selv ville stoppe, og hvem visste nr det var. En dag gikk jeg lei av oppfrselen hans. Med trening, tlmodighet, respekt og vennskap har vi kommet dit vi er i dag. Han kommer meg i mte nr jeg skal hente ham, han er trygg og ri p, han passer p meg like mye som jeg passer p ham. vi har kommet kjempe langt. Alle i stallen skryter av den pene hesten. Jeg synes det er helt utrolig bra at du har tatt deg tid til hjelpe en hest mange kanskje ville gitt opp. St p! :) <3

For en jobb du har gjort! Imponert over at du har holdt ut den harde kampen ;)

Spennende historie!

Det stemmer for vrig ikke at hun/henne er et resultat av dialekt. Det er heller ikke en skrivefeil, men en feil bying av personlig pronomen. N fr det vre opp til hver enkelt hvilke feil man velger henge seg opp i, men en blanding av hun/henne og han/ham er ikke dialekt, selv om det er mer utbredt i noen geografiske omrder enn andre, og isr blant sm barn. En slik feil hist og her skjemmer ingen, men samtidig er det en kjapp regel lre seg for unng feil bruk, og da gr helhetsinntrykket fra 5+ til 6 😄👍

Eeelsker lese om deg og hesten din!!

Fr trer i ynene av lese <3

Kristin grande

Kristin grande

Har selv 3 hester og synes det er s spennende lese! Klarer nesten ikke vente p neste del 😃

Cecilie: s utrolig hyggelig skrevt. Jeg trur nok mange har et hjerte for hjelpe dyr, problemet kommer nok ved at et dyr p 600 kg blir for mye for mange om det viser en agressiv atferd.

Det er s spennende hre historien deres helt fra begynnelsen :D venter p nytt innlegg hele tiden! Du er s flink til skrive og fortelle :D

Ingrid W. Minde: <3 takk deg samme!

Marianne: :-) takk, spenning og mestring er en god drivkraft

Kristin grande: s gy hre <3

Lotta: tusen takk ^^,

, elsker de historiene her, venter allerede spent p neste del <3

, elsker denne "serien" om Queen alts. S gy lese, jeg har selv ridd siden jeg var 9 og har en stor kjrlighet for disse dyrene. Det som er s spesielt med dyr, er at uansett hvor mye vondt de har opplevd s vil de vise deg tillitt til slutt bare du gir de nok kjrlighet og tid. Ganske s ulikt mange mennesker. Dyrene vre elsker oss uavhengig av utseende, religion, legning osv :) Og de er verdens beste til trste, for de sier ingenting, de bare er der og de har goood tid. All den tiden vi mtte trenge. Vi mennesker har uendelig mye lre av dem.

Frida: veldig godt sagt ^^,

Er det Hurdal Verk du har gtt p Stine? :)

Astrid: Det er det :)

Katrine; du er vel hesteinteressert??i tillegg heter det "kjekt lese".. ikke kjekt og lese. St p Stine ;)

Fortsett skriv! Er spennende for oss hesteelskere lese :)! Utrolig hvor mye man kan lre av hesten hvis man klarer lese kroppssprket!

Stine: takk, ja helt enig. :) er en del igjen av historien enda ^^,

Overraskende gy lese om dette, til tross for at jeg selv er ganske redd hester. Du skriver veldig bra :D

SPENNENDE!!!!

dolcevita96: ^^, s hyggelig hre :)

En liten kommentar vedrrende skrivefeil som nevnes, om du er interessert i tilbakemelding mener jeg :) ja det er avhengig av dialekt men dialekt br ikke skinne gjennom nr man skriver, da blir det veldig muntlig. Husker jeg fikk en del pes for det p ungdomsskolen for 15 r siden, man skriver bokml/nynorsk og prater dialekt gjentok lreren haha :p Jeg syns at helhetsinntrykket generelt blir bedre om setningene er grammatisk korrekte, men p en annen side s fler jeg at du prater til oss gjennom bloggen din, mer enn at det er "bare et innlegg", som om vi er der med deg nr du forteller oss hva du driver med :-) s i dette tilfellet med din blogg som er s personlig s syns jeg det fungerer kjempe bra at du skriver s muntlig som du gjr... :-)

Kjempe interessant lesing! Jeg som ikke er interessert i hester engang sitter som limt foran skjermen nr jeg leser. Du skriver p en s god mte, at det nesten blir som lese et eventyr/fortelling. Keep up the good work ;)

Veldig spennende, disse innleggene om Queen er de eneste innleggene jeg har lest s grundig p lenge!

h, jeg fr virkelig frysninger i hele kroppen av innleggene om Queen! Fantastisk historie! gleder meg p fortsettelsen! :)

Skriv en ny kommentar