For uten om at den livmora har skapt to mirakler på denne jord, ja, nettopp mine egne to døtre, så har jeg ikke noe mer positivt å si om den!
Kanskje er det et tabubelagt tema å snakke om livmorproblemer for mange, kanskje er det flaut, kanskje er vi redde for at andre synes det er ubehagelig å høre om, kanskje er vi redde for, ja hva?
Nei, jeg gidder ikke flausen om livmora, og det vet dere sikkert, for jeg har jo “tatt dere med” på opplevelsene rundt celleforandringen og koniseringen jeg hadde for halvannet år siden (jøss, som tiden flyr).
Men akk ja, den livmora!
Til tross for at den klarte å skape to perfekte små tuller, så sviktet den allikevel i svangerskapet. Og hadde det ikke vært for helsevesenets kunnskaper, hadde jeg i hvert fall vært et barn for uten den dag i dag. I svangerskapsuke 26 gikk alarmen om at ikke alt var slik det burde. “Når jeg trykker deg lett her, så kan du se at livmorhalsen åpner seg et godt stykke, og at det bare er en centimeter igjen som er lukket” sa legen som hadde ultralydundersøkelsen på meg den dagen.
Valget var sykehusinnleggelse eller sengeliggende i eget hjem. “Svangerskapsuke 30 er en magisk grense hvor det stort sett går bra” var en annen setning jeg hadde fått høre på et av møtene ved sykehuset, en setning jeg holdt fast ved. – La dem holde seg inne til den 30. uka er kommet
Det gikk heldigvis bra, men åtte uker før min gitte termin, sa livmora seg fornøyd med jobben den hadde utført i syv måneder og ikke et legemiddel kunne bestikke den til å gjøre jobben sin i noen uker, dager eller timer til! Ut kom to små piker, dekket av lanugohår og med fingre så tynne som fyrstikker. Respirasjonssvikt og en liste andre premature stress-diagnoer ble ført opp på ei av jentene, og det ble en tøff start på livet for to små, og en tøff start for en førstegangsmamma, hormonell og usikker som få.
Etterriene jeg hadde var så sterke at jeg måtte legge meg ned for ikke å seile om, eller i hu og hast “hive” fra meg barna der jeg satt og ammet for å løpe på do og kaste opp. Vi var på ingen måter gode venner, livmora og jeg, på den tiden.
I overkant av et halvår etter, ble jeg lagt under kniven for å fjerne sykt vev på livmorhalsen. Altså hadde jeg fått grove celleforandringer (grad 3) og måtte koniseres. Jeg opplevde startfasen som ganske dramatisk, men inngrepet gikk veldig fint og etter en ny celleprøve ni måneder senere kunne jeg erklære at jeg hadde en frisk livmor.
Og så kommer det nye plager og ubehag i nedre mageregion. Murringer, følelsen av å få kynner, og smerter i form av lange tak. Smerter som ikke lignet mensturasjonssmerter, ikke veldig store smerter, men ubehagelig nok til at jeg følte behovet for en legeundersøkelse.
Legeundersøkelsen hadde jeg i går, og nå sitter jeg her da og venter på time hos gynekolog – fordi jeg muligens har en cyste i livmora som forårsaker smertene.
Altså, holder det ikke snart, fru Livmor? Eller har du et mål om å ta livet av mora?
– Føler meg fornærmet av egen livmor!
– Følg speiltvillingene på facebook –
Takk for du snakker så åpent om dette, har selv celleforandringer og har hatt cyste i livmora, godartet og operasjonen var kjapt inn og ut, men frykten.. åh herregud den frykten i forkant kunne man ta og føle på! jeg krysser fingrene for deg!! Masse lykke til, det ordner seg!! sender en kjempe klem!!
Jeg har akkurat fått fjernet livmoren etter at jeg har hatt store problemer med stygge blødninger etter fødselen for 7 år siden. Det er den beste avgjørelsen jeg har tatt noen gang! Håper du finner svar hos gynekolog, og har is du føler deg ferdig med å få barn,er det bare å få.den livmoren og livmor halsen ut! Ønsker deg masse lykke til ❤
Marlen: <3 Synes det er fint å kunne snakke åpent om det, for det er ikke før man velger å gjøre det at man oppdager hvor mange som er / har vært i samme båt. Tusen takk 🙂 God klem tilbake
Akershus mamma: Ja, den kan virkelig skape problemer, så jeg skjøner at det var en god avgjørelse for deg 🙂
Nå har det seg slik at jeg er av den heldige som ikke har problemer. Men det jeg derimot har problemer med er det og forstå hvorfor kropp og sånt er så tabubelagt som det er. Alle har en, så hva er da problemet? Det er i grunnen det mest naturlige som finnes. Vi er like, men ulike.
Unner deg de beste resultatene!
Selv fjernet jeg cyster fra livmora i en alder av 16, nå er jeg snart 20 og skal inn til ny opprasjon i august, flott at du deler slike innlegg!
Huff da😢 masse lykke til & god bedring! Tøff jente er du!💛
skjønner ikke hvorfor det skal være mer flaut eller tabu å ha problemer med livmora enn andre kroppsdeler. Men Det er ikke mange som snakker om det, bra du er åpen om det!
Skjønner godt at du føler deg litt forrådt av din egen livmor nå. Lykke til, håper det ordner seg!
Lykke til, og takk for åpenheten <3
Henniie: jeg er så enig! 🙂
Takk!
Rikke95: Fint å høre andre som opplever det samme 🙂 Lykke til med din operasjon 🙂
Silje: Tusen takk 🙂
Cathrine: Nei, det kan du si.
Tusen takk 🙂
Katarina: <3 🙂
Lykke til 💛
Det er så bra du er åpen om det- takk 😀
Masse lykke til videre, håper det blir lettere for deg framover..
Du er en sterk og tapper jente- stå på videre!!
Hei stine! Jeg har legne fulgt bloggen din, og jeg kjenner meg igjen i de smertene du har. Jeg har slitt snart 1 år (!!!!) med så sterke “kynnere” at jeg flere ganger har tenkt at jeg bare kan melde meg på “ops jeg var gravid”, fordi jeg flere ganger var overbevist om at jeg skulle føde. De fant relativt ut at det var cycter på eggstokkene og livmoren som va problemet, og jeg var på nippet til å måtte operere de ut da de var nesten oppe i 10 cm i diameter. Men det tok legene (og jeg har vært hos mange) relativt lang tid å koble at plagene mine kunne skyldes pstaven jeg hadde i armen. Så den er nå tatt ut og jeg skal starte på prevansjon uten hormoner. jeg må også gå på medisiner for å få hormonnivået mitt til å oppføre seg normalt. Håper de finner ut en løsning og at du kommer til noen som har peiling. Lykke til Stine! 🙂
<3 Lykke til! Håper du sier ifra om det er noe jeg kan hjelpe til med!
Plager generelt i den regionen er vel litt hysjhysj, enda så mange kvinner som faktisk lider daglig .. Jeg selv, etter 2 svangerskap har altså så mye problemer at jeg blir gal! Siste nå er at hormonene i kroppen et helt i ulage – selv 5mnd senere og ammeslutt så i en alder av 25 har jeg blitt sattpå en hormonkur for kvinner i oveegangsalderen. Kvinneliv, underliv og livmor ! De gjør underverker men du verden for noen ødeleggelser !
Jeg tror dette er viktig ting å belyse. Ikke minst at livmortrøbbel også kan ramme unge mennesker, ikke bare etter overgangsalder eller rundt om der! Så all ære til deg. Og så er det jo flott at du er på med en gang du merke noe. Det blir spennende hva de finner, og litt skummelt også. Man vet jo aldri liksom. Men krysser alt som krysses kan for at dette går bra med deg.
Takk for at du skriver så åpent og ærlig om dette. Lykke til med videre utredninger! Håper vi får følge deg videre når det gjelder dette også.
Karoline Liland: <3 Ja, dette går nok bra! Fikk UL-time allerede i morgen 🙂
Veronica: Så interessante opplysninger. Jeg fikk time hos Gynekolog allerede i morgen, så det blir spennende å se om de finner noen årsak til smertene 🙂
Lena: Tusen takk, Lena! Det går nok veldig bra 🙂
Stine m: Huff, ja, se bare her – hvor mange som faktisk deler bare én starter. Og det er så viktig, for det er ikke noe hyggelig å føle seg alene om et problem, som i sannheten er veldig vanlig.
Ramona2010: Så hyggelig tilbakemelding! Tusen takk. Ja, det blir litt spennende, det finer er i hvert fall at de forhåpentligvis finner årsaken til ubehaget slik at det kan bli fjernet 🙂
Elin: <3 🙂
flott at du snakker så åpnet om dette!!
Heier på deg!! <3
Live: 😀
Nå er jeg mann og kan ikke uttale meg noe særlig om disse smertene, men min mor hadde 10år med plager før de fant ut at livmor var kilden til plagene, etter denne var fjernet har hun ikke hatt smerter lenger.
Samboeren min er også til årlig kontroll for celleforandringer, men har blitt anbefalt å få ett barn til før det blir gjort noe med det.
Er absolutt ikke tabu å prate om dette, man er jo så åpne om alt annet så hvorfor ikke dette?
Stå på! God bedring og lykke til <3
Har selv slitt med cyste på eggstokkene og det var skikkelig vondt! To ganger har de sprekt! Og det toppet seg i en kjempe smerte også ble det mye bedre..
Bra noen tar opp sånne temaer! Heia deg💪🏻 og lykke til:)
Av og til er det beste å bare hoppe i det. Det er ikke noe hyggelig, men uvissheten er mye verre. Så tror jeg det er viktig at andre unge ser at ting kan ramme alle aldere. Tror man ofte ser det som at det rammer de litt opp i årene. Og det er lite sant. Men er så tabu at det holder. Og mange venter alt for lenge med å søke hjelp.
Så klart håper jeg at dette går til det bese for deg. Om det blir slik eller slik så er det alltids en mening med at det skjer. Det beste er jo at du i det minste har to nydelige jenter om alt virkelig skulle gå galt for denne livmoren. Men krysser veldig fingrene for at dette får en herlig avsluttning. Positive tanker er viktig. Sorgene kan man ta når de er reelle 🙂
Tror jeg skal samle noen tanker og fortelle litt om mitt også. Men det tar noen dager. Får gå igjennom diverse undesøkelser først og samle meg så får jeg skrive litt. Takk for inspirasjon.
PappantilFelix: Kan tenke meg det var en lettelse for din mor. Ti år er en lang tid!! Uff.
Celleforandrnger i livmoren har heldigvis en veldig treg utvikling, så så lenge legene har det under kontroll er det lite å frykte 🙂
Veldig enig med deg, men allikevel er det få som forteller om sine underlivplager.
Ha en super dag 🙂
Ida: Uff! Høres virkelig ikke godt ut 🙁
Æsj, så uheldig du skal være! Jeg vet selv hvor jævlig (unnskyld språkbruket) vondt cyste er. Når jeg var tolv år, hadde jeg en cyste på størrelse med en melon. Ikke nok med det, den hadde hår, tenner og hud. Dette monsteret spiste opp eggstokk og eggleder på venstre siden, så det har jeg ingen ting igjen. Nå er det tredje dagen med konstante magesmerter. Ekstremt redd for at det er cyste igjen og at andre siden min skal bli ødelagt. Er ikke noe gøy å være 22 år og plutselig ikke kan få barn. Men, heldigvis er cyste som regel ikke farlig, bare ekstremt vondt. Du får ha masse lykke til og håper du blir kvitt dritten 😄💕
Maria Kristine: uff!! Fy fillern, det hørtes helt forferdelig vondt ut!
Håper du finner ut hva det er nå og at du har gode muligheter for å bli mamma den dagen du ønsker det <3
Takk for din åpenhet❤Det er dette som gjør deg til et flott menneske❤Å at bloggen sin er så fin og flott å lese å følge dere❤Trist at du sliter sånn,håper du får all hjelp du behøver❤Mase mase Lykke til❤Stor klem til fine deg❤
Off, dette var ikke gode nyheter! Krysser alt jeg har for at dette skal gå bra, jeg har virkelig troen <3 Du er en suuperdupergod mor (har aldri møtt deg, men det stråler gjennom bloggen), dyktlig blogger og virker også som et fantastisk menneske. Ønsker deg alt godt!
Klem
Anne: tusen tusen takk 🙂 føler jeg er i de beste hender så får gynekologtime avsløre om noe er galt 🙂
Marie: tusen tusen takk <3
Takk for at du snakker åpent om dette! Viktig å kunne vær åpen om sånne ting , både for egen og andres del, hvor man lærer og finner støtte i andres erfaringer.
Masse lykke til og god bedring til deg 🙂
Huff ja kjenner til sånne smerter… Hadde liknende smerter i 1 år ca og noen ganger var det som rier. Først fant de muskelknute på livmora men den krympet etterhvert og jeg hadde de smertene fremdeles. Etter en god stund fikk jeg kikkhullsoperasjon og da fant de en sammevoksning mellom livmor og bukvegg. Dette er noe de ikke kunne se på ul og de sa at man kunne få dette etter å ha hatt keisersnitt, noe jeg hadde med størstemann.. Lykke til og ikke gi deg, er alltid en årsak til vondten..
Offe 🙁 Kan ikke annet enn å si Lykke Til!! Du er ei så god jente , som hadde fortjent bedre enn dette..krysser fingre og tær for deg <3
Ps: så godt å lese kommentarene om flere i samme situasjon som setter stor pris på at du kaster et lys på temaet!! Tenk så godt for dem å lese- og helt sikkert deg å. Tvi tvi<3
marthe mine: <3 tusen takk 🙂 Gyn. i dag !
…men du skal samtidig være glad du har en livmor 🙂 jeg er 23 år og måtte fjerne min livmor i fjor ettersom jeg var såpass uheldig å dra på meg kreft.. 🙂 så jeg kan dessverre ikke få egne biologiske barn. Så jeg skulle heller hatt en livmor med litt plager.. ;p
Men ikke misforstå meg altså, er ikke noe særlig å gå rundt med plager! Har jo vært der selv, og det er ikke en ønske-situasjon 🙂
Lykke til!
Dorthe: Det har du så rett i !! Jeg har jo fått to barn, så jeg er sjeleglad for det 🙂 Kanskje var det en mening med at jeg fikk to tidlig, kanskje er det en mening med at du skal få redde barn som trenger en ny familie <3
Ja, jeg velger å se sånn på det hvertfall. Det er nok meningen at jeg skal få adoptere et fantastiskt barn som kanskje ikke hadde fått et særlig bra liv uten min hjelp 🙂
Dorthe: Så bra <3 Jeg tror det 🙂