Klokken var blitt halv fire da jeg med mine to døtre på tre år steppet inn på matbutikken etter barnehagehenting. Jeg pleier å gjøre det i motsatt rekkefølge av naturlige årsaker (les: to barn på tre år), men akkurat denne dagen ønsket jeg å slå på stortromma, og sanke inn noen ekstra mammapoeng.
Jentene sprang inn og dro ut den første handlevogna for øynene, med ivrige klatrebevegelser og bønnnfallende: “Kan vi sitte oppi”, løftet jeg de en etter en opp i handlevogna, mens jeg i mitt stille sinn tenkte – Det er nok like greit at jeg har de begge der, enn at de skal fly butikken rundt på egne bein.
Hadde klokken vært 10 på formiddagen hadde det gått helt utmerket! Det var bare det at klokken ikke var 10 på formiddagen, men halv fire om ettermiddagen, to minutter etter 6½ timers opphold i barnehagen.
Jeg kom meg ikke lengre enn til frukten, (det første av mat en møter i butikken) før de to begynte å dytte om den litt for trange plassen foran i handlevogna.
Da jeg kom til ferskvareavdelingen fikk jeg nok, jeg løftet ut ei av jentene for å forhindre dyttingen som stadig ble litt og litt hardere. “Stopp! Nå må dere stoppe!” prøvde jeg å mane frem bak et vræl som bare ble høyere av at jeg løftet hun ut av handlevogna. Jeg satte henne tilbake og begynte min tale da de to endelig hadde forstått alvoret: “Dere må ikke dytte på hverandre om dere skal stå i handlevognen, jeg forstår at det er litt trangt, men da er det ekstra viktig å vise hensyn til ..
… lengre kom jeg ikke. Damen bak syntes dette var rene festforestillingen, og det kunne det kanskje ha vært om ikke det var jeg som var standupkomikeren med svette som hadde begynt å piple i pannen og på ryggen. Jeg snudde meg for å se på damen som avbrøyt min lærelekse, og det var først da hun så at de to jentene i handlevognen i tillegg var tvillinger.
Hun lo, hun smilte ikke medfølende, hun lo der jeg sto allerede irritert og frustrert av to barn som viste sin “søskenkjærlighet” i full blomst. Jeg prøvde på et unnskyldene smil tilbake, da jeg svarte på det åpenbare spørsmålet hun hadde stilt: “ja, de er tvillinger ja.” Så begynte jeg å trille videre.
“Haha, ja da har du nok å slite med! Vi kjenner noen tvillinger.. ” Jeg blokket henne ut som best jeg kunne, og i stedet for å høre fortsettelsen svarte jeg uten å klare og skjule irritasjonen i stemmen:” Det fine med å ha tvillinger er at de 90, nei 95 % av tiden er bestevenner.”
“Ja, men de 10 siste prosentene blir dobbelt så ille. Tenkt når de blir 14! Bare vent! Bare vent til de er 14.”
– Bare vent! De to ordene som fikk det til å koke i topplokket.
Det var nettopp de to ordene jeg hørte oftest da jeg gikk gravid, da jeg hadde spebarn og da jeg hadde to ettåringer på slep.
– Bare vent til magen blir større
– Bare vent til de kommer ut!
– Bare vent til de begynner å gå!
– Bare vent til de blir 14 år!
Jeg har for vane å le disse uttalelsen av meg, og komme med noen artige svar tilbake. Dessverre traff denne dama feil tidspunk for å fortelle en tvillingmamma hvordan livet er og hvordan livet blir for en tvillingmamma. Hvem vet, det kan jo være hun vet best, hun hadde jo tross alt noen naboer som var tvillinger 😉
– Haha, vi kan le vi som vet best! –
# Ikke fortell en tvillingmamma hvordan det er å være en tvillingmamma
– Speiltvillingene på Facebook –
Huff! Da hadde jeg blitt greit irritert kjenner jeg, og mest sannsynlig svar deretter!
Haha! Er de tvillinger? Nei, hvorfor spør du om det? Synes du de ligner kanskje? :p
Haha, det er bare så patetisk når sånne slår til..
Naboen, vett han hadde føøør en venn, som hadde en katt, og den katten var det ei som hadde hatt før, som var mor til ei som var tante til ei som var studentkompis med noen som hadde tvillinger. Så jeg vet faktisk ALT om det… Bare vent!!
Jeg dåner
Værste er at de finner på noe uansett hva, samma hva de ikke vet noe som helst om, så vet de det visst likevel..
Godt dere kan le best 🙂
Hei!
Eg les bloggen din i blandt, fordi eg sjølv har tvillinger. Dei er no 18 år, og berre vent sier eg, det blir meir og meir fantastisk og ha tvillinger og følge dei på reisa sammen, så berre vent på alt det fine du har i møte:-)
Tror nok ikke denne damen mente det på samme måten som du oppfattet det…
Damen i butikken har ikke rett! Jeg er selv 15 år og har en tvillingsøster. Vi er bestevenner, og har samme venner. Jeg kjenner mange som også er tvillinger og er 14/15 år, og nesten ikke krangler i det hele tatt.
Hva er det med folk som tror at de kan komme med kommentarer om noe de ikke vet noe om? Jeg er tvilling og har hørt uttallige “morsomheter” rundt dette, og jeg skjønner gjennom innlegget at du som tvillingmamma også får høre standardfraser. Jeg har skrevet det før og skriver det igjen; jentene dine er så heldige som har deg som mamma, som ser dem, kjenner hver enkelts personlighet så godt og som vet MYE om hva det vil si å være tvillinger og tvillingmamma 🙂
Cathrine Narum: 🙂 Hihi, godt å høre!
Kristin: <3 Så koselig! "Den: bare vent" kan jeg leve fint med 🙂
Anonym: Det tviler jeg på at hun gjorde 🙂 Det var bare et dårlig tidspunkt å fortelle meg hvor tøft det kommer til å bli med tvillinger.
Anonym: <3
Eline: Folk bygger seg vel opp en mening når de ser meg i det dårlige sekundet på butikken. Det virker sikkert som mye, selv om to barn med to års mellomrom også kan gå i tottene på hverandre 🙂 Ikke vet jeg, jeg har fått så mange nedlatene setninger om tvillinger, at jeg som regel bare lukker ørene siden de ikke vet hva de snakker om. Det er veldig merkelig egentlig, for selv om de ikke mener noe vondt med: “Jeg er glad det ikke er meg som fikk tvillinger” og “Oi oi, da har du nok å stri med, haha”, så er ikke det noe man sier til noen andre, om de har to barn eller ett barn med en utviklingshemming. Merkelig.
Eller generelt ikke snakk til foreldre som har en alvorsprat med ungene sine – tvillinger eller ei. Jeg har to tette som mange tror er tvillinger – har aldri opplevd noe negativt
Å herregud, for ei drittkjerring! Unnskyld språket.. Men vet du hva, å uttale seg sånn.. Jeg hadde nok ikke klart å beherske meg like godt som deg :p fy fader for en jobb du gjør! Og døtrene dine er jo så innmari skjønne 🙂
GJETT om jeg kjenner meg igjen! Og ikke bare har jeg tvillinger på tre, men jeg var rimelig voksen da jeg fikk dem. Så alle “bare vent” kommentarene fikk en ekstra dimensjon. Jeg fikk høre hvordan jeg hadde “lest min siste bok”, “sovet min siste sammenhengende natt”, “Kom til å føde alt for tidlig”, “ikke ville kunne tåle vekten av dem etter hvert”,osv. Og nå er det også mange “velvillige” mennesker som er opptatt av å fortelle meg hvor forferdelig fremtiden min ser ut. For til deres store skuffelse så overlevde jeg jo både svangerskap og fødsel, tvillingene hadde god fødselsvekt, har vært friske og glade, sovet så godt man kan forvente seg av småtasser, og er generelt gode venner og glade i hverandre, men desto mer slitsomme når de slåss. Jeg overlevde til og med å løpe etter dem da de akkurat hadde lært å gå, og jeg koser meg nå med å ta dem med på skogs/fjelltur. Hva ER det som gjør at mennesker synes de har rett til å komme med disse kommentarene?
Og du sier du blir litt trøtt av at folk spør om dine er tvillinger. Jeg har et annet spørsmål som jeg synes er verre: “Er de eneggede?”
Tja, biologi er visst ikke din sterkeste side, tenker jeg……
monica: ^^, Sant nok!
Anita: Jeg vet at det egentlig ikke menes noe vondt i det, men det er ikke noe hyggelig å høre uansett 🙂
Lilleulv: 🙂 <3 Jeg vet så alt for godt hvordan du har det. Som deg vet jeg ikke hvor mange ganger jeg har stilt meg det samme spørsmålet: hva er det som gjør at mennesker synes de har rett til å komme med slike kommentarer. Men de mener det nok i beste mening, selv om de forteller den rake motsetningen.
Akk ja, noe er nok mer slitsomt med to i slengen, men vi er jaggu heldige også <3
Sidespor. Hvor er jakken din fra ? 😊💜
Anette: Sydd den selv 😉
Skjønner at slike kommentarer er irriterende! Jeg har bare et barn men har fått høre “bare vent til..” siden hun ble født av ei venninne som har en som er seks UKER(!) eldre. Klarer ikke å se for meg hvordan det er når du får høre slike ting hele tiden, av alle og enhver. Føler med deg og synes du er kjempeheldig som har tvillinger! 🙂 Tvillinger er noe av det mest fascinerende jeg vet om!
Tina: Haha! Uff, beklager å le, men må si jeg synes det er imponerende å venninnen din å være bedre viter med et barn som er 6 uker eldre! uff..
Takk, vi føler oss veldig heldige 🙂