hits

Da de nektet gape for tannlegen

For to uker siden fikk Otilie og Olivia brev i posten, stolte som haner viste de fram til alle sine gjester de pflgene dagene. De hadde ftt sin egen post, en innkalling til tannlegen. Brevene mtte vi henge opp p kjkkenet, ikke i frykt for glemme timene, men for at brevene kunne skinne der i glansen og betraktes til alle dgnets timer. 

"Da m vi gape da" sa hun ene, og viste med munnen i en stor o. S jeg spurte om de husket tannlegebesket for et r siden, den gangen de var 3 r gamle, og det satt som klister p hjernebarken. De husker mannen som var tannlege, de husker hvor skummelt det var, de husker at han ikke snakket norsk, ikke engelsk heller, men kanskje svensk? - selv om det egentlig var norsk, men med en utenlandsk aksagn. De husker at de klemte seg inntil meg, med leppene limt sammen. Og samme hvor mange morsomheter jeg prvde fortelle, bare for at de skulle le s de fikk vist fram de hvite sm der inne s var det ingen smil p lur den dagen.
Jeg gapte, tannlegen putten "ispinnen" i munnen min, og jeg lagde lange lyder av flgende vokal: "AAAAaa!" Jeg lagde dyrelyder, og viste hvor stort jeg kunne smile. Jeg gjorde alle tpelige ting en mamma kan gjre som et forsk p f barna p trygg grunn, og herme etter en sin mamma, som uten videre gjorde veldig mange rare ting foran en helt fremmed mann. 

 

I dag var dagen kommet, jentene var klare for sitt andre tannlegebesk. Jeg var antagelig mer spent enn de, og brukte morgningen, slik jeg brukte morgningen ett r tidligere, p forklare og forberede de to p hva et tannlegebesk er. De husket alt det fra i fjor, og la til: "men i dag skal vi gape" 

Jeg s usikkerheten komme i ynene deres igjen s fort vi mtte den nye tannlegen og gikk inn i tannlegerommet. De grep meg i hver arm, og klemte hardt rundt fingrene mine. Den kvinnelige tannlegen satte seg p huk foran dem, og s pratet hun til de, ikke om de, ikke over de. Hun pratet med dem, og grepet om hendene mine lsnet, de var p trygg grunn, de begynte  sprre tilbake, de lo og de smilte. Tannlegen spurte tidlig i samtalen om hvem som var hvem, "S Otilie har litt mer krller i hret i dag, og Olivia har rett hr" sa hun til de og rusket de lett i de to museflettene p hodet. S fortsatte hun bruke navnene deres, og hun tok heller ikke feil. 

"Hvem vil sitte i stolen frst?" spurte hun, og Otilie svarte: "Jeg er jo storesster!" og s satte hun seg oppi, litt nervs, men veldig tff. Tannlegen forklarte, og viste, med blseinstrumentet blste hun de frst p hnden, og s i munnen. De telte 1 - 2 - 3 ... 20 tenner, og det var ingen karius eller baktus finne. 



Jeg kjente jeg ble takknemlig, ikke fordi mine barn var flinke til gape, men fordi tannlegen gjorde tannlegebesket spennende og morsomt for mine to sm barn. 

Om alle tannleger og leger var som henne. 


- Speiltvillingene p Facebook - 

4 kommentarer

Snn tannlege har vi ogs❤️ Gull verdt!

Foreldrene mine er tannleger begge to :) S flinke jentene var <3

S fint hre at jentene hadde en positiv opplevelse hos tannlegen denne gangen. Det er nok ganske vanlig at de sm ikke vil gape frste gang, bde fordi de er litt umodne og ikke skjnner situasjonen, men dessverre ogs fordi ikke alle tannleger kommuniserer bra med de minste. Heldigvis finnes det mange flinke tannleger, og det fokuseres mye p kommunikasjon i tannlegeutdanningen i dag.

Husker tannlegen brukte noe metallgreier for kile pen munnen min da jeg var liten ettersom jeg hylskreik. Endte opp med at jeg har mttet legges i narkose ved trekking😅 S flott hre at der er de som tar hensyn til barna lg mter de der de er.

Skriv en ny kommentar