hits

Hus og treflom

Jeg hadde nettopp levert barna, de to p fem r i barnehagen. Med flere konvolutter ved siden av meg med innbydelser til barnedp kjrte jeg videre innover i byggefeltet i stedet for ut p hovedveien mot hjem. Jeg la kovolutten i postkassen til et sett oldeforeldre og kjrte ut av gaten som endte i et T-kryss. 

"Skal jeg kjre til hyre og ut av byggefeltet, eller skal jeg ta til venstre, videre innover. Kommer jeg til klare det? Nei, det er kanskje dumt. Men jeg vet det er viktig. Jeg vet jeg m det. En gang m jeg kjre videre innover. Er jeg klar? Er en gang akkurat n..?"

Jeg dreide rattet og s hvordan bilen sakte begynte  trille innover i byggefeltet. ynene flakket fra hus til hus, hendene kjrte p autopilot - tikk takk, tikk takk, jeg blinket inn en gate som bare s vidt svingte av til hyre. Ned den lille bakken med de velkjente rekkehusene. Flelsen av kvalme vellet opp i meg, s en klump i halsen, s kom trene. Frst s lite at jeg klarte blunke de tilbake, men for hver lille meter jeg la bak meg ble det vanskelige og vanskeligere holde igjen. 

Trene sildret, hendene frte bilen igjennom den smale og svingete veien, blikket flakket fra hus til hus, hage til hage. 

Helt i enden av gaten stanset jeg og n flommet flelsene over. Den fremmede bilen var alt som var annerledes. For der rett foran meg var hjemme. Hjemme som ikke lengre er hjemme. 

Mens jeg sto med bilen parkert midt i rundkjringen var det som om jeg kunne hre lydene av oss, som om jeg kunne se pappa tusle over plenen, alltid barbeint.

Det er som om hus har sjel, og det viste meg bilde etter bilde mens trene flommet. Det lille hakket i tapeten, den brune gummien langs drkarmen, de sm gresstustene som alltid vokste opp av belegningssteinen. Hver lille detalj av hele huset passerte igjennom hodet mitt i lpet av sekunder. Lukten, ikke minst lukten. 

S emosjonelt, rrende, trist, men vakkert. 

I to r har jeg ikke vget mte huset med ynene, men jeg visste at det var p tide. En ny familie flyttet inn, og det har nylig blitt fdt en liten datter. 

"Hva hvis vi havnet i samme barselgruppe, hvor gammel var hun igjen? Er det sant, hun heter Vilde hun ogs.  Hva hvis vi ble bedt hjem, nei hjem til dem i mitt hjem?! Jeg ville antagelig knekke, ikke fordi jeg ikke nsker de der, men bare fordi noe s nrt og kjrt plutselig har blitt s fjernt."

Jeg synes det er rart at et hus fr en s stor verdi, samtidig har jeg ikke vanskeligheter med forst det. Huset er som en gigantisk harddisk der alle minnene fra fr jeg kunne g, til dagen jeg flyttet ut, og enda lengre enn det er finne. Minnene lever i veggene, og s fremt veggene str fortsetter minnene og leve. 

Dagen var kommet. Jeg var ndt til mte huset med ynene, for innerst inne vet jeg at jeg aldri ga slipp. Jeg syntes det var s vanskelig med salget at jeg forsvant fra situasjonen. Jeg burde vrt der og hjulpet til med flyttingen, men jeg klarte det ikke. Det var lettere unng det som var vanskelig.. 

I disse dager sitter vi tegner vrt nye hus, og er det et nske jeg nsker hyere enn noe s er det at vre barn skal kunne fle like mye kjrlighet lagret i veggene til det hjemmet vi skaper til dem. 



/ Home is where the heart is - Elvis Presley 

 Flg meg p Facebook HER - Instagram HER - Snapchat: stinetuss - 

 

11 kommentarer

En tanke... enn om de flelsene du sitter med n er de samme flelsene jentene dine vil ha for huset dere bor i n??

De har jo bodd der helt sitt liv og lagret alle minner allerede. Jeg vil ikke gi deg drlig samvittighet, men tenk godt i gjennom salg av nvrende hus.

Har selv en datter som akkurat er blitt 5 og vi flyttet i nytt hus fjor. Jenten min savner enda barndomshjemmet og hadde jeg kunnet gjre om, hadde jeg aldri flyttet. N frst ser jeg hvor mye de 4 veggene betydde for henne...ALT❤️

Tone: <3 Vi skal ikke selge, men bygge nytt hus her vi bor :) Og grunnen til det er rett og slett at det ikke er forsvarlig bo i dette s mange r til. <3

Du skriver fantastisk bra! Jeg leser fortere enn jeg trodde var mulig. Mten du formulerer deg p gjr det enkelt for meg fokusere og fle med teksten.

Jeg har fulgt deg lenge og leser ofte det du skriver, du blir bare bedre og bedre!

Fortsett vr deg, du er fabelaktig!!!

Madeleine: N fikk jeg frysningen, tusen takk, et slik kompliment setter jeg utrolig stor pris p <3

Du skriver fantastisk, Stine! Elsker lese historiene dine her inne!

Jeg har et sprsml om det ny huset. Hvor finner du inspirasjon til grdshus? Vi skal selv etter hvert pusse opp/bygge p et grdshus, men jeg finner ingen fine inspirasjonssider. Det jeg finner er av mer moderne stil. Jeg setter pris p alle tips. Lykke til videre med husprosjektet. Jeg gleder meg til flge deg!

Anne: Vi har sett i masse huskataloger som driver med ferdighus, og de fleste har hus som passer til en grd i tillegg til moderne hus :)

Vi fr flelser for hus ogs ja. Jeg er ogs veldig var p lukter, og en spesiell lukt kan sende meg tilbake til noe jeg har opplevd mange r tilbake..... likt rar flelse noen ganger 😊

Pga. drlig stand rev vi huset vrt og bygget nytt p grunnmuren. Spesielt minstejenta som var like under tre tok det hardt. Vi mtte bo i en leilighet ikke s langt unna noen mnd, og hun vknet mye om natta og grt. Spurte hvorfor Pappa mtte rive huset vrt 😊

Men det ble bra igjen nr vi kom oss tilbake og hun fikk sitt nye rom 😉

Trine B.: h <3 *Jeg skjnner jo at det er rart. Her fr jentene vre med p hele prosessen siden vi bygger vegg i vegg med huset vi bor i, men allerede har jentene spurt: "Mamma, det blir litt rart, men vi tar vel med alle tingene vre?" <3

Cathrine Horpestad

Cathrine Horpestad

Mine foreldre flyttet fra vrt barndomshjem. Jeg syns selvsagt det var dumt at mine barn ikke skulle f de samme gode minnene i mittt barndomshjem. Noen mnd etterp spurte mamma meg om jeg syns det var dumt at de flyttet. Svaret mitt.. nei s lenge dere er her og vi fremdeles kan vre sammen s har det ingenting si. En klisje, men helt sant 💕

The House That Built Me

Miranda Lambert

I know they say you can't go home again.

I just had to come back one last time.

Ma'am I know you don't know me from Adam.

But these hand prints on the front steps are mine.

Up those stairs, in that little back bedroom

Is where I did my homework and I learned to play guitar.

And I bet you didn't know, under that live oak

My favorite dog is buried in the yard.

I thought if I could touch this place or feel it

This brokenness inside me might start healing.

Out here it's like I'm someone else,

I thought that maybe I could find myself

If I could just come in I swear I'll leave.

Won't take nothing but a memory

From the house that built me.

Mama cut out pictures of houses for years.

From 'Better Homes and Garden' magazines.

Plans were drawn, and concrete poured,

And nail by nail and board by board

Daddy gave life to mama's dream.

I thought if I could touch this place or feel it

This brokenness inside me might start healing.

Out here it's like I'm someone else,

I thought that maybe I could find myself.

If I could just come in I swear I'll leave.

Won't take nothing but a memory

From the house that built me.

You leave home, you move on and you do the best you can.

I got lost in this old world and forgot who I am.

I thought if I could touch this place or feel it

This brokenness inside me might start healing.

Out here it's like I'm someone else,

I thought that maybe I could find myself.

If I could walk around I swear I'll leave.

Won't take nothing but a memory

From the house that, built me.

Kjenner den flelsen s utrolig godt, er rart at man kan f et snt forhold til en tomt liksom. Du burde hre p sangen "the house that built me", den er utrolig fin hre p nr man fler det som dette :)

Skriv en ny kommentar