Positiv grensesetting – i praksis

Vi har mer enn hva foreldrene våre var blitt opptatt av å være padagogiske forbilder for barna vår. Jeg har jobbet et år i barnehage med pedagog på pedagog rundt ørene mine dag inn og dag ut. Pedagoger med flere års utdannelse og år med erfaring fra arbeidsplassen. En ting jeg ikke var klar over da jeg startet å jobbe med barn, var hvordan man skal snakke til et barn og gi positiv grensesetting. I teorien lyder det slik: 

Sett grenser uten å si “NEI”, “IKKE” og “IKKE LOV”!  

Jeg skal love dere at jeg slet som et barn på sykkel for første gang i sitt liv.
– “NEI, ikke slå henne”
– “NEI, du får ikke lov til å helle vann på gulvet!”
– “Nei, ikke stjel leken han hadde”

“Hva kunne du sagt i stedet for den setningen, Stine?” Ble jeg ofte spurt. Og etter som tiden gikk ble det lettere.
– “Stopp” (jeg setter meg ned på huk til barnet som slår og fortsetter:, “hva skjer hvis du slår jenta?”
– “Drikke vannet, eller hell det ut i vasken om du er ferdig”
– “Leken var gutten sin, skal vi gi den tilbake og finne en ny?” 

Jeg observerte mine kollegaer godt, de er jo alle forskjellige, noen er flinkere til å være pedagogisk enn andre. Og til min glede så jeg godt hvorfor man skal kutte ut ordene, nei, ikke og ikke lov til barn. De som klarte dette med glans fikk alltid den resposen vi ønsker å få fra barna. Et tankespinn over hva man kan gjøre i stedet for å gjøre “noe dumt”. De som derimot lot seg irritere selv og sa med en sint stemmme, nei, ikke og ikke lov – møtte barn som skrek tilbake, ble mer sint, eller fortsatte å gjøre “rampestreken”

Hvorfor skal vi ikke si, NEI, IKKE og IKKE LOV  

Barn hermer etter oss og lærer av alt vi gjør. Blir vi sinte og frustrete smittes det over på barna. 
Enkelte barn tåler ikke å få et nei, de kaster seg ut i et sinne eller i en frustrasjon fordi de ikke får lov til å gjøre det de ønsket.
Mye nei skaper en negativ hverdag med lite utviklede sosialt læringsmiljø. Hva forstår egentlig et barn av ordet nei eller ikke lov? De tenker ikke konsevenser slik vi voksene gjør, de skjønner ikke at om de går rundt med en glassgjenstand at den kan knuse om de mister den om vi bare sier: “nei, du har ikke lov til å leke med den”.

I praksis med egne barn

Selv om teorien er enkel, er det noe annet i praktisk. Det er også forskjell på praksis i en barnehage og i et hjem med egne barn. Jeg trur og føler at jeg klarer å være pedagogisk ovenfor mine barn, men så tar jeg meg i det gang på gang hvor mange ganger jeg sier nei, ikke eller ikke lov i løpet av en dag. Jeg trur nesten det er de mest brukte ordene i hverdagen. 

nei, det er mamma sin” – smiler jeg
nei, du kan ikke ta boka til søsteren din, når hun sitter å leser i den” – sier jeg litt oppgitt etter å ha sagt det 10 ganger tidligere samme dag. 
NEI! Stopp, ikke bli sur for at maten ikke kommer fort nok, ser dere ikke at jeg smører skivene deres nå?” Sier jeg med en krass tone 
NEEEEI!! DET DER ER IKKE LOV!!!” Roper jeg ut mens jeg løper inn i stuen fra kjøkkenet som jeg holdt på å rydde av etter maten, da jeg plutselig oppdager at jentene har fått tak i rosebuketten på stuebordet, tømt ut vannet i vasen på gulvet og står og river av roseblad etter roseblad. Jeg tar tak i et barn og setter henne litt brutalt ned i sofaen før jeg hiver meg til og sett hun andre ved siden av. De ler av hoppeturen ned i sofaen og jeg kjenner frustrasjonen bygger seg opp enda noen hakk. 

Det føles rett og slett umulig å kutte ordene nei, ikke og ikke lov til barn som er så små at de ikke skjønner et ord av hva jeg sier om jeg ber de reflektere hva som skjer om de står på en stol på et bein og danser. Falle ned å slå seg? Hva er det egentlig??  

Det er ingen barn i en barnehage som klarer å få deg mer frustrert og sint enn dine egne barn. Og blir vi rammet av disse tilstanden skal man søren meg være god for å klare å sette seg ned med en rolig tone og gi positiv grensesetting for den hundrede gangen i løpet av dagen.

Jentene var trøtte og sultene, de gikk i beina mine og lategråt og hyla, tydelige misfornøyde. Jeg sto på kjøkkenet og laget klar middagen så fort jeg overhode kunne. Den intense serringen trengte seg sterkere og sterkere inn i skallen min, som også begynte å bli sliten og lav på energi:

“!!ÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ!!” Hyler jeg ut, “HØRER DERE HVORDAN DETTE ER FOR ØRENE DERES??” – frustrasjonen fikk det til å renne over, jeg hylte tilbake. Vet dere hva jeg oppnådde? To jenter som hermet etter mammaen sin og økte støynivået med 10 desibel! – Kanskje ikke det lureste jeg har gjort. Potene var enda harde da vi spiste, men med nytt påskudd av energi fikk vi alle kommet tilbake til hektene igjen med smil om munnene. 

Jeg beundrer de få som klarer å holde seg rolige og pedagogiske til en hver tid for sine egne barn. Jeg blir så imponert, jeg prøver så hardt jeg kan, men “nei, “ikke” og “ikke lov” ramler ut av munnen min fortere enn jeg rekker å tenke…
Det er rett og slett en kunst, som krever en god dose trening. Takk og lov for at vi har en ny mulighet hver morgen til å si “nei” litt færre ganger.

 – Speiltvillingmammaen – 

 

    1. Hahah, ser for meg deg som står på kjøkkenet og skriker….
      Sliter selv med dette..Det er så utrolig lett å si nei..Ikke gjør ditt og ikke gjør datt..

    2. hahaha! nå får du sikkert noen belærende og kritiserende kommentarer her. Men jeg MÅ bare si, guud kor jeg kjente meg igjen i dette innlegget. Jeg vet at man burde ikke gjøre det, men jeg ender opp med å gjøre det ofte, f.eks hyle tilbake og spørre om det er artig når mamma gjør det! Hehe, du er tøff! Jeg hadde ikke tort å skrive det på bloggen, finnes så mange “perfekte” mødre som er klar til å kritisere!

    3. Jeg ler godt når jeg leser det du skriver 😀 ser det for meg. Jeg selv er blitt mere pedagogisk i min måte å oppdra mine barn, men må si det at jeg ikke er enig i å omformulere ord når det handler om det å slå. Det er atferd jeg ikke tolererer. Da kan jeg si ord som “du har ikke lov å slå, det blir vondt” etterfulgt av “bruk ordene dine og om dere ikke blir enige eller klarer å løse problemet så er mamma her å hjelper dere”. Utenom dette så bruker jeg feks mye nabo ros altså om det ene gjør en atferd jeg ikke ønsker så roser jeg det andre barnet feks. Om vi sitter rundt matbordet og spiser å den ene leker med maten så roser jeg den av de som ikke gjør det “så fint at du bruker gaffelen din og spiser pent” da pleier det andre barnet å følge 🙂 men det er ikke alltid lett kjenner jeg så jeg teller nok endel ganger til 10 å fokuserer på å puste å forholde meg rolig 🙂

    4. Jeg kjenner meg så godt igjen!
      Du skriver bra og det er moro å lese om hverdagen deres.
      Jeg har selv to små, en på to og en på fire mnd og dessverre blir ofte stressnivået høyt og negative ord blir brukt litt for ofte.. 🙁
      Vi er bare mennesker!! Og vi gjør heldigvis så godt vi bare kan 🙂

    5. En av grunnene til at man ikke skal fokusere på “nei,det kan du ikke gjøre” er fordi særlig små barn trenger å få et alternativ. Hvis de er fokuserte på å stjele boka, og den voksne sier nei, vet de ikke lengre hva de vil/skal gjøre… Hvis vi gir de et alternativ er det større sjans for at uønsket atferd glemmes. Når det er sagt kan det helt fint renne over før trenede pedagoger også!!! 😉

    6. Det er bra å lese at det er flere mødre det kan renne over for. Det er så innmari tabu å ikke være plettfri, så å høre at andre ikke klarer å forholde seg rolig til enhver tid er bare veldig godt. Jeg gjør mitt beste for å ikke bli frustrert over barn, men når mamma er sliten og ungen trasshyler, egentlig “uten” grunn så kan det bli slitsomt.. Og som du sier, den eneste måten å forbedre seg på er å innrømme svakhetene sine, gjør man ikke det får man jo heller ikke forbedret seg 🙂

    7. Dette blir litt det samme som at du ikke skal gi barna et spørsmål du allerede har svar på. Du skal ikke si “Otilie skal du være med å bytte bleie” eller “Skal vi gå å bade” osv. Da skal du heller si “Kom nå skal du vi bytte bleie” eller “kom så skal vi bade”.

    8. Enig i mye av det du skriver, utenom denne “Leken var gutten sin, skal vi gi den tilbake og finne en ny?” Her gir man barnet et valg, og det må følges opp. Sier ungen nei, så har man “driti seg ut”. Barna kan ikke få valg når vi skal ha de til å gjøre noe. For eks: “skal vi gå å skifte bleie nå?” -> “nå går vi og skrifter bleie” 🙂

    9. Flott innlegg! Pedagogikk er bra det, men litt nei har ikke barna vondt av. Mye i dag er mer forsiktig enn det var før og barn tåler litt mer enn det vi tror nå mener jeg 🙂 (betyr ikke at man skal skape en negativ hverdag såklart)

    10. Hei, Stine. Titter innom bloggen din i ny og ne. Tvillingene dine er helt fantastisk pene, eg kjenner meg mykje igjen i det du seier. Ikkje fordi eg har barn sjølv men fordi det er slik mamma har prøvd å oppdra meg og søstrene mine.
      Eg hugsa spesielt godt eine innlegget du skreiv om å ikkje vere for forsiktige med barna dine, la dei leike i søla, la dei utforske verden osv.. Eg har aldri lest en blogg eg har vert meir enig i. Likar godt at du har dine meiningar og tørr å skrive det på bloggen din. Beundra deg og jentene dine. Lykke til vidare!

    11. Hei Stine, så fantastisk bra og lese at det finnes normale mennesker og ikke bare super mennesker på alle bloggene. Liker at du kan vise at ikke alt er plett fritt til alle tider rundt deg, det skal ikke være sånn heller:) jobber selv i barnehage så vet hvor vanskelig det er å unngå Nei ordet! Selv pedagogene i min barnehage sier nei. Du viser veldig godt hvor glad du er i barna uansett, så tror ikke dine små prinsesser tar skade av noe nei og kjefting innimelllom. 🙂 Men ja det er som du sier, så lenge tålmodigheten din strekker til er det mer effektiv å ordlegge seg mindre negativt og gi de et alternativ. Flott innlegg Stine

    12. Man kan ikke være pedagogisk hele tiden. Kan jo strebe etter det, men umulig å være det. Dessuten tenker jeg som så at verden er upedagogisk, og at barn også må lære seg at folk ikke møter dem pedagogisk riktig hele tiden. Barn må jo også lære seg at “det likte ikke mamma” eller “nå er mamma litt lei seg” fordi det er NORMALT. Jeg tenker barn lærer mye av at foreldre av og til gjør feil:)

    13. Har også tvillinger, samme alder. Og må innrømme at ordene nei og vær forsiktig er de jeg bruker mest nå for tiden. Spesielt guttebarnet finner det festelig å ikke høre på mora si. Pappa der imot, lytter han alltid til… Men jeg har merket meg at om jeg klarer å puste rolig å foreslå alternativ sysselsetning, så virker det mye bedre enn å bare skrike nei! Men det er godt å høre at andre har det på samme måte! takk for et flott og humoristisk innlegg!

    14. Hei Stine! Kjempe bra innlegg! Jeg er utdannet førskolelærer, og kjenner meg utrolig godt igjen -en får det ikke til hjemme liksom. Da er jeg så lite pedagogisk mange ganger. Men jeg ble så glad da en annen pedagog sa til oss, på et kurs, tror det var et foreldremøte (?) At når en er hjemme så er en FORELDRE ikke pedagoger! En kan ikke sammenlige det en ser (eller gjør, om en jobber i barnehage) med hvordan en gjør det hjemme! Det er helt uoppnåelig!Klart vi kan bruke mye av det vi gjør i barnehagen hjemme, men ikke kopiere! Jeg ble så glad og lettet når jeg hørte det! Vi er først og fremst foreldre, ikke pedagoger! Stå på Stine, du en glimrende mor selv om du sier nei og ikke😊. Det kalles god gammeldags grensesetting 😉

    15. Satt med latterkrampe, helt alene, før klokka ni i dag morges.
      Utrolig bra skrevet! Ønsker meg tegneserier til de snakkeboblene nestegang, du som er så flink til å tegne 😉 Klem Kain

    16. Veldig godt skrevet! Et emne man leser lite om men som er utrolig viktig! Har tvillinger selv og har ikke tall på hvor mange “nei” som kommer ut løpet av dagen.
      Jeg må begynne å ha huske lapper rundt omkring for å huske dette 😉
      Takk, dette var en tankevekker!

    17. Jeg har også lært i pedagogikkundervisningen at en burde formulere setningene:
      -Vil du legge boken tilbake?
      -Kan du legge boken tilbake?
      Det er stor forskjell på de to spørsmålene ovenfor siden da gir man ikke barnet et valg, for det er ikke et spørsmål om barnet vil eller ikke – den er nødt til det. Har selv erfart at det er vanskelig å huske på hvordan en skal ordlegge seg da dette ikke er en ting som faller helt natulig for oss å si. Mange bruker ordet nei fordi det har en veldig sterk og klar verdi som alle vet hva betyr, men ikke bruken av det 🙂 Takk for et bra innlegg, Stine 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg