Jeg skrek høyt av glede

Nå nærmer det seg sju uker siden hesten min reiste til Lillehammer. Selv om tiden har gått fort, føler jeg at det er en hel evighet siden jeg sist så henne.

Som mange kanskje allerede vet, sendte jeg bort Dronninga for å prøve å få føll på henne. Vi har prøvd på dette hele sommeren, men siden hun ikke ville slippe hingsten til, så ble jeg nødt til å sende henne bort til et stall hvor de er spesielt gode på inseminering med fersk sperm. 

I forkant av reisen var det så mange hendelser som gikk i mot hva vi skulle at jeg måtte ringe hun jeg reiste med etter klokken 23 på kvelden for å spørre om vi burde lytte til alle hintene, men hun avfeide slike overtroiske tanker. 

Dagen før vi skulle reise ringte hun jeg dro med og sa at vi ikke hadde bil til å dra hengeren, for plutselig var noe galt med begge bilene deres. Jeg kunne heldigvis låne BT sin så det ordnet seg. Så skulle jeg skrive ut noen papirer jeg måtte ha med, skriveren hjemme fikk jeg ikke til å virke, så da reiste jeg til svigers, skriveren der virket ikke, så jeg reiste til verkstedet, skriveren der virket heller ikke. Jeg kom hjem til BT sint som bare det etter at klokken da allerede var langt fordi leggetid. Vi skulle tross alt opp igjen kl 4 på natten. Jeg trur faktisk det var noe mer også som jeg ikke lengre husker, men uansett så klarte vi å gå i mot alle ods og reiste morgen etter. 

Dronninga ble insaminert og alt så bra ut, da hun skulle på drektighetssjekk var det ingen forster der, så jeg sukket skuffet ut og tenkte tilbake på alle tegnene om at vi burde holdt oss hjemme. Veterinæren godkjente at vi kunne prøve en gang til og selv om jeg trenkte at det antagelig bare ville koste meg en hel del mer penger, måtte jeg gi det en siste sjanse siden hun tross alt har reist så langt. 

Dermed ble hun insaminert en gang til, og i dag var drektighetskontrollen: 

– JIPPI……… Dere venter føll! 

– Vi ble så glade da vi fant denne flotte skapningen med en gang vi sjekket i dag.

Jeg ble sittene og bare skrike mens tårene trillet. Haha. Jeg var så forbredt på at det ikke ville bli føll på oss, også var det et lite foster der!! Det er jo en lang vei fra foster til føll, men det ga definitivt et nytt håp! 

Hurra!!! 

 

Siste innlegg