Jeg ser, men bare med et halvt øye, jeg hører med bare med et øret.. 

I full fart føk hun forbi meg, et bein sparkende langs siden, det andre beinet godt plantet på sparkesykkelen. 

– Mamma, se på meg nå!!! Hylte hun med iver i stemmer, og jeg så på mens hun gjorde en bråstopp med bakbremsen. Noen imponerende tilrop ga jeg fra meg, mens jeg dreide om hodet i motsatt retning, til den andre barnestemmen som sa – Mamma, se på meg nå!! 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

– Mamma, se på meg sa jeg, du så ikke på meg!, sa hun skuffet da hun raskt oppdaget at blikket mitt var festet på søsteren. – Se på meg da mamma! Beordret hun meg igjen, og mitt forsøk på å fortelle at jeg hadde sett det kule triset lot hun ikke stole på. 

Doble stemmer lød støyende i ørene mine, – en av gangen vær så snill, jeg forstår jo ingenting, sa jeg avbrytende til stemmene som prøvde å overgå hverandres. Det hjalp heller lite, og ikke før jeg hadde nummerert de med: “fus” og “andr” kom setningene ut etter tur og orden. Et kort svar og så et nikk som illustrete klarsignal til andremann ble gitt. Ingen skikkelig samtale, mer som et spørsmål med tilhørende svar i et klasserom der eleven rekker opp hånden og læreren gir et korrekt svar.. 

Med flakkende blikk mellom de to, med ører lyttende etter de ulike samtalene prøver jeg mitt beste på å se de begge, og høre alt de sier, men med to historier, der en kommer inn det ene øret og den andre inn det andre øret, er det ikke mulig for min menneskehjerne å oppfatte alle detaljer. 

– MAMMA!!!! Jeg snakker til deg!!, ordene som like gjerne kunne vært sagt fra meg til mine barn som har en god evne til å falle ut i en tankeboble om noe de ser langs bakken eller et menneske de passerer. Nå var ordene rettet mot meg, mammaen som ikke hørte godt nok etter. 

– Jeg beklager jenta mi, si det til meg en gang til. 

Men så –  skjedde det som hører med til det sjeldene: 

– Ett barn nede for telling allerede en halvtime før legging.. 

Alene tid – med det andre barnet! 

---

Nå ser jeg deg, nå hører jeg deg. Hvert ord du sier, hvert smil du leverer. Når din søster sover, er det bare deg, du har min full oppmerksomhet, og vi utsetter leggingen med en halvtime. På den måten skal jeg gi deg hele meg i en hel time, ingen avbrytelser, bare oss to. Ingen kamp om oppmerksomheten, for nå skal du få alt, du kan til og med velge hvilken historie jeg skal lese til deg og hvilke sanger jeg skal synge. For denne timen skal du få slippe å tilpasse deg etter din søsters vilje, nå er det bare deg og meg. 

For en god følelse jeg fikk da jeg kysset deg god natt, da jeg kunne sitte på sengekanten din med fullt fokus, og ikke bare et halv øye og et øre fordi dere bestandig er to helt uadskillelige søstre og bestevenner, født i en verden der konkurranse er en stor del av livet. 

Takk for den lille time, for selv om jeg elsker å være tvillingmamma, er det noe helt spesielt med de små øyeblikkene der mine barn er helt uavhengige av sin søster. 

– Speiltvillingene på Facebook –