“Mamma?, se da mamma!”

– Arrester meg når jeg stjeler av min tid til deg. 


Klokken var 18:30 en tirsdags kveld, begge foreldrene hadde satt seg godt til rette i sofaen mens de to barna satt med ark og farger der de lot fantasien slippe løs i form av klusseduller, opp-ned bokstaver og noe som helt klart begynte å ligne på ansikt og kattepuser. 
“Jeg har tegnet din bokstav, Pappa,” sa datteren mens hun pekte på bokstaven som hun hadde øvd på i flere uker, og kikket opp på pappaen sin. Han fortsatte å stirre ned i fanget, for selv om han satt en halvmeter ved siden av så hørte han ikke hva hun sa. 

“Pappa?, Se da!” Sa jenta med en høyere og klarere tone. “Mhm”, svarte han, fremdeles uten å se opp. “Hallo! Hun prøver å vise deg noe!” skøyt moren inn, streng i toneleiet. Han kikket opp med spørrende øyne, som om han ble litt overrasket over at noen prøvde å få kontakt. “Oi! Se, det er jo bokstaven min jo! Så flink du er!” sa han med stor stolthet i stemmen. 

Moren ble sittende irritert for at han ikke var tilstedet, selv om han bare satt noen cm unna, men hun glemte det bort i samme øyeblikk det plinget inn en snapchat-melding på mobilen så lå ved siden av henne. 
Hun slapp ut en kort latter da hun åpnet bildet som viste venninnen på mobilskjermen, hun tykket for å svare, byttet kamera til det som vendte mot seg selv og tok tre bilder av dobbelthaka før hun ble fornøyd med den morsomste vinkelen og sendte tilbake. Hun hørte så vidt bakgrunnstøyen av barn som koset seg med tegneaktivietene. 

“MAMMA!  Jeg snakker til deg!” sa datteren så hardt at moren skvatt. “Åh, jeg..” hun kikket ned på mobilen igjen, nå var hun ikke inne på Snapchat lengre, hun satt å kikket på Instagram hvor hun hadde bladd seg et titalls bilder nedover. “Jeg! Unnskyld vennen, jeg fulgte ikke med. Hva var det du sa?”, fullførte hun setningen, full av ydmykelse etter å ha blitt arrestert på den samme feilen hun hadde blitt så irritert over at faren til barna gjorde. 


 


90 % av tiden gjør vi ting uten å tenke over det, vi gjør det på automatikk og gammel vane. Det til tross for at noen av vanene våre er så usunne at det er skammelig. 

Barn fra 1 år og helt opp til førskolealder anbefales en søvnlengde på 10-12 timer. Det betyr at barna bør legge seg i 19-20 tiden om de må opp klokken 07 dagen etter.
93 % av norske barn har en avtalt ukentlig oppholdstid i barnehagen på 41 timer eller mer, i 2009 hadde 85 % den samme avtalen. En arbeidsuke i Norge er maksimalt 40 timer etter loven, men nede i 37,5 timer gjennom tariffavtaler. Hvilket betyr at et barn har lov til å tilbringe mer til i en barnehage enn en voksen har på jobb uten å få overtidsbetalt eller avspasering. 
Det er ingen nyere statistikk på hvor lenge barn faktisk er i barnehage, men i 2009 var gjennomsnittstiden til barn i barnehage 35 timer i uka, og 1 av 5 barn var i barnehagen 41 timer eller mer. 

Så slik det ser ut: barn mellom 1 og 6 år som sover 12 timer om natten, og er gjennomsnittlig 7 timer i barnehagen hver dag, har igjen 5 timer av døgnet til noe annet. Det betyr at barnet har 5 timer av døgnet til å tilbringe tid med sin egen familie. Av de 5 timene spiser vi opp en hel del på alt stresset som må gjøres, handle, lage middag, rydde osv. På morgen er jeg kjent med at den en og en halv lange timen vår sammen går til stress, mat, påkleding, og det å komme seg av gårde.. Det er lite rom for tålmodighet og gode samtaler. 

Hvor lenge barn maksimalt bør være i en barnehage om dagen er en annen diskusjon enn den jeg tar opp i dag, men jeg vil at vi skal tenke over det minste lille vi kan gjøre for den lille tiden vi har igjen sammen med barna våre:

Legg vekk mobilen de alt for få timene vi har til rådighet sammen med våre barn før deres dag er over. Det er kanskje bare snakk om 3 timer av ettermiddagen, og de tre timene må vi være der, ikke bare som i en person, men vi må være tilstede i øyeblikket. For med en mobil til hånden, så har vi før vi selv vet ordet av det bladd oss i mellom Snapchat, Instagram, Facebook og VG, mens vi gikk glipp av det lille, men store, øyeblikket med stolthet da vårt barn tegnet den perfekte første bokstaven i navnet til pappaen sin. 

Historien over var tatt rett ut av en typisk dag her hjemme, så jeg har spurt meg selv –  hvorfor skal jeg ha mobilen fremme, når jeg er våken 4 timer etter at jeg ikke lengre kan være til stedet for mine barn som befinner seg i drømmeland?

/ Det handler om prioriteringer, og jeg skal prioritere bort mobilen, slik jeg prioriterte bort TV på ettermiddagene for ett halvt år siden. Jeg har ikke råd til at forstyrrelser skal stjele den lille tiden som er igjen til mine barn.. 

– Stine Skoli – 


– Speiltvillingene på Facebook / Instagram – 

Trykk gjerne:
↓             ↓

    1. Så utrolig sant! Skal jammen være mer bevisst på telefonbruk når jeg har mulighet til å kose meg med barna. Er så fort gjort å bare skulle gå inn på noe sånn kjapt. Takk for viktig påminnelse!

    2. Cecilie: Det er veldig fort gjort, og jeg tar meg i at om jeg skal skjekke noe av betydning, som en mail i fra bhg eller lignene, så havner jeg plutselig på sosiale medier av gammel vane, og før jeg vet ordet av det sitter jeg og skroller i min egen verden..

    3. Du har rett, og det er en av mine kjepphester. Derfor går all min tid til ungene når vi er hjemme samtidig. Jeg har der imot oppdaget at det KAN være en feil det også. For de blir veldig fornærmet når jeg prøver å utføre ett eller annet fornuftig når vi er sammen. (Har vært så heldig å ha pappa hjemme, så han lager mat og tar de nødvendige husstelloppgavene akkurat i den perioden, så jeg kan konsentrere meg om barna). Så nå må jeg lære dem DET…. Men så lenge de får være med å hjelpe, bruker det tross alt å gå bra.
      Mobiltelefonen? Den hviler fra jeg kommer hjem fra jobben til etter barnas sengetid.
      TVen? den står på barneprogrammer i samme periode. Hvis den er på.

    4. Kjenner meg så igjen! Vi tok affære i mars, mobilen ligger høyt oppe i hylla i stua til barna har sovna, vi tar den hvis den ringer, men meldinger kan vente 🙂

    5. Akkurat det samme her..huff! Minnet mannen på det igår og så nå er det skjerpings. Kan aldri få påminnelse om telefonbruk nok ganger :-). Ha en fin helg!

    6. Du tar opp noe veldig viktig i dette innlegget Stine:)
      Vi er så sykt opptatt av at det skal skje noe hele tiden at det er altfor lett å ta opp den lille skjermen. Jeg legger vekk min telefon da jeg går for å hente barna i barnehagen, og der ligger den til jeg må lage mat (kan hende jeg trykker litt på den mens jeg lager mat hvis pappaen er hjemme), ellers så ser jeg faktisk ikke på telefonen før etter de treffer hodeputen om kvelden.
      Du kan jo tenke deg to som ikke har språk som prøver å få oppmerksomheten til foreldrene som ikke “er tid stede”. Så altfor mange ganger har jeg observert at barna ser opp på pappaen (som nok har adhd og ikke klarer la være å fikle med noe), og pappaen legger ikke merke til dem. Det gjør vondt i både mamma- og pappahjertet, og barna føler seg jo ikke sett. Det er en treningssak å lære seg å være til stede for mange. Veldig synd.
      <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg