Klokkeslett og rutiner

  •   

Tid er bare et begrep. Tid definerer det som skjer nå, i stad og etterpå. Tiden deles inn i dager, måneder, år. Tid deles inn i timer, minutter og sekunder. 

Tid – et abstrakt begrep. Allikevel er den så viktig for oss. Livene våre blir styrt av den. Den fastslår når vi må på jobb, når vi kan ta pauser, når vi skal dra hjem. Den forteller når det er middagstid og leggetid. Rutinene vi legger inn i livene våre legger vi inn med klokkeslett. Hele samfunnet er bygd opp på tid.

For 50 år siden matet mødre babyene sine etter tiden. Babyen skulle ammes etter klokken. I dag vet vi bedre, for noen babyer er sultne når det har gått en time. I dag skal barnet spise selvregulert. De skal få mat når de selv er sultne. På den måten, og kun på den måten kan de øke melkeproduksjonen om de trenger det.

Der nest kommer spørsmålet; når sover babyen? Når legger babyen seg, og til hvilke klokkeslett legges barnet på dagen, og hvor lenge sover barnet til hver lur? 

Så mange tidfestede spørsmål? Hva er egentlig tid?
I vårt hus sier vi at det er leggetid for de to på fem år når klokken har blitt 19. Det passer bra, for jeg har lest at barn på den alderen bør ha 11-13 timer søvn hver natt. I Polen og mange andre land ser du femåringer springe i gatene når klokken er 21 og 22 om kvelden. De har nok også fått med seg at barn på den alderen bør sove i 11-13 timer – så barna sover en siesta midt på dagen i stedet. De stopper ikke dagluren når barnet er 3 år slik vi gjør i Norge.

Så hva betyr egentlig et klokkeslett? Ingen verdens ting.

Stiller du meg spørsmålet; “Når legger du babyen din”? Så svarer jeg: “Jeg legger henne ikke, hun sover når hun er trøtt, men jeg tar henne med meg og legger henne i sengen sin når jeg gjør det samme”

For fem år siden strevet jeg med klokken. Leggerutinene måtte jo inn, det hadde jeg lest. Men tenk deg om? Hvor viktig er egentlig klokkeslettet opp i det hele? 

Det er først når babyen skal innrette seg samfunnets rutiner at leggingen må følge et klokkeslett. Frem til da spiller det ingen rolle om babyen legges klokken 19 eller klokken 23. Det viktige er at babyen får de timene med søvn det trenger. For noen betyr det at kveldstellet og legginging må skje klokken 19:00, for vår lille tulle betyr det at hun får være i nærheten av oss. 

Mini legges derfor ikke før klokken er ti – elleve om kvelden, men det betyr ikke at hun ligger våken og overtrøtt på sofaen. Neida, hun ligger i sine fineste drømmer rett ved siden av oss i stuen, og fra tid til annen glipper hun opp med øynene for å sjekke at vi ikke har stukket av.

Derfor spør jeg? Hvor kommer denne bestemte tiden fra? Hvorfor skal babyen legges akkurat klokken 19? Er ikke tid bare et abstrakt begrep? Har vi ikke lært av mødrene på 60 tallet, at klokkeslett og baby ikke fungerer like godt i praksis? 

Som trebarnsmor er det så utrolig mye enklere å stole på magefølelsen framfor teori, og så harmonisk det er når man tørr å følge den.


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

 

    1. De første månedene er det jo ikke tiden vi blir styrt av, men babyen. Sønnen min hadde vel ikke leggerutiner før kanskje 5-6måneder. Vi starta vel tidligere med kveldstell, men han sov i babynest/vugge til vi gikk å la oss.
      Etterhvert må man jo ha rutiner om man har flere barn samt jobb utenfor huset. Så tiden å rutinene man følger etterhvert er jo for at man selv skal få sove, tid til å rydde å planlegge neste dag. slik jeg tenker hvertfall

    2. Ja enig i det du skriver Stine. Tror det er alt for mye fokus på klokkeslett og når babyen “skal” “bør” eller kanskje til og med “må” legge seg. Min lille gutt på snart 5 mnd har egentlig ikke et fast klokkeslett, men det hender at det blir ca samme tid hver dag når han legger seg for natten. Men som førstegangsmamma så lurer man på veldig mye i starten. Fikk et godt tips av helsepersonell rundt oss, “legg han når han er trøtt, og når han selv viser tegn til det”. Det må jeg si har fungert utmerket. Nå er det han selv som har funnet sin rytme i søvnmønster👍
      Nyt babytiden med din skjønne Vilde😍 for det babyen trenger aller mest er mammaen og pappaen.

    3. Hei.
      Fint innlegg. Einig med at vi blir veldig styrt av tid i samfunnet vårt, og vi burde hatt meir tid som ikkje var tidsstyrt, og bare hatt tid til å “vere” og kanskje å kjede oss litt.
      Eg tenker litt at barn er vanedyr og elsker rutiner. Når snuppa vår var rundt tre månader begynte ho å bli så trøytt og sutrete på kvelden, og vi la ho tidligare og tidligare fram til vi landa på stelletid rundt kl 18.30. Blir det mykje seinare enn det blir ho overtrøytt (no er ho 8 mnd). Så ho fekk tilpasse det sjølv. Mange familiar, særleg med fleire barn, kan nok ha behov for å få barna i seng tidlig rett og slett for sjølv å overleve som foreldre. Når barna er i seng får ein tid til å rydde litt og til å å vere litt seg sjølv og puste litt ut før ein sjølv må legge seg. Det er sikkert hyggelig å ha barn som er oppe til kl 21/22, men då forsvinn også eigentida til foreldra, i tillegg til at rutinene til barnet kanskje blir litt forvirrande viss dei har store avvik i leggetid frå dag til dag.
      For å oppsummere tenker eg at kvar må legge barna sine når det passer seg og sitt barn og sin familiesituasjon 🙂

    4. Min mini bestemte seg da hun var 3 mnd at kl 18 da var det natta med mat en gang iløpet av natta. Opp mellom 06.07 og den dag idag 3 år senere er fortsatt leggetid kl 18-19 men noen unnatak i helger osv.
      Finnes ingen fasit mener jeg. Hvert enkelt barn har forskjellige behov. Eneste som jeg føler er superviktig er faste rutiner og stabilitet 🙂

    5. Alle må få velge den måten å gjøre det på som passer best for dem, og som de tror er best for både babyen og resten av familien. Noen blir stresset av å se på klokken, mens noen blir stresset av å ikke vite når neste måltid eller lur er. Jeg har valgt å legge opp rutiner for babyene mine veldig tidlig, med klokkeslett for mat og soving. Det betyr ikke at babyen ikke får sove når den er trøtt eller ikke får mat når den er sulten, men babyen kommer inn i den ruten jeg har valgt. Og hvis babyen er sulten eller trøtt før tiden, tar jeg selvsagt hensyn til det! Jeg mener denne måten å gjøre det på er superbra for babyen pga mange ting som jeg ikke trenger å legge ut om her. Poenget er at jeg har full forståelse for og respekterer at andre vil gjøre det på en annen måte, og det må gå begge veier, sant? Så lenge babyen har det bra, får kjærlighet, omsorg, mat og nok søvn, så må alle få hjøre det på sin måte, enten om de ser på klokken eller ikke.

    6. Angående at noen babyer blir sultne etter en time. Min erfating er at hvis man jobber for at babyen spiser seg skikkelig mett ved hvert måltid (f.eks ikke la han/henne sovne før den har spist seg helt mett), er det sjelden at den trenger mat hver time. Men de gangene babyen har vært sulten etter en time, har den selvsagt fått mat da. Jeg har aldri hatt problemer med melkeproduksjonen min selv om jeg har matet babyene “etter klokken”.
      Det er utrolig mange meninger om dette her, og det blir for enkelt å si at denne måten er riktig eller denne måten er feil. Vi må respektere at vi har ulike meninger og erfaringer, og at en måte passer best for en baby og en familie, og at en annen måte passer best for en annen baby og den sin familie.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg